Lady Knurr Skrevet August 14, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet August 14, 2020 Den 4.8.2020 at 10.06, erik skrev: Nå er jeg langt i fra noen havål-ekspert (har fått en liten en), men ser at de som gutser etter den bruker en fuktet presenning på noen kvadratmeter. Om man så skal drasse med seg dette på enhver tur der det er en viss sjangs for havål er jeg kanskje mer tvilende til. Ja, nå har jeg vært temmelig ofte på Ormhilleren og aldri sett snurten av havål, bortsett fra første gang jeg var der for nesten 2 år siden. Tror ikke jeg kommer til å drasse på en stor presenning i tillegg til alt annet, når jeg faktisk prøver å unngå å få arten. ;-) Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet August 14, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet August 14, 2020 Den 9.8.2020 at 2.58, PeterSL skrev: Nydelig rapport! Og grattis med conger Godt å se at det holdes liv her inne! Jeg begynte å lure på om det var oss du hadde sett, men vi var vel der noen dager før, og siden har jeg ikke vært der Takker! Joda, det var dere. Dette var altså før jeg hadde begynt å fiske selv. Min aller første tur til Ormhilleren, og min aller første natt i telt noensinne. Nydelig, varmt vær, stjernehimmel og whatnot, alt lå til rette for en romantisk natt med min den gang utkårede. Men neida, ikke bare kom en ung fyr – som viser seg å være en eks-nabo ved navn PeterSL – stadig bort og skulle tyte med min utkårede, ikke bare drev guttegjengen å hoiet og skrek mens de dro opp beistene, ikke bare brukte de nappalarm som pep som bare f... i et bankande kjør, og ikke bare spilte de musikk på full guffe, men mitt romantiske objekt hadde sin egen, innebygde alarm. Hadde han vært en poet, ville han nok sagt: "Dine øyne er som havet, i det fjerne kan jeg skimte en kveite". Og borte var han. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet August 18, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet August 18, 2020 (endret) OVER ELLER UNDER I FLYSEFJORDEN Det hendte i de dager (jommen ble de stakkars folkene i de dager utsatt for mye, gitt) at en lady fikk lyst til å dra på telttur til Lysefjorden. Etter 17 sekunders anstrengende lirking og luring, fikk hun lokket en person i besittelse av et telt ut på ville veier. Dette er selvsagt en sannhet med modifikasjoner. Man kan vel heller si at det var en tur fra løvens gap til Elvis’ glatte sleik. Jo lengre sør vi kom, jo mindre ville ble veiene. Det var faktisk så en Hordalending – vant til å kjøre på veier som får 2332 år gamle via Appia til å fremstå som futuristisk – kunne bli rent provosert. Vakre solnedganger har de også der sør. Jævlene. Uansett, ettersom både ladyens butler og kammertjener hadde reist på en høyst ufortjent ferie, tok pakkingen litt mer tid enn den burde. Sjåføren, som tilfeldigvis var identisk med personen i besittelse av et telt – også kalt herr Ølnebb eller noe sånt – måtte svinge inn på parkeringsplassen i Dørviga i nattens mulm (dvs. tette mørke) og mørke (dvs. smør på flesk, som ikke høres spesielt godt ut. Putter man derimot smøret under flesket, høres det plutselig mer appetittvekkende ut. I hvert fall ikke direkte kvalmt. Så da kan man jo spørre seg om en plassering oppå generelt sett er mer frastøtende enn en plassering under. Og hvis man da foretrekker under, men velger å ha noe oppå, er man da tiltrukket av det frastøtende? Alt dette blir selvsagt veldig hypotetisk og ærlig talt i overkant filosofisk, for vi vet jo at medlemmene her inne foretrekker å ta det som er under og heise det opp til over, og så enten flytte det bortover, nedover og igjennom og så ut– ja, vi trenger ikke gå i detalj – eller direkte ned under igjen. Og det er alt jeg har å si om det.) Så hvis dere heretter kan la være å distrahere meg med usaklige spørsmål, skal jeg berette om den eventyrlige jakten på fløyfisk i Flysefjorden. I Lysefjorden finnes nemlig vanlig fløyfisk, flekket fløyfisk (for et klingende navn!) og liten fløyfisk. Det hadde selvsagt vært gøy å få de sjeldnere artene