Mine meiteturer 2010

[piscator]

Prøver alltid det jeg har tro på (..)

Ofte er det allikevel fint med innspill for å kunne prøve nye ting og finne andre idéer enn de jeg selv har prøvd, de jeg ikke har tro på blir raskt lagt til side dersom de ikke leverer meget fort

alltid viktigst å forsøke det man har tro på. Da fisker man best. Men hvis jeg som gammel meiter likevel skal forsøke å komme med et råd, så gir du inntrykk i denne tråden - selv om jeg ikke har lest alt - av at du forsøker å gjøre ting mer komplisert enn de faktisk er.

Hvorvidt man fisker med kroker med eller uten øye har for eksempel neppe noe særlig å si for effektiviteten, med unntak i helt spesielle tilfeller. Hvis du OBSERVERER, eller FÅR INNTRYKK AV at det er en forskjell, skyldes den trolig andre ting, kanskje aller helst TILFELDIGHETER. Husk på at om man prøver to ting opp mot hverandre et titalls ganger hver, er likevel det statistiske grunnlaget SYLTYNT. Og man vet jo aldri om det andre ville fungert enda bedre i den gitte situasjonen. Hva som fungerer best kan variere fra gang til gang, og selv om valg av krok kan medføre LITT forskjell i effektivitet, gir det nok sjelden så store utslag at man fullstendig lykkes med det ene og blanker med det andre. Jeg sitter derfor med en følelse av at du fokuserer på feil ting i dine bestrebelser etter fremgang.

"Nytt fór er kjøpt inn, 5 poser shock leichtes straumnung, 1 pose shock fein, 1 pose shock spekulatus bremes og 3 ulike poser fra Milo. I tillegg ble det et par flasker med tilsatser som jeg ikke har prøvd før."

Også når det gjelder for virker det på meg som om du forsøker å gjøre ting unødvendig komplisert. Jeg også forsøkte å lage perfekt sammensatte forblandinger i mine yngre dager, med detaljerte oppskrifter, der hver ingredisens ble målt opp med nesten pinlig nøyaktighet. Dette har stort sett ikke noe for seg, det er bare tull, sløsing med tid, krefter og penger, og det skyver fokus bort fra det saken EGENTLIG dreier seg om. Jeg lager så enkle forblandinger som mulig. I dag kjøper jeg stort sett ferdigblandinger uansett, men selv om man ikke kan ta seg råd til dette, kan man gjøre det enkelt med et grunnforbasert for, og der man kun har oppi et fåtall ekstra ingredienser. Og ingen grunn til å måle opp noe som helst. "Pælm" oppi på gefühlen. De to tingene det derimot er viktig å fokusere på når det gjelder for, er å oppnå den riktige konsistensen, og å ha oppi så mye agn som mulig, uten at konsistensen blir ødelagt. For foret er jo der PRIMÆRT for å lokke fisken til plassen med sin lukt, mens agnene er er for å få fisken til å bli der og spise agn med stor trygghet.

Og jeg mener det samme prinsippet om å gjøre ting så enkelt som mulig gjelder for boilies. Det er jo kun i helt spesielle tilfeller, hvis man skal fiske i hardt fiskede vann over tid, eller under konkurranser, at det kan være viktig å fokusere på hårfine detaljer. Karpefiske i hardt fiskede vann er jo også en slags konkurransesituasjon, der ens egne boilies skal stå frem i konkurransen med haugevis av andre meitere sine boilies, på samme måte som foret under konkurranser skal lokke fisken bare til deg. Når du fisker "alene" kan du legge lista MYE lavere.

Knekk og brekk!

Det er alltid en mulighet, men det som har blitt erfart på lange økter er at man gjerne fisker på de små en stund og når det stilner etter dem kommer de store etterhvert. Det virker som om brasmene kommer når morten er mett..... Det siste basert mer på andres erfaringer enn egne.

Det er ganske vanlig at småfisken raskere lar seg lokke inn til foret enn de store, og sånn sett kan fungere som "veiviser". Når de store endelig entrer arenaen jages småfisken stort sett bort, litt avhengig av "balansen" mellom antall store og små fisk. Ei brasme klarer ikke å jage bort en tett mortestim, tjue store brasmer derimot har ikke noe problem med å jage bort et hundretalls mort... Men når man observerer at småfisken kommer er det viktig å utporsjonere foret riktig. Ikke brenne alt kruttet på en gang, slik at alt foret er spist opp når de store endelig kommer. For derfor lite men ofte mens småfisken er inne. Idet de store begynner å komme kan du skyte ut større mengder for med mere mat, som ofte må til for å holde på en stim med sulten storfisk. Denne type taktiske betraktninger er mye viktigere enn hva foret eksakt består av.

[nanablag]

Hvorvidt man fisker med kroker med eller uten øye har for eksempel neppe noe særlig å si for effektiviteten, med unntak i helt spesielle tilfeller. Hvis du OBSERVERER, eller FÅR INNTRYKK AV at det er en forskjell, skyldes den trolig andre ting, kanskje aller helst TILFELDIGHETER.

Krokløsneren jeg bruker funker mye bedre på spade end kroker enn på kroker med øye, avkrokingsproserdyren går derfor fortere med spade end kroker, dette det fører til mer effektivt fiske.

Når jeg spør om bruk av krok av øye med er lov eller påstår at meiteguden ikke liker meg hvis jeg bruker det, er det ment som rene spøker.

"Nytt fór er kjøpt inn, 5 poser shock leichtes straumnung, 1 pose shock fein, 1 pose shock spekulatus bremes og 3 ulike poser fra Milo. I tillegg ble det et par flasker med tilsatser som jeg ikke har prøvd før."

