Skogseidrøye; verdig specimenfisk eller ikke?

[Oz]

OG etter det Gategutten og Tekstmeldinga har sagt i sine poster, er det vel bare en ting å si; Ord!

Nå trenger vi ikke mase mer med dette, trenger vi vel?

Mvh Oz

[asmund aa]

AMEN![^]

[Karl Inge S]

Nå tror jeg vi har fått rundet av her ja :-)

[Prikken]

Seierherrene skriver historien her som andre plasser[ ]

[Dr.Fish]

Nå har debatten kjølnet såpass at jeg våger meg innpå. Har lest rapporten fra rådgivende biologer om Sævareidvassdraget. I alle 6 anleggene til sammen ble det brukt 362 tonn fôr i 2004. Litt usikker på om Drageidanlegget ligger i selve Skogseidvannet eller ikke, men det kan for ordens skyld antas. Produksjonen i anleggene var på 309 tonn. Dette gir en effektiv fôrfaktor (antall kilo fisk produsert pr. kilo brukt fôr) på 1, 17. Mener at dette ikke er verst, selv om det teknisk sett går an å produsere fisk med fôrfaktor under 1 (skyldes tørrstoffinnhold i fôr kontra fisk). Da kan man være fristet til å si at 53 tonn fôr (362 tonn – 309 tonn) er spillfôr som rauser gjennom merdene og blir til villfiskmat. Så enkelt er det ikke. Fôrfaktoren på 1,17 indikerer at forspillet faktisk er ganske lite. Mye av fôret blir jo brukt av fisken bare for å opprettholde livet. Det vet vi fra oss selv. 1 kg mat blir ikke til 1 muskler eller fett (selv om det kan virke sånn). Spørsmålet er: hvor mye av de 53 tonnene med fôr er å regne som spillfôr? Dette er det dessverre ikke noen formel som kan si. Har prøvd å komme i kontakt med folk i Skretting, Biomar og Ewos (fôrfirmaer) men sliter med å komme i kontakt med de rette personene. Jeg oppfordrer derfor folk her på siden til en liten dugnad på dette. Hvem kan komme opp med fornuftige tall på hvor mange tonn fôr som blir til røyemat. Men vær så snill – ingen synsing. Her trengs fakta!. Får vi et tall på plass her kan vi begynne å diskutere hva villrøya blir stor på. Ideelt sett burde vi hatt tall på årsproduksjonen av villrøye i vannet også. Er det noen som klarer å hoste opp noen tall her. Behøver ikke være tall fra Skogseid. Tall fra andre produktive røyevann kan også være til hjelp. At røya i Skogseid spiser spillfôr betviles ikke, men spørsmålet er om spillfôrmengden er stor nok til å forklare den høye snittvekten på røyene. Etterlyser mer fornuft og mindre følelser.

Dr.Fish

[Gjest Gateprofeten]

BTW - snittvekten på røyene er nødvendigvis ikke så stor. Man kan få hundrevis av 100-300 grammerer for hver fisk over 3 kilo

[Borre]

Det mest fornuftige kommer som regel frem når det kjøler seg ned litt[ ] Er nesten så jeg vurderer å slette innleggene mine i denne tråden etter de siste innleggene jeg har lest her[ )]. MYCKET fornuftige og informerende innlegg folks.. [ ]

[Karl Inge S]