liten og flekket, men når en er såpass ny i gamet og har så mye moro foran seg, er det fint å kunne fryde seg over de mer vanlige artene også. Så mitt mål for turen var den vanlige fløyfisken – dog en riktig lekker hann med flotte farger og flagget til topps. Jupp, her er det ærlig talt kun utseendet som teller. Fløyfisk er en av mine tre top target-arter for 2020, sammen med ulke og rødknurr. Det kan virke som beskjedne mål, men disse artene har vist seg å være flyktige for en lady med sans for estetiske nytelser. Men nå skulle de til pers, om man så måtte kjøre langt om lenge for å øke sannsynligheten for – bokstavelig talt – å dra dem i land. Turens første overraskelse var Dørviga, som skulle være vår base i fire dager. I lyset fra noen spredte bål, kunne vi skimte en 15–20 telt langs stranden. Ble vi møtt av skråling, latter, kumbaya og gitarklimpring? Nope. Kun bølgesus, en sildrende bekk og trærne som bruste forsiktig med fjærene. Hadde vi havnet i en spøkelseslandsby eller en alternativ virkelighet? Neida, forklaringen kom neste morgen. De var utlendinger alle sammen. Litt overraskende i disse korona-tider, men det lovet godt for noen fredelige dager under himmelen (ja, se der var vi under igjen). Vi startet dagen med litt mikrofiske fra bryggekanten, aka søndagsskole for Dørvigas yngre garde. Stor jubel og begeistring, men nå var det ikke svartkutlinger og bergnebb vi kom for (selv om de så ut til å trives riktig så godt sammen). Her måtte nye strategier til. I et ikke sjeldent anfall av genialitet, hadde jeg anskaffet en stor gummibåt slik at vi kunne komme oss litt lengre ut på fjorden. Ettersom jeg har den uvanen å knekke beina på folk som tilbyr meg skyss (se Jakten på trynefaktoren), og jeg trengte Ølgylt til diverse sjauing osv., var en ting sikkert: noe råkjøring var ikke aktuelt. Det er mulig det kan defineres som en annen type galskap, men uansett: det ble ikke mye fartsgalskap av en 2,5 meter gummibåt med underdimensjonerte årer, som attpåtil knakk etter 20 meter. Heldigvis hadde jeg maskeringstape og Ølgylt – som personen i besittelse av et telt – teltplugger og en viss MacGyverisk nevenyttighet. Du og jeg og vi to seilte i en gummisko Årene knakk Og båten lakk Men fisk ble det jo Joda, heldigvis er jeg en bedre fisker enn poet, for her dukket det opp både sypiker og minihvitting. Hurra. Hurra. Hurra. Jeg må bare beklage mangelen på entusiasme i stemmen min her, for både sypiker og hvitting er fine fisk i all sin skimrende rosahet, men de er da FOR POKKER IKKE ULKE ELLER FLØYFISK! Eller femtrådet tangbrosme, nordlig knurrulke, paddetorsk, hornkvabbe, tangsprell og andre festlige sprell som det hadde vært gøy å få på kroken. Vi forlot da ikke sypikenes eldorado for å reise til deres mekka? Sypike med matchende reke. Aaaw. Etter noen timer ble én ting klart: Her måtte det mer sjokolade til. Så vi spiste mer sjokolade. Etter litt LMP (Lesing, Middag, Planlegging) var solen på vei fra over til under, og jeg lusket bort på bryggen for å ta noen kast lengre ut. Hvem vet hvor mange sypiker det fantes under kveldssolens vannlek? En del. Så jeg lot snøret ligge ute, mens jeg kikket på dagens bilder og lurte på om jeg burde spise mer sjokolade. Ja, det sier vel alt om hvor ute av balanse (både fysisk og moralsk) jeg var blitt av gummiferden på bøljan blå. Selvsagt burde jeg spise mer sjokolade. Jeg strammet opp snøret, og ble ikke direkte overrasket over mangelen på entusiasme i andre enden. Når man drar på årene, er det på tide å legge dem inn. Eventuelt dra inn snøret. Nå må jeg legge inn et par ord til mitt forsvar. Det var ikke min stang, og jeg var ikke vant til denne vekten på blyet (bare 70 gram). Fingerspitzengefülen var åpenbart ikke til stede. For da knekklysets lystige dans kom til syne, dukket det også opp en diger kjeft. En monsterbreiflabb i miniformat! Ho ho! Dette må jo være ... Det kan ikke være noe annet enn ... Er det ikke ...? Yesssss! Se på den da! (Beklager fingerplasseringen) Så vakker! Det nydelige hodet, da! Småfornøyd lady og ulke med sneipen i kjeften. Er det Ølgylt in disguise? 