Gå til innhold
Fiskersiden

Sinnsyk røye!


CIder
 Share

Recommended Posts

Jeg har popcorn. Kan sikkert fikse pottis og dip til i kveld. Tar du med pils?

Mvh Oz

Kunne vært kjekt det ja :D

" La tråden leve " :D

Synes man kan lese tråden før man poster- flere av spm- f.eks dette med storrøye i skogseid før oanleggene- er svart på flere ganger i tråden. Da er det frustrerende at det gang på gang postes likelydende poster.

For noen er denne tråden interessant, da kan vi prøve å holde den noenlunde ryddig håper jeg.

Gledesdreper :angry2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 404
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Og den store fisken i de andre vannene er godt dokumentert den, men hovedsaklig fra garnfangster- storfisken er mer fåtallig der.

Du nevnte tre vann med stor røye. Skogseid er et, med Henanger er det to. Disse henger jo sammen i kanalen slik at fisk utveksles mellom vannene, og det er minsant oppdrett i Henanger også. For meg er ikke fisken i noen av disse foretrukket matfisk - uansett størrelse.

MEN - hva heter da det tredje vannet med stor røye..? Ble litt nysgjerrig nå, røya er jo en glimrende sportsfisk.... :D:angry2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevnte tre vann med stor røye. Skogseid er et, med Henanger er det to. Disse henger jo sammen i kanalen slik at fisk utveksles mellom vannene, og det er minsant oppdrett i Henanger også. For meg er ikke fisken i noen av disse foretrukket matfisk - uansett størrelse.

MEN - hva heter da det tredje vannet med stor røye..? Ble litt nysgjerrig nå, røya er jo en glimrende sportsfisk.... :D:angry2:

Gjønavatnet er det tredje og der kan det IKKE komme røye fra Skogseidvatnet.

Elllers har jeg og andre jeg kjenner også fått stor røye i Henangervatnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tror jeg vi snakker litt forbi hverandre. Naturligvis vil energimengden tilgjengelig bli større dersom fisken kan nyttegjøre den direkte istedenfor at den går via et eller flere ledd i næringskjeden. Men det er jo ikke det som er problemet her. For hva er "problemet" med Skogseidrøyene? Er det størrelsen? Tja, til en viss grad. Er det utseendet? JA. Og mitt poeng er at røyene i Skogseidvannet neppe ville sett særlig annerledes ut om de bare hadde spist naturlig føde. Det viser jo erfaring (og det at slike "bolerøyer" også dukker opp på steder hvor røyene bare har naturlig føde viser hvor galt det er å koble Skogseidrøyenes "groteske" utseende til o-anleggene slik mange gjør). Det var slike "stygge" røyer der også før O-anleggenes tid, så vidt jeg har bragt på det rene, selv om røyene altså er blitt noe større etter O-anleggene kom, noe også Cato er inne på. Og dette viser jo at O-anleggene har hatt en VISS invirkning på veksten, noe jeg aldri har benektet.

At røyene har blitt ekstra store i moderne tid behøver heller ikke skyldes O-anleggene ALENE, det kan jo ha skjedd endringer i tettheten på bestanden. Dette trengs mere forskning, men uansett blir det feil å forhåndsprosedere, og bastant fastslå at det er O-anleggene ALENE som har "skylda" slik mange gjør. For selv om spillforet er et næringstilskudd, og røyene åpenbart spiser dette i perioder, vi vet ikke hvor stor del av foret som faktisk er nyttegjort direkte. De som driver o-anlegg er naturligvis ikke interessert i å sløse med foret, og jeg er rimelig sikker på at EN STOR DEL av den ekstra næringen røyene har fått pga o-anleggene er i indirekte form, via et eller flere ledd i næringskjeden, ved å spise mygglarver vokst opp på avføringen til smolten i o-anleggene, eller småfisk vokst opp på disse mygglarvene. Og sånn sett er vel ikke røyene i Skogseid noe "verre" enn stor fisk vokst opp i andre områder påvirket av menneskelig tilførsel av næring. Derfor er sammenlikningen med vederbuken i Sarpsborg i høyeste grad relevant. Naturligvis har man renseanlegg i Glomma ved Sarpsborg, men det er naivt å tro at disse fjerner all næring. Og ja, det med avføring var episoder ca 20 år tilbake i tid, men bare det at vederbuk-bestanden ved Sarpsborg i bunn og grunn er den samme i dag som for 20 år siden, etter at man har fått bedre renseteknikker, og mindre næring slippes ut i elva, viser jo at man ikke skal overdrive effekten av tilført næring. Alternativt viser dette at gamle "synder" kan bli lenge i systemet, selv i en elv, der man kanskje skulle tro at mer av næringen hurtigere ville bli transportert bort. Men en annen grunn til at Sarpsborg er en relevant sammenlikning er at Glomma der opp gjennom historien trolig har blitt tilført MYE større mengder næring av oss mennesker enn man totalt sett har i Skogseidvannet, en næring som fisken både har utnyttet direkte og indirekte, og som utvilsomt har påvirket vederbukens vekst. Men er vederbuken ved Sarpsborg noe mer eller mindre "naturlig" enn Skogseidrøyene av den grunn?