sitat:Opprinnelig postet av Dr.Fish

Nå har debatten kjølnet såpass at jeg våger meg innpå. Har lest rapporten fra rådgivende biologer om Sævareidvassdraget. I alle 6 anleggene til sammen ble det brukt 362 tonn fôr i 2004. Litt usikker på om Drageidanlegget ligger i selve Skogseidvannet eller ikke, men det kan for ordens skyld antas. Produksjonen i anleggene var på 309 tonn. Dette gir en effektiv fôrfaktor (antall kilo fisk produsert pr. kilo brukt fôr) på 1, 17. Mener at dette ikke er verst, selv om det teknisk sett går an å produsere fisk med fôrfaktor under 1 (skyldes tørrstoffinnhold i fôr kontra fisk). Da kan man være fristet til å si at 53 tonn fôr (362 tonn – 309 tonn) er spillfôr som rauser gjennom merdene og blir til villfiskmat. Så enkelt er det ikke. Fôrfaktoren på 1,17 indikerer at forspillet faktisk er ganske lite. Mye av fôret blir jo brukt av fisken bare for å opprettholde livet. Det vet vi fra oss selv. 1 kg mat blir ikke til 1 muskler eller fett (selv om det kan virke sånn). Spørsmålet er: hvor mye av de 53 tonnene med fôr er å regne som spillfôr? Dette er det dessverre ikke noen formel som kan si. Har prøvd å komme i kontakt med folk i Skretting, Biomar og Ewos (fôrfirmaer) men sliter med å komme i kontakt med de rette personene. Jeg oppfordrer derfor folk her på siden til en liten dugnad på dette. Hvem kan komme opp med fornuftige tall på hvor mange tonn fôr som blir til røyemat. Men vær så snill – ingen synsing. Her trengs fakta!. Får vi et tall på plass her kan vi begynne å diskutere hva villrøya blir stor på. Ideelt sett burde vi hatt tall på årsproduksjonen av villrøye i vannet også. Er det noen som klarer å hoste opp noen tall her. Behøver ikke være tall fra Skogseid. Tall fra andre produktive røyevann kan også være til hjelp. At røya i Skogseid spiser spillfôr betviles ikke, men spørsmålet er om spillfôrmengden er stor nok til å forklare den høye snittvekten på røyene. Etterlyser mer fornuft og mindre følelser.

Dr.Fish

Dersom folk har tålmodighet til ikveld kan jeg ihvertfall klare å finne noen tall for ørret. Jeg er ganske sikker på at Qvenild operere med produksjon pr.hektar i sin "ørretbibel" Nå er jo ikke ørret og røye det samme, men det vil ihvertfall gi et enkelt grunnlag for å se på megnden fisk kontra forhold spillfor. Jeg skal også kunne kalre å få noe frem på mengden spillfor, men igjen-det må bli ikveld.

[piscator]

Betyr egentlig mengden spillfor som ender opp i røyemager noen rolle her? Og om røyene spiser halvveis oppløste pellets direkte, eller at de mer indirekte spiser organismer som selv "profitterer" på næringstilskuddet spillforet innebærer, det har da vel kun "akademisk" interesse? Derfor er det egentlig en avsporing å forsøke å estimere hvor stor betydning spillforet har, særlig når et slik estimat sannsynligvis er omtrent umulig uansett. AT det har en betydning synes åpenbart, men det er uklart i hvilken grad, og faktisk ikke så interessant heller, så vidt jeg kan bedømme - sett i forhold til trådens problemstilling, naturligvis har dette interesse fra et biologisk ståsted. Fisk fra næringsrike lokaliteter i kulturlandskapet på Østlandet har trolig profittert MYE mer på menneskelig aktivitet enn røyene i Skogseidvannet, om enn på en mer indirekte måte. At røyene i Skogseidvannet har mer ekstrem kondisjon behøver da ikke bety noe i denne sammenhengen, det kan jo (delvis) skyldes genetiske abnormiteter like gjerne som et spesielt gunstig levemiljø.

Og uten å synse noe videre på disse forskjellene, SMS sine mer prinsippielle tanker; at ethvert vannsystem, og derved dets beboere, er påvirket av menneskelig aktivitet i større eller mindre grad, virker å være en langt mer fruktbar holdning, ihvertfall i forhold til trådens spørsmål; om fisk fra Skogseidvannet (eller tilsvarende vann) bør diskvalifiseres i forhold til deltakelse i konkurranser. Og i en slik pragmatisk setting, så synes det åpenbart at fisk fra Skogseidvannet er like "bra" som noe annet.

At Skogseidvannet og dets røyer representerer en ekstremitet, både genetisk og miljømessig, er så. Men slik er naturen; et eller annet sted dukker det opp en ekstremitet, som på sett og vis "definerer" rammene de ulike artene befinner seg innenfor, en naturlig statistisk variasjon er tvingende nødvendig, og da er det også like tvingende nødvendig at det et eller annet sted dukker opp noen tilfeller som definerer ytterpunktene.

Og uansett hva man synes om disse røyenes utseende, vanskelighetsgrad, kvalitet på matbordet osv; dersom man skal begynne å diskvalifisere fisk på et slik grunnlag er man på ville veier. Som svært mange andre har forsøkt å påpeke; skal man diskvalifisere røyene fra Skogseidvannet, så er det virkelig mange andre arter og vann man burde gå nærmere etter i sømmene, og en slik diskusjon MÅ jo nødvendigvis tas samtidig som spørsmålet om Skogseidvannet skal diskvalifiseres eller ikke. Man må jo evne å se ting i sammenheng, og ha noen generelle retningslinjer i bunnen, selv om det er visse forskjeller på de ulike tilfellene.

