Myxine Glutinosa

[Ølgylt]

Jeg hadde tenkt å starte rapporten med et vakkert naturbilde fra den derre fjordarmen, noe ala dette :

Men når jeg tenkte meg om litt så brukte jeg egentlig ikke mye tid til å kikke på naturen, ettersom jeg satt mesteparten av fisketiden på knærne og tilbød denne festlige skapningen:

Og når jeg ikke plundret med slim lekte jeg mer men egentlig mindre frivillig med disse glade skapningene

Og det var strengt tatt lygnin 2014 oppsummert.

Men litt annet skjedde jo.

Her har vi for eksempel nms gladeste deltager

Men så som Jennifer Aniston så velformulerte det en gang i en sjamporeklame, now over to the science bit.

En mørk og stormfull høstaften fikk jeg en ominiøs telefon med ”an offer you can`t refuse”.

Alt jeg trengte var å si ja, og hoste opp litt penger, og dermed hadde jeg kjøring fra Værnes, hotellrom, kjøring til og fra fiskeplassen, kjøring tilbake til Værnes, og absolutt ikke minst, perfekt fiskeselskap.

Som vanlig i livet mitt var pengedelen litt vanskelig, men noe må man jo unne seg(, utover øl, røyk, sjokolade, kaffe og bensin til båten.) Så god stund før fristen var ute hadde jeg bestemt at jeg skulle opp til barteskateland.

Tatt i betraktning at jeg i mitt voksne liv har et snitt på noe sånt som en halv isfisketur i året, og da stort sett bare får hvitting, og ikke særlig mange av dem engang, så var målsetningen klar; jeg skulle gå for gull.

Så da var det å tenke, hvilke feil pleier jeg å gjøre?

Og det var to ting som pekte seg ut, jeg pleier å bruke for store kroker, og jeg pleier ikke å være i særlig god form når jeg går ut på isen. Sistnevnte regnte jeg ikke med å kunne gjøre noe med, men å knyte tackler med mindre kroker var ikke så vanskelig, bortsett fra at jeg ble møkka lei av det og crimpet alt i stedet.

Dagene tutlet og gikk, slik de gjerne gjør, og endelig!

Det slo meg i det jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen tre timer før flyet skulle gå at jeg nok var litt for ivrig. Og selv om avgangshallen ikke er så ille sted å være, så har de ikke planlagt for røykere som kommer dit alt for tidlig, eller gir farin i dem. Så idet jeg spaserte inn på ankomsthallen på værnes var jeg lettere manisk, og det ble ikke bedre av at det faktisk ikke er alkoholservering på flyplassen, kanskje bortsett fra i avgangshallen. Men men, det var nok av kaffe og etter hvert som det dukket opp andre fiskere steg forventningene. Ølla kunne vente til vi hadde fått stashet i bilene og svingt innom en butikk. Men ettersom flyet fra oslo lot vente på seg gikk det opp for meg at vi ikke kom til å rekke noe ølsalg. Jaja, forventninger i kroppen gjør at man kan bære over med det meste.

Oslofolka kom, utviste imponerende evner til pakking i bil, og så bar det av gårde mot Lygnin og nye bragder.

Trøndelag i mørket ser ut som resten av norge i mørket og sardiner i en boks skryter ikke av hvor komfortabelt de har det, uansett hvor god sausen som omgir dem er.

Sjåføren vår scorte noen kudos på å kjøre rett forbi hotellet og ikke stoppe før vi var der vi skulle fiske neste dag, selv om det neppe var tilsiktet.

Og så var det i gang.

Kvelden ble fylt med hyggelig prat, hyggelige folk, hyggelig betjening, hyggelige øl og trenger ingen utdypning.

Neste dag kunne vi se åstedet:

Og før jeg fortsetter må jeg komme med en god oppskrift på Irish coffeee

Det du først og fremst trenger er en god whiskey, men ikke for god, av grunner som blir åpenbare etter hvert.