Mitt fokus på gener er nettopp fordi disse setter forutsetninger for hvordan fisken blir seende ut, og klarer å utnytte næringen. Erik S (DrFish) er jo inne på dette med deformasjoner og antall ryggvirvler. Hvis dette er noe av forklaringen er dette i høyeste grad en genetisk disposisjon. Det er tvilsomt om så stor andel av populasjonen får en slik defekt DIREKTE på grunn av miljømessige påvirkninger. Ihvertfall virker det søkt å mene at formengden eller TYPEN for skulle ha noe med antall ryggvirvler å gjøre, et karaktertrekk som utvikles på et svært tidlig stadium, og ikke på det stadiet hvor røyene kan nyttegjøre seg av økte næringstilførsel direkte.

Og jeg legger ikke naivt "skylda" på genene. Jeg sier at genene er en viktig forutsetning, og at de trenger et miljø for å uttrykke seg. Og naturligvis vil fiskens fysiske forutsetninger (utseende) påvirke VALG av føde. Dette er som du skriver noe av drivkraften i evolusjonen. Men dette har jeg da aldri benektet. Men tror du, sett i et evolusjonært perspektiv, at Skogseidrøyenes utseende er et RESULTAT av det nye foret? Så raskt skjer tross alt ikke evolusjonen. Som jeg har hevdet tidligere mener jeg at disse karaktertrekkene (eller mer presist genene som disponerer for slike karaktertrekk) må ha utviklet seg på et MYE tidligere stadium, utviklet under helt andre miljøbetingelser enn de vi har i Skogseidvannet i dag, særlig fordi disse karaktertrekkene er tilstede i en så stor andel av populasjonen som tydeligvis er tilfelle i Skogseidvannet. Nå kan mengden for kanskje føre til at genetiske disposisjoner kommer til uttrykk, og som jeg har skrevet tidligere er nok den økte næringen gjennom O-anleggene en MEDVIRKENDE årsak til at disposisjonen for groteske karaktertrekk kommer til uttrykk (selv om typen for er irrelevant, det som betyr noe er mengden). Men at slike karaktertrekk også var tilstede før O-anleggenes tid, viser vel at dette ikke kan være hele forklaringen slik mange later til å hevde.

Jeg står fortsatt fast ved at Skogseidrøyenes utseende og vekst er et meget komplisert felt, og at O-anleggene kun har spilt en delrolle, i form av å forsterke en effekt som allerede må ha vært tilstede i økosystemet langt tilbake i tid (noe som også er bekreftet av observasjoner). Den ensidige fokuseringen på O-anleggene er derfor et blindspor i forhold til å vurderingen om røyebestanden i Skogseidvannet fortjener betegnelsen "naturlig" eller ikke, og om røyer derfra kan karakteriseres som fullverdige sportsfisk. Og DET er jo egentlig det denne diskusjonen dreier seg om, så vidt jeg kan forstå.

Til det siste først; det er bra du er kritisk! Viktig å ikke kjøpe alt som andre påstår uten videre, uansett bakgrunn. Men jeg håper du er like kritisk til de som ukritisk gir o-anleggene skylda for røyenes vekst!

Jeg har forsøkt å presisere hva jeg mener i svaret til JonT, og oppklare det som for enkelte kanskje kan fortone seg som en selvmotsigelse. Vi vet lite om hvorvidt vederbuken i Glomma har endret atferd pga moderne menneskelig aktivitet og økt tilførsel av næring. Jeg registrerer bare at vederbuk ved Blaker gjorde seg nytte av utslippene fra et meieri frem til dette ble nedlagt på slutten av 80-tallet. Tror ikke situasjonen er så annerledes ved Sarpsborg. Dette er altså feil nummer en; å tro at røyene i Skogseid er så spesielle pga O-anleggene.

