cannonbang

I begynnelsen var det vann

Recommended Posts

 

 

En fluefisker blir født.

 

Min karierre med fluestenger startet ganske tidlig, inspirert av en inngiftet grandonkel fra oslo. Han og min grandtante var i trøndelag hver sommer, og hennes bror som var min bestefar hadde et småbruk med litt utmark med et par vann på.

Som sportsfisker fra hovedstaden så var det fluefiske som gjaldt mest, selv om han også noen ganger brukte sluk, da med en ambassadår snelle, eller abu record som den het den gangen.

Men tilbake til fluefisket. Den gangen på seint 60-tall var det splitcane som gjaldt som stangmateriale, og liner av flettet bomull som var lakkert med en elastisk lakk, de het patentliner.

Vel, ei splitcane stang var dyr og hinsides min rekkevidde. Ei fiskestang til mange hundre kroner var en formue den gang da kroneisen kostet en krone.

Men råd og uråd går ofte hånd i hånd, og det jeg mangla i kroner tok jeg igjen i oppfinnsomhet.

Løsningen ble noen andres uhell, nemlig ei knekt haspelstang som ble kastet ved et lite vann og funnet av en guttunge i ti-årsalderen. Stanga ble bragt hjem, og siden den var knekt i holken, så lot den seg repareres. Vel, den slarka og kjippa litt i skjøten, men det var et underordna problem, den lot seg brukes.

I min bestefars uthus dukka det opp ei enkel meitesnelle i plast, denne hadde endel likhetstrekk med min grandonkels fluesneller, og nå var jeg virkelig på sporet.

Line var ikke noe stort problem, en passe tykk tråd for bøting av garn gjorde susen til dette, den var minst like tykk som fluelinene til min før nevnte grandonkel. Litt mono fant jeg også, rundt 0.4-0.50 elle noe i den dur.

Men enda manglet det noe vesentlig, nemlig et par tre fluer. Disse er ganske vesentlige for utøvelsen av fluefiskets edle kunst.

Men igjen, jeg var hverken rådløs eller trådløs for den del. Etter litt leting rundt omkring ble diverse fjær funnet, mest fra måker riktignog, men de dugde. Min bestemor drev flittig med håndarbeide, min grandtante likeså, hun drev på med brokadebrodering, jeg tror noen av hennes vakre arbeider enda finnes i familien

Dette resulterte i en liten samling garn og tråd, ikke minst sølv og gulltråden som brukes til nettop brokade.

Kroker ble funnet litt her og der. Og som prikken over i-en dukket en gammel hatt av tyrolertype opp i det før nevnte uthuset, med en dusk av fargerike fjær som pynt.

Fluer ble laget med snelletråd, fjær og oppfinnsomhet. Og til slutt hadde jeg tre stykker godt forvart i en liten blikkdåse.

 

Så bar det i vei i kveldinga til et mellomstort vann i nærheten. Kasteteknikken kan sikkert diskuteres, litt hadde jeg lært av å studere min grandonkel, og noe satt nok fra fiske med langbambus også. Jeg kasta minst seks-sju meter,og syntes det gikk strålende. Stanga kippa som sagt litt i holken, men det gikk på et vis

De som har fiska ørret endel, vet nok at den kan ta forbausende nært land. Og underet skjedde, den første fisken slo på min hjemmesnekra flue og kunne taues på land. En flott fisk som sikker veide godt over 100 gram. Da kvelden var på hell hadde jeg fått to til, og med disse tre småørretene startet min livslange interesse for fluefisket, dette enkle, men også så vanskelige fisket.

 

For alle dere som jakter på det perfekte utstyret, den perfekte fiskeopplevelsen så vil jeg si stopp heller litt opp og se dere rundt. Eventyret er ikke så lang unna hvis dere evner å se mulighetene rundt dere

 

 

Edited by cannonbang
  • Like 4

Share this post


Link to post
Share on other sites

"For alle dere som jakter på det perfekte utstyret, den perfekte fiskeopplevelsen så vil jeg si stopp heller litt opp og se dere rundt. Eventyret er ikke så lang unna hvis dere evner å se mulighetene rundt dere" 

dette kan jeg jo skrive under på. Og ja, jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Uten tilgang på bra utstyr, langt mindre å ha råd til det som fantes, måtte man improvisere. Mine første fiskestenger lagde jeg av en passende raje av selje eller bjørk. Rent frilinefiske med mark i bekker etter ørret, eller eventuelt påmontert en dupp til abbormeite i tjern og vann. Og fisk fikk vi på dette enkle utstyret, om enn stort sett bare småfisk. Etter hvert fikk jeg en glassfiberstang med tilhørende snelle, slik at jeg kunne fiske med sluk (også etter gjedde), eventuelt flue og dupp. Var vel nesten voksen før jeg fikk råd til å kjøpe min første fluestang, en Vangen 602 ørretstang, med tilhørende Cortland fluesnøre og Diplomat snelle. 