Også trenger du kaffe brunsukker krem og litt knokefett (også kalt godvilje)

Start med å ta en slurk av whiskeyen for å forsikre deg om at du har valgt riktig type. Og siden det skal kunne etterprøves bør du ta en smak til for å være helt sikker. Deretter slår du på kaffemaskinen. Mens du vurderer om du har riktig kaffemaskin er det fordelaktig å sjekke whiskeyen en gang til. Mens kaffemaskinen gjør jobben sin passer det godt å ta en røyk, gjerne med en liten skvett godsaker til. Deretter må du finne riktig glass. Det blir ikke irish coffeeeeeee hvis du har gal kopp. Mens du lurer på dette kan det være fordelaktig med , ja du vet. Deretter finner du frem kremsprøyta. Dette er jo en morsom sak i seg selv og mens du fantaserer om hva du kan bruke den til kan det være, ja nettopp. Og så er det på tide med en røyk til og , jess jess, du begynner å skjønne det nå.

Men etter at kaffemaskinen har gjort jobben sin, sukkeret er funnet frem (sukker??? Hvorfor det, kankje man trenger å gruble litt på det og hva er det som får folk til å gruble?), og du er ferdig med å leke med kremsprøyta er det på tide å blande alt i riktig forhold.

2 desiliter kaffe av sterkt sort

1 ts brunsukker av svak sort

1 festlig sprut av kremen

Og , Hvor pokker ble whiskeyen av?

Ehemm, sånn kan det gå når man sitter på en lørdagskveld og prøver å skrive noe.

joda.

Her er team Gabrielsen klar for prøvefiske. Og her hadde faren vår stått for litt over 40 år siden, og Svein og. Og ikke mange mil unna lå plassen jeg kom til verden.

Vel, Team Gabrielsen var ikke helt enige om hvor vi skulle være, men vi ble delvis enige og boret i vei. For å si det sånn, det finnes flere banneord enn stavekontrollen vet om som ble brukt mens jeg prøvde å finne teknikken for å få tre hull inntil hverandre, men tilslutt var det stort nok hull til å få opp dagens første hvitting.

Og svein kjørte samme løpet

Og det ble til at Svein gikk frem

Og tilbake

En del ganger

Sabikien dro hvitting, hvitting hvitting og noen knurr, og endelig fikk jeg en art jeg har fått flere ganger før, men ikke etter at jeg ble klar over at det var en egen art og ikke bare fine sypiker.

(man kan jo lure på hva som er eklest, det jeg har fått i munnen eller det i nesa?)

Svein fikk også flere av disse, og strømsild, som jo var en utrolig vakker liten tass.

Men så klarte Svein å finne rette arten

Det manglet bare litt på størrelsen.

Hadde den for eksempel vært like stor som disse agntyvene ville det vært greit:

Legg merke til hvordan fingrene skal være.

Og plutselig mens kvelden skumret så pent rundt oss fikk vi beskjed om at vi måtte inn på land og bli kjørt tilbake. For å si det kort, dette surmulte jeg en del over, selv om jeg jo skjønner at det finnes folk som mener at det er i dagslys man skal fiske. De tar jo feil, men det gjør jo de fleste religioner og.

Så var det bare å sette seg til bords og si ”middag og en øl”, og like etter føltes ting bra, selv om jeg i bakhodet prøvde å regne ut hvor lang tid det ville tatt å gå fra isen.

Kvelden hopper vi glatt over, men jeg kan vel si såpass at jeg var litt ustrategisk.

Så opprant konkurransedagen

Det er en egen stemning når man står klar til utgang, midt i en skokk av dyktige fiskere, litt spenning, litt fandenivoldskhet, litt ondt i hodet, litt forventning og mer enn litt festlig.

Det er rett og slett en foss av tanker, omtrent slik:

Etter en time følte jeg at jeg lå godt an. En 700grams hvitting og denne

Men så fortsatte det ikke riktig. Hvittingene beit og beit, og det eneste som var å nevne på mange timer var at jeg fikk både slimål og niøye som var kroket riktig. Hvorvidt det er å regne som nye arter er jeg ikke helt sikker på. Niøyen er vel strengt tatt ikke en fisk i det hele tatt.

Jeg glemte selvfølgelig å ta bilde av krokingen men men.

Og det eneste som var spennende var når magen min plutselig jagde meg på land, og idet jeg nærmet meg kanten løsnet plutselig et ti kvadratmeter stort flak. Det drønnet kjente jeg langt inn i beinmargen.

