TT

Jeg vet ikke helt hvordan jeg ble interessert i fisking. Mamma hadde ingen fiskeinteresse med seg i bagasjen, mens fatter'n som var en fjellmann, hadde en gammel blikkboks med håndtak og snøre, som en sjelden gang var med på tur. Men uansett hadde det seg altså slik at da jeg var blitt en 10-12 år, brant jeg intens for fisking. Lenge var det småørret i Lysakerelva i sommerhalvåret og torsk og hvitting i Lysakerfjorden resten av året, som fikk unngjelde. Men ganske raskt ble jeg oppmerksom på gjedda. Og bakgrunnen var nok at gjedda er lett å fiske og gjedda er stooor, og begge deler er musikk for en ung gutt. Selv om jeg har rota meg borti både Vansjø og Øyeren, var det først og fremst Steinsfjorden som utpekte seg som stedet å jakte storgjedde. For det første gikk det gjetord om de store gjedde der ifra, og for det andre arrangerte etter hvert den lokale fiskeklubben juniorturer dit, som gjorde at jeg ble bedre kjent. Og her snakker vi om den tiden da ungdommen ikke var bedervet av sosiale medier, slik at det var maksantall og fullt på slike turer. At gjedde krever båt skjønte vi raskt. Og "vi" ble etter hvert meg og lillebror som fikk være med som matros. På de nevnte juniorturene foregikk jo en del av fisket fra båt, og vi så med egne øyne at det var slik de fleste gjeddene ble fanget. Men noen skikkelig båt, hadde vi ikke. Så de første turene foregikk i en liten gummibåt av typen "strandlek", der det akkurat gikk å presse ned to gutter og litt bagasje. Hvordan den båten overlevde gjeddewobblere overlessa med kroker, er meg en gåte den dag i dag. De første turene gikk til øya merket med 2., etter en strabasiøs rotur fra brygga merket 1. https://kart.gulesider.no/m/pU2oA Her lå vi i telt og hadde det topp. Fisket fra gummibåten når det var rolig og fra land når det var vind. Fisket foregikk mest i sundet mellom Herøya og land. Det var tross alt grenser for hvor langt vi turte å dra i gummileken. Det er mulig mor og far var nervøse for disse gummibåtprosjektene våre, for til tross for begrenset økonomi, kjøpte de etter hvert en ordentlig båt! En Terhi Babyfun! Det er meget mulig en rekke av båtfolket på FS trekker på smilebåndet når dette kalles en ordentlig båt, men når utgangspunktet var en oppblåsbar gummibåt, med to plastikkårer og så vidt plass til baken, var Babyfun'en rene himmelen med sine 7,5 punkteringsfrie fot. Jeg har dessverre ikke bilde av egen båt med mannskap, men dette lånt fra WestSystem får duge: Med båten fulgte det en 3 HK Yamaha Malta. En udødelig to-takter som brukte så lite bensin at når man etter dager med dorging omsider tømte tanken på 1,4 liter, trodde jeg ofte at det var noe galt med motoren da den stoppa. Bensinfylling var lissom en for sjelden affære , til at det ble rutine. Med denne skuta har vi tilbakelagt utallige timer på Steinsfjorden. Babyen har som bildet viser en langsgående tofte, og etter en stund oppdaget vi at man kunne sette to campingstoler hver sin vei over den tofta. Og beina på stolene fungerte utmerket som stangholdere. Så da satt vi der i hver vår stol, med stengene tredd innimellom og med drømmen om den store gjedda, det vil si den over 10 kg, eller Tio-klubben, som jeg etter hvert lærte at det het. Når båten kom i bruk begynte vi å sette den ut ved Sundvollen og å ha camp på en av øyene i nærheten, enten nord eller sør på Tvehjulingen: https://kart.gulesider.no/m/XMH68 Fiskeutstyret besto først av ni fots glassfiberstenger med en king size haspelsnelle. Jeg husker at stanga mi het Sølvkroken Blå og snella var en gullfarget Spinit i største modell. Ette hvert fikk jeg fatt i en brukt Amassadeur Ultra Mag og da jeg var 15 år vant jeg en Gaula 10 fot med en Ambassadeur 7000 i en konkurranse, men det er en annen historie. I enden av snøret hang det alltid wobblere. Gjeddefiske fra båt skulle skje ved dorging med wobbler, dermed basta. Jigg var abborføde, selv om det slang ei gjedde i ny og ne. Wobblerboksen fra den gang står fremdeles nede i kjelleren, og de fleste wobblerne har jeg fremdeles. Her er noen av favorittene: De tre øverste er en hardplast-wobbler som Sølvkroken solgte. Den største grønnstripete var den den aller største favoritten, og har en haug med gjedder på samvittigheten. Den nederste trenger vel ingen nærmere presentasjon. Gjeddetenner og livet for øvrig, har herjet med disse og det synes, men de fisker nok like bra. Balsawobblerne til Rappala erfarte vi imidlertid at ble spist opp ganske kjapt. Det var myyye gjedde i Steinsfjorden på den tiden. Og særlig i perioden etter gyting, kunne vi få enorme mengder. Vi hadde muligens hørt om "put and take" etter noen familieturer til Danmark, der vi fikk prøve oss på bola regnbue, men "catch and release" var et fullstendig ukjent begrep. Så med unntak av de aller minste gjeddene, ble alt som kom i båten kakket i hue med et solid hammerskaft som var fast innredning. Meg og lillebror etter en "drapshelg" på Steinsfjorden. Legg merke til Sølvkroken Blå med Ultra Mag. Men jeg var ikke verre oppdratt, enn at kakket fisk = mat, så all gjedda ble renset og det meste ble til gjeddekaker. Så hvordan gikk det så med drømmegjedda? På disse turene har jeg sett andre få gjedder over den magiske grensen, men til tross for utallige timer i båt kom vi aldri helt opp selv. Det nærmeste jeg kom var denne madammen på 8,5 kg og 107 cm. Der og da føltes det som en enorm fisk, så skuffet var jeg på ingen måte. Det er vel rundt 25 år siden jeg fikk en anstendig gjedde, så det er kanskje på tide med nye forsøk? Wobblerne har jeg jo fremdeles, og båten står stort sett klar på hengeren. Vi får se hva 2021 bringer ... Og, om noen skulle lure, jeg har klippet håret!

