Gå til innhold
Fiskersiden

Artsmangfold (atter en gang)


ThorEH
 Share

Recommended Posts

  • Svar 445
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Hva mener du med godkjent art ?

Det er som følger : arter som teller er de som står på norgesrekordlista(untaket er hybridene som står på lista) (+ de som er egne arter, men er åpne for rekord ennå bl.a tangsnelle, liten kantnål, bergkutling osv)

Lista følger du opp og dokumenterer for deg selv ! (dette er din egen og personlige liste)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en slik liste storfisk som Audun oppviser så er spekulasjoner nesten uunngåelige? Det jeg reagerer mest på er hvordan det er mulig å få fisket SÅ mye. Mulig jeg dypest sett er litt misunnelig, men å fiske 200 dager + i året, er ikke det litt 'sykt' selv for ungkarer og studenter?

Som medlem av rekordjuryen har jeg jo sett bildet av stammen på 3.2. Jeg har ikke dokumentasjonen foran meg, men det var ingen i juryen som reagerte SPESIELT negativt på denne fisken, og dokumentasjonen og bildet virket jo absolutt troverdig. Lengden på fisken mener jeg å huske ble oppgitt til 58cm (dette kan jeg jo sjekke, rett meg hvis jeg tar feil Audun), og dette virker kanskje litt snaut, men er ikke noen umulig lengde for en 3-kilosstam i god kondisjon. Jeg har selv fått stam på 2.8 med samme lengde, men den fisken var jo ikke spesielt fet.

Som mange nå vet så holder vi i juryen på og planlegger et møte der alle norgesrekordene vil bli gått nærmere etter i sømmene. Vi er glade for alle konstruktive innspill, og å legge rekordlisten med bilder ut på nettet er en god ide, men jeg kan jo ikke uttale meg på vegne av hele juryen.

Jeg er selv oppvokst i Nes på Romerike, og trådde mine barnesko som meiter i det samme området som Audun. Det bildet som tegnes av Glomma ved Årnes som et område der man kan fiske et helt liv og kun få vederbuk i bøtter og spann mellom 1 og 1.8 kilo er helt i tråd med det jeg også har erfart. Likevel vet man jo at det alltid fins et og annet ekstra stort eksemplar av både stam og vederbuk innimellom alle de mellomstore eksemplarene, og Audun er da slett ikke den eneste som har fått kjempestor vederbuk på Årnes. 2-kilosvederbuk var nok vanligere tidligere..

Siden det er ytterst få av de store skal det veldig mye til å råke borti disse på noen få turer, særlig når det er så mange av de mellomstore. Dette blir jo litt som å vinne i Lotto. Selv jeg som har fisket mye i dette området har ikke fått vederbuk større enn rundt 1.7 og stam rundt 1.5 her. Og det samme mønsteret beskriver jo Audun selv. Det er bare den forskjellen at han har fisket så utrolig mye mer enn meg og de fleste andre, og han har da vært heldig/dyktig og fått et par eksepsjonelle eksemplarer. Om vektene stemmer helt kan ikke jeg gå 100% god for, men jeg ser ikke det som noe mystisk i dette. I forhold til antall turer er nok ikke Auduns uttelling eksepsjonell. Og med alle sine turer kan det jo hende at Audun har oppdaget steder og muligheter vi andre ikke får med oss under sporadiske satsninger?

Dette områdert er for øvrig et av de områdene i Norge med størst brasme, men disse er omtrent umulig å meite målrettet etter. Jeg har satset mye mer på brasme enn på vederbuk/stam, men har enda tilgode å få brasme over 2.5 her, men det betyr ikke at de ikke finnes! Brasmene går i store stimer ute på barbunnen i den store Glomma. Disse fiskene er omtrent umulig å finne, og presentere et agn for, og fiske særlig effektivt etter. De fleste av oss har derfor satset på brasmene når de har vært inne i evjene for å gyte i mai. I gode år kan det være ufattelige mengder med brasmer i str. 3kg+. Og de største vi har sett MÅ jo ha vært godt over 5 kilo! Men de er omtrent umulige å få til å bite. Og 'stalking' slik Audun beskriver er den metoden vi har satset mest på og fått mest på , selv om vi har brukt mange netter på oppforing og ventemeite.