239 gram og 25 cm. Onde tunger (hah, løgn og fanteri, tunger fra Toten kan pr. definisjon ikke være onde) har fortalt meg at det er en ganske solid ulke til å være tatt sørpå. Herr Gylt, som i sine spede år tråkket på barnetær i nord, fnyser av ulker under kiloet. Spiller ingen rolle for meg om den var over eller under, det var min aller første, den tok min jomfrulkelighet og jeg ble veldig glad for å se den. For min del var turen allerede en opptur, jeg var simpelthen ovenpå. Men min venn var definitivt under på tilfredshetsskalaen: ikke en eneste ny art i sikte. Her hjalp det ikke med sjokolade for nevnte venn, nå måtte det boksing til. Så vi hentet et anselig nummer bokser og rigget oss til på bryggekanten. Jeg fisket opp en og annen sypike, sandflyndre og andre buskevekster med noen timers mellomrom gjennom natten, mens Herr Gylt gjorde seg fortjent til fornavnet sitt. Morgengry i Lysefjorden Da våre naboer begynte å røre på seg og kaffelukten spredte seg i Dørviga, ruslet vi inn i teltet for en liten blund. Oppspilt som jeg var av alle de vidunderlige møtene med sypiker i løpet av natten, fikk jeg ikke sove, så jeg satte meg utenfor og knytte mikrotackler. Ikke min mest effektive dag, da Øl rørte på seg langt utpå ettermiddagen, hadde jeg gjort klar fem (5) mikropaternoster. Jaja, man kan ikke være ovenpå hele tiden, noen ganger må man spille underdog. Men nå var vi jo ved Lysefjorden for å fiske, ikke sove bort sumardagen. Så det var bare å pumpe litt mer luft i gummibåten, klistre årene sammen så godt som mulig, og så bar det ut på bøljan blå igjen. Ikke så blå som leppene våre etter et kvarters tid, for det var kaldt. Veldig kaldt. Faktisk så kaldt at ladyen ikke satte pris på alle sypikene og mikrohvittingene. For en gangs skyld feiget hun ut og ville gi seg. (Joda, man distanserer seg selvsagt språklig i slike tilfeller, og glir elegant over i tredjeperson.) Det var bare å håpe at Prøysen ville gi oss en ny dag. Det gjorde han, gitt, så det var bare å reparere det som skulle repareres, og så var vi i gang. Jeg skal innrømme at jeg begynte å miste tålmodigheten med Dørviga og hadde mer lyst til å utforske andre steder. Min siste rest av tålmodighet ble belønnet med denne lille søtnosen her: Hvorfor dette undrende blikket? Identitetskrise. "Er jeg en ulke eller er jeg en bart? That's the question." Jeg puttet den i akvariet for å sjekke. Litt usikker her, så jeg må be forumets trøndere om å nedsette en komité som kan utrede saken. Resultatet oversendes til undertegnede. Og mens trønderne diskuterer, setter vi oss i bilen og kjører mot det forjettede land. Alle som kjenner sin bibel (altså Det norske akademis ordbok, NAOB (ikke å forveksle med Noah eller Moab)), vet at forjettet betyr lovet og at det forjettede land er et sted eller en tilstand som man lengter etter å komme til eller få del i. Vi snakker altså om et sted hvor fløyfisk er lovet og kan bli fisket fra land, som igjen fører til en euforisk tilstand. Om ikke det høres lovende ut, vet ikke jeg. Utsikt på veien. Nesten så en burde fortelle turister at det er verd å ta seg en tur til Lysefjorden. Vi rigget oss til på Forjetningskaien. Ut med snørene. Før mitt traff bunnen, hadde jeg napp! Yay, for et sted! Nei, for en fisk. Minihyse. Sukk. Ingen flere kast utover. Det er rett ned som gjelder. Så nappet det hos Gylten, og plutselig stod han der med noe moro på kroken. Jeg skal innrømme at jeg ble en anelse misunnelig, men samtidig veldig glad for å se noe annet enn bergnebb og sypiker. Og da det noen minutter senere gikk opp for meg at ingen av oss hadde forstått hva han egentlig poserte med, begynte det å krible både her og der. Det var bare så vanvittig kult! Men det vil han sikkert fortelle selv. Heldigvis hadde vi med oss passende remedier for feiring av eventuelle feirbare feiringer. Så stod jeg der da, mens Ølgylt dro opp den ene godsaken etter den andre. Vel, rett skal være rett, den ene var god, resten var bare