Jeg har et greit inntrykk av Mjøsservice, og har handlet med dem flere ganger. Men de fortjener likevel litt tyn for å operere med «førpris» fra første sekund denne dukket opp i nettbutikken: https://mjosservice.no/produkt/lowrance/tilbehor/givere-for-ekkolodd/livesight/active-target-live-sonarø

Jeg har/har hatt flere Slate-stenger og sneller, men ikke akkurat denne modellen. Stengene har jeg gode erfaringer med, og særlig en enhåndstang i kl 3/4 var primærstanga mi til ørretfiske i mange år. De snellene jeg har hatt har vært av den relativt rimelige sorten, men erfaringene er stort sett bra. Jeg bytta ut Slate laksesnella mi i sommer, etter å ha kjørt flere laks og kjent tendenser til lugging. Slate ble solgt av Prima Villmarksliv, som takka for seg for en del år siden. Så vidt meg bekjent, forsvant merket fra markedet da. Men det kan jo hende utstyret selges under et annet navn ett eller annet sted i verden ... Fordi Slate ikke er på markedet i Norge (meg bekjent), vil nok det spille inn på prisen. Jeg vil tippe du må prise denne lavere enn sneller med tilsvarende kvalitet fra kjente merker på markedet i dag.

Tøffe jigger! Har du vurdert å binde noen med strammere kropp og kun bustete hale? Litt i denne stilen: https://shopkarls.com/laker-marabou-jig Jeg husker jeg hadde noen slike abborjigger i "gamle dager".

Flotte bilder og fin rapport som får en til å drømme om fjellet! Det ser ut til at du valgte været med omhu på disse turene. Gøy også å lese at et slikt "komme tilbake til" prosjekt faktisk ble gjennomført. Jeg reiser (i alle fall pre korona ...) en del med jobben, og har besøkt mange avkroker av landet uten fiskestang. Tenker da stadig at her skulle jeg kommet tilbake senere, men det blir lissom aldri noe av ....

Flott luke og flott lyr. Mye større lyr enn det jeg noen gang har fått ....

Hmm, bare om du har det på lista i fra før ...

Katta er vel brukt som agn. Etter - øh - havkatt? eller for å skremme bort de plagsomme havmusene som sitter og skotter .... (Jeg kjenner hjemmekontoret begynner å sette sine spor nå ....)

Det står noe her, men det gir kanskje ikke all verdens info: https://www.engerdal-fjellstyre.no/aktuelt-1

Bimmelim i øsekar er bankers. Bommelom krever nødhavn uansett!

