Jump to content
Fiskersiden

Braid størrelse


Recommended Posts

Jeg har nettopp skaffa meg en shimano slx multiplikator snelle og lurte på hvilken størrelse braid line jeg kan bruke på den, altså hvor mange (mm) tykk den skal være. Har brukt en tynnere braid på en annen snelle, men da jeg fikk en fisk eller satt seg fast i noe ugress, gravde braid linen nedover mot spolen og det var helt umulig å redde den. Har hørt at man skal bruke 0,30 mm og oppover slik at man slipper dette problemet, men da vil kastedistansen bli mindre. Hadde hjulpet ekstremt mye med svar. Jeg fisker hovedsakelig etter abbor/gjedde og kanskje noe ørret iblant.

s-l225.jpg

Link to comment
Share on other sites

Til abbor, ørret og mindre gjørs bruker jeg typisk 0,12. Til gjedde bruker jeg rundt 0,30. Hvis multifilamenten graver seg ned er den ikke spolt hardt nok på.

Edited by erik
Link to comment
Share on other sites

Er ikke 0.30 braid overkill på gjedde? Det er jo mer slike tykkelser man bruker på kveite. Man bruker jo uansett fortom av wire eller fluorcarbon. Og braid tåler ikke gjeddetenner nær sagt uansett hvor tykk den er. Har tatt og hatt på mange større gjedder under abborfiske, og braid i tykkelse 0.12-0.14, uten at det har vært noe problem. Og hvis man fisker gjedde på steder med mye vegetasjon og/eller sunkne grener spørs det om ikke vanlig nylonsene er bedre enn braid, siden nylon tåler slitasje bedre? Jeg ville vel heller anbefalt 0.20-0.25mm braid til gjeddefiske. For øvrig enig med Erik i at dersom braiden graver seg ned på spolen er den ikke spolt hardt nok på. Og så må du huske på å krysslegge sena på spolen for å motvirke at sena graver seg ned, noe snøreføreren på snella egentlig skal gjøre, men som kanskje ikke alltid fungerer optimalt?

Link to comment
Share on other sites

Ut ifra det trådstarter skriver, kan det virke som han har dratt av/løs snøret etter bunn-napp, og dermed «skåret» snøret inn på spolen. Man bør avlaste spolen når man må dra med stor makt. Enten tvinne snøret rundt armen eller bruke en pinne eller tilsvarende. 

Link to comment
Share on other sites

3 minutter siden, TT skrev:

Ut ifra det trådstarter skriver, kan det virke som han har dratt av/løs snøret etter bunn-napp, og dermed «skåret» snøret inn på spolen. Man bør avlaste spolen når man må dra med stor makt. Enten tvinne snøret rundt armen eller bruke en pinne eller tilsvarende. 

viktig råd dette. Ved bunnapp bør man aldri belaste utstyret (stang/snelle), men som TT skriver heller bruke arm/pinne/åre eller liknende, og dra løs agnet etter dette. Husk at braiden skjærer veldig, slik at man bør bruke hansker for å spare fingrene. Hvis man prøver å dra løs ved hjelp av stang og/eller snelle risikerer man ikke bare at braiden graver seg ned på spolen, men i verste fall stangbrudd, eller nesten verre, at spoleakselen på snella eller snøreføreren dras skjev. 

Link to comment
Share on other sites

Den 12.10.2021 at 8.17, erik skrev:

Til abbor, ørret og mindre gjørs bruker jeg typisk 0,12. Til gjedde bruker jeg rundt 0,30. Hvis multifilamenten graver seg ned er den ikke spolt hardt nok på.

Kan utdype svaret mitt litt.

Du kan fint bruke vesentlig tynnere multifilament enn dette. Årsaken til at jeg ikke bruker tynnere er delvis pga slitasje, og for abborfiskets del er det også for å unngå at sena går mellom spole og ramme på snella (jeg bruker nesten bare multiplikatorsneller ved slikt fiske). Særlig ved fiske etter gjedde med mye tynge "baits" så er det merkbar slitasje på sena under kastingen, og med tynnere sene ender du opp med å skifte desto ofter ettersom du stadig må kappe av de ytterste meterne som fliser opp. Tidleigere brukte jeg 0,08 ved abborfiske, men endte da opp med å skifte sene hver sesong, med 0,12 holder sena typisk to til tre sesonger før alt må av og ny sene på.

