Makrellstørja på vei tilbake....

[potbelly]

Interressant snutt på Dagsrevyen. Havforskerne ser at makrellstørja(bluefintuna) er på vei tilbake langs norskekysten . Den er oberservert oftere og flere plasser enn tidligere, og de har tro på at den blir mer vanlig...

[skrekkjager]

Fort! Finn frem garna før før de forsvinner igjen!

[Maritim]

Måtte det være tilfelle,og måtte trenden fortsette!

[Fishpink]

Hei.

Jeg så akkurat det samme innslaget selv.

... Det tror jeg nok. Helt til de kommersielle næringsfiskerne (eller hva det nå heter), avfisker bestanden igjen:-(

Jeg synes det er kjempebra hvis de blir vanligere langs norskekysten igjen og vi er vel mange som hadde elsket å få en slik på kroken. Likevel; jeg liker ikke tanken på at pengejag og grådighet, skal være årsak til at en så vakker fisk avfiskes og blir utrydningstruet. Jeg har kanskje en noe naiv tilnærming, men det er da et tankekors...

Jeg vil forresten ikke ha den på kroken uansett, for JEG ville aldri ha fått den opp i båten

[blogz]

Ah! gid! om man skulle få oppleve dette i sitt eget liv i sitt eget nærmiljø. Hadde vært EKSTREMT kult hvis disse kom tilbake til våre farvann.

[puderhunden]

hadde det vært litt tak i norge som miljønasjon så hadde vi erklært makrellstørje som sportsfisk og ikke noe annet fra den dagen de er tilbake ved kysten vår(slik som irland har gjort med havabboren). men er vel å håpe på julenissen får å si det mildt...

[don don]

Makrellstørje i Oslofjorden hadde vært noe, for å si det slik.

[piscator]

Fort! Finn frem garna før før de forsvinner igjen!

ja, på tross av at mannen fra Havforskningsinstituttet påpekte at bestandene enn så lenge er alt for tynne til å starte kommersielt fiske etter, var det tydeligvis utsiktene til et nytt kommersielt fiske som var den røde tråden her, ikke mulighetene for sportsfiske, eller bare gleden i seg selv over at arten KANSKJE har kommet over den verste kneika. Og det siste er jeg slett ikke sikker på en gang, selv om det er aldri så gledelig at bestanden nå ser ut til å være inne i en positiv utvikling. For erfaring viser at det kan snu seg fortere enn vi aner, særlig fordi man hver gang arten har sett ut til å ta seg opp igjen på nytt har økt uttaket enda mer enn bestandsøkningen. Hungeren etter sushi-råvare vil ingen ende ta. Vinninga har gått opp i spinninga og vel så det. Makrellstørja har aldri fått noen reell sjanse til å ta seg opp igjen til et nivå der det kan drives et forsvarlig yrkesfiske, og på tross av en tilsynelatende positiv utvikling må arten fortsatt karakteriseres som (kritisk) truet.

[h1rik]

Vil ha!!

Tar`n wobbler?

[Backster]

#glede

[Rage]

Makrellstørje i Oslofjorden hadde vært noe, for å si det slik.

Var jo i hopetall på 30-70 tallet..

[piscator]

Var jo i hopetall på 30-70 tallet..

og det er jo bare EN grunn til at den ikke fins i hopetall fortsatt, mer enn 50 år med et helt hensynsløst og ukritisk overfiske, kanskje det beste eksempelet på hva menneskelig grådighet fører til. Det er egentlig et under at arten ikke er utryddet for lenge siden.

[Rage]

I know..

Har lest ganske mye på denne bloggen, og for de som er interesserte i å lese om brutalt rovfiske på denne arten i norske farvann kan lese her:

http://www.webinntekt.com/blogg/?s=tunfisk

[Afre]

hadde det vært litt tak i norge som miljønasjon så hadde vi erklært makrellstørje som sportsfisk og ikke noe annet fra den dagen de er tilbake ved kysten vår(slik som irland har gjort med havabboren). men er vel å håpe på julenissen får å si det mildt...

Siden størja finnes i norske farvann. Har Norge forlangt en kvote størje av den europeiske totalkvoten. Noe de også har fått. Enn så lenge blir denne kvoten brukt som bevaringskvote. Det vil si det ikke blir åpnet for kommersielt fiske på denne arten.

[Rage]

Siden størja finnes i norske farvann. Har Norge forlangt en kvote størje av den europeiske totalkvoten. Noe de også har fått. Enn så lenge blir denne kvoten brukt som bevaringskvote. Det vil si det ikke blir åpnet for kommersielt fiske på denne arten.

Leste en artikkel for et par uker siden hvor de vurderte å faktisk fiske opp denne kvoten grunnet "oppgang i bestandene".

Husker dog ikke hvor jeg leste det.