Selv om det er en god prestasjon ser jeg ikke det som noen sensasjon at Audun har klart å lure opp en av de store i en sånn setting. Men at han har vært heldig/dyktig er det ingen tvil om! Jeg har aldri klart å få brasmer over 2.5 kilo til å bite under dette fisket, men jeg er kanskje ikke flink nok? Den eneste gangen jeg og mine venner har klart å få en 3+ brasme til å bite var da Rolf Berge hadde på ei kjempebrasme for rundt 20 år siden! Den var så stor at vi husker episoden godt den dag i dag!

Så det å knekke koden når det gjelder de store Glomma-brasmene må vel være en av de virkelig store gjenværende pionerprosjektene som ligger og venter på norske meitere... jeg har dessverre ikke tid, og kanskje ikke nok guts lenger heller!?

MvH Rune Johansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som forhenværende storfisk-interessert er jeg ganske forundret over at folk blir forundret over lista til Skjølberg. Jeg har ingen spesiell grunner til å trekke hans fangster i tvil, men alle som har lagt ned noen tusen timer i dette gamet må jo i det minste undre seg hvordan dette er mulig. Hvis ikke er de jo stokk dumme!

Både Rune, Cato og Tom Ole antyder her at fangstene til Skjølberg nok er relle, og det er jo bra. Men hvordan er det mulig? Å henvise til over 200 fiskedager i året holder rett og slett ikke. Legg sammen alle de andre storfiskjegernes resultater (Mortvedt, Kielland, Bråta....og gjerne 50 til) og vi er ikke engang i nærheten av denne lista! Og da snakker vi om MYE mer enn 200 dager i året, til og med fordelt på flere ulike steder til enhver tid.

Jeg har selv opplevd mennesker som på tilsynelatende uforklarlig vis drar den ene storfisken etter den andre med nærmest minimal innsats. Er dette reellt, eller bare noe man inbiller seg fordi man selv synes man har lagt ned uhorvelig mye tid? Noen burde gjøre en seriøs undersøkelse av dette. Er det virkelig slik at enkelte mennesker har en mye større sjansen for å få storfisk? Er dette isåfall tillært eller genetisk? Mye interessant å ta tak i her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen til forumet Snipen. På tide, mange som trenger noen ideer fra en av landets dyktiske ålefisker.

Grunnen til at jeg ikke fordømmer Auduns persliste er rett og slett fordi jeg ikke har noen grunn til det. Har selv fisket sammen med/ved siden av Audun en helg på Damtjern. Han fikk karpe ikke jeg.

Noen har utrolig flaks (eller teft) når det gjelder å dra storfisk.

Hvem husker vel ikke Henning Pavels i hans glansdager. Tok han en tur ut ble det alltid storfisk. Andre prøvde seg sammen med han og etter han, men klarte ikke å oppnå de samme resultater.

Jeg er enig i at lista til Audun er eksepsjonell og det er riktig å stille spørsmålstegn ved slike fangster.

Regner med at Audun har bilder av fiskene og kan dokumentere de aller fleste uten problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg utdype mitt eget innlegg over.

Da jeg i sin tid leste boka "Beretninger om beskyttelse" av Erik Fosnes-Hansen, tenkte jeg at dette kunne like gjerne ha handlet om storfisk-jegere. Det er, ihvertfall tilsynelatende, et fenomen at enkelte mennesker har mye (MYE) lettere for å få stor fisk enn andre, selv om de, igjen tilsynelatende, fisker med samme agn på samme sted til samme tid og med samme redskap. Audun Skjølberg er etter min mening et slikt fenomen, men han er ikke alene. At hans liste er helt eksepsjonell henger selvsagt sammen med at han OGSÅ legger ned vanvittig mye innsats. Det finnes andre med tilsvarende uttelling, men uten den samme total-lista, Tom-Ole nevner f.eks. Henning Pavels (ihvertfall 80-90-talls versjonen).