Denne kjenner jeg til! Den gjør seg særlig gjeldende for de båtturene som starter før fanden har fått på seg tøflene, og der frokosten og ikke minst en liter "lakserolje" (aka kaffe) inntas om bord. Det har for min del gitt noen nødevakueringer av farkosten ...

Nå er det ikke helt enkelt å lese egenskaper ut av denne omtalen, men dersom dette er en motor med "ankring" mv, er jo prisen nesten komisk lav smln med andre modeller: https://drev.se/produkter/he50700120-p?ref=5500 Utsolgt, da. Men ment som et eksempel.

Det fine med hjemmekontor, er at man kan skulke jobben i 9 minutter og 25 sekunder for å se fiskefilm! Bra jobba!

High class! (But that was just a lie?) Hvilket minner meg om den gamle vitsen; Hvor lærer haier å svømme? - på High School. Nå vet vi at det er feil. Svaret er knurrebøtta ....

Nå som han dotten er på vei ut, kan vi jo overta slagordet: Make fiskersiden great again!

Kveite lavthengende frukt, ja .... Tydelig at vi lever på forskjellige planeter. Kveita mi fra Indre Oslofjord (som jeg kan ha nevnt før ... ) er vel den fisken jeg setter høyest på lista mi. Høyere enn stripet pelamide ...

Oi! Dette er skummelt! Hos meg har det ikke skjedd en puck etter at karuss-planene min gikk i vasken, og vinteren kom krypende. Jeg har en del lavthengende frukter i dette spillet, men er redd det ikke skjer noe på den fronten før våren ....

Her skulle jeg finne en passende Slayer-låt som kommentar, men så ble det litt for platt, og du får ta til takke med en standard "like". Men jeg må si du legger lista høyt for juleskriving. Det er skummelt mtp rekruteringen ....

Jeg er jo ganske lett å lure, så denne er allerede på vei i posten. Den var ikke å oppdrive på de "vanlige" nettbutikkene, men den kunne bestilles rett fra Lowrance.

I lys av Eriks siste artikkel her, kom jeg på at jeg har et håp om å få testa ekkolodd på isen i år. Jeg har hatt en portabel løsning i flere år, i form av en verktøykasse i plast med batteri inni, og en 7' skjerm oppå, og en giverstang som kan festes i noe passende. Jeg har testa dette fra kano, men altså ikke på isen. Problemet er at den eneste giveren jeg har, som ikke er fastskrudd i en båt tildels langt borte, er en totalscann-giver. Å skulle tre denne ned i et pilkehull, ser jeg på som en krevende oppgave, så det er mulig jeg må se etter en mindre variant. Det er mulig jeg har nevnt det før, men jeg føler at særlig Lyseren skylder meg en brukbar abbor. I "ungdommen" var jeg der på en rekke pilkekonkurranser, men tror ikke jeg har passert 200 gram der på isen. Samtidig fisket jeg stedvis ganske dypt, og et ekkolodd kunne derfor vært interessant. Og ikke minst moro ....

Jeg kan settes inn i uke 2. Feks 9. des.

Lite respons her .... Skal du snu sena, så krever det i alle fall tre "trinn". En mulighet er å bruke drill og plastflasker. Får du festet flaskehalsen i drillen, så skulle det være en smal sak å få surret snøret av. Så gjentas dette med en ny flaske, før snøret spoles på igjen. Når det gjelder motstand ved påspoling, så har jeg stort sett festet snella i en bunndel på en stang og laget motstand med fingrene. Men jeg spoler så å si aldri på de lengdene du snakker om her ....

Jeg har ganske solide skuldre, men de er allergisk mot tårer, så du må holde deg på en surfstangs avstand. Eller en tohånds fluestang, som vi sier i siviliserte strøk ...

Jeg falt av da hun begynte å snakke om følelser ...

Ja, det er den snella. I str. 1000. Vi hadde en «tråd» om dette tidligere. Og jeg sjekka snella opp i mot noen Shimano-sneller, uten å finne den helt store forskjellen. Jeg har også denne i 5000. Heller ikke den kjennes spesielt hard ut. Den 5000 varianten er for øvrig en panservogn. Den er faktisk for kraftig i foten til å passe helt i snellefestet på en 10 fot 20-50 stang jeg har, og da har nok Penn tatt for mye Møllers ....