Uansett dimmensjon på sena, bruk fortom. Ved gjeddefiske bruker du fortom både for å unngå at gjedda biter av og for å motvirke mekanisk slitasje når sena kommer borti stein og røtter. Ved abbor-/ ørretfiske bruker du fortom av mono/ fluorkarbon på 0,25-0,35 pga slitasje.

Ellers helt enig med de over om at du må surre rundt armen, en stokk eller tilsvarende ved bunnapp som skal dras av.

Link to comment
Share on other sites

jeg kjøper argumentene dine vedrørende valg av tykkere braid til gjeddefiske erik. Slitestyrke var jo ett av momentene jeg også nevnte lenger opp. Men i dette tilfellet ville jeg heller brukt 0.30 nylon til gjeddefiske, nettopp på grunn av den større slitestyrke nylon har enn braid. Og med samme diameter blir det ingen vesentlig forskjell i kastelengde. Så er det naturligvis også slik at selv om nylon fortsatt er billigere og mer slitesterkt enn braid, så er det også slik at nylon raskere brytes ned av sollys og vann. Nylon må stort sett skiftes årlig, mens braid kan man ha i flere år forutsatt at den får tørke ordentlig mellom hver tur. I det lange løp er vel derfor ikke nylon kanskje noe billigere enn braid. Og selv om nylon er mer slitesterk enn braid, så er det også mer strekk i nylon, noe som kan være en ulempe når man skal kroke fisk som er harde i kjeften, sånn som gjedde. Summa summarum får man heller ikke i pose og sekk her, men må gjøre noen kvalifiserte vurderinger.

Link to comment
Share on other sites

Den 12.10.2021 at 8.17, erik skrev:

Til abbor, ørret og mindre gjørs bruker jeg typisk 0,12. Til gjedde bruker jeg rundt 0,30. Hvis multifilamenten graver seg ned er den ikke spolt hardt nok på.

Noen multifilamenter skjærer seg ned uansett hvor hardt de spoles på, problemet blir større jo tynnere snøret er. 

Link to comment
Share on other sites

Kompleks problemstilling, egentlig...

Generelt; til abbor benytter jeg 0.13. Tidligere har jeg benyttet 0.10 o.l., men - som Erik - erfarte jeg mye slitasje (fliste seg opp) = måtte bytte line ofte. 0.13 holder mye bedre. Og, avhengig av merke, har jeg bruddstyrke på 9-10 kg, ofte i kombinasjon med 0.25-0.33 fluorokarbon-fortom, som gjør at jeg også kan dra løs Westin light-jigger (retter ut kroken) hvis jeg setter meg fast. Med kastvekter på 7.5-15 g får jeg akseptable kastelengder til mitt bruk!

Til allround (abbor, ørret, lett gjedde) bruker jeg 0.23 og flurokarbon-fortommer på 0.33-oppover. Etter mye prøving og testing (les: erfaring) er det rett og slett den størrelsen som passer best i kombinasjonen; stang-snelle-kastevekter (10-40 g).

Til gjedde bruker jeg 0.35 (, men jeg forsøker ofte 0.30-0.33 med like katastrofalt resultat hver gang :blink::D). Flurokarbon-fortommer varierer fra 0.80-1.17. Kaster alt fra 50-125 g og kaster 50-75 meter avhengig av type sluk/forhold. For meg er det 2 fordeler med så tykk line; (1) jeg kan kaste inn i sivkanter, vannplanter og allskens skit og likevel klare å røske meg løs/rette ut treble-kroker når jeg setter meg fast samt (2) at jeg ikke erfarer at sena skjærer seg ned!! Med 0.30-0.33 og min kastestil/-teknikk har jeg alltid problemer med at lina skjærer seg ned i spolen. Så skal det sies; i mange tilfeller er jeg avhengig av forholdsvis lange kast pga. hvor jeg fisker = jeg tar i! Erfaringsmessig har jeg mindre problemer med 4-braid sener og Suffix 832. 4-braid er ofte røffere og litt stivere = mer friksjon og stivhet som gjør at den ikke kutter så lett igjennom senelagene på spolen samtidig som stivheten "pusher", min hypotese, sene av spolen i kastet (se for deg at spolen/påfølgende sene "dytter på"). Suffix 832 er en 8-braid (8xx), men har coating som gir noe av samme effekten ift. friksjon og stivhet (tror jeg).