Er dette snakk om en ferdighet som kan læres? Jeg tror personlig ikke det. De ekstremt store fiskene kommer såpass sjelden at det vil ta hundrevis av år å "lære" dette. Riktignok kan man lese hva andre har erfart, men dette gjør jo mange, uten hell. Mitt inntrykk er nesten heller motsatt, at dersom man "kan" for mye om et fiske får man IKKE de største, men heller mange mellomstore/store.

Sportfiskeren og forfatteren Chris Yates, som jeg har forstått også Audun Skjølberg har stor sans for, har noen interesante betraktninger om dette. Hans egne storfangster av karpe og barbe (britisk karpe-rekord i sin tid) mener han skyldes et slags uforklarlig instinkt som en gang i mellom melder seg. Teknisk sett er han svært middelmådig sier han, og fisker ofte uten konsentrasjon og mer etter følelser enn fornuft. Er det en slags "sjette sans" som gjør at noen mye oftere enn andre plutselig får det for seg at akkurat der bør jeg legge akkurat det agnet akkurat nå...?

Kunne vært interesant å høre hva f.eks. Audun Skjølberg eller noen annen med fantastiske storfangster mener om dette...

Når det gjelder ål kan jeg bare si: Les alt jeg har skrevet om ålefiske, og pass deretter nøye på å IKKE PRAKTISERE NOE AV DET. Min merittliste på ål, sett i forhold til innsatsen, tilsier at jeg ligger helt i andre enden av skalaen med hensyn til uttelling enn Skjølberg og co. Et eksempel på hvordan det IKKE skal gjøres er jo alltids noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant!

Fisket er utvilsomt mye mer enn bare utstyr og tid. Flaks og "feeling" teller utvilsomt med. Kanskje ser vi dette best i laksefiske, fordi fisken her ikke spiser, og derfor setter fiskeren på en ekstra prøve. Historier om "dumme" nybegynnere, koner og unger som drar fisk der ekspertene må melde pass er mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av snpen

Når det gjelder ål kan jeg bare si: Les alt jeg har skrevet om ålefiske, og pass deretter nøye på å IKKE PRAKTISERE NOE AV DET. Min merittliste på ål, sett i forhold til innsatsen, tilsier at jeg ligger helt i andre enden av skalaen med hensyn til uttelling enn Skjølberg og co. Et eksempel på hvordan det IKKE skal gjøres er jo alltids noe...

Beskjeden? Selv om du ikke har tatt for mange av de store, er du vel likevel en av landets fremste når det gjelder satsing.

Interessante tanker du drar fram her. Husker selv i mine glansdager som bryggefisker (meiter) tidlig på 80-tallet. Hadde vel en 5-6 norgesrekorder samtidig på sære store arter. På den tiden lå også jeg på 200 fiskedager og mer pr år.

Husker også en periode tidlig på 90-tallet da jeg fikk karuss på 1800 gr (norgesrekrd), vederbuk på 2825 gr (stor) og sørv på 767 gr (stor på den tide) i løpet av veldig kort tid. Dette var også helt gedigene fisker som ble betegnet som "gullhår i ****" og liknende.

Satser du mange nok dager på rett sted vil du få stor fisk. Selvfølgelig er det noen arter/datoer på lista til Audun som jeg også stusser over, men flere av dere har da sett noen av bildene der Audu poserer med stor/liten fisk i diverse fiskemagasin.

Sett gjerne spørsmålstegn ved lista til Audun, men ikke fordøm den bare fordi den er sensasjonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det var liv i havfiskegruppa til Hvaler JFF var det samme person som vant nesten samtlige turer. Tipset hans var å gi mothugg når du visste at fisken var der, ikke vente til du kjente den. Noen har det - vi andre får ta til takke med det vi får....