saker, og dessuten var det vel strengt tatt bare tre. Men det var varmt, og jeg ville ha fisk – nei, det jeg ville ha, var et bad, men den som gir seg er en lort, og det fikk være nok at jeg stinket makrell. Så humøret mitt stinket mer og mer, og til slutt kapitulerte jeg. Jeg ville under. Som sagt, så gjort. Plask! Og med en gang jeg var under, begynte det selvsagt å skje ting over. Stangtuppen danset på den irriterende måten den gjør når du akkurat har stupt uti nydelig vann en varm sommerdag – eller er på vei for å late vannet. Så da var det bare å komme seg ovenpå igjen. Kanskje jeg endelig skulle få svømme med en fløyfisk? Vel, ingen grunn til hastverk. Resultatet var flatt. Og slik fortsatte det. Ble det mer lomret nå, ville vel Tor fly over himmelen med hammeren sin. Men ikke fløy han, og ikke fløy fisken. Neste morgen pakket vi sammen imponerende effektivt, og satte kursen mot det forgjettede igjen (eller var det nå blitt ettergjettet?) Det måtte da være mulig å få plukket opp noen spennende arter i Lysefjorden før vi kjørte tilbake til Bergen? Ok, all erfaring de siste dagene tilsa at det ikke var mulig, men er man sta, så er man sta. Og stahet skal hverken over- eller undervurderes – balanse er alt, min venn. Og fløyfisk. For det var nettopp det jeg fikk. En To Tre Fire og fem (Fy flate, de piggene stikker!) Seks Fem hannfisk og en hunn. Er svak for hannene, men hunnen er da vakker hun også: Så svarte Lysefjorden til forventningene? Både ja og nei. Stedet, turen og opplevelsene var over all forventning. Fisket var til tider kanskje litt under forventning. Men slik er det. Over og under. Jeg skal definitivt tilbake. Over og ut. Fornøydliste for 2020: 1. Knurr på 715 g som stod til gull. 2. Årets første havmus (måtte det komme flere!) 3. Få oppleve å være jordmor for 4 nydelige pigghåbabyer. It's a long story, yet to be told. 4. Spisskate fra land nær Bergen - hvor kult er ikke det?!? 5. Piggskate – har blitt svak for skater og vurderer å utvide tittelrepertoaret til Sypikedronning, Knurrlady og Skateprinsesse. 6. Havål på 8710 g. En fisk jeg aldri ønsket å ta, men da den først kom, var det jo ganske kult. Og min hittil største fisk. 7. Den vakreste ulke med sjøgrønn kjeft. 8. Nydelig fløyfiskhann som stod til sølv (og skinte som gull). Endret September 8, 2020 av Lady Knurr 9 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Ølgylt Skrevet August 19, 2020 Rapporter Share Skrevet August 19, 2020 Et lite under at vi kom over underlige overnaturlige, eh burde stått fisk her. Et overbevisende underverk av en rapport 1 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet August 22, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet August 22, 2020 Den 19.8.2020 at 9.00, Ølgylt skrev: Et overbevisende underverk av en rapport Er underbevisstheten min overbevist? Det under jeg meg over. Men takk, du har nok rett. Et underverk. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet August 29, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet August 29, 2020 Tror jeg har blitt miljøskadd. Var på vei for å pynte lokalet til min datters konfirmasjon. Det siste jeg tenkte på vei ut døren, var: Har jeg husket rekesprayen? 3 2 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet September 5, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet September 5, 2020 (endret) Beklager, dette har jo ingenting med fisking å gjøre, men det er sikkert flere enn meg som bor trangt. Da kan jeg anbefale disse tørkestativene til å henge på døren. Helt supre til å tørke undertøy på. Kluter og kjøkkenhåndklær. Faktisk gensere og T-skjorter også, hvis de ikke er for store. Endret September 8, 2020 av Lady Knurr 2 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet September 8, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet September 8, 2020 (endret) Lenke til rapporter som er lagt ut i før 2020 eller i andre forum her inne – for å samle alt for min egen del. Feel free to ignore. Jakten på trynefaktoren Ca 5 tabber og et gjennomblåst hue