Og feil to er at røyene i Skogseid har så vidt jeg vet IKKE endret utseende i særlig grad; de har fått noe hurtigere vekst, noe jeg da aldri har lagt skjul på.

Og hva som er perfekt i naturen endrer seg etter forutsetningene, dette har ingenting med våre estetiske sans å gjøre. Røyene i Skogseidvannet har opp gjennom historien fått et utseende tilpasset seg å leve der. Det genetiske er også et resultat av miljøet, gjennom evolusjon. Men et par tiår med o-anlegg er vel for kort tid til å gjøre særlig dramatiske endringer i utseende, særlig når det ikke har vært foretatt målrettet avl. At de har fått ekstra mattilskudd i moderne tid, og dermed blitt enda større forandrer ikke på det. Og de genetiske "feilskapningene" som du hevder har tydeligvis livets rett, og har hatt det lenge før o-anleggene dukket opp.

For å oppsumere det du skriver side opp og side ned, og koke det ned til de to viktigste faktoren her så blir det som følger;

1. Skogseidrøya er påvirket av oppdrettsnæringen i vannet.

2. Den har muligens en genetisk potensiale som kan medvirke til ekstremvekst. "Muligens", forde forsker pr. i dag ikke vet helt eksakt, men trekker den konklusjon siden det har vært stor røye i vannet før anleggenes tid, men neppe så påvirket som i dag.

Så langt er vi alle enige?

Fisk, og da spessiellt laksefisk, lever av, og med det enkle prinsippet om LETTEST tilgjengelig mat til MINST mulig enegiforbuk. + Skjul, vanntemt/kvalitet osv. Så enkelt er det! Røye er en av de artene som dette kansje er mest prikært og livsnødvendig for, siden de normalt lever i et så hardt klima/biotop.

For å gjenta:

Når du sier at hva røya spiser ikke har betydning, så begynner ting å skurre. Rent energimessig er jeg enig med deg, men når den mengden naturlig mat(marflo, mygglarver og andre insekter) en vill naturlig røye må spise for å overleve byttes ut med kraftfór(pellet) ment for oppdrett av en oppdrettsfisk fisk, vel da gir det fatale følger. Det bør være klart, og er også veldig synlig på fisken.

Om fisken hadde måttet jakte/søke på sin naturlige føde rundt om i vannet(slik normal røye gjør) ville den opplagt forbrent mere energi og ikke blitt som enkele av SE røyen er i dag! Når de derimot kan stå pal under/i nærheten av annleggene uten å forbrenne en kalori og ta til seg kraftfór, blir resultatet der etter!

Derfor kan du, helhetlig sett, IKKE si at det er samme hva Røye i skogseid spiser Piscator.

Når man trekker fram oppdrettsnæringen i SE kontra røya der, så det er latterlig å se på de som prøver å forsvare den påvirkede Røya i Skogseid på så måte. For det er gjerne de samme som skriker og hyler høyest(laksefiskere) om oppdrettsannlegg i munningen av lakseelvene våre og hvilke negative konsekvenser de har! Sammenlikningrunnlager er ikke dirrekte relevant i forhold til rømninger osv, men kansje værre. For i skogseid så har vi oppdrettsnæring i et lukket vann/biotop. Like herlig blir dette innbevilget av myndigheter, osv! Det er en stor skam!

Min tanke med genetikken for SE røya, var at oppdrettsnæringen på sikt kan/vil viske ut den "ville" med denne fisken og at den til slutt er å betrakte som et resultat av oppdrettsnæringne. Så langt har vel neppe evulosjonen kommet, men kart avkom av denne røya vi/kanl bli mer og mer påvirket!

Når du stadig skal sammenlikne buk fra glomma sarp og SE-røye, mister jeg litt respekten for det du sier. For du av alle her inne burde vite at det her er to vidt forskjellige vannsysten/biotoper vi snakker om. Og ikke minst to forskjellige arter. Skogseid er et lokket vannsystem, glomma er norgse lengste elv. Ikke noe spessiellt med at det samles opp store mengder næring i deltaområder som Sarpsborg og Fr.stad. Glomma er lang og allt som slippes ut langs den vil ende opp i dette området. Dette gir naturligvis et meget godt næringsgrunnlag for all slaks fisk i dette området. Scenarioet blir ikke det samme som oppdrettsnæring i et mye mindre vann.