Også når det gjelder for virker det på meg som om du forsøker å gjøre ting unødvendig komplisert. Jeg også forsøkte å lage perfekt sammensatte forblandinger i mine yngre dager, med detaljerte oppskrifter, der hver ingredisens ble målt opp med nesten pinlig nøyaktighet. Dette har stort sett ikke noe for seg, det er bare tull, sløsing med tid, krefter og penger, og det skyver fokus bort fra det saken EGENTLIG dreier seg om. Jeg lager så enkle forblandinger som mulig. I dag kjøper jeg stort sett ferdigblandinger uansett, men selv om man ikke kan ta seg råd til dette, kan man gjøre det enkelt med et grunnforbasert for, og der man kun har oppi et fåtall ekstra ingredienser. Og ingen grunn til å måle opp noe som helst. "Pælm" oppi på gefühlen. De to tingene det derimot er viktig å fokusere på når det gjelder for, er å oppnå den riktige konsistensen, og å ha oppi så mye agn som mulig, uten at konsistensen blir ødelagt. For foret er jo der PRIMÆRT for å lokke fisken til plassen med sin lukt, mens agnene er er for å få fisken til å bli der og spise agn med stor trygghet.

Føler ikke selv at jeg gjør fórgreiene veldig vanskelig.

Jeg blander dem vanligvis ikke, annet enn når jeg har for lite av den ene.

Tilsatser av diverse typer har jeg brukt kun et fåtall ganger.

De fleste turene har denne oppskriften blitt brukt: Et grunnfór som burde funke til arten jeg er ute etter, mais eller maggot, vann. På brasmesatsinger brukes casters/oppklippet mark i tilleg men ikke før det har blitt fisket en stund.

Allikevel bemerker du dette i grevens tid, da det ble litt eksperimentelt i går: Shock leightes strömning, en dæsj kanel, litt karamellsaus, en liten tanke flytende brasmetilsats. Tanken var enkel, søtt skal være bra, kanel har jeg hørt skla være bra, så hvorfor ikke prøve det en gang?

Konsistens er viktig og noe jeg synes er vanskelig angående fór, hva som er riktig konsistens avhenger jo også av forholdene. Fisker man i grunnt stille vann er den rette konsistensen definitivt ikke den samme som i dypt strømmende vann. Jo seigere det er jo lenger tid går det før det faller ut av feederen, på den annen side vil fo seigt for på grunt vann føre til lite "liv" i fóret samt gjøre fóringsprosedyren unødig strevsom. Det er raskere og enklere og fóre opp når foret faller ut av feederen i det den treffer vannflata, men det er ikke alltid det riktige.

Har du noen gode råd å gi her?

Det er ganske vanlig at småfisken raskere lar seg lokke inn til foret enn de store, og sånn sett kan fungere som "veiviser". Når de store endelig entrer arenaen jages småfisken stort sett bort, litt avhengig av "balansen" mellom antall store og små fisk. Ei brasme klarer ikke å jage bort en tett mortestim, tjue store brasmer derimot har ikke noe problem med å jage bort et hundretalls mort... Men når man observerer at småfisken kommer er det viktig å utporsjonere foret riktig. Ikke brenne alt kruttet på en gang, slik at alt foret er spist opp når de store endelig kommer. For derfor lite men ofte mens småfisken er inne. Idet de store begynner å komme kan du skyte ut større mengder for med mere mat, som ofte må til for å holde på en stim med sulten storfisk. Denne type taktiske betraktninger er mye viktigere enn hva foret eksakt består av.

De siste par turene har jeg brukt mer fór enn vanlig. De aller fleste turene har forbruket mitt av fór vært lavt. Jeg har brukt sprettert på et par av turene, på de turene ble nok foringen upresis og overdreven, vanligvis fórer jeg kun med feederen. Dette er for å ha størst mulig sjanse til å lykkes med å være presis. Det er lettere å kaste samme sted mange ganger på rad enn å klare å skyte med sprettert på samme sted som der man kaster. Presisjon innen en av grenene er en ting, å klare å få begge presise mot samme siktemål samtidig noe helt annet.

Allikevel velger jeg å øve litt spretterten innimellom da det vil finnes situasjoner der det virker rett å få ut mere fór fort enn hva man kan klare ved å fóre kun med feederen.

Jeg takker for rådene

4.august:

Optimismen vil ingen ende ta. Det blir med andre nok en tur til densamme plassen.

Denne gangen eksperimenterer jeg litt med fóret, mest for moro skuld og veldig uvitenskaplig.

Før fisket starter kaster jeg ut 8 feedere med fór, når jeg begynner å fiske er det lite som tyder på at det er fisk på swimen fra før. Etter en stund får jeg en liten abbor, etter dette går det noen minutter før det begynner å skje litt. Jeg får først en mort og så en mort til, mens jeg avkroker nr 2 ligger kroken min i vannet, uten at det er noe jeg har ment, og en abbor tar den. Jeg får avkroket abboren også og skal kaste ut igjen. På dette kastet tar jeg oz. Takk, oz, for at du gjorde denne feilen! Nå kunne jeg gjøre den med et smil om munnen og tenke at du gjorde det samme. "Å ha gjort samme feil som en dyktig sportsfisker" føles mye bedre enn "å ha tabbet seg ut". Jeg knyter opp igjen og det fortsetter med en mort i ny og ne. Jeg fisker utålmodig for å få ut endel fór. Har det ikke bitt på 5 minutter sveiver jeg inn igjen får å kaste ut på nytt. Når jeg har holdt på en stund begynner jeg å fiske mer tålmodig og tar heller et rush med fóring innimellom dersom noe skulle tilsi at det er lurt. Etter et av de tålmodige kastene skjedde det særeste som har skjedd meg på meiting hittil i år. Da jeg kastet ut satt det to maiskorn på kroken, da jeg sveivet inn var maiskornene borte og erstattet med en meitemark. Hvordan i all verden har jeg klart å få på en utvasket meitemark?