Fiskerapport – mimring i mangel på vettugt fiskevær (sukk) Fiskerapport: Drit i kveiten, gi meg en … Julemeitangeliet - en tidagers julekalender Episk fangst?! Gjett hva jeg fikk! Endret September 8, 2020 av Lady Knurr Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet September 8, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet September 8, 2020 (endret) En kjapp statistisk oppdatering for å holde oversikten. STATUS 2020 Antall turer pr. 8/9: 76 Antall arter pr. 8/9: 32 Antall fisk pr. 8/9: 501 Snitt pr. fisketur: 6,6 (fjerner jeg 4 arter, blir resultatet riktig så begredelig ...) Litt flere turer, færre arter og færre fisk enn jeg hadde sett for meg, men moro har det jo vært. Fornøydliste for 2020 pr. 8/9: 1. Knurr på 715 g som stod til gull. 2. Årets første havmus (måtte det komme flere!) 3. Få oppleve å være jordmor for 4 nydelige pigghåbabyer. It's a long story, yet to be told. 4. Spisskate fra land nær Bergen - hvor kult er ikke det?!? 5. Piggskate – har blitt svak for skater og vurderer å utvide tittelrepertoaret til Sypikedronning, Knurrlady og Skateprinsesse. 6. Havål på 8710 g. En fisk jeg aldri ønsket å ta, men da den først kom, var det jo ganske kult. Og min hittil største fisk. 7. Den vakreste ulke med sjøgrønn kjeft. I’m in love! 8. Nydelig fløyfiskhann som stod til sølv (og skinte som gull). Og blodfersk nr. 9: Nok en piggskate, men i miniformat. Verdens søteste lille nurk! Endret September 8, 2020 av Lady Knurr 4 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet September 14, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet September 14, 2020 (endret) Man tager en slukstang, et 60 g søkke, en perle, et minilys, litt bling og en Mutu light #6 krok, og vips haver man en havmus og et særs fornøyd glis. Endret September 14, 2020 av Lady Knurr 3 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
TT Skrevet September 14, 2020 Rapporter Share Skrevet September 14, 2020 (endret) Jeg må si det er et imponerende antall turer dere blydunkere i vest gjennomfører. Det er nesten så en skulle ønske en bodde i hakket mer maritime kretser. Men jeg antar det skyldes den ubeskjedne, skjønnprosaaktige romantiserte fremstillingen det gis …. Endret September 14, 2020 av TT 2 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
piscator Skrevet September 14, 2020 Rapporter Share Skrevet September 14, 2020 ja, det er imponerende antall turer disse vestlendingene får til. Dørstokkmila synes å være mye lengre her øst for fjellene. Og fisk får de også, i motsetning til noen av oss som synes å ha mistet det meste av fiskekarma, om vi noen gang har hatt noe slikt. Eller er dette nok et prov på at den eneste måten å fisk på er å komme seg ut? Det er i hvert fall ikke mye fisk å se her hjemme i sofaen, eller hjemmekontor som det også heter i disse Corona-tider. ellers et lite tips til bergensere; hva med vindusviskere på brillene? det burde det jo være et stort marked for der borte...? 1 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet September 15, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet September 15, 2020 Den 14.9.2020 at 11.54, TT skrev: Jeg må si det er et imponerende antall turer dere blydunkere i vest gjennomfører. Det er nesten så en skulle ønske en bodde i hakket mer maritime kretser. Men jeg antar det skyldes den ubeskjedne, skjønnprosaaktige romantiserte fremstillingen det gis …. Skulle ønske jeg bodde i mer maritime kretser jeg også. Er stort sett 30-60 min kjøretur til et anstendig fiskested, så la oss ikke snakke om miljøaspektet eller økonomien i det hele ... Men det er klart at virkeligheten her vestpå er mer skjønnprosaaktig romantisk, ingen tvil om det. Jf. neste svar om briller. Ubeskjeden? Godt at noen endelig legger merke til det. Den 14.9.2020 at 12.06, piscator skrev: ja, det er imponerende antall turer disse vestlendingene får til. Dørstokkmila synes å være mye lengre her øst for fjellene. Og fisk får de også, i motsetning til noen av oss som synes å ha mistet det meste av fiskekarma, om vi noen