Bare for å avkrfte det kanske mange tror, så finnes det berømte kloakk utslippet på nedsiden av fossen. De store bukene finnes på oversiden, det er hovedsaklig mindre buk ved kloakken. Stor stam finnes både ovenfor og nedenfor. Ser man på glomma som helhet så finnes f.eks de største harr så langt nord at de ikke blir berørt av noe av dette! Ved sarp er det relativt liten harr i forhold! Så dette kan ikke sammenliknes uten videre. Dessuten så har ikke disse fisken endret adferd, utseende eller fett%.(så vidt jeg vet)

At div fisker har et innstinkt til å ta til seg div ting som mat finnes det flere gode eks på. F.eks så tok kansje den villeste og mest "urørte" fisk av de alle til seg de merkligste ting. Var det ikke Torill Kolbu og Co som fikk flotte ørreter på gul ørepropp under en av de første ekspidisjonen til Kola b.l.a? På lik linej vil jo buk/stam ta til seg nesten alt som kommer flytende, og som likner på mat! Dette er naturlig for fisken.

Uansett så er jeg enig i det du sier at denne diskusjonen dreier seg(for noen) om hvor hvidt "slaskerøya" fra Skogseid er en verdig sportfiske eller ikke. Grunnen til dette oppstyret er konkurransebasert, uansett hvordan man vender og vrir på det. For denne fisken er kun aktuelle for de få som, ikke bryr seg, og er ute etter poeng i div konkurranser, ikke noe annet! Derfor synes jeg det høyst kritikkverdig av en microskopisk liten gruppe "røyefisker" å fremheve denne fisken, i et egoistisk stadpunk, fremfor hordan en røye bør være. For ordentlig røye er og blir et syn for seg selv, ypperlig mat og en flott sportsfisk. Om man en gang i fremtiden velger å fjerne disse abnormale røyen fra lister og utelukke dem fra konkurranser så blir jeg glad. Da skal jeg slå meg på brystet og feire en seier for flertallet av røyefiskere som ikke vil at dette:

310120062310jHoRdMqI8EzeFOc8fw.jpg?94

...skal representere arten røye i Norge!

Takk!

Endret av Flemms
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er klar over hvor mange fisk det er i dette vannet Flemming Olav ? Og hvor mange o-annlegg/mærder det er i vannet ? Hvor mye for tror du extra at de som eier anleggene måtte pøse ut extra for at røyene skulle kun spise spillfor for å bli store og dorske... det er ganske mange tonn!! Og da kunne ICKE eierne av anleggene drive økonomisk !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er klar over hvor mange fisk det er i dette vannet Flemming Olav ? Og hvor mange o-annlegg/mærder det er i vannet ? Hvor mye for tror du extra at de som eier anleggene måtte pøse ut extra for at røyene skulle kun spise spillfor for å bli store og dorske... det er ganske mange tonn!! Og da kunne ICKE eierne av anleggene drive økonomisk !

Vil bare støtte denne. Slik jeg kjenner oppdrettsnæringen, så er forutgiftene noe de hele tiden jobber med å minimere. Dette kommer av lav laksepris og dyrt for, og enhver som driver butikk vil jo forsøke å tjene mest mulig.

Det er mange år siden en pøste ut for uten mål og mening. Nå vet ikke jeg hva de gjør på anleggene i SE, men jeg vil tippe at de er nøye på formengden der også som alle andre steder det drives oppdrett.

Selv ved hummeroppdrett der prisen på det ferdige produktet er svært høy i forhold til laks, jobbes det hele tiden med å finne optimal formengde slik at en unngår sløsing med for, forurensing av miljøet og de kostnadene dette fører til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er klar over hvor mange fisk det er i dette vannet Flemming Olav ? Og hvor mange o-annlegg/mærder det er i vannet ? Hvor mye for tror du extra at de som eier anleggene måtte pøse ut extra for at røyene skulle kun spise spillfor for å bli store og dorske... det er ganske mange tonn!! Og da kunne ICKE eierne av anleggene drive økonomisk !

Hva er det du påstår nå da?

At ikke det blir spillfór?

At ikke o-fisken driter, og at ikke det gir ymse næring til "slaskerøya"?

At ikke denne type røye i dette vannet tar til seg "ting" under annleggene?

Nå må du følge med i timen da tHor. Det meste er forklart/beskrevet fra før!

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du påstår nå da?