[fiskeri]

Ja, Norge har en kvote. Denne ble tildelt på grunn av de historiske rettighetene vi har til dette fiskeriet. På midten av 1950-tallet var Norge den største fangstnasjonen av makrellstørje i Europa. Norge er medlem av ICCAT som - etter beste evne - regulerer fisket og forvalter kvotene.

Ja, et forsøksfiske vil være ønskelig dersom størja igjen blir en årviss gjest langs kysten vår. Dette handler først og fremst om å avhjelpe et sårt tiltrengt internasjonalt forskningsarbeid, men det handler også om å lande fangster (etablering av fangstbehandling, salgsapparat, logistikk o.l.) med tanke på å være forberedt på et fremtidig kommersielt fiske. Størjefiske var jo et eventyr i sin tid - og det er fantastisk å tenke på at denne giganten igjen kan bli en del av norske fiskerier.

[CrazyForEsox]

Norge er medlem av ICCAT som - etter beste evne - regulerer fisket og forvalter kvotene.

"Evneveik" er et fint gammalt uttrykk som fortsatt burde benyttes. Ofte.

[fiskeri]

"Evneveik" er et fint gammalt uttrykk som fortsatt burde benyttes. Ofte.

Ja og nei. Har selv vært med i den norske delegasjonen på noen av møtene, og dette arbeidet er uhyre komplekst. Det er medlemsland fra hele verden, og i noen av landene var det utenkelig å eksempelvis totalfrede bestanden (noe som vi mener var nødvendig). Synet på bærekraft, internasjonale forpliktelser, kontroll og forvaltning er et helt annet i eksempelvis Libya enn i Norge. Likevel har overvåkingen og kontrollen av fisket blitt betydelig bedre de siste årene, og totalkvoten er holdt lav (og altfor lav sett med de fleste andre lands øyne). Her har også politisk press og kapitalkreftene vært en bremseklosse. For oss handler det om å bygge opp en bestand som vi i fremtiden kan høste rikelig av, mens for andre handler det om å grave til seg mest mulig profitt uten tanke på fremtiden. For atter andre handler det om at det årlige størjefiske er det som gir familien mat på bordet. Vi kan jo håpe at det er det tidkrevende - og svært vanskelige - arbeidet til ICCAT som nå endelig har klart å gi bestanden et lite oppsving.

[puderhunden]

På midten av 1950-tallet var Norge den største fangstnasjonen av makrellstørje i Europa.

så om bevaringsinnsatsen til norge er stor er det egentlig ikke noe vi kan slå oss på brystet og skryte av. det skulle det jo bare mangle om vi ikke kjempa har for å rette opp i gamle synder.

mange innen fiskerinæringen/forvaltningen er jo så kjempestolte av at vi redda silda for noen tiår siden. at man brisker seg med det er bare kvalmt og latterlig synes jeg. når man driter seg ut så lærer man av sine feil, rydder man opp og holder kjeft om det etterpå.

men det er selvfølgelig bra at fornuften seira...

Størjefiske var jo et eventyr i sin tid - og det er fantastisk å tenke på at denne giganten igjen kan bli en del av norske fiskerier.

jeg er litt uenig i den tankegangen/formuleringen. burde heller vært; og det er fantastisk å tenke på at denne giganten igjen kan bli en del av den norske fiskefaunaen.

dvs ikke tenke med lommeboka først....

[Afre]

Ja, Norge har en kvote. Denne ble tildelt på grunn av de historiske rettighetene vi har til dette fiskeriet. På midten av 1950-tallet var Norge den største fangstnasjonen av makrellstørje i Europa. Norge er medlem av ICCAT som - etter beste evne - regulerer fisket og forvalter kvotene.

Ja, et forsøksfiske vil være ønskelig dersom størja igjen blir en årviss gjest langs kysten vår. Dette handler først og fremst om å avhjelpe et sårt tiltrengt internasjonalt forskningsarbeid, men det handler også om å lande fangster (etablering av fangstbehandling, salgsapparat, logistikk o.l.) med tanke på å være forberedt på et fremtidig kommersielt fiske. Størjefiske var jo et eventyr i sin tid - og det er fantastisk å tenke på at denne giganten igjen kan bli en del av norske fiskerier.