Svein gjorde det ikke så mye bedre, men han fikk i hvert fall litt flere arter. Vi vurderte sterkt å flytte oss, men samtidig visste vi at vi stod på veldig riktig plass til den siste timen.

Jeg fant nå på litt å gjøre med hvittingene:

Og med en time igjen

Satt jeg fremdeles med to arter og tenkte at dette gikk skikkelig åt finnskogarna.

Men så fant en liten hyse veien innom, og så en øyepålstim, og så en strømsild

Ny art, og strengt tatt den fisken jeg ble mest glad for i løpet av hele turen.

Og når jeg tok opp sabikien fordi jeg ikke gadd fiske flere småfisk hang det sannelig en sypike på og.

Seks arter er vel nok til å plassere meg midt på treet, tenkte jeg, drakk opp den ene ølla jeg hadde med utpå isen, og var litt mutt allikavel. Og noen dager senere fant jeg ut at det faktisk holdt til 15de plass. Men hvis jeg kommer til neste år skal jeg fiske litt annerledes.

Og dermed avslutter jeg delen om fiskingen med et bilde av en person som jeg aldri før har slått på isen, og hovedgrunnen til at jeg tok turen.

Og for alle dere som nå er snurt fordi jeg ikke har skrevet noe om kveldene, her kommer del 2

The Dark side

Fiskemessig ble det tatt noe sånt som 28 arter av over hundre fiskere på to dager, og det er omtrent som bonten på en god dag med en fisker, så det sier seg selv at det ikke er for fiskens del at man hiver tusenlapper ut vinduet og blåser av en langhelg. Premiebordet var jo imponerende, men tatt i betraktning at man ikke kan regne med å vinne så er ikke det all verdens motivasjon heller. Derimot muligheten til å gjøre som Odyssevs utenfor Troja, altså vandre blant giganter, var veldig fristende å oppleve. Samt at det var altfor lenge siden jeg og Svein hadde vært på fisketur sammen.

For de som har hatt affilasjoner innen språkvitenskaper en stund er begrepet ”The Silent Finn” godt kjent, men for de som ikke kjenner til det kan jeg illustrere det med en gammel Pekka og Toivonen-vits.

Pekka og Toivonen hadde bestemt seg for å dra på hyttetur. Etter mye klirring og trasking innkvarterer de seg på hytta og åpner vodkaflaska. Pekka sier skål (på finsk). Så drikker de til de stuper. Dette gjentar seg neste dag. Dagen etter åpner de flaska, og Pekka sier skål. Da utbryter Toivonen ”***** Pekka, er vi her for att supa eller for att tala?”

Og slik er også jeg anlagt. Når man da topper det med at jeg sliter med litt sosial angst, som har det med å bryte ut på de mest upassende anledninger, sier det seg selv at noe medisinering må til.

Ordentlige medisiner gjør meg trøtt og distansert, samt veldig lite interessert i å fokusere på noe, mens alkohol får meg til å prate og gjør alle andre mennesker enda mer interessante enn de er. Så hvis noen lurte på hvorfor det er en øl i gylt, så har dere altså svaret nå. Selvfølgelig kan det jo bli for mye av det gode, så derfor drikker jeg nesten aldri i andre sammenhenger enn fisketur. Men for de som bare ser meg på fisketur kan det jo se ut som om jeg bestandig er småfull.

Torsdagskvelden syntes jeg det var utrolig festlig å tasse rundt blant alle disse levende legendene og prate fisk, fisk og fisk. Og jeg syntes det var enda mer festlig å oppdage at jeg faktisk var en av dem. Og jeg som trodde det bare var fotoentusiaster som leste rapportene mine for å ha noe å le av.

Det som også er så festlig i en sånn sammenheng er jo at man føler man kjenner folk man aldri har truffet før, siden man har sett dem på så mange bilder.

Nå husker ikke jeg alle jeg pratet med, men det var mange, så når svein forsiktig ymtet frempå i totia at vi kanskje skulle runde av var det nesten vanskelig å stoppe.

Fredagen var ganske annerledes. Tidlig på kvelden forsvant alle de eldre jeg regnet som konkurrenter, bortsett fra Avkroken og jeg gikk der og pratet med de yngre. Jeg hadde jo hatt mistanke om at jeg kom til å treffe på noen musefantaster, og det bekreftet Vetle med å fortelle om at han har dratt opp førti stykk siden august. Selvfølgelig måtte vi da avtale en førstemann til femti-konkurranse.