At ikke det blir spillfór?

At ikke o-fisken driter, og at ikke det gir ymse næring til "slaskerøya"?

At ikke denne type røye i dette vannet tar til seg "ting" under annleggene?

Ingen som har nektet på at det er NOE spillfor. Poenget er MENGDEN. Og et kjerneargument er at mengden spillfor som røyene kan benytte DIREKTE som føde neppe ALENE kan forklare Skogseidrøyenes vekst, delvis fordi mengden spillfor er mindre enn mange hevder, nettopp blant annet fordi oppdrettsnæringen ikke er tjent med å sløse med det dyre foret. Det er jo de som taper på at dette blir røyemat.

Ja, O-fisken driter, men dette gir jo opphave kun til INDIREKTE næring for røyene, fordi avføringen fra smolten gir bedre grobunn for mygglarver og andre næringsdyr, og eventuelt småfisk som de store røyene kan spise.

Heller ingen som har nektet på at røyene TIL EN VISS GRAD utnytter overskuddsnæringen fra o-anleggene, enten direkte eller indirekte. Vi er uenige om hvor stor betydning dette har. Og det føres nok av argumenter for at dette har mindre betydning enn mange nærmest religiøst og ukritisk later til å mene, men disse synes ikke å sige inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av en tråd! Alltid like fornøyelig når folk er engasjerte! :D

Jeg må imidlertid innrømme at jeg datt _en_smule_ av allerede på første side, etter å ha lest følgende kommentar:

Selv ikke samene spiste de største gutta.

;)

_Hva_i_all_verden_ er dette slags utsagn?? :D Er samene liksom utsultede stakkarer som ikke har tilgang på fisk, ikke vet hvor den er, eller mangler kunnskap om å få tak i den?? :D

Er det noen jeg kjenner som er kresne på fisk, så er det vel muligens et par samer jeg kjenner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som har nektet på at det er NOE spillfor. Poenget er MENGDEN. Og et kjerneargument er at mengden spillfor som røyene kan benytte DIREKTE som føde neppe ALENE kan forklare Skogseidrøyenes vekst, delvis fordi mengden spillfor er mindre enn mange hevder, nettopp blant annet fordi oppdrettsnæringen ikke er tjent med å sløse med det dyre foret. Det er jo de som taper på at dette blir røyemat.

Ja, O-fisken driter, men dette gir jo opphave kun til INDIREKTE næring for røyene, fordi avføringen fra smolten gir bedre grobunn for mygglarver og andre næringsdyr, og eventuelt småfisk som de store røyene kan spise.

Heller ingen som har nektet på at røyene TIL EN VISS GRAD utnytter overskuddsnæringen fra o-anleggene, enten direkte eller indirekte. Vi er uenige om hvor stor betydning dette har. Og det føres nok av argumenter for at dette har mindre betydning enn mange nærmest religiøst og ukritisk later til å mene, men disse synes ikke å sige inn.

Så nå snakker vi at SE-røya er en "indirekte oppdretsfisk".... :D

(spøk til side)

Jeg forstår godt hva du mener. Direkte/indirekte, det kommer fra oppdrettsnæringen! Dette kan ikke helhetligsett sammenliknes med f.eks utslipp i glomma. Fisken er/har blitt abnormal i forhold til arten røye i Norge pga dette(et av to iallefall)! Man trenger ikke gå i kvarke-nivå for å se at det er noe galt med fisken! Nå blir det bare å gnu vider på ting som er beskrevet/forklart fra før, men det kjerneargumentet deres luer jeg litt på!

Har du/noen regnet på/bevist hvor mye spillfór som går til den abnormale Røya i dette vannet? Kan man egentlig gjøre det med sikkerhet? Har noen klart å finne ut av hvilken effekt spillfóret har på denne røya, når den bruker minimalt av krefter på å skaffe seg dette karftforet? Hva om den faktisk spiser avfall direkte fra o-fisken, hvilken effekt har det?

Noe av resultatene åpenbare, og kan både sees i adferd, utseende og "kjennes på smaken"!

;)

Kjør på vider med grundigere forskning, det er bra! Kansje vil man finne at dette er en helt naturig fisk, og en "ny" underart av røye, forskjellig fra storrøya der fra før!? Hvem vet? Tror det er letter å vinne i Vikinglotto, eller Joker-Nor!