Jeg personlig grøsser ved tanken på mange fiskere klør fingrene etter å slenge ut nota etter en størje bestand som muligens har kommet seg etter grådig overfiske fra landene rundt middelhavet særlig. Som også ofte har vært ulovig med mafia lignende tilstander. Skal vi aldri lære. Men det hadde vært litt morsomt med en norsk utgave av "Wicked Tuna" http://channel.nationalgeographic.com/channel/wicked-tuna/

[fiskeri]

På 1950-tallet var ikke dette fisket regulert på noen måte. Det eneste som hindret Norge i å fiske mer, var kapasiteten til fryseriene og NSB (som fraktet fisken ut av landet). Norge beskattet da (og i årene før og etter) en del av den voksne fisken (gytebestanden); altså den delen av bestanden som hadde den mest nordlige vandringsruten. Problemene med nedgang i bestanden merket vi først da snittvekten på fisken økte år for år. Dette var tydelig allerede i 1958, og det var da slutt på småstørje i Oslofjorden. For ikke å ta hele historien, så var hovedgrunnen til nedgangen et stadig økende fiske etter småstørje i Middelhavet og vest av Portugal, Spania og dels Frankrike. Fra 1953 satte man inn enorm flåte for å fiske småstørje med krok (1 kg +). Daværende forsker på feltet (Johannes Hamre) oppdaget denne kollapsen i rekrutteringen allerede på slutten av 1950-tallet - så vi visste allerede da hvor det bar hen med det norske fisket. Vi fisket da på de samme årsklassene hvert år, og på 1970-tallet ble det landet størje som var over 500 kg. Noen internasjonale kvoteavtaler fantes ikke da, og dermed ble det til at alle fisket det man klarte - i hele Atlanterhavet. Etter 1950-tallet gikk det bratt nedover med den norske andelen av fisket. Å tro at makrellstørjebestanden hadde vært reddet uten det norske fisket (som omfattet bare en gren av den nordlige vandringsruten for gytebestanden), mener jeg er helt feil. Kollapsen i bestanden skyldes et intenst og stadig mer effektivt fiske fra alle nasjoner over hele Atlanterhavet (også fra en stor flåte av Japanske linefartøy) - og man beskattet alt fra småfisk til stor fisk; spesielt lett er det jo å fange den i Middelhavet under gyting og til og fra gytefeltene.

Jeg håper jo at størja kommer tilbake til Norge hvert år fremover, og det vil i så fall være et bevis på at fornuften delvis har seiret. Jeg skriver "delvis", for det er fremdeles mye ufornuft når det gjelder dette fisket. Det kan også tenkes at bestanden er like liten som for 5 år siden, men at det bare er tilfeldigheter at det kom fisk til Norge i år.

Sportsfiske etter størje blir nok ikke aktuelt de første årene. Når det en gang blir åpnet for å fiske, blir det forskning (biologiske prøver) som blir hovedfokus. Det kommersielle fisket og "lystfisket" kommer i andre rekke. "Wicked Tuna" er ikke utenkelig. Det hele beror på hvilke redskaper man åpner fisket for . I våre farvann oppfører størja seg litt annerledes, og derfor har det vært lettest å ta dem med not når de vandrer i stimer i overflaten.

Angående gleden av å få størja tilbake i den norske fiskefaunaen er jeg selvsagt helt enig. Jeg har ingen økonomiske interesser for størja, bare ren lidenskap for en fantastisk fisk. Kommersielt fiske er likevel en målestokk for når en bestand er friskmeldt fra en kollaps.

[mag]

Spennende nyheter

Bare å begynne å spare til stella 30000

[L K]

Og ta seg en tur på vestlandet?

http://fiskeribladetfiskaren.no/?side=101&lesmer=32889

[cb]

Jeg har selv fisket etter arten både i Adriaterhavet og utenfor Irland med stang og snelle, og ønsker den følgelig velkommen tilbake, men må sies å være pessimist med tanke på utviklingen utenfor Irland. Beste sesongen ble det tatt drøyt ti stykker på stang der, og det fisket døde helt ut for snaut ti år siden da plutselig spanske snurpebåter brøt alle regler og tjuvfisket i irske farvann. Gracias senores! I Adriaterhavet finnes det fortsatt såpass mengder (gud veit hvor lenge) at et sportsfiske er mulig. Ellers er det typisk at massefangst med tanke på at fisken utnyttes som mat prioriteres fremfor et langt mer bærekraftig c&r-sportsfiske får fortrinnsrett i fiskerinasjonen Norge. Hva en sportsfisket tuna er verdt har vel aldri kommet en eneste norsk politiker for øre, men i USA må man regne med å punge ut over 1000 USD pr dag om man booker en fiskedag på en charterbåt, og det uten at tunaen kakkes. Men her hjemme er den offisielle tankegangen at en død fisk er langt å foretrekke fremfor en levende, så inntil videre er jeg nok pessimistisk realist når det gjelder artens fremtid. USA har klart å bevare arten, men på østsiden av Atlanterhavet er det få, om noen stater som har noe å være stolte over. Og hva f**n har japanere å gjøre i Atlanteren, samt i ICCAT? (International Conspiracy to Catch All Tunas)

Endret September 4, 2013 av cb

[CrazyForEsox]

(International Conspiracy to Catch All Tunas)

Bahahaha!