Problemet med enkelte vann som dominerer listene på enkelte arter har man hatt i NMUs specimenkonkurranse siden starten for snart 20 år siden (det er skremmende at det er SÅ lenge siden! [ ]). Faktisk var det en periode mange som ble kritiske til hele konkurransen på grunn av dette, fordi det bidro til det stikk motsatte av det man ønsket. Istedenfor at konkurransen ble en inspirasjon til å utvikle norsk sportsfiske og finne nye gode lokaliteter for stor fisk, endte det i mange tilfeller opp med at mange klumpet seg rundt de samme vannene for å sikre seg noen "billige" poeng. Synd at det var (og er?) slik, men å begynne og utelukke enkelte vann er et villspor. Mener man noe annet har man neppe tenkt godt nok gjennom konsekvensene...

[Dr.Fish]

I forhold til trådens opprinnelige spørsmål om dette er "verdig" sportsfisk eller ikke, har mengden spillfôr ingen betydning. I forhold til påstanden om at røyene i Skogseid blir så store fordi de spiser pellets har mengden spillfôr alt å si. Vi vet at det er 53 tonn fôr som ikke blir til omdannet til laksekjøtt. Spørsmålet er hvor mye av dette fôret som går rett i røyemagene. Dette er helt avgjørende for å si om pelleten i seg selv kan forklare bolerøyene i vannet. En annen ting - er det noen som har idé om gjenfangst her. Hvor mange sværinger snakker vi om. Kan ikke folk begynne å gjøre det til en vane å klippe fettfinnen av større røyer før release. Får ikke eksakte tall ut av dette, men kan i hvertfall få en ide om fisken har vært tatt tidligere eller ikke. Dette kan indikere om storfisken er mange eller bare lett fangbar.

Dr.Fish

[piscator]

sitat:Opprinnelig postet av Dr.Fish

I forhold til trådens opprinnelige spørsmål om dette er "verdig" sportsfisk eller ikke, har mengden spillfôr ingen betydning. I forhold til påstanden om at røyene i Skogseid blir så store fordi de spiser pellets har mengden spillfôr alt å si. Vi vet at det er 53 tonn fôr som ikke blir til omdannet til laksekjøtt. Spørsmålet er hvor mye av dette fôret som går rett i røyemagene. Dette er helt avgjørende for å si om pelleten i seg selv kan forklare bolerøyene i vannet. En annen ting - er det noen som har idé om gjenfangst her. Hvor mange sværinger snakker vi om. Kan ikke folk begynne å gjøre det til en vane å klippe fettfinnen av større røyer før release. Får ikke eksakte tall ut av dette, men kan i hvertfall få en ide om fisken har vært tatt tidligere eller ikke. Dette kan indikere om storfisken er mange eller bare lett fangbar.

Da er vi enige! Det er jo klart at alle ting som kan gi oss en bedre forståelse av røyebestanden i Skogseidvannet (eller andre steder for den saks skyld) har stor interesse, man altså ikke nødvendigvis i forhold til det spørsmålet tråden tar opp....

[Daggad]

Man kan jo også kanskje sette søkelyset på om fisk fra kultiverte vassdrag og fjorder bør være med i konkurranser. Slik fisk er jo helt klart "menneskepåvirket" i høyeste grad. Dette får konkurransefiskerne finne ut av i felleskap.

At Røyene i Skogseid er negativt påvirket på et eller annet vis synes soleklart. Og som det skrives over så er også smårøye i vannet. Virker da for meg at det bare en en del av røyene som faktisk lever mye av spillfor eller konsekvensen av spillfor på røyenes naturlige føde. Det går heller ikke å regne ut mengden vann/spillfor. Hvis denne stammen av stor røye holder seg mest rundt oppdrettsanlegget så skal det ikke så veldig mye til. Og denne fisken vandrer jo også, slik at den kan tas andre steder i vannet.

Det viktigste er derimot at de som fisker i dette vannet har gode opplevelser på turene sine. Det store minuset er at en ellers fantastisk matfisk ikke kan spises..