"Superliner" og 12-braid på multiplikator-sneller = katastrofe :|. Min erfaring er at superlinene er så glatte at de skjærer til bunns i spolen som varm kniv i smør, og 12-braid liner er så myke at de gir null "push". Null "push" = sena reiser seg, kråkereir, vindknuter, osv. Disse har et formål, men jeg føler personlig at de passer best for haspel-sneller.

Noe av utfordringen, synes jeg, har også ligget hos snelle-fabrikantene som har utviklet "finere og finere" seneførere på sneller som har medført at alle lagene har blitt liggende parallellt på spolen = recipe for disaster. Først i år (2021) har Daiwa, med Prorex-multiplikatorsnellene, adressert problemet og kommet med den geniale ideén om å gjøre seneføringen "dårligere" igjen, dvs. seneføreren beveger seg raskere frem og tilbake som gjør at sena vil krysse mer over seg selv og derved forhindre "dig-in" :bow:

Noen fix-it; når jeg legger på ny sene fyller jeg spolen, går ut og fester sena i gjerdet og trasker ut ca. 100-120 meter, setter bremsen på maks og sveiver meg "hjem" slik at jeg får pakket lagene med sene hardt/tett på spolen. Hvis jeg kaster og hører "pffffff"-lyd i kastet er det ofte sene som reiser seg (eks. ved motvind, sluk med større omkrets/luftmotstand, lange og høye kast hvor hastigheten på sluken avtar som følge av å ha passert toppunkt i kastkurven, o.l.) = etter at sluken lander drar jeg ut en del meter og sveiver på mens jeg klyper/holder på sena for å få pakket spolen på nytt (dette kan skje flere ganger på en tur). Og, kanskje det beste tipset, jeg har fylt spolene med tynnere braid som backing!! Først fylte jeg snellene helt opp med backing og tok deretter av sene tilsvarende en kastelengde++ (relativit ift. tykkelse). På abbor-snella har jeg 0.10 backing og ca. 50 meter 0.13 fiskelengde, på allround-snella har jeg 0.17 og ca. 65 meter 0.23 fiskelengde -> slik får jeg ikke "dig-in" dypere enn til backingen/tettere underliggende lag. Sparer også penger -> bytter som regel kun fiskelengden ved behov; en ny 150 meter til abbor-snella varer således i 3 omganger, tilsvarende 2 omganger med ny 135 meter til allround-snella.

Hva var spørsmålet igjen...? Å, ja...

1. dra aldri løs sene/krok med stang/snelle - er ment for fisking, ikke "tug-of-war" :D  2. vanskelig å løse alle oppgaver med ett verktøy 3. manualen inneholder oftest anbefaling ift. sene-tykkelse

Edited by TeddyBJ
Link to comment
Share on other sites

mange gode refleksjoner her Teddy. Forstår at slitasjen på braiden er stor når man fisker der det er mye vegetasjon, og at det er fordel med litt tykkere sene når man skal dra seg løs. Hva med tilsvarende tykkelse (0.30-0.35) nylon istedenfor braid? Nylon er stivere, og gir vel ikke så lett backlash, og tåler mye mer slitasje. Den skjærer seg heller ikke like lett ned i spolen. Ved samme tykkelse skulle det vel ikke bli så stor forskjell i kastelengde? Ulempen med nylon er vel at den ikke er like "stum" som braid, og derfor ikke gir like god kroking. For øvrig er jeg enig i det du skriver om snørefører og krysslegging. Det er viktig at denne fungerer bra. Synes også du bruker veldig tykk fluorkarbon-fortom. Jeg fisker ikke mye gjedde, men bruker 0.27-0.30 fluorkarbonfortom under abborfiske, og får jo der mye gjedde som bifangst. Det er ganske sjelden at gjedda klipper fortommen, selv om agnet sitter langt inne i gjeddekjeftene. Det er utrolig hvilken slitasje flurkarbon tåler. Ser derfor ingen grunn til å bruke så veldig tykk fluorkarbonfortom.

