Leaderboard

Tror ikke jeg har laget noen fangstrapporter tidligere, men prøver meg nå. Jeg har vel fisker i ca 5 år nå. Jeg har aldri hatt noen fiskeinterreserte venner og heller ingen foreldre, besteforeldre eller andre familiemedlemmer å lære av. forumet, bøker og YouTube har vært mine kilder til kunnskap. De senere årene har det blitt en del fisk, men ørret har det stort sett bare blitt i elever utenfor Oslo, og det har stort sett kun blitt abbor i marka. Ørreten har for det meste uteblitt. jeg husker ikke helt hvem som tipset meg om bunnmeite i en gammel post jeg lagde, men etter tipset om det har jeg blitt mer og mer ivrig på å forsøke dette, og det løsnet virkelig høsten i fjor. Da ble det gjerne et par ørret pr tur jeg var ute. tok meg en tur til et nytt vann i ettermiddag. Ble halvannen times gåing hver vei, (er nødt til å skaffe meg sykkel og bytte bilen til noe jeg får sykkelen inn i), men for en tur! begynte først med en liten ørretpinne som hadde kroker stygt, så den ble tatt opp (med min historikk i marka hadde den nok blitt med uansett hvor pent den hadde vært kroket) det ble 2 stk til på et par hg før jeg flyttet meg litt videre. Snitt vekten gikk noe opp på den neste. Jeg la et kast over en myrtorv litt langt ute på vannet og det gikk ikke så lang til før fisken tok. Den fikk gå med snøret i ca 20 sekunder før tilslaget ble satt og denne var en del større enn de andre. Utfordringen var at det var en stor øy av myrtorv mellom oss og fisken begynte jo selvfølgelig å trekke under den! Bremsen ble satt ganske hardt og fisken ble stående å stange en god stund før den plutselig gjorde helomvending og hoppet opp i lufta. Jeg sto med stramt snøre så fisken hoppet oppå myrtova. Den var knallfin! Jeg fikk hentet hoven og lurt den ned i vannet på min side av torven. Den gjorde et ordentlig utras før den ble med i håven. Jeg trodde den skulle ha veid mer, men den tikket inn på 550hg og 37cm. Ikke tidenes største, men ny ørret pers i marka for min del! 2 stk ørret glapp rett før landing, og 3 abbor ble satt ut igjen. Det ble uansett en fin fangst med hjem med 6 ørret og 3 abbor. Håper dette blir fasiten videre i sesongen også takk for alle tips opp igjennom!!

Var et par turer i dette vannet i mai uten å ha noe kjenning. Det var en del vak og sprett, men disse var fryktelig små. Høsten i fjor hadde jeg et bra fiske her og fikk en del fine stekefisk, så jeg var veldig skuffet over hvor smått alt plutselig var. jeg hadde i utgangspunktet lagt fra meg dette vannet, men fikk plutselig noen timer fri i dag og bestemte meg å reise tilbake da det er et av de nærmeste vannene å kjøre til. Det ble en veldig positiv overraskelse med 10 ørret og 3 abbor. 5 ørret på 300g+ hvorav største på 420g. Det har blitt to fine fisketurer nå i det siste så fruen foreslo felles fisketur imorgen. Det er ikke ofte det forslaget kommer så forhåpentligvis blir det fangst på henne i morgen også slik at de forslagene kommer oftere! ble litt dårlig på bildefronten i dag, men fikk tatt bilde av to av de.

Stemningsbilder fra Hundeidvik akkurat nå:

Ute med sola for å sjekke morrabittet og teste for abbor. Tidligere har jeg gått rett på sak med store jigger, men i dag raket jeg raskt over flere areal med en 17 grams Astro Vibe UV Rainbow (ja, det er så klart i vannet!). Og da oppdaget jeg plutselig et lite gjedde-tett område så crankbait-stanga ble lagt til side og ut kom gjedde-stanga! Etter en stund hadde jeg 6 gjedder i håven. En liten på +60 cm, en i +80 cm klassen, og 92, 94, 94 og 95 cm. Fy F så fornøyd!!

Dupp og slangesøkke er knall i elv!

Jeg er vel blant de gamle, og holder det gående med fisking - selv om lite blir lagt ut her. Må kanskje bli flinkere til det, ja. På lørdag fisket jeg etter spette På søndag guidet jeg et par fra Køln til litt smålyr og småsei ...og på mandag fisket jeg piggvar fra strendene på Jæren Joda, gamlingen holder det gående.

Nei, dra meg nå baklengs inn i fuglekassa; som en tilårskommen ungkar fra Flåklypa ville uttrykt det. Borte i en bitteliten bukt, under noen greiner, hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu… Kjørte forbi Årungen på morgenkvisten - på vei til matbutikken - da jeg så aktivitet og jag i overflata så jeg svingte ut i «grøfta», rasket ut 2 stenger fra bak i bilen og fortet meg ned til vannkanten (ble tutet på også gitt?!). Aktiviteten døde raskt ut uten noe suksess, men byttet til gjeddestanga og sendte ett siste kast inn under noen trær på grunna før planlagt retur til bilen. Nedslaget traff bunn, men et løft, 2 sveivetak og ett knyks - også beit det på noe voldsomt i enden av snøret, og kort etter raste det meter på meter med sene av snella. Stor-gjedde på gang! Igjen!! Dette var ingen slappfisk (pun intended) og det tok litt tid før jeg kunne lande en 109 cm gjedde, og andre +10 kg for året var et faktum!! Da var det ikke fritt for at det kom en tåre i øyekroken.