[Dr.Fish]

sitat:...synes soleklart

sitat:Virker da for meg ...

sitat:Det går heller ikke å regne ut mengden vann/spillfor

sitat:...så skal det ikke så veldig mye til

[?] [?] [?] Jeg vil i hvert fall ha for at jeg prøvde å fokusere på facts og ikke synsing.

Dr.Fish

[Flemms]

sitat:Opprinnelig postet av piscator

Betyr egentlig mengden spillfor som ender opp i røyemager noen rolle her? Og om røyene spiser halvveis oppløste pellets direkte, eller at de mer indirekte spiser organismer som selv "profitterer" på næringstilskuddet spillforet innebærer, det har da vel kun "akademisk" interesse? Derfor er det egentlig en avsporing å forsøke å estimere hvor stor betydning spillforet har, særlig når et slik estimat sannsynligvis er omtrent umulig uansett. AT det har en betydning synes åpenbart, men det er uklart i hvilken grad, og faktisk ikke så interessant heller, så vidt jeg kan bedømme - sett i forhold til trådens problemstilling, naturligvis har dette interesse fra et biologisk ståsted. Fisk fra næringsrike lokaliteter i kulturlandskapet på Østlandet har trolig profittert MYE mer på menneskelig aktivitet enn røyene i Skogseidvannet, om enn på en mer indirekte måte. At røyene i Skogseidvannet har mer ekstrem kondisjon behøver da ikke bety noe i denne sammenhengen, det kan jo (delvis) skyldes genetiske abnormiteter like gjerne som et spesielt gunstig levemiljø.

Og uten å synse noe videre på disse forskjellene, SMS sine mer prinsippielle tanker; at ethvert vannsystem, og derved dets beboere, er påvirket av menneskelig aktivitet i større eller mindre grad, virker å være en langt mer fruktbar holdning, ihvertfall i forhold til trådens spørsmål; om fisk fra Skogseidvannet (eller tilsvarende vann) bør diskvalifiseres i forhold til deltakelse i konkurranser. Og i en slik pragmatisk setting, så synes det åpenbart at fisk fra Skogseidvannet er like "bra" som noe annet.

At Skogseidvannet og dets røyer representerer en ekstremitet, både genetisk og miljømessig, er så. Men slik er naturen; et eller annet sted dukker det opp en ekstremitet, som på sett og vis "definerer" rammene de ulike artene befinner seg innenfor, en naturlig statistisk variasjon er tvingende nødvendig, og da er det også like tvingende nødvendig at det et eller annet sted dukker opp noen tilfeller som definerer ytterpunktene.

Og uansett hva man synes om disse røyenes utseende, vanskelighetsgrad, kvalitet på matbordet osv; dersom man skal begynne å diskvalifisere fisk på et slik grunnlag er man på ville veier. Som svært mange andre har forsøkt å påpeke; skal man diskvalifisere røyene fra Skogseidvannet, så er det virkelig mange andre arter og vann man burde gå nærmere etter i sømmene, og en slik diskusjon MÅ jo nødvendigvis tas samtidig som spørsmålet om Skogseidvannet skal diskvalifiseres eller ikke. Man må jo evne å se ting i sammenheng, og ha noen generelle retningslinjer i bunnen, selv om det er visse forskjeller på de ulike tilfellene.

Problemet med enkelte vann som dominerer listene på enkelte arter har man hatt i NMUs specimenkonkurranse siden starten for snart 20 år siden (det er skremmende at det er SÅ lenge siden! [ ]). Faktisk var det en periode mange som ble kritiske til hele konkurransen på grunn av dette, fordi det bidro til det stikk motsatte av det man ønsket. Istedenfor at konkurransen ble en inspirasjon til å utvikle norsk sportsfiske og finne nye gode lokaliteter for stor fisk, endte det i mange tilfeller opp med at mange klumpet seg rundt de samme vannene for å sikre seg noen "billige" poeng. Synd at det var (og er?) slik, men å begynne og utelukke enkelte vann er et villspor. Mener man noe annet har man neppe tenkt godt nok gjennom konsekvensene...

Er veldig enig i mye av det du skriver her, faktisk. Det faktum at røya fra skogseid er en vill fisk som er preget av oannlegg er greit, det vet vi nå alle. Det faktum at det nå har kommet frem nødvendig kunnskap(bevis) på at den er så anderledes enn normale røyer så den ikke representerer arten røye på landsbais er også greit. Disse fakta kan alikevel ikke bevise at det her er snak om en fisk som er lik ofisk, eller tilnermet lik ofisk.(dette kan FS folk gå god for at jeg står for, håper jeg)

Har nå hatt en "diskusjon" på et av "bakrommene" her og lurer derfor på hva du mener om et tenkt scenario: Hva om denne røya virkelig hadde vært ofisk, hvordan stiller du deg til det i forhold til den nevnte konkurransen osv?