- Håvard

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tom-Ole: Det er bare en autoritet på ålefiske i Norge som jeg kjenner til, nemlig Arild Eskildsen. Han har fisket mye etter disse fiskene, til og med mer enn meg, og han har en liste over storål som viser at han har gjort enkelte ting rett, kan man si.

Jeg har nok også fisket mye ål, men ingen blir ekspert på stor-ål av å sitte bak stengene i tusenvis av timer, og aldri se snurten av annet enn skolisser og kilos-åler...

Ålen har forresten en luktesans som gjør at feromoner o.l. avsatt fra den enkeltes hender på agn og redskap muligens kan detekteres av fisken. Isåfall kan dette med "personlig preferanse" muligens forklares akkurat i dette tilfellet. Stor-ålen digger ikke stanken av ! (mens Eskild derimot...)

Forresten: Min største ål fikk jeg et par år etter at jeg la satsningen på hylla, under en tilfeldig kveldstur i Årungen. Nok et eksempel på at storfisk kommer til den som fisker litt laid-back?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen grunn til å bli deprimert over andres fangster.

Gleden må være å lykkes med sitt eget fiske.

Jeg tipper at mange "specimenfiskere" stagnerer litt pga lite motivasjon, mangel på nytenkning, mindre tålmodig og liten fokus på det de gjør.

Stor fisk kommer ikke av seg selv bare fordi man har tatt en stor fisk før(men det er ingen bakdel).

Man kan godt lese side opp og side ned, kjenne fisken ut og inn, men det hjelper ikke hvis en har kastet "på land".

Plassen man fisker på er alfa omega. Ikke hvor man sitter, men der hvor agnet er.

Ofte skulle man tro at agnet hadde havnet i et syltetøyglass på bunnen.

Under lake fiske på Skullerudsjøen har jeg opplevd at kun et hull ga fisk. Selv om vi andre fisket lovlig nærme den heldige, var det helt stille. Dette tror jeg ikke var tilfeldig.

Like viktig som å spørre seg selv "Hvorfor fikk jeg fisk" er å spørre "hvorfor ikke".

En "Bomtur" blir først en bomtur først når du ikke har lært noe av den.

Når jeg er på såkalt "feriefiske på isen" med dama og svoger'n ol.

Så forventes det at jeg tar størst og flest fisk.

At dette skjer er ikke tilfeldig heller. Det er fordi at jeg aldri kan bli noen ferie fisker. Så fort pimpel/balanse treffer bunn, glir jeg inn i skallet mitt, sier til meg selv: Endelig!

Med en nyinstallert "åbborhjerne" suger jeg til meg all info om plassen via meg selv og andre som fisker. Kommuniserer med de andre om dybde og hvordan fisken biter.Vips så hører du: Fisken napper, men den vil ikke sitte.

Hoho. Ned glir balansen, midt i vannlaget. Svoing. svoing svoing.

Stimen drar av sted. På isen ligger 3 store åbborer. De andre sitter igjen å tror at jeg hadde flaks. Jeg derimot er på vei til en annen plass.

At plassen du fisker på er viktig er jo egentlig gammelt nytt. Bare se på signaturen min. [ :) ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S

AS 97

CB 84

LHO 79

HelgeL 79

FrIch 65

TOH 64

TEH 64

KIS 60

StåleG 59

ØD 58

RK 58

FiskeK 58

Sånn omtrent?

HelgeL 81

Gapeflyndre og lomre er vel kommet på i etterkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var guldfisk vi var ute efter, ser att Audun hade den på sin lista, och duger den för han, duger den för mig. Men det var inte lätt, så fort brödbiten hamna i vattnet kom två tusen hungriga sarvar simmande, och dom stackars guldfiskarna fick fly för livet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frisch

Spørsmålet blir vel om gullfisk/malle/hvadetmåttevære skal regnes som egen art? Skal man ta utgangspunkt i Norgesrekordlistene, eller i hva som faktisk svømmer rundt i Norsk fauna?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.