Jøss, det var da voldsomt til reaksjon på mitt innlegg, med karakteristikker som "frontalangrep" og "fake påstander". Da har krenkehysteriet nådd uante høyder. Jeg burde kanskje ha vært mer presis, og skrevet at du GA INNTRYKK av å være negativ. Det tror jeg er en karakterstikk som deles av flere... og uansett, hva er problem med det? Men for å sitere ditt opprinnelige innlegg, du skrev "Alle produsenter jukser med bruddstykke og tykkelse, med unntak av det tyske merket Stroft, som lager verdens beste Braid", og "Bransjen selger heller fra alle juksemakere. Noen populære sener er nesten dobbel så tykke enn oppgitt, og alle bruddstykker som er over den fysiske begrensningen er juks. For å få senen rundere er coating ( som forsvinner), smelting og voksing kjente juksemetoder. De fleste sener minsker deretter sin kvalitet og levetid. Om ikke annet kunne bransjen i Norge oss i det minste tilby sener som varer og dermed er mindre miljøfiendtlige. Det finnes MYE informasjon om disse juksemakere på nettet ( især på fora). Google har ikke klart å fjerne alt som ikke gagner en korrupt bransje..." Jeg tror de fleste vil oppfatte det du her skrev som at du er ganske så kritisk og negativ til de aller fleste produsentene av braid. Bare det at du i samme åndedrag skryter én produsent opp i skyene, for å sette det litt på spissen, gjør meg, og sikkert mange med meg, mistenksomme. Det kan godt hende det du skriver i all essens er riktig, også det om hvordan denne bransjen fungerer. Og du påpeker åpenbart noen faktorer som har betydning for hvor god braiden er. Sånn sett er vi nok mye mer enige enn man kanskje kan få inntrykk av. Mitt utgangspunkt er likevel at braid, også fra andre produsenter enn Stroft, stort sett fungerer bra, godt innafor de krav jeg stiller. Står også fast ved at relativ bruddstyrke egentlig har fint lite å si, kanskje med unntak for veldig tynn braid. De fleste braids er mer enn sterke nok. Har veldig sjelden opplevd at braid har røket av under praktisk fiske. Mistet for noen år siden ei bra kveite som dro over en kant. Da hadde hvilken som helst sene røket. Og hvis jeg opplever senebrudd er det enten i skjøten mellom braid og fortom (av fluorkarbon), eller så ryker selve fortommen pga gjeddetenner feks. Vindknuter kan være en utfordring, og jeg har opplevd at braid har dannet en vindløkke som har låst seg rundt stangtuppen, og snappet denne av. Men dette er jo unntaksepisoder. Vet heller ikke om braid fra en annen produsent ville gjort saken noe bedre... til slutt et generelt hjertesukk om din reaksjon Monitor, satt inn i en litt større sammenheng, som egentlig er et innspill til hele forumet: det er bra å være kritisk, men da må man med all respekt å melde tåle at andre også er kritisk til det du skriver, uten at man blir fornærmet og stuper rett i skyttergrava. Hvis det skal være reaksjonen hver gang man imøtegår noen på et diskusjonsforum, da er det ikke så merkelig at slike fora dør ut. Den som blir imøtegått blir krenket, og den som imøtegår mister motivasjonen for å skrive når folk blir fornærmet av det man skriver, egentlig helt uten grunn. Jeg trodde jo et diskusjonsforum som dette var til for å bryte meninger, og utfordre hverandre tankemessig, for at vi alle over tid skal lære og bli bedre som fiskere. Vi må jo kunne skille sak og person, og når jeg skrev at jeg syntes ditt innlegg bar preg av negativitet Monitor, så var da det på ingen måte en antydning av hvordan du er som person... det går det da vel ikke an å misforstå?

Dagens mislykkede makrelltur ga idag min første rognkjeks. Rognkall/rognkjeks har stått høyt oppe på ønskelista. Og etter at jeg i april så en stor en i vågen i Stavanger. Da var det frustrerende å ikke ha med seg fiskestangen. Det ble en vellykket makrelltur igår på en av de mest populære stedene for dette i Stavanger, kaien utenfor Børevigå. Siden makrellene var store og mange kom jeg tilbake idag. Gårdsdagens makrell Men idag var makrellfisket uten resultat. Når jeg gikk lei begynte jeg å danse med makrellheklet fra kaien i håp om å få en av de små seiene som alltid finns under brygga. Jeg fikk opp en og tok den som agn. Først fiska jeg med en halv file etter litt større fisk. Men uten noe annet en smånapping fra sypiker eller noe sånt. Jeg bytta til et mindre paternoster takkel med små biter og begynte å vandre inn og runt i småbåthavnen for å se om jeg kunne få noen spennende eller kanskje nye arter. Jeg går forbi en bitteliten båt, og fordi jeg bruker en stang som egentlig var alt for stor for fisket jeg drev med fisket jeg bare rundt den. Når jeg kommer forbi på andre siden ser jeg noe lite følge etter takkelet. Det var rundt og hadde lyse og mørke blågrønne farger og så nesten ut som en manet i vannet. Men jeg ble forvirra, da det åpenbart fulgte etter. Den forsvant under båten og jeg var redd for at jeg hadde mistet den. Jeg sprang tilbake til utstyret mitt, klippa av opphengerene og satt på en ny opphenger med den tynneste linen og minste kroken jeg hadde. Jeg går tilbake, dingler agnet under båten og den kommer ut fra bak propellen. Da ser jeg klart hva det er for noe, en bitteliten rognkjekt. Den er åpenbart nysgjerrig, men går mest på søkket og svivelen. Så mister den interesse. Jeg finner ut at jeg må nærmere, jeg bør ikke ha mer en line og krok i nærheten av fisken. Og jeg trenger noe mer passende en den store og tunge stanga jeg bruker. Jeg henter en myk pinne fra en nærliggende busk, knytter den lille lina på tuppen og legger meg på magen på bryggekanten. "Dette fisket er ekstra morsomt på lett utstyr!" Etter noen minutt med lokking kommer den ut. Og tar forsiktig agnet. Den henger fast, men faller av kroken på overflaten. Noen minutter til med lokking og den biter igjen! Denne gangen fulgte den med opp! Jeg fikk tatt noen bilder og dagens ulykkelige makrellfiskere fikk se denne vakre, rare og søte fisken på nært hold for første gang. Jeg slapp den til slutt ut, og den gikk tilbake og sugde seg fast i sitt hjem under propellen. Der lever den nok lykkelig, fram til noen finner ut de skal ta seg sommerens første båttur...