Etter dette blir jeg utsatt for midlertidig umulige forhold og må prøve meg litt på nærdistanse, der biter det ganske kjapt, men de sitter ikke. Nappene ser ut som harr og det er en art jeg liker Alle gode ting er tre og tredje gangen sitter den endelig! En sprek liten rakker som er for liten for veiing. Jeg innser at harr var det jeg burde satse på i dag, men da ville hele fóringen min der ute være bortkastet så jeg fisker ute igjen så fort det blir mulig. Det blir enda stillere enn før, jeg gjør mine forsøk, skifter agn, fórer på litt mer, men disse tingene synes ikke å virke. Pga tidspunktet og hva som egentlig er målet ender jeg opp på mark/mais-kombo. Mark fordi det er et bra brasmeagn, mais fordi det er masse mais i fóret, jeg liker dessuten alltid å bruke en liten sak i tillegg til mark på kroken, da dette synes å hjelpe den til å sitte/henge rett og fordi jeg har troen på det. Nå begynner det litt tendenser til tullenapping, dette kunne være linere, interessant fisk som ikke nappet ordentlig eller hork. For å bedre krokingsegenskapene sveiver jeg inn og fjerner maiskornet. Ganske raskt sitter det en hork og jeg går derfor over til å fiske med mais. Plutselig begynner morten å bite litt igjen og etterhvert sitter denne:

Den nye persen lyder på 635 gram

Etter denne blir forholdene igjen umulige og jeg fisker litt der jeg fikk harren igjen. Det napper flere ganger før det endelig sitter en fisk. Preget av optimisme etter den siste fisken har jeg tro på å perse for andre kast på rad. At jeg klarer å sparke lokket til fórbøtta i vannet under tilslaget blir ignorert. Når jeg får opp fisken og ser det er en liten buk, innser jeg at jeg burde ignorert fisken og reddet lokket istedet. Lokket var forsvunnet, ikke til å finne igjen Forholdene bedrer seg og jeg kan igjen fiske ute! Dette gor turens største nedtur, hork på mais! Til nå har mais syntes å fungere for å holde den unna. Dårlig nyhet. Etter denne får jeg 2 morter, hvor den siste er 585 gram og også den større enn hva persen var før jeg dro hit i dag.

Jeg føler ikke at jeg har fått nok igjen for denne intense satsingen, men pers på mort var et greit plaster på såret selv om morten ikke akkurat var av det gigantiske slaget.

På en uke på denne plassen har jeg fått mort, vederbuk, abbor, hork og harr, men ingen brasme. Brasme har vært målet så dette må kalles mislykket. Harrene er tatt nære land og ikke under det fisket som har vært hovedfokus.

Endret August 5, 2010 av nanablag

[piscator]

Krokløsneren jeg bruker funker mye bedre på spade end kroker enn på kroker med øye, avkrokingsproserdyren går derfor fortere med spade end kroker, dette skulle rent logisk sett føre til mer effektivt fiske.

dette er nok riktig, og er jo kanskje den viktigste grunnen til at konkurransemeitere bruker spade-end kroker. Men er det nødvendigvis noe mål å fiske så veldig effektivt, i den forstand at man skal få så mange fisk som mulig? Eller er målet å heller få (færre)kvalitetsfisk (uten derved å betrakte seg som en specimenfisker)? For en vanlig all-round meiter burde grunnen til å velge spede-end kroker være å oppnå finere presentasjon, de gangene DET er viktig. Normalt er ikke dette noe problem, og man kan like gjerne bruke kroker med øye.

Føler ikke selv at jeg gjør fórgreiene veldig vanskelig.

Jeg blander dem vanligvis ikke, annet enn når jeg har for lite av den ene.

Tilsatser av diverse typer har jeg brukt kun et fåtall ganger.

De fleste turene har denne oppskriften blitt brukt: Et grunnfór som burde funke til arten jeg er ute etter, mais eller maggot, vann. På brasmesatsinger brukes casters/oppklippet mark i tilleg men ikke før det har blitt fisket en stund.

ok, det er jo mulig jeg har lest tråden med litt gale briller. Ut fra det du skriver her virker det som om du gjør ting rimelig greit.

De siste par turene har jeg brukt mer fór enn vanlig. De aller fleste turene har forbruket mitt av fór vært lavt.

Generelt kan det jo gå endel for, særlig når man fisker etter sultne og store fisk som brasme. Uansett må formengden tilpasses situasjon; art, strømforhold, antall fisk, eventuelle agntyver som er tilstede osv. SÅ mulig det er noe med tuningen av formengdene du ikke helt har fått til å stemme enda. Sånt kommer med erfaring. Vær tålmodig.

[nanablag]

For en vanlig all-round meiter burde grunnen til å velge spede-end kroker være å oppnå finere presentasjon, de gangene DET er viktig. Normalt er ikke dette noe problem, og man kan like gjerne bruke kroker med øye.

Det at spade end krokene blir en mye mer naturlig fortsettelse av sena enn en krok med rett øye er også en grunn

Noen ganger har jeg knytt på en "vanlig, tradisjonell markkrok", de gangene har jeg simpelthen ikke fått fisk.

Kroker med bøyd øye påknytt med en "pseudo spade end knute" vil sitte på samme fine måte, men jeg har ikke funnet aktuelle kroker som er slike, dette kan tildels tilskrives at jeg ikke har lett noe særlig.

Les gjerne det forrige innlegget mitt på nytt, du svarte mens jeg holdt på med redigering

Uansett må formengden tilpasses situasjon; art, strømforhold, antall fisk, eventuelle agntyver som er tilstede osv. SÅ mulig det er noe med tuningen av formengdene du ikke helt har fått til å stemme enda. Sånt kommer med erfaring. Vær tålmodig.

Fóringen min så i det hele tatt ut til å stemme bedre tidligere i sesongen, synes jeg.

Dette med tuning av fórmengde har du nok helt rett i at ikke sitter. Det og konsistens er to punkter hvor jeg har mye å hente.

Piscator:

Jeg har hørt at en viss Rune Johansen har skrevet mange fine bøker om meiting, er det noen av dem som tar spesielt for seg dette med fóring?

[piscator]

Den nye persen lyder på 635 gram (..) Jeg føler ikke at jeg har fått nok igjen for denne intense satsingen, men pers på mort var et greit plaster på såret selv om morten ikke akkurat var av det gigantiske slaget.

På en uke på denne plassen har jeg fått mort, vederbuk, abbor, hork og harr, men ingen brasme. Brasme har vært målet så dette må kalles mislykket. Harrene er tatt nære land og ikke under det fisket som har vært hovedfokus.

selvsagt skuffende å ikke få det man fisker etter, men totalt sett har du vel ikke så håpløse resultater? En mort på 635 gram er uansett en meget bra fisk. det er for eksempel større enn min pers på arten, uten at det behøver å fortelle all verden...!

Jeg tror at fremgang i enhver aktivitet handler om å forsøke å følge noen enkle prinsipper, og for all del ikke låse seg i dogmer. Det innebærer også at man ALDRI må følge råd slavisk til punkt å prikke, råd av den nærmest formanende og skråsikre typen er som regel ikke mye verdt. Kombiner heller rådene med egne erfaringer, det du tror på, og det du ut fra dit ståsted synes høres fornuftig ut, til å utvikle egne løsninger.