Link to comment
Share on other sites

8 timer siden, piscator skrev:

mange gode refleksjoner her Teddy. Forstår at slitasjen på braiden er stor når man fisker der det er mye vegetasjon, og at det er fordel med litt tykkere sene når man skal dra seg løs. Hva med tilsvarende tykkelse (0.30-0.35) nylon istedenfor braid? Nylon er stivere, og gir vel ikke så lett backlash, og tåler mye mer slitasje. Den skjærer seg heller ikke like lett ned i spolen. Ved samme tykkelse skulle det vel ikke bli så stor forskjell i kastelengde? Ulempen med nylon er vel at den ikke er like "stum" som braid, og derfor ikke gir like god kroking. For øvrig er jeg enig i det du skriver om snørefører og krysslegging. Det er viktig at denne fungerer bra. Synes også du bruker veldig tykk fluorkarbon-fortom. Jeg fisker ikke mye gjedde, men bruker 0.27-0.30 fluorkarbonfortom under abborfiske, og får jo der mye gjedde som bifangst. Det er ganske sjelden at gjedda klipper fortommen, selv om agnet sitter langt inne i gjeddekjeftene. Det er utrolig hvilken slitasje flurkarbon tåler. Ser derfor ingen grunn til å bruke så veldig tykk fluorkarbonfortom.

Skal forsøke å holde det kort.. :rolleyes:

Jeg benytter heller hjemmelagde fortommer med lengde på 60-70 cm for å lette slitasje. Ved overheng på den lengden får jeg også gode kastlengder (masse x akselerasjon i kombinasjon med arbeidsvei/lengde). Mange sveiver sluken helt til stangtoppen, men det "lader" ikke stengene spesielt bra. Ved Bindingsnvannet, YE, er det partier med mye undervannsgress (tips: fisk med/mot strømretningen, ikke på tvers) og ved grensen til Slorene i Gjersjøen er det mye "gjedde-gress" - da kan jeg, f.eks., binde på fortom som jeg lar gå 3-4 runder inn på spolen. Med 3-4 runder på spolen unngår jeg kastbelastning direkte på knutforbindelsen mellom fortom og braid. Da bruker jeg FG-knute som har lav profil og som går lett igjennom stangringene. Mange benytter Albright-knute, men der legges fortommen dobbelt og da blir knuteprofilen mye større. Med Albright-knute har jeg dratt ut keramikkinnlegget i stangringer og revet av en stangtoppen. ..., men med 60-70 cm lange fortommer er heller ikke slitasje, "krokodilleruller" eller sprelske gjedder i håven noe større problem er min erfaring. Da bruker jeg svirvel og palomarknute jeg sikrer med en uni knot.

Nylon: Kastelengde, nei, ingen forskjell av vesentlig betydning. Større problem er `minne´ - spesielt på vår/høst når det er kjøligere i lufta/vannet, og da blir også backlash raskt et problem. Braid unngår minne-problematikken. Når det gjelder `strekk` så behøver heller ikke det være av betydning hvis man fisker fra båt med korte kast, e.l. Når jeg kaster 50-75 meter får jeg veldig mye heng i snøret (tenk på strømledninger mellom master/stangtopp til sluk). Ved bruk av nylon må jeg ved kroking dra ut henget og all strekk(!) for å få et effektivt mothugg. Ved hugg lengre ut enn (ca.) 35 meter er dette problematisk selv med braid. En lang(!) stang vil selvsagt kunne kompensere for problematikken (lang stang, lengre kast, sirkulær problematikk...).

Hvis jeg kan benytter jeg 0.25 fortom ved fiske etter abbor og får jeg en og annen sporadisk gjedde bruker jeg 0.33 fortom. Har jeg mye bifangst av gjedde går jeg opp til 0.40, men da føler jeg samtidig at det begynner direkte å affisere antall abbor som biter.

Skal jeg klare å rette ut en treble-krok - avhengig av om det er 1/0, 2/0, 3/0 - kreves ofte bruddstyrke på +35 kg = må opp i ca. 0.35 braid/0.90 flurokarbon fortom. Weakest link analogi - hjelper lite med 0.35 braid hvis en fortom på 0.30 ryker på 7.5 kg, eks. Suffix Super 21 FC. Går man opp til, f.eks., 0.70 så har Strike Wire FC en bruddstyrke på 24 kg som fortsatt er for lite, Strike Wire FC 0.90 har derimot en bruddstyrke på 36 kg. NB! Noe særlig større enn 0.90 og stivhet i FC-senene gjør det vanskelig å knyte knuter (1.17 er overkill, men noe jeg har liggende som "må" brukes opp ). Mange FC-sener er dessverre sprø så det å sette seg fast, rykke/nappe og tilsvarende, kan svekke knutene betraktelig, tykkere sener kompenserer for dette.

Tror det letteste å si er -> tilpass utstyr til egne erfaringer, teknikk og miljø!

... short & sweet :D lol

Edited by TeddyBJ
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.