Men jeg ble aldri noen fluefisker, og det på tross av at også jeg hadde en slags "mentor" - en kamerat av min bestefar - som fisket med flue, og tok utrolige mengder fisk på denne metoden. Jeg opplevde likevel dette som å gå over bekken etter vann, og å gjøre ting unødvendig komplisert. Mark og/eller sluk var mye mer effektivt i de fleste situasjoner. Og selv om det er aldri så gøy å kaste med fluestang, og artig å få fisk på dette utstyret, målet var jo tross alt å få fisk. Jeg har oppgradert flueutstyret mange ganger siden da, og fisker av og til med flue, men er såpass pragmatisk at jeg kun bruker metoden når jeg opplever den som den mest effektive eller hensiktsmessige. Og det skjer ikke så ofte. Og dette tror jeg er den store forskjellen mellom rendyrkede fluefiskere og andre sportsfiskere. De fleste av oss har en fluestang, som vi tørker støvet av når anledningen tilsier det. For øvrig bruker vi andre og mer effektive metoder. Fluefiskepuristene derimot, bruker på liv og død flue uansett forhold. På den måten begrenser de kraftig eget fiske. Det synes som om selve metoden er det viktigste, ikke det å fiske effektivt. Det er snålt i mine øyne. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

He he for mange er nok fluefiske nesten som en relgion på både godt og vondt. Men man kan også snu litt på det. Som et eksempel la oss bruke trolling. Som er blitt forbudt mange steder. Mest på grunn av at det er nettop en effektiv fiskemetode. Noe som igjen kan føre til til for stort utak av en ørretbestand. Særlig de viktige store individene

Edited by Afre

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Afre skrev:

He he for mange er nok fluefiske nesten som en relgion på både godt og vondt. Men man kan også snu litt på det. Som et eksempel la oss bruke trolling. Som er blitt forbudt mange steder. Mest på grunn av at det er nettop en effektiv fiskemetode. Noe som igjen kan føre til til for stort utak av en ørretbestand. Særlig de viktige store individene

hvorvidt trolling er så effektivt at det utgjør en trussel for bestandene er høyst diskutabelt, og jeg tror dette er en myte mange "anti-trollere" har satt ut, kanskje pga en form for "misunnelse"? Dessuten praktiserer de aller fleste seriøse trolling-fiskere fang og slipp som hovedregel, der de kun tar ut en matfisk i ny og ne. Mange av de store predator-fiskene, også laksefisk, er dessuten ikke så spennende som matfisk, siden de mange steder inneholder mye miljøgifter. Trolling er kanskje den eneste metoden som gjør det mulig å fiske noen lunde målrettet etter storvokste laksefisk ute i de frie vannmassene, enten det er i store innsjøer eller i havet. Dette er verre enn å lete etter nåla i høystakken.

På den annen side er naturligvis trolling et svært "teknologisk" fiske som krever store investeringer. En ting er båt og stor motor. En slik investering krever ofte at man kjøper ny bil for å taue ekvipasjen rundt fra den ene innsjøen til den andre. På toppen av dette kommer store investeringer i form av dyprigger, mange stenger, planerboard, paravaner osv, og et kjempelager med wobblere og agnfiskskaller... Det får bli opp til den enkelte å vurdere om dette er noe for en selv og ens lommebok, men å tro at det bare er å dra ut å hente fisken er en sannhet med sterke modifikasjoner. Mange er også kritisk til at det brukes så mange stenger. Men statistikk viser at man ikke dobler effektiviteten ved å doble antall stenger, fordi stengene ikke fiskes uavhengig av hverandre. Wobblerne er jo hele tiden i nærheten av hverandre. Tall tyder vel heller på at man må bruke fire stenger for å oppnå dobbelt så stor effektivitet som med en stang. Å bruke mange stenger handler derfor om å skvise ut marginer i et fiske som i utgangspunktet gir dårlige odds. Den store foordelen med flere stenger er at man raskere kan teste ut ulike agn.

Det jeg er mest skeptisk til når det gjelder trolling er at båter flyttes fra ett vassdrag til et annet. Hvor flinke er trolling-fiskerne til å desinfisere skutene sine for å unngå å spre krepsepest eller andre sykdommer?