* gjør ting enkelt

* fokuser på de viktigste tingene, skrell vekk uvesentlige detaljer.

* ikke rett for mye fokus på utstyr og det tekniske.

* varier etter behov, lås deg aldri i ett mønster.

* På den annen side, ikke varier i hytt og pine. Da blir det vanskelig å hente ut reell informasjon og kunnskap fra erfaringene.

* lytt til gode råd, men betrakt de kun som et utgangspunkt, ikke den endelige løsningen på alle dine utfordringer. Som sagt, jo mer spesifikke, "detaljstyrende" og skråsikre rådene er jo mer kritisk bør du være til dem.

* vær tålmodig og ta tiden til hjelp. Fremganger må kanskje ses i en større sammenheng og over et større tidsspenn enn noen turer eller en sesong?

jeg er enig i at på spade-end kroker er krokstammen mer en naturlig forlengelse av sena. Som du skriver kan dette oppnås ved å bruke denne knuten også på kroker med øye, og dette gjøre jeg fra tid til annen. Men i praksis har ikke jeg opplevd de store forskjellene i effektivitet pga dette. Derfor bruker jeg heller ikke så mye energi på DENNE detaljen, og bruker som regel kroker med øye. Det fins nok av gode krokmønstre å velge i...

Piscator:

Jeg har hørt at en viss Rune Johansen har skrevet mange fine bøker om meiting, er det noen av dem som tar spesielt for seg dette med fóring?

I "Meite" gis det mange råd om foring, både av mer spesifikk (altså type hva slags for til hvilken art) og mer generell karakter (foringstaktiske vurderinger). Men heller ikke det som står der må slukes ukritisk.

[nanablag]

selvsagt skuffende å ikke få det man fisker etter, men totalt sett har du vel ikke så håpløse resultater? En mort på 635 gram er uansett en meget bra fisk. det er for eksempel større enn min pers på arten, uten at det behøver å fortelle all verden...!

Jeg tror at fremgang i enhver aktivitet handler om å forsøke å følge noen enkle prinsipper, og for all del ikke låse seg i dogmer. Det innebærer også at man ALDRI må følge råd slavisk til punkt å prikke, råd av den nærmest formanende og skråsikre typen er som regel ikke mye verdt. Kombiner heller rådene med egne erfaringer, det du tror på, og det du ut fra dit ståsted synes høres fornuftig ut, til å utvikle egne løsninger.

* gjør ting enkelt

* fokuser på de viktigste tingene, skrell vekk uvesentlige detaljer.

* ikke rett for mye fokus på utstyr og det tekniske.

* varier etter behov, lås deg aldri i ett mønster.

* På den annen side, ikke varier i hytt og pine. Da blir det vanskelig å hente ut reell informasjon og kunnskap fra erfaringene.

* lytt til gode råd, men betrakt de kun som et utgangspunkt, ikke den endelige løsningen på alle dine utfordringer. Som sagt, jo mer spesifikke, "detaljstyrende" og skråsikre rådene er jo mer kritisk bør du være til dem.

* vær tålmodig og ta tiden til hjelp. Fremganger må kanskje ses i en større sammenheng og over et større tidsspenn enn noen turer eller en sesong?

jeg er enig i at på spade-end kroker er krokstammen mer en naturlig forlengelse av sena. Som du skriver kan dette oppnås ved å bruke denne knuten også på kroker med øye, og dette gjøre jeg fra tid til annen. Men i praksis har ikke jeg opplevd de store forskjellene i effektivitet pga dette. Derfor bruker jeg heller ikke så mye energi på DENNE detaljen, og bruker som regel kroker med øye. Det fins nok av gode krokmønstre å velge i...

Det jeg fokuserer mest på er presis kasting og da er det viktig at utstyret jobber med meg. Stengene mine er jeg veldig godt fornøyd med og de gir meg et godt utgangspunkt for å oppnå dette Jeg har 2 stk drennan series 7 carp feeder puddle chucker og de gjør jobben enkel, men man kan alltid bli flinkere til å kaste. Fokus på valg av sene osv mener jeg også er viktig, ikke for å skulle ha det perfekte men for å styre unna det som ikke funker. F.eks prøvde jeg ei økt med altfor tykk mono, dette gikk utover kastingen på alle måter.

Når det gjelder dette med kroker bruker jeg vanligvis ferdigknytte fortommer, mest fordi det er minst jobb. Når jeg allikevel knyter selv ender jeg på spade end, men klart dersom jeg er tom for ferdigknytte og det er mørkt og derfor vondt å knyte faller valget på en krok med øye og en enkel knute for meg også.

Fortomslengde er en annen faktor, her pleier jeg å bruke 100 cm, men går ned dersom noe skjer som tilsier at det kan være lurt. F.eks agn som tydelig er rørt uten at jeg har sett noe napp tar jeg som et tegn på at jeg bør korte ned.

Når det gjelder de tingene som er enkle å variere, nemlig agn og krok, prøver jeg å bruke en krok jeg liker som utgangspunkt og starter derfor neste alltid med en sensas special feeder #10 eller #12, den skiftes ikke før jeg strevd med kroking eller liknende. De har fungert bra! På agnfronten begynner jeg alltid med det jeg har i fóret, men prøver å variere dersom dette ikke leverer. Når ingenting leverer bruker jeg det samme som jeg har i fóret.

Det vanskelige å variere er fóringen.... Jeg prøver å gjøre det enkelt med greie velg.

Dette er, som sagt, min første sesong med moderne meite (med unntak av 2-3 turer i 2009) og jeg vet at jeg har en lang vei å gå, noe har jeg lært denne sesongen som neppe blir gjentatt neste. F.eks tror jeg at jeg nå kan si at å fiske etter brasme på plassen jeg har vært på i det siste i månedskiftet juli/august ikke er det mest effektive man kan foreta seg

En av ambisjonene for neste år er å føle meg flink nok til å kunne begynne med dupp.

I "Meite" gis det mange råd om foring, både av mer spesifikk (altså type hva slags for til hvilken art) og mer generell karakter (foringstaktiske vurderinger). Men heller ikke det som står der må slukes ukritisk.