Edit: endret noen skrive feil[ ]

[Espen Ørud]

sitat:Opprinnelig postet av Flemms

Er veldig enig i mye av det du skriver her, faktisk. Det faktum at røya fra skogseid er en vill fisk som er preget av oannlegg er greit, det vet vi nå alle. Det faktum at det nå har kommet frem nødvendig kunnskap(bevis) på at den er så anderledes enn normale røyer så den ikke representerer røye er også greit. Disse fakta kan alikevel ikke bevise at det her er snak om en fisk som er lik ofisk, eller tilnermet lik ofisk.(dette kan FS folk gå god for at jeg står for, håper jeg)

Har nå hatt en "diskusjon" på et av "bakrommene" her og lurer derfor på hva du mener om et tenkt scenario: Hva om denne røya virkelig hadde vært ofsik, hvordan stiller du deg til det i forhold til den nevnte konkurransen osv?

Kommentar: Du får nok stå for egne meninger, Flemming - vi har forsøkt si at det ikke har fremkommet noen bevis enda - i vitenskaplig målestokk. Vi er dog enige om at det er en grei bakgrunn å diskutere fra at man tar utgangspunkt i at røya påvirkes i noen grad. Vær grei å ikke godskriv noe av hva jeg mener på kontoen for hva du mener er sammenfallende meninger med deg. Vær vennlig å ordlegg deg på en slik måte også at det ikke ser ut som vi i fellesskap lurer på hva noen mener.

[avkroken]

Flemms: ofsik???

[Helge S]

sitat:Opprinnelig postet av Dr.Fish

Nå har debatten kjølnet såpass at jeg våger meg innpå. Har lest rapporten fra rådgivende biologer om Sævareidvassdraget. I alle 6 anleggene til sammen ble det brukt 362 tonn fôr i 2004. Litt usikker på om Drageidanlegget ligger i selve Skogseidvannet eller ikke, men det kan for ordens skyld antas. Produksjonen i anleggene var på 309 tonn. Dette gir en effektiv fôrfaktor (antall kilo fisk produsert pr. kilo brukt fôr) på 1, 17. Mener at dette ikke er verst, selv om det teknisk sett går an å produsere fisk med fôrfaktor under 1 (skyldes tørrstoffinnhold i fôr kontra fisk). Da kan man være fristet til å si at 53 tonn fôr (362 tonn – 309 tonn) er spillfôr som rauser gjennom merdene og blir til villfiskmat. Så enkelt er det ikke. Fôrfaktoren på 1,17 indikerer at forspillet faktisk er ganske lite. Mye av fôret blir jo brukt av fisken bare for å opprettholde livet. Det vet vi fra oss selv. 1 kg mat blir ikke til 1 muskler eller fett (selv om det kan virke sånn). Spørsmålet er: hvor mye av de 53 tonnene med fôr er å regne som spillfôr? Dette er det dessverre ikke noen formel som kan si. Har prøvd å komme i kontakt med folk i Skretting, Biomar og Ewos (fôrfirmaer) men sliter med å komme i kontakt med de rette personene. Jeg oppfordrer derfor folk her på siden til en liten dugnad på dette. Hvem kan komme opp med fornuftige tall på hvor mange tonn fôr som blir til røyemat. Men vær så snill – ingen synsing. Her trengs fakta!. Får vi et tall på plass her kan vi begynne å diskutere hva villrøya blir stor på. Ideelt sett burde vi hatt tall på årsproduksjonen av villrøye i vannet også. Er det noen som klarer å hoste opp noen tall her. Behøver ikke være tall fra Skogseid. Tall fra andre produktive røyevann kan også være til hjelp. At røya i Skogseid spiser spillfôr betviles ikke, men spørsmålet er om spillfôrmengden er stor nok til å forklare den høye snittvekten på røyene. Etterlyser mer fornuft og mindre følelser.

Dr.Fish

Det desidert største anlegget ligger på land i Sævareid (utløpet av Henangervatnet). Spillforet fra dette må derfor trekkes ifra før utregningene gjøres.