gang har hatt noe slikt. Eller er dette nok et prov på at den eneste måten å fisk på er å komme seg ut? Det er i hvert fall ikke mye fisk å se her hjemme i sofaen, eller hjemmekontor som det også heter i disse Corona-tider. Har testet det der med hjemmefisking. Det eneste jeg får på kroken er Salmalaks, og den slags styggedom vil man ha seg frabedt. Må nok innrømme at når det gjelder utsikt + spennende arter, har vi nok litt mer moro her vestpå. Men så fikk jeg sørgelig lite tid til å teste østlandsfisket i sommer. Rakk egentlig bare å herpe Cannonbang før jeg dro hjem. Og trøndere teller lizzm ikke som fisk. Den 14.9.2020 at 12.06, piscator skrev: ellers et lite tips til bergensere; hva med vindusviskere på brillene? det burde det jo være et stort marked for der borte...? Skjønner ikke hva du mener. Eller hentyder du til stråleglansen vi bergensere omgir oss med? Det er det dere andre kaller "stjerner i blikket." 1 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Aurejeger Skrevet September 15, 2020 Rapporter Share Skrevet September 15, 2020 (endret) Den 14.9.2020 at 11.38, Lady Knurr skrev: Man tager en slukstang, et 60 g søkke, en perle, et minilys, litt bling og en Mutu light #6 krok, og vips haver man en havmus og et særs fornøyd glis. For en fantastisk fin mus du har fått Endret September 15, 2020 av Aurejeger Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Aurejeger Skrevet September 15, 2020 Rapporter Share Skrevet September 15, 2020 Ja...jeg skrev det...så det ikke før nå at det kunne tolkes litt feil...men hva vet vel jeg... 1 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet September 15, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet September 15, 2020 5 timer siden, Aurejeger skrev: Ja...jeg skrev det...så det ikke før nå at det kunne tolkes litt feil...men hva vet vel jeg... Vel, i min alder tar man de komplimenter man kan få. 1 1 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet September 16, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet September 16, 2020 — Speil, speil på veggen der, hvor mange kroker ligger på gulvet her? — Tja, et sted mellom 4 og 17. — Det var det jeg trodde, ja. Var det menneskefiskeren som oppfant tøfler? 1 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet October 6, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet October 6, 2020 Der stod jeg, under en stjernestrødd himmelhvelving, i min fineste ballkjole, fast bestemt på å tiltrekke en rik og fager greve mens jeg nonchalant dro opp den ene havmusen etter den andre. Selv en greve kan vel ikke motstå komboen ballkjole og havmus? Det eneste jeg tiltrakk meg var flaggermus, og det eneste som bet på var denne: 1 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet November 4, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet November 4, 2020 «Jeg skal ha mest, for jeg har mast for det,» var en yndet setning som kom fra lille Knurrs munn i hine hårde. Mine onde foreldre ignorerte fullstendig dette kloke og fornuftige resonnementet og ga like mye til min storebror, som helt fornøyd tok imot selv om jeg hadde gjort hele jobben. Etterhvert som jeg vokste til, begynte det å demre for meg at min bror er ganske intelligent, og jeg naiv. Naiv er jeg åpenbart fremdeles, for til tross for at jeg vandrer ørkesløst rundt i et nav-regelverk skapt djevelens og Saurons lakeier, er jeg overbevist om at de aller fleste jeg møter er vennlige og generøse mennesker. Ta en tilfeldig fyr jeg støtte på ute (i dette tilfellet inne, dog ikke innomhus) på strilelandet. Jeg stod på en kai og dro opp den ene irriterende hvittingen etter den andre, og drømte – som så mange ganger tidligere, om å komme litt lengre utpå for å se hva som skjuler seg ute på dypet. Dette lokkende dypet magiske skapninger kommer fra (nei, følg med, ikke helvetets kreaturer, de befinner seg på et kontor hvor nav-regler utformes). Mens jeg stod der og prøvde å mane frem ikke-hvittinger, dukket det opp en eldre fyr med kone og voksne barn på slep. Og en haug