Ta det med ro, jeg sluker ingenting av det du sier ukritisk

[nanablag]

6.august:

Fiskelysten er totalt borte.

Jeg er drittlei det å mislykkes konsekvent hver eneste tur.

Å se at alle andre bare øser opp gromfisk over en lav sko hver eneste tur hjelper ikke akkurat.

De som eventuelt har fulgt tråden har kunnet se at jeg virkelig har satset, det å ikke lykkes i det hele tatt er derfor meget, meget, meget surt!

Siden det ikke har stått på innsatsen må jeg herved bite i det sure eplet og innrømme at det er dyktigheten det skorter på.

Jeg har virkelig prøvd å følge rådene fra og å gjøre som de flinke, men det hjelper ikke en dritt.

Hva eksakt jeg gjør feil har jeg ingen anelse om, når jeg fisker med kamerater ser jeg ingen klare forskjeller på framgangsmåter, bare på resultater.

Det er totalt forævlig at absolutt alt man foretar seg skal være dømt til å gå til helvete!!!

[veg]

du får da iallefall fisk

[Brutus]

Jeg tror du har et urealistisk syn på hva folk får på fisketur. Alle har mange "bomturer" for hver enkelt "godfisk". Jeg synes du skal være fornøyd med det du har fått og ikke minst det du har lært!

Som et eksempel kan jeg si at det tok meg 4!! år med skikkelig gjeddesatsing før persen min kommer over 2 kg. Men brått løsnet det og etter det kom det flere fisk av anstendig størrelse, iallefall etter mine mål

[Even A]

He, he, nana, om det er ei trøyst så kan eg fortelja deg at eg fekk mi fyrste fiskestang når eg var 7 år, sidan det har eg fiska, og fiska, og fiska, men eg lærer nye ting heile tida. Det er alltid noko å strekka seg etter, nye barrierer å klatra og nytt vatn å utforska. Dersom det berre skal vera å kopiera andre vert ingenting nyskapande og unikt.

Det å gjera ting på sin måte - og få suksess - er mykje meir givande. Det fører med seg mange blankestunder, men gjev også ubeskriveleg glede dei gangane du lykkast.

Stå på, Håvard, fatt nytt mot, og du vil finna nirvana att.

[beerbellybob]

Synes denne tråden har vært spennende å følge Håvard, og ut i fra antall lesere ser det ut som det er flere som har likt den. Det har vært interessant å lese om ting du har testet ut og at noen ganger har du lykkes med en planlagt satsing, og andre ganger ikke. 

Du har satset hardt, og fisket mye, da er det vel heller ikke uvanlig at man etterhvert blir litt lei.

Selv har jeg ikke meitet aktivt i så mange år, men føler at jeg har en svakt stigende progressjon, men at det fortsatt er mye igjen før jeg kan stille opp mot de gamle traverne. En og annen godkjent fisk har det blitt, men jeg har kun fått en specimenfisk i min karriere. Så det gjelder vel å sette seg realistiske mål, hvor man bare konkurrerer med seg selv, og ikke minst husker å nyte det å være på tur. God kaffe, skitprat, naturopplevelser etc er kanskje vel så viktig som å få den største fisken. Kanskje blir jeg aldri en hardcore specimenhunter, men tror jeg kan leve med det. 

Ta noen dagers pause, og når du får igjen fiskelysten prøv litt "pleasure angling". Piscators bok "Fiskestrategier" kan også være anbefalt lesing når nettene blir lange...

[don don]

He,he du må ikke gi opp nå Nana,du er "the heart and soul" på forumet og jeg innrømmer glatt at jeg med spenning følger rapportene dine Fisking kan føles knallhardt innimellom,det er store høyder og dype daler og er slett ingen frøkensport.Er det ikke dette som gjør hele greia så facinerende da?

For min egen del kan jeg trygt si at knapt hver tiende tur kan kalles noe som ligner på suksess,men det driter jeg i

[nanablag]

Jeg er en mann av ekstremiteter

Enten er jeg dritlei eller så kan jeg ikke la være..

Jeg er aldri sånn passe fornøyd, enten hoppende glad eller sint som ei fele....

I tillegg gir det seg alltid fort.

Jeg får nok lyst til å fiske igjen snart

Det ble litt hardt med 7 dager på rad på samme plassen uten resultater

Jeg hadde brasme på swimen dag 2 og det var det som fikk meg til å fortsette. Plassen er koselig og jeg har da fått fisk hver gang, men 2-3 ganger i løpet av uka har jeg hatt ordentlige napp, alle disse fiskene har satt seg fast i noe på vei inn og blitt mistet av den grunn.... Det føles demotiverende.

Neste tur skal legges til en plass hvor det er litt klarere at det er mulig å oppnå noe Selv om det å finne ut av det selv er det morsomste, er det å dra på mere sikre plasser allikevel det beste innimellom.

Apropos: Jeg har 0 specimenfisk, selv om jeg her i tråden et sted ble gratulert med min første. Den kan jeg ikke gå god for at var over kravet, på grunn av for grov inndeling på vekta (hele gram ). Antall godkjente fisk, i mine øyne i denne tråden er ca 5, i de flestes øyne vil jeg tro det ligger på ca 0. Det spiller liten rolle, det som spiller rolle er at fiske skal en gjøre når det er morsomt å gjøre det!

[piscator]

Jeg er en mann av ekstremiteter

Enten er jeg dritlei eller så kan jeg ikke la være..

Jeg er aldri sånn passe fornøyd, enten hoppende glad eller sint som ei fele....

I tillegg gir det seg alltid fort.

Jeg får nok lyst til å fiske igjen snart

Det ble litt hardt med 7 dager på rad på samme plassen uten resultater

Jeg hadde brasme på swimen dag 2 og det var det som fikk meg til å fortsette. Plassen er koselig og jeg har da fått fisk hver gang, men 2-3 ganger i løpet av uka har jeg hatt ordentlige napp, alle disse fiskene har satt seg fast i noe på vei inn og blitt mistet av den grunn.... Det føles demotiverende.

Neste tur skal legges til en plass hvor det er litt klarere at det er mulig å oppnå noe Selv om det å finne ut av det selv er det morsomste, er det å dra på mere sikre plasser allikevel det beste innimellom.