Og tilslutt kom jeg meg i seng. Uheldigvis vekket jeg svein da jeg gjorde det, og det var også mindre strategisk med tanke på laginnsatsen. Så enn så hyggelig den kvelden var burde jeg nok ha gitt meg når jeg så at alle de andre forsvant. Men som det er sagt så mange ganger ”Do not underestimate the power of the dark side”

Lørdagskvelden startet jo med premieutdelingen, og derfra tok det egentlig ganske av. Og jeg lurer på om det finnes noen arrangører som vil ta tak i konkurransen jeg og denne karen,

kokte i hop. Fyllefiske, der man må blåse rødt hele veien for å ikke bli diskvalifisert (og da snakker vi ikke 0.2 i promillegrense)

Noen bilder, jeg tok (heldigvis) ikke mange i løpet av kvelden:

Bildet er ikke uklart, sånn ser (innflyttede/strilete) Bergensere ut.

Heldigvis er østlendingene like ille.

Og avslutningsvis vil jeg si stor takk til NKML og sponsorene som gjorde denne helgen mulig, og takk til Bjørn for trygg og god kjøring og hyggelig selskap, og takk til alle hyggelige og morsomme og dyktige mennesker jeg traff.

Og mest av alt til Svein, takk for turen.

[TommyB]

Herlig rapport! men ripper opp i en stakkars fant som ikke kom seg avgårde..

men syntes dere kunne ha gjort det bedre på bildefronten i henhold til framvisning av fangst....

Endret February 17, 2014 av TommyB

[Dr. Hook]

Slimålen er som luft. EIn slepp ikkje gjennom livet utan å puste inn minst 8743 gram av den.

Regnar med å sjå deg på isen neste år også!

[Aspen]

herlig lesning. humret meg gjennom denne. mye jeg kjente meg igjen i her. NM er jo så mye mer enn bare slimål, og noen slengere av fisk.

[Heavy met....fish man!]

Fantastisk! Herlig rapport. Hele opplegget var sykt kult. Både fisket og the dark side

[krishau2803]

Kjempebra rapport Ølgylt! Bra skrevet og kule bilder

[Ulketryne]

Bra torsk og fin rapport

[MrVolcom]

Kjekt å hilsa på deg der oppe Ølgylten E ein artige effekt d der me at du føle du kjenne folk du aldri har truffet live før. Håpe du stille neste år også! Random rapport som vanlig^^

[Ølgylt]

Takker for fine tilbakemeldinger.

Nå hadde jeg egentlig regnet med at denne rapporten nærmest skulle forsvinne i mengden av andre rapporter derfra, og derfor hadde jeg ikke med noe velfortjent skryt av NKML, og heller ikke noen bilder eller kommentarer til andres fisk, Men sånn kan det gå.

[cral]

Herlig rapport! men ripper opp i en stakkars fant som ikke kom seg avgårde..

men syntes dere kunne ha gjort det bedre på bildefronten i henhold til framvisning av fangst....

Hvem f*** har tid til å ta bilder under NM?

(Noe å tenke på for arrangørene, få tak i en eller annen som skal ta bilder, masse bilder!)

[Oz]

Jeg tok litt bilder. Heldigvis ikke mange.

Og ja, Makalaus rapport!

[havtryta]

For en herlig vindskeiv rapport å hvile sine øyne på mandag morra!

[MrVolcom]

Hvem f*** har tid til å ta bilder under NM?

(Noe å tenke på for arrangørene, få tak i en eller annen som skal ta bilder, masse bilder!)

Åsmund har vert flink fotograf begge festivaler. I tillegg til Vilhelm som tok bilder på sin bilferd på rundt på isen sammen med Arve. Ellers fikk jo Hooked en del på tape. Tippe d vil dukke opp mer materialet fra arrangementet sånn plutselig

[TommyB]

Hvem f*** har tid til å ta bilder under NM?

(Noe å tenke på for arrangørene, få tak i en eller annen som skal ta bilder, masse bilder!)

tenkte mer på kommentaren til ølgylt, "Legg merke til hvordan fingrene skal være"