med planker som ble overført fra en bil til en middels motorbåt. I min sterke tro på menneskets godhet og min egen erfaring med at masing har høy måloppnåelse, spurte jeg fyren om han ville leie ut båten for en dag. Han bare smilte og pratet om den deilige lyren han likte å fiske i fjorden (Tenk, fiske målrettet etter agntyver. Helt koko. Sannsynligvis burde jeg rømt hylende fra galningen). Plankene og fyren forsvant, med kone og voksne unger på slep. De så forresten også riktig så trivelige ut og forbausende lite gale, selv om de åpenbart var glad i lyr og sei de og. Å spørre én gang er ikke masing, så jeg spurte igjen da fyren kom for å hente flere planker. Og igjen. Og igjen. «Neeei, du kan då få låna båten, da gaor no vel heilt fint,» sa fyren. Litt usikker på dialekten her, mulig den er en anelse inspirert av sogninger, men jeg innbiller meg at alle striler snakker omtrent slik. (For dere som bor i provinsen: En stril er en som bor i den lokale mellomprovinsen som skiller Bergen fra den store provinsen som går helt til svenskegrensen.) En riktig så trivelig samtale senere, var vi vel forlikt og helt enige om at det er fint at det finnes ulike fiskere. Noen jakter på underlige skapninger fra dypet, andre denger sluk og tar gjerne imot bifangst fra oss dypere sjeler. Uansett, slik hadde det seg at jeg en fredag like før Halloween dro ut på bøljan blå med Rogylt på slep. Planen var piggvar, lysing og selvsagt skate (skate er alltid planen, enten man fisker med 10/0-kroker, 32-kroker eller sluk). Nå befinner ikke disse kreaturene seg nødvendigvis på samme sted, men det er jo nettopp poenget med en robutler. Fulle av iver, glede og begeistring, så vi for oss vidunderlige skapninger, nye perser og diverse godsaker å registrere på artsfiske.no. Gyltens tanker sneiet muligens innom kaffe, nikotin og øl også, hva vet jeg, opptatt som jeg var av å spise sjokolade. Men ting gikk slik de pleier å gå: den lange brosmeveien. Pyttsan, hva gjør det, når man befinner seg i en vakker fjord, i en vakker båt, med en vakker Ø– nåja, la oss ikke ta helt av her. Poenget er at jeg dro opp denne lumske skapningen fra det strilske dyp: (Rogylten hadde et gyltent øyeblikk som løftebøtler) Heeeey, ny pers og greier! Og her vil jeg bare påpeke at den hadde garantert bikket 11 kg om den ikke hadde spydd opp denne saken her: Akk og ve, sukk og stønn. Langer nu til dags. Men nå måtte fotobutleren til pers. Den klassiske poseringen med fisk av grei størrelse, er stolt fisker med seiersglis som ganske uberørt og elegant holder en sleip fisk av grei størrelse. Jeg er redd jeg ikke tok oppgaven helt alvorlig, opptatt som jeg var av høyden på frisyren min. En dask i trynet fikk jeg også Full kontroll, ja Dusj er dusj, selv om den er rød Nærmer seg ... Men jeg kom da rimelig greit i mål til slutt. PS. Som dere ser, er langer finne til å spille gitar med. PPS. Selger pent brukt grå fleece jakke. Ingen ulempe om kjøper er veldig tett i nesen. En liten torskelur og annet småsnask ble også håvet inn, og da vi kom til land et halvt døgn senere, kunne vi overlevere nesten 20 kg fisk til en svært så fornøyd båteier, som var helt åpen for et fremtidig samarbeid. Nå trenger jo ikke fremtiden ligge så veldig langt inn i fremtiden, så vi bestemte oss for at den var ca. 4 dager senere. Båteieren, som bare ble triveligere og triveligere, ga oss nøkkel til motoren, som betød mindre øl og mindre muskler på gylten. Han tok det med stor ro, helt uten å ro, og freste oss ut på nye eventyr. Vi hadde bestemt oss for at dette først og fremst skulle være en rekognoseringstur, så dagen ble litt slik for en lady med en anelse dårligere rekognoseringsevner enn en gammel ølulk: Litt action var det jo: jeg fikk nok en gang vist min uovertrufne evne til å skjære meg på snøret når jeg lander fisk Frankenkutling – nå også med makrellduft Litt kos må man ha på tur Kaffeblås hadde sine laidbacke øyeblikk han også Med rokognosering i boks, ville det jo være dumt ikke å høste fiskene av arbeidet. Så vi bestemte oss