:D

Endret av Flemms
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fisk, og da spessiellt laksefisk, lever av, og med det enkle prinsippet om LETTEST tilgjengelig mat til MINST mulig enegiforbuk. + Skjul, vanntemt/kvalitet osv. Så enkelt er det! Røye er en av de artene som dette kansje er mest prikært og livsnødvendig for, siden de normalt lever i et så hardt klima/biotop.

For å gjenta:

Når du sier at hva røya spiser ikke har betydning, så begynner ting å skurre. Rent energimessig er jeg enig med deg, men når den mengden naturlig mat(marflo, mygglarver og andre insekter) en vill naturlig røye må spise for å overleve byttes ut med kraftfór(pellet) ment for oppdrett av en oppdrettsfisk fisk, vel da gir det fatale følger. Det bør være klart, og er også veldig synlig på fisken.

Om fisken hadde måttet jakte/søke på sin naturlige føde rundt om i vannet(slik normal røye gjør) ville den opplagt forbrent mere energi og ikke blitt som enkele av SE røyen er i dag! Når de derimot kan stå pal under/i nærheten av annleggene uten å forbrenne en kalori og ta til seg kraftfór, blir resultatet der etter!

Derfor kan du, helhetlig sett, IKKE si at det er samme hva Røye i skogseid spiser Piscator.

Når man trekker fram oppdrettsnæringen i SE kontra røya der, så det er latterlig å se på de som prøver å forsvare den påvirkede Røya i Skogseid på så måte. For det er gjerne de samme som skriker og hyler høyest(laksefiskere) om oppdrettsannlegg i munningen av lakseelvene våre og hvilke negative konsekvenser de har! Sammenlikningrunnlager er ikke dirrekte relevant i forhold til rømninger osv, men kansje værre. For i skogseid så har vi oppdrettsnæring i et lukket vann/biotop. Like herlig blir dette innbevilget av myndigheter, osv! Det er en stor skam!

Min tanke med genetikken for SE røya, var at oppdrettsnæringen på sikt kan/vil viske ut den "ville" med denne fisken og at den til slutt er å betrakte som et resultat av oppdrettsnæringne. Så langt har vel neppe evulosjonen kommet, men kart avkom av denne røya vi/kanl bli mer og mer påvirket!

Selv om det er slik at fisk generelt forsøker å spise mest mulig med minst mulig anstrengelse, så er ikke virkeligheten i Skogseidvannet så enkel at røyene står pal under mærdene og gaper opp og lar spillforet drysse ned i munnen på dem. Etter det jeg har sett angående mageinnhold av røye i Skogseidvannet er dette for å gjenta meg selv, mye mer variert enn mange hevder; i perioder er det spillfor, men ellers er det mye mygglarver, andre små næringsdyr og noe småfisk. De spiser med andre ord relativt variert. Ser man på de stedene man påtreffer stor røye gir vel heller ikke det noen pekepinn på at disse HOVEDSAKLIG henter maten fra spillforet. HVA fisken spiser i forhold til energien den må bruke for å skaffe næringen vil naturligvis påvirke kjøttkvalitet og vekst, og ja, at røyene i Skogseid har så fett kjøtt er vel kanskje det sikreste tegnet på at o-anleggene har en viss betydning. Men i den sammenhengen vi her snakker om; røyenes utseende, dvs YTRE kjennetegn, så mener jeg at det er likegyldig HVA fisken spiser, det er kun det totale energiregnskapet som betyr noe. Naturligvis KAN det være slik at mye og lettvint tilgjengelig for øker sjansene for at fisken får i seg mer så mye energi at det påvirker utseendet, men observasjonene fra Troms viser jo at dette også kan skje med fisk som bare spiser naturlig føde, og observasjonene fra Skogseidvannet før o-anleggenes tid bekrefter det samme. Og som jeg også har sagt så må potensialet for både ekstrem vekst og ekstremt utseende være noe som har ligget latent i røyene i Skogseid lenge før o-anleggene, dette er et genetisk bestemt potensiale utviklet for lenge siden. DERFOR er det en avsporing med denne ENSIDIGE fokuseringen på smoltanleggene.