Edited by piscator
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
5 hours ago, piscator said:

For øvrig bruker vi andre og mer effektive metoder. Fluefiskepuristene derimot, bruker på liv og død flue uansett forhold. På den måten begrenser de kraftig eget fiske. Det synes som om selve metoden er det viktigste, ikke det å fiske effektivt. Det er snålt i mine øyne. 

Kom til å tenke på følgende visdomsord fra Chris Yates: 

Image may contain: text that says 'or you anything. to enjoy yourself desires to fish, but so Naturally an poppycock is written 'success' mindless the more essential striving for 'results' that people quality, enjoyment. It not where you fish, what bait you choose or whether if your fishing, interest entertainment or adventure or peace of then succeeded. Richard Walker that the most successful caught anything bigger than a half he hardly ever caught anything, but he never enjoy his fishing enormously. However, I I will like this even better if it. at the downwind end of the lake there is'

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Afre skrev:

He he for mange er nok fluefiske nesten som en relgion på både godt og vondt. Men man kan også snu litt på det. Som et eksempel la oss bruke trolling. Som er blitt forbudt mange steder. Mest på grunn av at det er nettop en effektiv fiskemetode. Noe som igjen kan føre til til for stort utak av en ørretbestand. Særlig de viktige store individene

Kan hende dette er verdt å lese: https://teamcolibri.blogspot.com/2015/05/en-kan-bli-litt-matt.html

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Trollingdiskusjon skal jeg holde meg unna, kan bare nevne at jeg er i det store og hele enig med Erik.

Og at noen fluefiskere er mere religiøse enn fiskere ser jeg ikke som noe problem i det hele tatt.

Selv slukdengere i flokk som støyer, forsøpler og saboterer for alle andre, og garnfiskere som finner ut at de skal sette garnet rett foran mye brukte friområder, kan jeg forstå og godta på et vis, fordi de er sportsfiskere. Og sportsfiskere har en klar fiende; uvettig forvaltning. Det være seg oppdrett, energiproduksjon, havflåte som er så dyr i drift at den må tømme områder for all biomasse for å gi avkastning, m.m.

Det hindrer allikavel ikke at man kan som leser sette stor pris på en slik historie som denne tråden startet med. Og jeg går derfor tilbake til den innfallsvinkelen med en liten mimring om min eneste fisk på flueutstyr.

Det var ikke så langt tilbake i tid at kroneisen kostet en krone (det sluttet den med i 1970) men ikke så langt unna. Broderen hadde skaffet seg flueutstyr og vi hadde mye godlynt krangling om effektivitet kontra sølvkroken spesial, og utslag nok i begge retninger til å ikke kunne konkludere noe. På den tiden tilbrakte vi somrene i Tana, hvor Svein var mye og fisket, og jeg mener å huske at jeg hovedsaklig lekte med Playmobil.

Som den ivrige opplærer Svein var (og er) mente han at jeg burde lære å bruke en fluestang, og jeg var ikke uenig.

Vi spaserte ned til elva, og han forklarte både det ene og andre, og jeg testet og prøvde og var veldig fornøyd med hvor fint snøret la seg utover vannet. Dette kunne jeg lære å like. Men så beit det på en fisk. Og der sto jeg med halve snella i fine kveiler på hånda, og visste ikke hva jeg skulle gjøre for å få snellet fisken inn. Jeg slapp alle kveilene og begynte å snelle, men så at det gikk altfor sakte. Da snudde jeg meg rundt, holdt på bremsa og sprang det beste jeg var god for innover land, og stoppet ikke før broderen ropte at fisken var på land (og ble slengt frem og imellom). 

Jepp. Da hadde jeg fått fisk på flue (en ørret på et par hundre gram) og var såre fornøyd, og gikk tilbake til mitt.

  • Like 4

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nydelig innlegg og vise ord, Cannonbang!

Jeg lar meg nok lett rive med av utstyrsgalskapen, jeg er tross alt en quinde med en viss sans for en god deal (i den grad økonomien tillater det). Men jeg har også veldig sans for gode og kreative løsninger, det satte jeg virkelig pris på å se da vi var på tur sammen. Det gleder meg å merke at hjernen min begynner å trene litt på den slags muskler. Jeg er nok mer en drømmer enn en praktiker, men alt kan læres, det vet jeg. Og interessen vokser ettersom man lærer.

Men å oppleve eventyr er jeg god på, og jeg synes det er gøy å lese om deres magiske øyeblikk, enten det var i går eller for 50 år siden.

Så mer av dette!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...