[Karl Inge S]

sitat:

Da er vi enige! Det er jo klart at alle ting som kan gi oss en bedre forståelse av røyebestanden i Skogseidvannet (eller andre steder for den saks skyld) har stor interesse, man altså ikke nødvendigvis i forhold til det spørsmålet tråden tar opp....

Som jeg er inne på tidligere, trådstarter stiller egentlig 2spm, hvorav det første er -Er røyen i Skogseid så stor pga oanleggene? Det er først når svaret på dette er helt eller delvis ja man går videre til spm 2-Skal denne røyen da ekskluderes fra konkurranser.

Nå er vi vel enige om at røyen blir påvirket, således er vi i stor grad gått over til spm 2-hvor det virker å være et flertall som mener at svaret her bør være nei.

Således kan et regnestykke virke uvesentlig, da diskusjonen egentlig mer er av prinsipiell art-skal fisk fra vann/områder som er påvirket i særlig grad ekskluderes fra konkurranser?

Allikevel tror jeg at flere med meg kunne tenkt seg ihvertfall et anslag på hvor viktig forspillet er for røyebestanden i Skogseid, jeg skal ihvertfall gjøre et eneklt forsøk på dette senere ikveld [ ]

[Karl Inge S]

sitat:Opprinnelig postet av Helge S

sitat:Opprinnelig postet av Dr.Fish

Nå har debatten kjølnet såpass at jeg våger meg innpå. Har lest rapporten fra rådgivende biologer om Sævareidvassdraget. I alle 6 anleggene til sammen ble det brukt 362 tonn fôr i 2004. Litt usikker på om Drageidanlegget ligger i selve Skogseidvannet eller ikke, men det kan for ordens skyld antas. Produksjonen i anleggene var på 309 tonn. Dette gir en effektiv fôrfaktor (antall kilo fisk produsert pr. kilo brukt fôr) på 1, 17. Mener at dette ikke er verst, selv om det teknisk sett går an å produsere fisk med fôrfaktor under 1 (skyldes tørrstoffinnhold i fôr kontra fisk). Da kan man være fristet til å si at 53 tonn fôr (362 tonn – 309 tonn) er spillfôr som rauser gjennom merdene og blir til villfiskmat. Så enkelt er det ikke. Fôrfaktoren på 1,17 indikerer at forspillet faktisk er ganske lite. Mye av fôret blir jo brukt av fisken bare for å opprettholde livet. Det vet vi fra oss selv. 1 kg mat blir ikke til 1 muskler eller fett (selv om det kan virke sånn). Spørsmålet er: hvor mye av de 53 tonnene med fôr er å regne som spillfôr? Dette er det dessverre ikke noen formel som kan si. Har prøvd å komme i kontakt med folk i Skretting, Biomar og Ewos (fôrfirmaer) men sliter med å komme i kontakt med de rette personene. Jeg oppfordrer derfor folk her på siden til en liten dugnad på dette. Hvem kan komme opp med fornuftige tall på hvor mange tonn fôr som blir til røyemat. Men vær så snill – ingen synsing. Her trengs fakta!. Får vi et tall på plass her kan vi begynne å diskutere hva villrøya blir stor på. Ideelt sett burde vi hatt tall på årsproduksjonen av villrøye i vannet også. Er det noen som klarer å hoste opp noen tall her. Behøver ikke være tall fra Skogseid. Tall fra andre produktive røyevann kan også være til hjelp. At røya i Skogseid spiser spillfôr betviles ikke, men spørsmålet er om spillfôrmengden er stor nok til å forklare den høye snittvekten på røyene. Etterlyser mer fornuft og mindre følelser.

Dr.Fish

Det desidert største anlegget ligger på land i Sævareid (utløpet av Henangervatnet). Spillforet fra dette må derfor trekkes ifra før utregningene gjøres.

Husker du stedsnavnet på hvor dette anlegget ligger slik at jeg kan trekke det fra i regnestykket?

[Helge S]

sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S

sitat:Opprinnelig postet av Helge S

Det desidert største anlegget ligger på land i Sævareid (utløpet av Henangervatnet). Spillforet fra dette må derfor trekkes ifra før utregningene gjøres.

Husker du stedsnavnet på hvor dette anlegget ligger slik at jeg kan trekke det fra i regnestykket?

Sævareid, det er der Sævareidvassdraget renner ut i sjøen. Sævareidvassdraget består blant annet av Gjønavatnet, Skogseidvatnet og Henangervatnet.