Apropos: Jeg har 0 specimenfisk, selv om jeg her i tråden et sted ble gratulert med min første.

For å ta det siste først, hva er en specimenfisk? Er det slik at man kan spesifisere en bestemt vektgrense, og så er fisken ikke en specimenfisk om den er ti gram under og en specimenfisk dersom den er ti gram over? Og hvem skal ha definisjonsmakten for hva som kan karakteriseres som specimenfisk? Jeg vil hevde at både morten din på 635gram og karpene dine fra Kasut er å betrakte som specimenfisk ut fra norske forhold, eller i forhold til vannet de er tatt i. Og kanskje det siste er det viktigste; det blir feil å sammenlikne vekter fra ett vann med de fra et annet. Det er altså vekten relativt til vannets potensiale som betyr mest, eller hva mener folket?

Og for å ta dette med av og på knapp. Hvis man er en enten eller type, så får man lære seg å leve med det, og da må man også være forberedt på at man til tider kan gå lei, særlig dersom man satser hardt og ikke lykkes helt. Men denne type personlighetstrekk kan jo også bearbeides, hvis man ønsker det. Selv om jeg ofte er like klar for en ny tur når jeg kommer hjem fra den forrige, er det jo hverdagslige ting som jobb og familie som holder meg tilbake. Og det er kanskje bare sunt? Selv om jeg nå føler at jeg fisker alt for lite. Men dermed er det ALDRI noe problem med motivasjonen når anledningen til en fisketur først byr seg!

[don don]

det blir feil å sammenlikne vekter fra ett vann med de fra et annet. Det er altså vekten relativt til vannets potensiale som betyr mest, eller hva mener folket?

Her er jeg helt enig,men hva er egentlig et vanns potensiale? Etter min mening blir mange vann dømt nord og ned uten grunn,hvem vet hva som skjuler seg i et vann som tilsynelatende kun produserer småfisk? Men livet er kort og folk har ambisjoner(og bil) så da velger vel de fleste å dra dit det er lettere å få det de er ute etter.

[nanablag]

For å ta det siste først, hva er en specimenfisk? Er det slik at man kan spesifisere en bestemt vektgrense, og så er fisken ikke en specimenfisk om den er ti gram under og en specimenfisk dersom den er ti gram over? Og hvem skal ha definisjonsmakten for hva som kan karakteriseres som specimenfisk? Jeg vil hevde at både morten din på 635gram og karpene dine fra Kasut er å betrakte som specimenfisk ut fra norske forhold, eller i forhold til vannet de er tatt i. Og kanskje det siste er det viktigste; det blir feil å sammenlikne vekter fra ett vann med de fra et annet. Det er altså vekten relativt til vannets potensiale som betyr mest, eller hva mener folket?

Og for å ta dette med av og på knapp. Hvis man er en enten eller type, så får man lære seg å leve med det, og da må man også være forberedt på at man til tider kan gå lei, særlig dersom man satser hardt og ikke lykkes helt. Men denne type personlighetstrekk kan jo også bearbeides, hvis man ønsker det. Selv om jeg ofte er like klar for en ny tur når jeg kommer hjem fra den forrige, er det jo hverdagslige ting som jobb og familie som holder meg tilbake. Og det er kanskje bare sunt? Selv om jeg nå føler at jeg fisker alt for lite. Men dermed er det ALDRI noe problem med motivasjonen når anledningen til en fisketur først byr seg!

Den vanligste bruken av specimenfisk her inne er nok "fisk over specimengrensen til storfisker.no" og det var den jeg brukte da jeg uttalte meg. Om det er en hensiktsmessig eller god definisjon er en annen sak. Relativt til vannets potensiale er muligens to av karpene jeg fikk veldig bra Morten min på 635 stiller ikke i den klassen, jeg vil faktisk heller si at det er godt gjort å ikke ha fått større, jeg har sett mine sidemenn dra opp relativt mange på eller over den størrelsen.

Jeg lever med det Synes det er helt greit at motivasjonen blir HELT borte. Jeg prøver da ikke å tvinge meg selv til å få lyst. Jeg ser det slik at dersom jeg ikke klarte å gå skikkelig lei eller bli grenseløst frustrert, ville jeg ikke klare å glede meg så intenst over oppturene heller

[OLHEI]

Den vanligste bruken av specimenfisk her inne er nok "fisk over specimengrensen til storfisker.no" og det var den jeg brukte da jeg uttalte meg. Om det er en hensiktsmessig eller god definisjon er en annen sak. Relativt til vannets potensiale er muligens to av karpene jeg fikk veldig bra Morten min på 635 stiller ikke i den klassen, jeg vil faktisk heller si at det er godt gjort å ikke ha fått større, jeg har sett mine sidemenn dra opp relativt mange på eller over den størrelsen.

Jeg lever med det Synes det er helt greit at motivasjonen blir HELT borte. Jeg prøver da ikke å tvinge meg selv til å få lyst. Jeg ser det slik at dersom jeg ikke klarte å gå skikkelig lei eller bli grenseløst frustrert, ville jeg ikke klare å glede meg så intenst over oppturene heller

Hvis grensen for å være fornøyd med en fisk er at den skal være specimenfisk i hht. storfisker.no, er lista lagt himmelhøyt over der den bør være - det mener i alle fall jeg. For min del kaller jeg fisk over minstekravene til innmelding til NMU en specimenfisk, men Rune's definisjon (vekt relatert til vannets potensiale) er etter mitt syn den mest riktige. En kamerat av meg fisket etter dette konseptet og noterer perser for hvert vann.

For min del er jeg superfornøyd med mort på 635 gram. På de fleste turene blir det fisk, på mange turer ålreit fisk, og på noen få veldig bra fisk. Og er man litt pioner og tester noe nytt blir det som oftest ikke suksess, men de gangene det faktisk blir det så smaker det best

Følger litt med på tråden din jeg også, og er fascinert over innsatsen - stå på videre, men senk ambisjonene litt

[nanablag]

Hvis grensen for å være fornøyd med en fisk er at den skal være specimenfisk i hht. storfisker.no, er lista lagt himmelhøyt over der den bør være - det mener i alle fall jeg. For min del kaller jeg fisk over minstekravene til innmelding til NMU en specimenfisk, men Rune's definisjon (vekt relatert til vannets potensiale) er etter mitt syn den mest riktige. En kamerat av meg fisket etter dette konseptet og noterer perser for hvert vann.