De siste dagene har jeg vært på familietur på Hodalen i Tolga. Her har vi nytt fantastisk natur og veldig godt fiske. På noen dager har vi fått både ørret, abbor, harr og gjedde. Jeg har ikke fått knipset bilder av alle artene, men legger ut de jeg har. Abbor fikk jeg kanskje 15-20 av på veldig kort tid på et bittelite tjern. Alle gikk på en Rapala Original i ørretfarge, men de var så bitevillige at jeg tror de ville gått på nesten hva som helst. De var laaaangt i fra store, men moro når man får så mange av dem, på det meste fikk jeg 3 fisk på 4 kast. Ørreten fikk jeg på første kast på et vann som kalles Stortjønna. Den gikk på en Panther Martin spinner. Min niese fikk også sin første ørret på dette tjernet i helgen Dette er virkelig et område jeg kan anbefale, bitevillig fisk og vakker natur

Nå er det neimen ikke lenge til det er sommerferie, og da blir ølgylten til Pappus Norvegicus, og farter rundt nært vann, ofte uten å fiske, og hyvordan det går får dere kanskje vite noe om om en måned eller to. Men at jeg har ting å glede meg til, betyr jo ikke at jeg lar være å gjøre ting jeg gleder meg over, så selv om fisk ikke har vært mye fokus, har det nå blitt en agntyv eller førti. Men ikke i Tromsø. Der var jeg en tur og så en konfirmant bli konfirmert, og hadde hyggelige dager med familie. Og en liten tur ble det tid til Som den observante leser ser, er det en stang som ligger der bak. Og agnet ligger i tanga på ti cms dyp. Teoretisk sett kunne det vært en fisk der. Og nei, jeg begynner å bli litt grå i kantene, men det er altså ikke meg som sitter der. Jeg og foreldrene mine har hatt mange fine turer, og denne ble også det, med bålbrenning, mimring og litt teoretisering, og ingen fisk. En eller annen gang må jeg opp der med surfstanga og få fisket, og få truffet gamle og nye kjente, men tatt i betraktning hvor mye styr det var med flyene, blir det en stund til. som i en parantes måtte jeg jo være turist og og se midnattsol og rein som poserte villig Å være lærer i småskolen er fryktelig gøy, men akk så slitsomt, så da trenger man noen turer for å knekke opp støle muskler og få litt gjennomluftning i hodet. Så her gikk jeg og Ladyen for nettopp det, men også ta en titt på en ny plass Mose er behagelig å gå på, og plassen har potensiale (ble noen lyr og sånt på land), så det blir nok en tur dit til høsten. Været i Bergen har ikke sett på kalenderen, så da fikk jeg meg en tur på neset med skikkelig gjennomblåsning Litt synd da at det bare var sykkelpumper som ville hilse på, men jeg fikk drukket hjemmebrygget øl og fylt ørene med en salig blanding av stiv kuling og hard metall. Men så, mens jeg satt i hagen og filosoferte over den rette blandingen for å få det nevnte brygget bedre neste gang, slo det meg at den forlokkende lille fjorden innover i landet har måtte klare seg uten meg og knurrdamen altfor lenge. Så noen magiske koster ble svingt, og vi kunne putre utover en irrgrønn fjord. Kalkalger hører til i den naturlige syklusen, men dette er en måned for tidlig, og de går da ned til ca hundre meters dyp, hvilket vil si at matfisken vi egentlig skulle ha ikke kunne se agnet, og når det gjelder å lukte seg frem er det en art som er raskere enn de fleste. Så joda, det ble seks-syv arter tilsammen, men antallet pigghå var godt over tre ganger så mange som alle de andre fiskene tilsammen. Vi ble rett og slett litt forknytt. Eller, det var det denne karen som gjorde Men digg var det å være utpå innpå igjen uansett. Men med den turen hadde vi brukt opp alt agnet i fryserene, og det går jo ikke an å være tom for! Så vi skulle, i tidligere nevnte teorien, en svipptur innom salhus og hente overvintrende makrell som har begynt å spise, og ble møtt av en kar som kunne fortelle at det var makrell å få- i går. Denne dagen var det ingen. Så da måtte jeg ta en samtale med en av de lokale men, han hadde ingen gode tips å komme med. Men i det minste foreslo han at han kunne svømme ned og se etter, så det fikk han. Av og til husker jeg på å melde inn fisk i Havfiskern, og denne måneden ble det da to nye registreringer (burde ha husket å registrere Brunsnegl og, men to av tre er ikke ille), så jeg ligger ikke helt i rute for å nå målet, men ikke hakkanes gæle heller. Catch 22: 1/22 Lange 112cm (8,12kg) 2/22 Blåstål 31cm 3/22 Berggylt 38cm 4/22 Torsk 72cm 5/22 Sandflyndre 28 6/22 Lyr 60cm 7/22 Piggskate 93cm 8/22 Sei 63 9/22 Glassvar 41 10/22 11/22 12/22 13/22 14/22 15/22 16/22 17/22 18/22 19/22 20/22 21/22 22/22 Fisketelling: 1: Lange 7 2: Sypike 51 3: Pigghå 21 4: Bergnebb 16 5: Hvitting 31 6: Sei 3 7: Hågjel 2 8: Blåstål 8 9: Berggylt 15 10: Knurr 1 11: Lyr 25 12: Svartkutling 8 13: Gressgylt 1 14: Torsk 24 15: Sandflyndre 1 16: Ørret 1 17: Kveite 1 18: Piggskate 7 19: Hyse 1 20: Glassvar 1 21: Brosme 5 22: Lusuer 3 Fisk 213

Jeg har en del "dinker" på cirka 60 cm i år (hanner ved lektiden), men rekken med de store gjeddene er foreløpig helt utrolig; 90, 92, 93, 94, 94, 95, 95, 95, 97, 98, 107, 109 og 111.7 cm!