Her er et bilde som viser fossen fra Henangervatnet og litt av anlegget i Sævareid.

[Flemms]

sitat:Opprinnelig postet av Espen Ørud

sitat:Opprinnelig postet av Flemms

Er veldig enig i mye av det du skriver her, faktisk. Det faktum at røya fra skogseid er en vill fisk som er preget av oannlegg er greit, det vet vi nå alle. Det faktum at det nå har kommet frem nødvendig kunnskap(bevis) på at den er så anderledes enn normale røyer så den ikke representerer røye er også greit. Disse fakta kan alikevel ikke bevise at det her er snak om en fisk som er lik ofisk, eller tilnermet lik ofisk.(dette kan FS folk gå god for at jeg står for, håper jeg)

Har nå hatt en "diskusjon" på et av "bakrommene" her og lurer derfor på hva du mener om et tenkt scenario: Hva om denne røya virkelig hadde vært ofsik, hvordan stiller du deg til det i forhold til den nevnte konkurransen osv?

Kommentar: Du får nok stå for egne meninger, Flemming - vi har forsøkt si at det ikke har fremkommet noen bevis enda - i vitenskaplig målestokk. Vi er dog enige om at det er en grei bakgrunn å diskutere fra at man tar utgangspunkt i at røya påvirkes i noen grad. Vær grei å ikke godskriv noe av hva jeg mener på kontoen for hva du mener er sammenfallende meninger med deg. Vær vennlig å ordlegg deg på en slik måte også at det ikke ser ut som vi i fellesskap lurer på hva noen mener.

At vi har to foskjellige meninger om denne saken er på det rene! PS! Jeg står også for at de bevisene som bekrefter at røya er abnormal, ikke kan si at den samme røya er ofisk. Remember...[ ]

Stiller forsåvidt spr.målet til alle føler seg kompotente til å svare. Men først og fremst til picastor.

"Om røya hadde vært en reell ofisk, som var rømt fra en tenkt oanlegg i dette vannet. Hadde den da vært å annse for verdig fisk til specimen konken?"

[Dr.Fish]

http://www.radgivende-biologer.no/images%5C777.pdf

Kan ikke skjønne annet enn at det må være Drageid. Fôrforbruk 33,5 tonn, produksjon 30 tonn

Dr.Fish

[Karl Inge S]

Nei nå roter dere :-) I rapportene til RB oppgis anleggene for hvert vann, anlegegt ved sjøen er således ikke med for Skogseid, og neppe for Henangervannet heller-da anlegget har utløp til sjøen. (Som ligger like til høyre på dette bildet). ved liten avnnføring er det saltvann opp til fossen på bildet.

Anlegget på bildet heter forresten Sævareid Smoltanlegg og er et av de største i Norge, produserer vel noe sånnt som 3mill smolt i året...

[Lak]

Det er jo blitt gjenfangst her! Men det som kunne vært interessant hadde jo vært et merkeprosjekt! feks merke alle røyer over 1 kilo og se hva det blir ut av det? Vekstrate vandrer de rundt i vannet osv osv!

Postet av Flemms:

"Har nå hatt en "diskusjon" på et av "bakrommene" her og lurer derfor på hva du mener om et tenkt scenario: Hva om denne røya virkelig hadde vært ofisk, hvordan stiller du deg til det i forhold til den nevnte konkurransen osv?"

Hva er bakrommene og hvorfor drive å diskutere der???

Det fører jo til at folk kan gå glipp av viktige elementer i diskusjonene som da blir forbeholdt bakromsgjengen.

Tror også alle vet at ting som blir sagt, blir sagt av den personen som sier det, og det er denne personens private meninger som kommer frem, man trenger jo ikke påpeke dette. (Tror ingen som har lest denne tråden tror at fiskersiden redaksjonen har noen felles mening om denne saken[ ][ ][ ])

Stau pau Flemms du skal ha for standhaftigheten, selv om jeg ikke er enig i noe av det du sier jeg heller....

Men et merkeprosjekt derimot hadde nok belyst en del, forresten noen som vet hvor man kan finne info om å gjennomføre merkeprosjekter av fisk i ferskvann?

[Helge S]

sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S

Anlegget på bildet heter forresten Sævareid Smoltanlegg og er et av de største i Norge, produserer vel noe sånnt som 3mill smolt i året...

....og mister 100 000 smolt ut i sjøen i året...