For min del er jeg superfornøyd med mort på 635 gram. På de fleste turene blir det fisk, på mange turer ålreit fisk, og på noen få veldig bra fisk. Og er man litt pioner og tester noe nytt blir det som oftest ikke suksess, men de gangene det faktisk blir det så smaker det best

Følger litt med på tråden din jeg også, og er fascinert over innsatsen - stå på videre, men senk ambisjonene litt

Hei og velkommen til tråden for meitegalskap

Min grense for å være fornøyd med en fisk ligger nok ikke så høyt som specimenkravene.

Mitt uttalte mål denne sesongen har dog vært enda tøffere. Jeg har ikke sagt det her inne, men det har vært sagt på en rekke meiteturer. "Neste mål er å få en vederbuk som får Ole Håkon Heier til å skjelve i buksene", det passte så fint å nevne det nå siden jeg endelig fikk en kommentar fra deg her.

Foreløpig kan du ta det meget rolig, da jeg har en pers på beskjedne 2200 gram som min overlegent største buk. Jeg nevner, apropos en kommentar jeg kom med i din glimrende tråd, at den er tatt på maggot.

Mitt første år som meiter har gitt mange gode opplevelser og det er ikke alltid de største fiskene som har brakt mest glede, men det pleier å være en viss sammenheng....

Forøvrig nevner jeg at alle velmente råd mottas med takk, men at ikke alle vil bli brukt.

[torrybra]

Nå må du ikke la pausen bli for lang da Nana, synes også du har hatt et fint fiskeår med god uttelling.

Morsomt å følge med på trådene dine her inne!

[nanablag]

7.-8.august:

Den som gir seg er en dritt!

Har man mageplasket så det holder, er det eneste som nytter å klatre opp igjen og stupe på ny ør frykten har satt seg.

Inspirert av dette bestemte jeg meg for å fiske i går aften. Fisket startet litt før 17:00 sammen med en fiskekompis. Vi fóret opp, men fisket var tregt, første tiden fikk vi en fisk hver, abbor begge to, min var 790 gram og turens største. Etter lang og god venting biter det hos meg igjen, denne gangen en høyst normal vederbuk som ikke ble veiet. Kompisen fikk etterhvert en mort og en abbor til og det var vel stort sett alt? Fangstene våre var dårlige, men da han måtte dra hjem mellom 21 og 22 bestemte jeg meg for å bli sittende. Med mørket kom horken og jeg vurderte å gjøre noe for å bli kvitt den, f.eks skifte agn til mais. De siste dagers erfaringer hadde dog vist meg at mais ikke elimenerer hork allikevel, så derfor valgte jeg å fortsette med mark fordi det er det agnet jeg har mest tro på til brasme. Den første gangen jeg var i Dynovika fikk jeg så mye hork at de andre som var der bemerket noe om at det var det verste de hadde sett og jeg lurer også på om de prøvde a kalle meg "gørgjøskonge" eller noe slik. Om hukommelsen er rett eller ei tør jeg ikke si for sikkert, men tittelen som horkekonge føler jeg at jeg ville fortjene. Det bør her bemerkes at det er knyttet til antall, ikke til størrelse. Rundt 23 før jeg en mort på litt over 400 sånn for variasjonens skyld. Horkene fortsetter å komme opp og litt før midnatt slutter lykta mi å virke. Jeg vurderte å pakke sammen, men finner ut at dersom jeg sitter med hodet i en forkrøplet stilling kan jeg se quivertipen opp mot himmelen, så dette går Etter et par horker til, biter det rett over midnatt. Jeg kjenner det er tyngde i den andre enden av sena! Dette kjennes ut som arten jeg er der for! Den var ikke særlig villig til å komme innover og ettersom lykta ikke virket var hoving veldig spennende. Jeg styrer hoven dit jeg tror er rett og løfter. Det er godt jeg har en stor og god hov! Fisken måles til 59 cm og da jeg ser den er ganske høy over ryggen er jeg optimistisk før veiing. Den veies til 2950 gram og er med det ny pers

Selv om de aller fleste, med rette, vil kalle dette småfisk, var den stor for meg og betydde mye for meg da den viste meg at det hjelper å stå på Stakkaren som tok bildet for meg måtte tro at jeg var gal, så fornøyd var jeg! Jeg håper at jeg snart får en med litt størrelse. Etter brasma var jeg tilbake på horkekjøret og valgte å dra hjem rundt 02:30.

Ting kunne vært gjort annerledes. Brasma var garantert ikke alene. Det er ikke vanskelig å argumentere for at jeg burde brukt mais, allikevel falt jeg ned på mark. Dette var først og fremst for at jeg selv skulle ha mest mulig tro på at jeg KUNNE få brasme. Etter et par kast med kun hork etter brasma burde jeg helt klart allikevel ha skiftet til mais, men jeg var oppspilt og glad for fisken og klarte ikke å tenke helt klart

Jeg rakk såvidt å komme hjem før katta begynte å føde. Før jeg la meg hadde hun fått to bittesmå nurk Flere ble det ikke! Uvanlig få, men det passer meg aldeles utmerket

Med kattunger i hus bør jeg ikke forlate hjemmet unødvendig mange timer i strekk. Pus trenger selskap mens hun passer de små Hvordan dette påvirker fiskingen får jeg se an, kanskje kan jeg drive som før. Men når jeg først har kattunger vil jeg jo være såpass mye hjemme at jeg får fulgt med på hvordan de utvikler seg! Foreløpig er de selvfølgelig ikke mye til selskap.

Pausa ble kort, men jeg måtte bare presse meg ut og få meg en fisk for å ikke miste helt troen på det jeg gjør.

Resultatet i går kveld/natt var ikke bra, men veldig mye bedre enn en hva innsatsen som ble lagt ned dagene i forveien ga meg.

Endret August 8, 2010 av nanablag

[Ølgylt]

Nå er det jo et gammelt kjerringråd at kattunger skal være glimrende agn etter lake.