Hehe, ja, kaffe løser det meste. Hun har ikke den helt store tålmodigheten så hadde vært morro å hatt henne med når forholdene ligger til rette. hadde ny tur ut i dag, ikke de største fiskene, men endte totalt opp med 10 ørret og 5 abbor (2 stk ble tatt etter bildet). selvfølgelig hadde jeg ikke med fruen i dag, men prøver å få dratt henne med en tur til uka igjen. Med hennes flaks er det vel en ny klekking på gang

Ikke helt utenkelig at adelen også inntar østlige strøk på de tider. I så fall hadde det jo vært stas med et hyggelig gjensyn med Cannonbang (jeg kommer uten våpen - jeg lover!) + å treffe Erik, som jeg jo har fulgt lenge, og fru (kjenner ingen andre fiskeladyer, så det hadde jo vært ekstra kult!) + anledning til litt *kremt* godslig *kremt* østlandsmobbing av TT, det må man jo bare like. Hvis han våger å møte opp, da. Så er det plass i båten, melder jeg meg herved. Lover å holde meg så langt unna styret som over hodet mulig (nei, ikke utenfor ripa, takk).

Noen av de første jeg hadde kontakt med da jeg begynte å skrive om Friluftsfjorden var Nina Jensen og Maren Esmark, begge på marin avd i WWF utdannet marinbiologer og ivrige dykkere. Generalsekretær dengang var Rasmus Hansson. "Nå har du satt igang tanker her. Kan man verne en fjord". Begge damene ble generalsekretårer Nina i WWF, Maren i Naturvernforbundet. Men jeg har ikke hørt noen av dem snakke om vern i fjorden. Rasmus har kanskje nevnt det og mdg stemte for verneområde da SV tok saken opp i 2018. Nå går lederen i naturvernforbundet ut og snakker om vern, nullfiskområder og nei til bunntråling. Det er positivt og gledelig og dagens generalsekretår i WWF har vårt leder for marin avdeling og tar i det minste med politikere ut for å se på elendigheten noen steder innerst i fjorden. At folk ellers i landet får inntrykk av at sånn er hele oslofjorden er synd for det er naturligvis ikke bare for mye nitrogen og avrenning fra landbruket som ødelegger fjorden. Fjorden rundt Horten hvor jeg holder til er ikke på topp men heller ikke mye forskjellig fra 30 år tilbake i tid. De som holder igjen er byråkrater og politikere på Tinget. De er redd for å redde fjorden. Synd at de har bukta og begge endene. Det må vi få gjort noe med og ingen andre enn vi selv kan få det til. Stå opp for fjorden og livet i den og rundt den. Friluftsfjorden!!

hvor enkelt det er å måle eller veie fisk, avhenger av art og størrelse. Formler for sammenheng mellom lengde og vekt er ikke "gale" strukturelt sett, men fanger ikke opp naturlig variasjon; som individuelle (genetiske) forskjeller, tid på året, og lokale forhold. Selv om formelen er "riktig" inngår det parametre i modellen som må kalibreres i hvert enkelt tilfelle. Slike parametre avhenger blant annet av næringsforhold i vannet. Og selv om man har kalibrert modellen for det aktuelle vannet man fisker, kan jo forholdene endre seg over tid, og formelen klarer uansett ikke å fange opp variasjon gjennom året (før og etter gyting for eksempel). Derfor må slike formler tas for det de er, de gir gjennomsnittstall over tid, forutsatt at modellen er riktig kalibrert. Og som en interessant digresjon (i en tråd om Årungen) i en lengde vs vekt diskusjon; det er kun en art i Norge hvor jeg har sett at tabeller for lengde og vekt gir veldig presise estimater, og det er kveite. Jeg vet ikke helt hvorfor det er slik, men kan ha noe å gjøre med at bukhulen hos kveite er relativt sett liten i forhold til det totale kroppsvolumet. Rogn vil derfor aldri utgjøre den store forskjellen i vekt. Kveita er dessuten sjelden å få i den perioden den bærer rogn, på vinteren, da kveite stort sett oppholder seg dypt, og knapt fiskes etter. Å veie fisk på opptil flere titalls eller til og med hundre kilo med høyeste presisjon virker heller ikke spesielt viktig. Hvis man skal sette tilbake kveita, som stort sett er tilfelle med større individer, må den måles mens den ligger i vannoverflaten, og det er ikke spesielt enkelt å gjøre presist, noe alle som har prøvd har erfart. Man må henge over rekka på båten, ofte i gyngende sjø, og kveita ligger sjelden HELT flatt. Min erfaring er vel at den beste presisjonen man kan få til med fisk på ca 150cm +/- er 3-5cm. Det utgjør ganske så mange kilo på en fisk i denne størrelsesklassen. Men så er det heller ikke spesielt viktig hva vekta egentlig er. Vi forsøker å måle flere ganger, og kommer frem til et "beste" estimat på lengde, og bruker tabellen til å estimere vekten, og anser det for mer enn bra nok, vel vitende om at sannheten kan være litt annerledes. For egen samvittighets skyld forsøker jeg hele tiden å gjøre estimatene så "konservative" som mulig, selv om dette medfører en risiko for at jeg underestimerer vekten, uten at det er et stort problem... Mindre kveiter (opp til ca 20kg) som kakkes med tanke på mat, pleier vi å veie og måle presist når vi kommer i land, blant annet for å sjekke hvor presis lengde-vekt formelen er i slike størrelsesklasser. Det er forbløffende hvor presis formelen er på slik fisk.