Og når du trekker frem denne sammenlikningen med lakseoppdrett generelt roter du deg i hvert fall ut på viddene. For det første er de eventuelle betenkelige sidene ved lakseoppdrett noe helt annet enn det man bekymrer seg for i forhold til røyene i Skogseidvannet. For det andre; HVIS din "hypotese" om at o-anlegg, selv for smolt og i mindre skala, kan ha slik innvirkning på en bestand av tross alt VILL røye, hvordan burde dette foret da påvirke fisk som I SIN HELHET vokser opp på slik for, og som nærmest svømmer i slik for, og det i et lukket system, der fiskens anstrengelser for å spise er minimale sammenliknet med villfisken på utsiden av mærdene? O-laksen er naturligvis avlet frem slik at den ikke skal kunne få et slik ekstrem utseende, mye eller lite mat, fordi slik laks ikke ville solgt særlig bra, men dette viser jo at det er genene som er det styrende her. Og for å ta en annen sammenlikning; tror du at ekstremt utseende kvegraser, "Belgisk blå" eller hva de heter, ser ut som de gjør fordi de spiser mye mer kraftfor enn andre kuer, eller fordi disse har et genetisk bestemt fremavlet ekstremt vekstpotensiale nettopp med tanke på økt kjøttproduksjon? Disse kuene ville vært store og groteske uansett om de spiste kraftfor eller gress, kraftforet gjør bare at de vokser raskere.

Og avhengig av hva du mener med det ville i fisken i Skogseid; potensialet for det groteske utseendet er jo vilt som noe det, så er det tvilsomt om o-anleggene fører til en degenrering av røyebestanden. Faktisk kan den paradoksalt nok kanskje føre til det stikk motsatte dersom du anser normalt utseende røyer som mer naturlige og ville. Grunnen til dette er at genene som styrer den ekstreme veksten og utseende kan ha blitt utviklet, og primært være en fordel i forhold med dårlig mat, som jeg tidligere var inne på når jeg sammenliknet med menneskelige gener for diabetes. Det ekstreme utseendet er er KANSKJE et uttrykk for en miljøpåvirkning som er uheldige for de individende som bærer nettopp denne typen gener. For eksempel kan det jo hende at det høye fettinnholdet i musklene på sikt reduserer overlevelsen. Hvis det er tilfelle vil vi jo heller få en utvikling der disse ekstreme anatomiske trekkene forsvinner over tid, og bestanden vil utvikles i retning av en mer "normal" røyepopulasjon. Jeg vet ikke om dette er tilfelle, her trengs det mye mer forskning. Men uansett hva som skjer, fisken i Skogseidvannet blir verken noe mer eller mindre vill av den grunn.

Når du stadig skal sammenlikne buk fra glomma sarp og SE-røye, mister jeg litt respekten for det du sier. For du av alle her inne burde vite at det her er to vidt forskjellige vannsysten/biotoper vi snakker om. Og ikke minst to forskjellige arter. Skogseid er et lokket vannsystem, glomma er norgse lengste elv. Ikke noe spessiellt med at det samles opp store mengder næring i deltaområder som Sarpsborg og Fr.stad. Glomma er lang og allt som slippes ut langs den vil ende opp i dette området. Dette gir naturligvis et meget godt næringsgrunnlag for all slaks fisk i dette området. Scenarioet blir ikke det samme som oppdrettsnæring i et mye mindre vann.

Bare for å avkrfte det kanske mange tror, så finnes det berømte kloakk utslippet på nedsiden av fossen. De store bukene finnes på oversiden, det er hovedsaklig mindre buk ved kloakken. Stor stam finnes både ovenfor og nedenfor. Ser man på glomma som helhet så finnes f.eks de største harr så langt nord at de ikke blir berørt av noe av dette! Ved sarp er det relativt liten harr i forhold! Så dette kan ikke sammenliknes uten videre. Dessuten så har ikke disse fisken endret adferd, utseende eller fett%.(så vidt jeg vet)

At div fisker har et innstinkt til å ta til seg div ting som mat finnes det flere gode eks på. F.eks så tok kansje den villeste og mest "urørte" fisk av de alle til seg de merkligste ting. Var det ikke Torill Kolbu og Co som fikk flotte ørreter på gul ørepropp under en av de første ekspidisjonen til Kola b.l.a? På lik linej vil jo buk/stam ta til seg nesten alt som kommer flytende, og som likner på mat! Dette er naturlig for fisken.