Må vel nevne at denne tråden er det nærmeste jeg noensinne har kommet å ha interesse for ferskvannsmeiting. Tendensen din til å gå fra topp til bunn og opp igjen er vel noe av det som gjør det morsomt.

Specimenkravene kan vel alltids diskuteres i det uendelige, men det er nå likegreit at de er satt et sted og at de fleste forholder seg til det. Storfisk derimot, er avhengig av vannet. En kveite på akkurat minstemålet ville vært en stor fisk for meg her, og knapt nok en agnfisk i Nordnorge.

[Ginny]

Grattis med den da 3 kilo er jo meget anstendig det.

Nå er du der vet du.

[nanablag]

Nå er det jo et gammelt kjerringråd at kattunger skal være glimrende agn etter lake.

Kattunger er ikke agn!

Forøvrig burde jeg tatt vare på endel av horken jeg får for å ha lakeagn i vinter. Det har dessverre ikke blitt gjort.

Synes denne tråden har vært spennende å følge Håvard, og ut i fra antall lesere ser det ut som det er flere som har likt den. Det har vært interessant å lese om ting du har testet ut og at noen ganger har du lykkes med en planlagt satsing, og andre ganger ikke. 

Du har satset hardt, og fisket mye, da er det vel heller ikke uvanlig at man etterhvert blir litt lei.

Selv har jeg ikke meitet aktivt i så mange år, men føler at jeg har en svakt stigende progressjon, men at det fortsatt er mye igjen før jeg kan stille opp mot de gamle traverne. En og annen godkjent fisk har det blitt, men jeg har kun fått en specimenfisk i min karriere. Så det gjelder vel å sette seg realistiske mål, hvor man bare konkurrerer med seg selv, og ikke minst husker å nyte det å være på tur. God kaffe, skitprat, naturopplevelser etc er kanskje vel så viktig som å få den største fisken. Kanskje blir jeg aldri en hardcore specimenhunter, men tror jeg kan leve med det. 

Ta noen dagers pause, og når du får igjen fiskelysten prøv litt "pleasure angling". Piscators bok "Fiskestrategier" kan også være anbefalt lesing når nettene blir lange...

Når skal vi fiske karpe?

Ta kontakt når du har tid og lyst til å ta en tur!

Nå må du ikke la pausen bli for lang da Nana, synes også du har hatt et fint fiskeår med god uttelling.

Morsomt å følge med på trådene dine her inne!

Pausen ble ikke lang.

Fiskeåret mitt har vært fint, men uttellingen har ikke vært noe å rope hurra for. Det har vært veldig mange turer uten suksess og svært mange resultatløse satsinger. De greie fiskene som har kommet har kommet etter hard satsing og mange mange timer.

He,he du må ikke gi opp nå Nana,du er "the heart and soul" på forumet og jeg innrømmer glatt at jeg med spenning følger rapportene dine Fisking kan føles knallhardt innimellom,det er store høyder og dype daler og er slett ingen frøkensport.Er det ikke dette som gjør hele greia så facinerende da?

For min egen del kan jeg trygt si at knapt hver tiende tur kan kalles noe som ligner på suksess,men det driter jeg i

Er enig i at det er mye av grunnen til at det er så fascinerende

Forøvrig er det veldig hyggelig å høre at både du og flere andre følger rapportene mine og liker dem

Grattis med den da 3 kilo er jo meget anstendig det.

Nå er du der vet du.

Nå var den jo ikke 3 kg, da

Hvor er jeg?

[Iversen]

Først og fremst, grattis med ny brasmepers Nana

Jeg synes du må roe ned de forventningene dine Nana! Brasme på nesten 3 kilo er IKKE småfisk! Og vederbuk på 2200 g er da veldig bra det også! Begge er bedre enn mine perser At man blænker eller har trege perioder er en del av gamet. Det er desto mer deilig når storfisken sitter! Jeg har mange fisk jeg er veldig fornøyd med i år, men ingen av de er noen specimenfisk ihht storfisker.no. Ikke bruk det som et mål når du fisker, det tror jeg blir fryktelig slitsomt i lengden!

Btw, jeg har akkurat kommet hjem fra en 43 timers fisketur uten en eneste fisk på land. Hadde på en stor karpe i går ved 06-tida, men den satt seg skikkelig fast, og var borte når jeg kom ut i gummibåten. Allikevel var det deilig avkoblende, fikk slappet skikkelig av, og pløyd gjennom en spennende bok! Fin fisketur

[nanablag]

Først og fremst, grattis med ny brasmepers Nana

Jeg synes du må roe ned de forventningene dine Nana! Brasme på nesten 3 kilo er IKKE småfisk! Og vederbuk på 2200 g er da veldig bra det også! Begge er bedre enn mine perser At man blænker eller har trege perioder er en del av gamet. Det er desto mer deilig når storfisken sitter! Jeg har mange fisk jeg er veldig fornøyd med i år, men ingen av de er noen specimenfisk ihht storfisker.no. Ikke bruk det som et mål når du fisker, det tror jeg blir fryktelig slitsomt i lengden!

Btw, jeg har akkurat kommet hjem fra en 43 timers fisketur uten en eneste fisk på land. Hadde på en stor karpe i går ved 06-tida, men den satt seg skikkelig fast, og var borte når jeg kom ut i gummibåten. Allikevel var det deilig avkoblende, fikk slappet skikkelig av, og pløyd gjennom en spennende bok! Fin fisketur

Jeg bruker ikke specimenkravene til storfisker.no som et mål

Hva har jeg skrevet som gir inntrykk av det?

Btw. Den turen vi hadde er kanskje den eneste i år som har gått over all forventning.

Nevner også at jeg ikke hadde fisket så mye hvis det ikke var for at jeg liker å være ute. Mange ganger har det blitt fisketur bare fordi jeg har følt behov for en tur ut. Å være ute en hyggelig plass er godt enten det blir fisk eller ikke, men jeg kunne nok ønske meg litt bedre uttelling totalt sett. Jeg har liksom ikke truffet skikkelig på en eneste tur med feederstanga så langt i år.

Utrolig kjipt at du mistet den store karpa! Fisk som setter seg fast er noe realt drit. Det hender man har all flaks i verden og får dem løs, men i min verden hører ihvertfall det til sjeldenhetene. Neste gang sitter den, det har du fortjent