Ja, ble litt overrasket når jeg så hvor stort FS var en gang i tiden. Ikke bare mtp medlemmer og poster, men med annonsører, moderatorer osv. Til og med jeg har merket at aktiviteten har gått ned i løpet av den korte tiden jeg har vært her, men hyggelig å se at de aller fleste som svarte meg på alle håpløse spørsmål i starten fortsatt er med

Det har vært mange personer som har fisket hardt ved rostadion i det siste. Når en i tillegg så velger å fiske da sola legger seg ned bak horisonten ble det «annerledes» i kveld. En liten Westin Swim med raslekuler, et pæresøkke og endring av innsveiving ble løsningen. Et øyeblikk trodde jeg meter’n ble nådd, men målebåndet stoppet på 98 cm og LnW 7,11 kg. Utrolig flott gjedde!

Vi startet ved demningen ved Fossum, og som du sier ruslet vi de nevnte 14.000 skritt ned til Bærumsveien før vi tok kollektivt tilbake siden bilen stod igjen øverst. Så får vi ta Bærumsveien og ned en annen gang det blåser så mye at andre fiskeplasser utelukkes. Litt av poenget var å dra med Vera langs stiene jeg tråkket i min ungdomstid, samt at hun ikke hadde prøvd denne typen fiske før. Jeg har en ide om å ta en helg i en smålakselv til høsten, og da er lett markfiske som dette bra trening for å lese elv, følge marken, vurdere når man skal sette tilslag etc. Morro er det dessuten også.

Se der, ja! Jeg må si du er hakket bedre til å følge opp utfordringer enn det jeg er ….

Du sier noe. Dette måtte jeg fikse på 22 stk er da en grei start og med litt knurr, lyr, hvitting og glassvar som bifangst følte jeg at jeg hadde rettet nok på det Catch 22: 1/22 Lange 112cm (8,12kg) 2/22 Blåstål 31cm 3/22 Berggylt 38cm 4/22 Torsk 72cm 5/22 Sandflyndre 28 6/22 Lyr 60cm 7/22 Piggskate 93cm 8/22 Sei 63 9/22 Glassvar 41 10/22 Knurr 36 11/22 Makrell 38 12/22 13/22 14/22 15/22 16/22 17/22 18/22 19/22 20/22 21/22 22/22 Fisketelling: 1: Lange 7 2: Sypike 51 3: Pigghå 21 4: Bergnebb 16 5: Hvitting 32 6: Sei 3 7: Hågjel 2 8: Blåstål 8 9: Berggylt 15 10: Knurr 2 11: Lyr 27 12: Svartkutling 8 13: Gressgylt 1 14: Torsk 24 15: Sandflyndre 1 16: Ørret 1 17: Kveite 1 18: Piggskate 7 19: Hyse 1 20: Glassvar 2 21: Brosme 5 22: Lusuer 3 23 Makrell 22 Fisk 239

Bare å ta en tur til sivilsasjonen, det, så skal det da bli både pigghå, hjemmebrentsnegl, samt sivilisert og usivilisert selskap. Finfin rapport, som vanlig, Herr Gylt. Du glemte å ta med all banningen da du måtte dra opp dreggen fordi adelen skulle på land. Særs høflig av Dem.

Positivt at noe skjer. For å få Løvebakken til å reagere må det økonomiske insentiver til, og en god del antilobbying, men det burde ikke være umulig å få et anslag over hvor mye inntekter en sportsfiskefjord ville generert

Hei. Jeg er helt ny på forumet, i dag faktisk, og ingen ekspert, men en som er i ferd med å børste støv av en gammel hobby. Og siden jeg har en beastmaster 165 UL, så tenkte jeg at jeg kan jo skyte inn noe her. Når det kommer til snelle og snøre til fiskestang så har jeg forstått at vekt/størrelse på snella er det viktigste. Slik blir det best balanse mellom snelle og stang og det fungerer godt i praksis. Så en hvilken som helst snelle i størrelse 500 eller 1000 vil jeg tro skal passe godt til denne stanga. Men vær obs på vekta på snella også, da det er mulig noen 1000 sneller er tyngre enn andre. Selv har jeg en Shimano SedonaFA 500 snelle på min, har hatt den i mange år og synes det fungerer veldig bra. Har nylig kjøpt en DAM Quick 1 snelle i størrelse 1000 (på tilbud til 299,- på magasinet nå) som jeg har tenkt til å prøve på stanga. Tror det vil fungere bra og den eldre shimano snella skal jeg sette på en enda litt mindre stang. Posten din er en mnd gammel og du har sikkert ordnet deg noe, men hvis ikke kan jeg tipse deg om en snelle som heter Shimano Sedona 500 FI, altså nesten det samme som min gamle, som nå er på tilbud til 789,- på skittfiske.no om du ønsker å legge litt mer i snella. Ser ut som en god snelle til prisen og vil tro det er en stor oppgradering fra min gamle som jeg har vært fornøyd med. Ellers er det sikkert mange gode sneller og tilbud der ute. Når det kommer til snøre er det bare å velge noe. På snella fra skittfiske.no som jeg nevnte så står det at du har plass til 110 m snøre med 0,20 mm tykkelse. Det kan jo være et godt utgangspunkt og burde være mer enn nok snøre. Velger du et litt tynnere snøre får du plass til mer og vil kaste litt lenger. Da snakker jeg altså om mono snører, her er det flere typer og du får bare lese på egenskapene. Velger du et multifilament snøre så har du et solid snøre som ikke strekker seg, noe som gir god kontakt med sluk/spinner, eller hva du fisker med. De har også høy bruddstykke i forhold til tykkelsen og du kan bruke f.eks et 0.10 eller 0,12 mm snøre. Du vil da også kaste lenger. Og forskjellen på mono of multi snøre kan du lese deg mer opp på. Bruker du mye ang, typ mark og dup, vil mono med litt strekk være et godt valg, til sluk og spinner er nok multifilament et bedre valg. Men dette er vel kanskje også en smaksak. Håper det var til hjelp.

hvis du ikke finner vannet på en slik side, med muligheter for kortkjøp, er enten vannet lukket for allmennheten, eller så praktiseres det fritt fiske... eller så fins det en kortordning, men de har enda ikke digitalisert denne, men slike begynner det å bli få av. Må jo si at Inatur er en fin ordning som har gjort livet som sportsfisker enklere.