for at neste fremtid var allerede på selveste Halloween (gnitne som vi var, ville vi ikke dele sjokolade med karantenerømte unger). Både yr og storm var skjønt enige om at være skulle være grått, småvått og mer og mer vindfullt. Men for en dag det ble! Der satt vi, i nydelig solvær på stille sjø, og dro opp den ene arten etter den andre. Jeg kan ikke si annet enn at det var et av årets absolutte høydepunkter og en av mine aller fineste fisketurer. Jeg skal ikke berette så mye, ettersom Ølgylt var kongen denne dagen og slo meg grundig på både antall arter, antall fisk og største fisk. Og da skulle det bare mangle at han ikke får slå meg i rapporteringen også. Men noen småglimt vil jeg dele. En sei, som til tross for sin seilighet ikke gjorde meg lei (siden båteier garantert ville bli fornøyd, og det er en tilstand vi ønsker å holde ham i) Jeg fant ut at jeg ville inn i en liten bukt hvor det var ganske grunt, i håp om å få noen fine flate. Gylten var gem, og ble en anelse månebedotten da jeg dro opp en lysing. Selv om den var liten, var jo ikke ladyen direkte lei seg for at gylten for en gangs skyld virket en anelse misunnelig (og overrasket). Men det var også det eneste jeg kunne hevde meg med den dagen. Øl dro fisk, kokte kaffe, dro fisk, tok en røyk, dro fisk osv. En og annen skapning bet på hos meg og, men betraktelig færre. Var det fordi han jukset med kjøpetackel? Hvem vet. Desperate times etc. Og hva kan være mer desperat enn tissepause inne i en bebodd bukt i håp om litt aktivitet på kroken? Som sagt, så gjort. Jeg begynte å skrelle av noen av de fem lagene jeg hadde på nedentil og dra de ni lagene jeg hadde på oventil opp av de nevnte fem (var det noen som nevnte Michelin?) Jeg hadde så vidt begynt da knarren begynte å kurre og knurre. Opp kom en nydelig lysing på 2,2. Ikke stor, men definitivt velsmakende! Håper han satte pris på bitene han gnafset av fingrene mine også, lille vampyrix. Er det Halloween, får en tåle litt blod. Lysing seiler opp som en av favorittene når det kommer til matfisk. Og soleklar nummer en når det kommer til filetering. Makan til grei fisk! Kunne nesten rive kjøttet av beina: Det ble flere lysinger på oss, og de to vi beholdt ga mye deilig mat: Jeg avsluttet dagen med nok en ny art, taggmakrell: og en fin liten skatejente Og med det var en nydelig dag over, og båteier kunne dra hjem med 11 kg hodeløs og grovsløyd fisk, og vi dro hjem med litt mindre fisk og desto flere opplevelser og minner. Det er nesten så en skulle tro det var trivelig å eie båt. 3 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Ølgylt Skrevet November 5, 2020 Rapporter Share Skrevet November 5, 2020 Det var en magisk dag ja, men jeg endte vel med bare en art mere enn deg. Derimot antall var en annen sak. Flott rapport, det var så jeg skulle ønske at jeg var der. Ehh... Vent nå litt. 1 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
TT Skrevet November 5, 2020 Rapporter Share Skrevet November 5, 2020 Se der ja, neste 11 kg! Det begynner å lukte, øh, fisk! Selv om en 11 kg's fra Vestlandet tilsvarer en 1,1 kg's fra østfronten hva gjelder prestasjon, ber jeg deg aller ydmykest stoppe nå. Det har seg nemlig slik at undertegnedes "all time high" er på 12 kg, og vi vil jo ikke ødelegge den gode stemninger her inne, eller hur? 1 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Lady Knurr Skrevet November 5, 2020 Forfatter Rapporter Share Skrevet November 5, 2020 14 minutter siden, TT skrev: Se der ja, neste 11 kg! Det begynner å lukte, øh, fisk! Selv om en 11 kg's fra Vestlandet tilsvarer en 1,1 kg's fra østfronten hva gjelder prestasjon, ber jeg deg aller ydmykest stoppe nå. Det har seg nemlig slik at undertegnedes "all time high" er på 12 kg, og vi vil jo ikke ødelegge den gode stemninger her inne, eller hur? Din hanske er plukket opp, min herre. Håper du ikke blir kald på lanken i vinter. Men hører ydmykelse skal føre til hete kinn, så hvis du er heldig, brer varmen seg nedover. 1 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.