Du kan også forsøke på den appen som heter «Angler ID». Det hender det ligger vann der, som ikke ligger på Inatur. Jeg fikk bla treff nå på ymse vann rundt Hurdalsjøen.

Loven sier vel at man må stå mer enn 100m unna elver der det er lakseførende arter som går opp, så da er det kanskje smart å stå 150-200 meter unna en slik en og kaste? En kompis av meg fikk en 4 kilos laks fra land, 500-600 meter bortenfor en lakselv, flere som fikk tilsvarende, samt sjøørett. Har selv fått laks i forbindelse med kasting fra land i bukter eller fjorder der det er lakseførende vassdrag som kommer ut. (alltid langt unna men fisken ser ut til å gå ganske langt unna selve elven uansett). Spesielt rett før isen går på vann og elver i nord er det populært å kaste fra land, da står det gjerne mye fisk i fjordene og venter på å kunne gå opp. Har fått laks, sjøørrett på sorte med gule prikker, gule sluker, blanke sluker og på drag, som nesjødraget og "skje", med en diger klyse mark hengende etter, stingstilda blir ofte for tung og man må sveive som en tulling, tobis sølv er den jeg ofte bruker og har hatt hell med, den går i passe hastighet og virker å invitere diverse fisker til hugg både titt og ofte.

hvorfor sier du takk for deg nå Teddy? Bare fordi noen antyder at du har feilestimert vekten på gjeddene dine? Det er da helt uproblematisk, og noe vi alle kan gjøre. Ingen kan uansett ta fra deg at du har fått en fantastisk rekke fine gjedder. Om de største gjeddene mest sannsynlig har veid 8.5-9 kilo, istedenfor 10+ har da fint lite å si. Men en ting bør man lære fra slike hendelser; man bør ikke relativt bastant påstå at en fisk veier så og så mye, uten at man kan dokumentere dette. Å bruke anslagsmetoder (inkludert formler man finner i gamle arbeider) pleier å slå feil ut, som også Truls HJ er inne på. Og hvis man virkelig er opptatt av hvor mye fisken egentlig veier virker det helt unødvendig å ty til anslagsmetoder, all den tid det må være mye enklere å skaffe seg en fiskevekt, og veie fisken i håvnettet. Og som jeg har skrevet før, hva fisken egentlig veier er egentlig ikke SÅ viktig. Men skal man først flagge en vekt bør den være så riktig som mulig. skitt fiske til deg også.

Sula JFF skal arrangere gjeddefiskekonkurranse førstkommende helg i Vassetvatnet i Langevågen. Dette er et av veldig få gjeddevann i Møre og Romsdal. Rekorden så vidt jeg vet er rund 10kg og har stått i mange år. For et par uker siden ble der tatt en på 8,3kg, så der er grei fisk i vannet. Kanskje det er på tide med en ny rekord.

Sorry, det tenkte jeg ikke over. https://facebook.com/events/s/gjeddefiskekonkurransen-2022/1377839822700810/

ble borte en stund men wow det var fine fisker dere fikk. Skal snart på ferie men skal prøve å få noen turer før jeg drar. Får håpe jeg får noe på kroken jeg å!

Gøy å se på etneelva nå og da. Når jeg sjekket i dag var 7 laks på kamera

Veldig morsom lesing! Så OFA hadde linket til artikkelen også

Det er helt topp utrustning til fiske her ! Dere kan fjerne ta noe med lettere også. Når det gjelder kveite så fisker jeg de ut mot havet. Men de er i fjorden også. Om du ser kursetneset på kartet mitt så er det en stur hylle på ca 50m der. Det vil jeg tro er en spennende plass.

God plan, tiltredes

Han skriver 21 men mener 19 og 20, nuvel! Oslofjorden kan by på gode sjangser for havabbor da, men det er et utpreget fiske tidlig morgen og sen kveld. Fordrer dessuten båt. Gjedde og gjørs er litt mer bitevillige på dagtid og litt enklere å få tak i uten båt. Alle kan fristes med popper om været er samarbeidsvillig, en av mine favorittfiskeformer i juli. Men la oss sikte oss inn på 20. så tar vi detaljene når vi vet mer om vær, deltagere og min tilgang på båt?

Oi oi! Eksotisk besøk vestfra? 21. juli kan være et krevende tidspunkt, da det er midt i den verste ferien og jeg er sjelden hjemme da. Men jeg legger det på minnet for sommerplanene (som er relativt diffuse så langt ...) Edit: Jeg tror faktisk fisken i Oslofjorden allerede er kjent med dette besøket vestfra, for jeg fikk faktisk en sypike i går ...

det er en fantastisk rekke med gjedder du har tatt Teddy! Artig at Årungen har tatt seg opp slik. Men hvorfor veier du ikke fiskene dine? Jeg vil påstå at det er MYE vanskeligere å måle fisken presist, og på en forsvarlig måte for fiskens ve og vel, enn det er å veie den. For å veie den trenger man "bare" et skånsomt nett (eller en ditto håv), og en god fiskevekt, som er både billig og enkelt å få tak i. De er selve veiingen en ren formalitet, og bare å lese av på displayet. For å måle fisk presist, dvs med minst 1cm nøyaktighet, trenger man å legge den på et HELT plant underlag, fortrinnsvis en avkrokingsmatte som gjør at den ikke skader seg hvis den skal uti igjen. Og selv da er det svært vanskelig å måle fiskens lengde nøyaktig. Derfor er jeg forundret over at du klarer å oppgi dine fisker med slik nøyaktighet mhp lengde, men ikke veier dem i samme slengen, særlig fordi du faktisk estimerer vekten. Og ikke for å prate ned fangstene dine, men jeg er rimelig sikker på at du her systematisk overestimerer vekten på disse fiskene. Vi ser jo ut fra bildene at disse fiskene er ganske magre, vi er jo nå rett etter gyting, og da bør man forvente at kondisjonen er ganske lav, ei meter lang gjedde har sikkert kvittet seg med minst 1kg rogn. Nedenfor er lengde-vekt scatterplott for mine 80cm+ gjedder. Ikke så stort statistisk materiale (egentlig pinlig tynt, siden disse fiskene er tatt over flere tiår), men jeg har målt og veid de fleste av mine gjedder med ganske stor presisjon. Ifølge trend-linja bør en 110cm gjedde i normalkondisjon forventes å veie rundt 9kg. Og da er toppfisken min på 111 cm og 11580 gram inkludert. Det var som diagram 1 indikerer en statistisk outlier, et fullstendig unntaksindivid, i ekstrem kondisjon, tatt en drøy måned eller så før gyting. Denne fisken trekker derfor trendlinjen "kunstig" høyt opp. Hvis denne fisken ekskluderes indikerer trendlinjen at en 110cm gjedde veier drøye 8.5kg (diagram 2). Så er det naturligvis individuelle variasjoner. Men det må sies at det er sjelden fisk vektmessig er over en slik trendlinje rett etter gyting. Så skal det også innrømmes at kurven lengde vs vekt ikke er helt lineær, den er snarere (tilnærmet lik) en tredjegradskurve siden en fisk er en tredimensjonal struktur, og derfor vil lengre fisk veie relativt sett mer enn de som er kortere. En cm ekstra vil gi mer ekstra vekt på en fisk på 110cm enn en på 80cm. Men data indikerer uansett at denne ikke-lineariteten ikke er veldig sterk. Summa summarum er det nok ikke så vanlig at en 110cm lang gjedde er over 10kg, særlig ikke rett etter gyting. Men spiller det egentlig noen stor rolle? Ingen kan ta fra deg at du har tatt en sjelden rekke med store gjedder Teddy. Om de da veier 9 eller 10 kg er da mindre viktig. Men da har det også liten verdi å forsøke å estimere vekten, særlig når risikoen er at man systematisk overestimerer. Det er jo noe vi sportsfiskere stadig blir beskyldt for å gjøre...!

Tja. Facebook er søppel

Hm. Jeg er i Kristiansand 18 juli og skal være i Oslo 21. Her er det faktisk en mulighet for meg å inkassere sixpacken, treffe TT canonen og eventuelt flere. Så cannon, har du båt og tid TT har du tid Erik kan du (og vera) Andre som føler at det er på tide med noe fstreff ? Joda, jeg vet at det er dtømmetenkning at det skal klaffe, men dæve så morsomt det hadde vært om det gjorde det

Gratulerer med sinnsyk økt! Vanvittig heftig gjeddefiske du har opplevd, og gøy å se rapporter fra et vann jeg fisket mye i som barn og ungdom. Kult å se at størrelsen på gjeddene i årungen har tatt seg opp igjen.

Ikke noe gjeddefiske selv, men helt rå gjedder du drar opp! gratulerer!!

Da ligger rapporten fra turen ute på bloggen, link der den hører hjemme.

Jeg pleier å hevde at jeg ikke er laksefisker og at jeg heller ikke er fluefisker. Men når jeg skulker halve arbeidsdagen for et ettermiddag på en av fluesonene på Brufoss, kan man jaggu begynne å lure. Vel, fluehue eller ikke, spey-kasting driver jeg i alle fall ikke med, så fiskeplasser må velges med en viss omhu. Men når elva går med snaue 50 kubikk, kan en glad amatør både vade og ha baksleng uten problemer. (Det skulle ikke forundre meg om jeg var den eneste i hele Lågen med baksleng i dag. Det speyes jo over en lav sko ....). Baksleng var nok riktig taktikk i dag, for speyerne fikk ingen ting. Jeg hadde på to og fikk en på land. Ikke den blankeste 6 kg’s i elva, men helt topp for oss amatører. PS om noen ser meg på et spey-kaste-kurs, så bank meg i hue med en gjeddewobbler. Feks Westins Jette ...

Ble 15-20 stykker på vår vei nedover, og 14.000 skritt.

H***ike, denne er jo større enn de jeg fikk på Skrim forrige uke jo. Til Oslofisker, kast mest mulig oppover mot strømmen når du fisker i små elver som dette. Fisken stor for det meste med hodet mot strømmen, og kommer du ovenfra så skal det lite til før du skremmer den. Ørreten har svært godt syn, og den er var for bevegelser når den står i elv

Lysakerelva akkurat nuh.

https://www.nordrefollo.kommune.no/nyheter/2022/mai/sjekker-dod-fisk-i-kolbotnvannet/

Jeg velger meg april, skrev en av disse landsfaderne, og hvis man gadd å børste støv av gamle ord, ville man sikkert fått en begrunnelse også. Men uavhengig av grunn, hvis man har vært smart nok til å bosette seg på Vestlandet, er april (og mai) den tiden det er aller mest vakkert her. Joda, våren er fin overalt i verden, men det er ekstra fint her. Som vanlig når det dukker opp fridager på rad, legges det vidløftige planer, og de går i dass alle sammen. Fordelen med det er at når det da dukket opp noen dager med ikke for kalde netter kunne jeg og Lady Knurr rote i respektive boder etter turstæsj, hive alt i bilen sammen med tackler og stenger beregnet på omtrent alt som finnes i sjøen, på vei til en plass vi hadde fått anbefalt av en lokal person som ikke fisker. Området rundt Samnangerfjorden er infernalsk fint; å se på, men ikke å bevege seg rundt i, så innen campen var bygget satt vi begge og drømte oss langt tilbake i tid til da det var krefter i kroppene. Men resultatet var ikke ille akkurat: Fjorden har såpass mye spennende å by på at man skulle tro det var planlagt gruvedeponi der, men vi hadde to mål; Utforske det lille området vi skulle befinne oss i, vakker knurr, for her blir de både store og ytterst fine eksemplarer, og skater. Og ja, jeg kan spioile hele greia, det ble skater, det ble knurr og vi fikk utforsket, noe som ikke er overraskende i det hele tatt. Men vi fikk oss en overraskelse allikevel. Skater har som alle vet, veldig korte bittvinduer, som regel i forbindelse med strømskifte. Så det som gjelder er å ha agnet ute i vinduet. Vanligvis er det største problemet alle disse andre skapningene som også har lyst på godbitene, sypiker, hvitting, loligoer, krabber og sjøstjerner, men her var det ikke tegn til liv i sjøen overhodet, så jeg gjorde meg klar til å vade litt og se hva jeg kunne skremme opp Og svaret på det var ingenting, bortsett fra usedvanlig mange sjøstjerner. De ble forresten ikke skremt av meg. Men når jeg da kom tilbake til skatestanga var det gått run. Jeg strammet opp, og JADDA! Denne lille tassen syntes jeg var en aldeles upåklagelig start, og piggene var i pristin kondisjon. Som seg hør og bør kom neste run nesten med en gang. Det klarte jeg å rote bort, men tok ikke det tungt når tredje run kom nesten før jeg hadde agnet ute igjen. Og så var det vinduet over. Og det var på tide med kaffe. Som en litt tidlig bursdagsgave hadde Ladyen lagd en Hobo, en snerten liten ovn Perfekt for en askeladd som liker å sitte og mate bål med småkvister, og overraskende effektiv. Vel vitende om at det ville være en del timer til neste skatevindu kunne vi ta oss god tid til å sanke ved, teste litt med småkroker, lodde litt på bunnforhold og alt annet slikt pusleri som er så koselig å gjøre etter at man har fått fisk på land. Kveldsroen senket seg, og med det ble det ikke rolig lengre. Denne gangen rotet jeg ikke bort noe, og fikk opp alle tre skatene som rakk å bite i løpet av ca ti minutter. Den største av dem var 86cm, og jeg lurer på om det ikke var den jeg hadde oppe tidligere på dagen, men jeg hadde sluppet den ut før jeg tenkte på å ta bilde av mønstrene. Som den intelligente leser har fått med seg nevner jeg bare de skatene jeg fikk, og det er en liten grunn til det. Ladyen fikk ikke noen. Vi vitset en del med det, men sannsynlig årsak var nok kastelengden. Til gjengjeld fikk hun en fin sjøstjerne. Statistikken begynte å bli smått absurd. Fem fisk, fem piggskater vs en sjøstjerne. Men så bestemte universet seg for å gi beng i pur F og lytte til karma i stedet, eventuelt svømte skatene lengre inn Og da syntes vi det var på tide å runde av den mest målrettede økten noensinne, og teste Kladyens nye bungalow. Og der sov vi godt, forbi grålysning, forbi morgenbitt, forbi flo og våknet en anelse støle men uthvilte, og da er det fristende å sitere Giles Kristian fra Ravntrilogien "Vi våknet så sent at det ikke var annet å gjøre enn å begynne å drikke igjen", så vi begynte å fiske igjen. Minken som hadde romstert rundt leiren gjennom natten hadde ikke fått tak i agnbøtta, og bålet brant lystig så stemningen var ytterst fredelig, bare avbrutt av turens største , en irriterende hyse rundt to kilo som ødela statistikken min og noen knurr på knurrdamen. En av skatene fra gårsdagen hadde ikke klart å finne veien ut igjen, og lå i tanga og boblet. Da fant vi ut at så dårlige gener burde ikke bevares, så vi testet bålbakt skate. Det ble ikke så ille, og mat var det, men ingen grunn til å avlive skater for i fremtiden. Med ytterst mye ro i kroppen kunne vi finne frem malesaker og slikt og bruke noen timer på å veksle mellom noen strøk, litt vedhenting, litt japansk blackmetal på øret og slike ting som bare får tiden til å fly. Det ble også tid til å filosofere over hvorfor skatene trekker inn på en grunne der det er såpass lite fisk, noe som resulterte i en del teorier som neppe stemmer, men var morsomme, og den mer åpenlyse forklaringen, skater spiser sjøstjerner, som jo må A eller Bkreftes en eller annen gang. Fiskingen hadde null fokus på denne tiden, men jeg dro opp enda en liten skate, og endte dermed på sju skater og en hyse. Påfølgende natt var en del kaldere, og det er ikke like trivelig å våkne opp til at man skal pakke sammen, men det var allikavel to ytterst fornøyde gamlinger som kjørte hjemover, med noen veldig fine minner i harddisken. Og hvis noen lurer så ble maleriet mitt slik Catch 22: 1/22 Lange 112cm (8,12kg) 2/22 Blåstål 31cm 3/22 Berggylt 38cm 4/22 Torsk 72cm 5/22 Sandflyndre 28 6/22 Lyr 60cm 7/22 Piggskate 93cm 8/22 9/22 10/22 11/22 12/22 13/22 14/22 15/22 16/22 17/22 18/22 19/22 20/22 21/22 22/22 Fisketelling: 1: Lange 2 2: Sypike 48 3: Pigghå 1 4: Bergnebb 11 5: Hvitting 28 6: Sei 2 7: Hågjel 2 8: Blåstål 8 9: Berggylt 8 10: Knurr 1 11: Lyr 11 12: Svartkutling 3 13: Gressgylt 1 14: Torsk 22 15: Sandflyndre 1 16: Ørret 1 17: Kveite 1 18: Piggskate 7 19: Hyse 1 Fisk 138