Innsjø eller elv, åpne eller lukkede systemer, gir det noen prinsippiell forskjell? Er ikke det sentrale poenget her at mennesker tilfører systemet næring som i utgangspunktet ikke fins eller bør være der, og som fisken så kan nyttegjøre seg. Og jeg er HELT sikker på at de mengdene næring som opp gjennom historien har havnet i Glomma pga menneskelig avktivitet er i en helt annen divisjon enn mengden spillfor som har havnet i Skogseidvannet (det blir som Champions League sammenliknet med lilleputtfotball). Og selv om Glomma er åpen slik at en større del av næringen forsvinner, så er jeg rimelig sikker på at vederbuken i Glomma har hatt vel så stor nytte av slik næring enn røyene i Skogseidvannet. At de kanskje ikke ser like groteske ut som Skogseidrøyene forteller ingenting i denne sammenhengen. Og eksempelet med det tidligere meieriutslippet på Blaker, altså et godt stykke oppe i Glomma, der vederbuken sto nesten med åpent gap og ventet på osteavfallet viser at teorien om naturlig akkumulering av næring nedover i vassdraget ikke holder helt. At kloakkutslipp etc har endret seg de siste par tiårene forandrer heller ikke det prinsippielle her. For øvrig er det vel så stor harr i Sarp som på Tynset! Harren der nede viser i hvertfall tegn på å vokse mye raskere enn fisken i Østerdalen, enda man kanskje skulle tro at de NATURGITTE forholdene i Østerdalen var bedre nettopp for harr. Da kan man jo bare spekulere i hvorfor harren i Sarp blir så stor.

Dette viser naturligvis at menneskelig tilført næring påvirker veksten, enten det er i Skogseid eller Glommasvingen. Men det burde kanskje føre til et mer reflektert syn på hva som skal betraktes som naturlig eller vill fisk...

Uansett så er jeg enig i det du sier at denne diskusjonen dreier seg(for noen) om hvor hvidt "slaskerøya" fra Skogseid er en verdig sportfiske eller ikke. Grunnen til dette oppstyret er konkurransebasert, uansett hvordan man vender og vrir på det. For denne fisken er kun aktuelle for de få som, ikke bryr seg, og er ute etter poeng i div konkurranser, ikke noe annet! Derfor synes jeg det høyst kritikkverdig av en microskopisk liten gruppe "røyefisker" å fremheve denne fisken, i et egoistisk stadpunk, fremfor hordan en røye bør være. For ordentlig røye er og blir et syn for seg selv, ypperlig mat og en flott sportsfisk. Om man en gang i fremtiden velger å fjerne disse abnormale røyen fra lister og utelukke dem fra konkurranser så blir jeg glad. Da skal jeg slå meg på brystet og feire en seier for flertallet av røyefiskere som ikke vil at dette:

Men er det konkurranseaspektet som skal være styrende for hva vi skal akseptere som sportslig fangst. Er ikke dette den aller største avsporingen her? Og det er helt feil å påstå at fisken i Skogseid er bare for de som er opptatt av konkurranser. Faktisk er det jo BARE sportsfiske som bør være motivet for å fiske der, siden fisken er såpass dårlig egnet som mat. Naturligvis lokker Skogseidvannet til seg endel lykkejegere på jakt etter rekorder, men på meg virker det som om det er de som er mest kritisk til Skogseidvannet som er de som er mest opptatt av rekorder! For hvis man ikke er så opptatt av slike, hvorfor skulle man bekymre seg for røyebestanden der borte, eller det andre sportsfiskere foretrekker eller gjør for den saks skyld? Og mitt inntrykk er at egentlig er det ganske få av de som fisker i Skogseidvannet som er så opptatt av poeng, ei heller tror jeg noen av de som synes det er spennende å fiske der borte forsøker å misjonere at disse røyene representerer en slags fasit på hvordan en røye bør se ut. Den representerer en naturlig variasjon i røyas utseende, verken mer eller mindre. Og røye er en art med stor naturlig variasjon, med disse kjempene, og microfiskene på 450 meters dyp i Tinnsjøen som ytterpunkter. Jeg fisker røye når jeg får anledning, men synes det er lite fruktbart å sette fiske fra ulike steder opp mot hverandre; alt har sin sjarme, enten det er dorging i Vättern, isfiske på fjellet på vårisen, mindre røyer på varpene om høsten, eller Skogseidrøyer. Og alt er ordentlige røyer, selv om de ulike opplevelsene og fiskene knapt kan sammenliknes. Men norgesrekorden bør være det største individet tatt i landet, uansett hvor det kommer fra, vi kan ikke innføre ulike klasser på enkeltarter. Og for øvrig er den fisken du viste bilde av slett ikke stygg. En flott fisk er det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skriver du så mye rart her Piscator, og mye av det er dirrekte missforstått i forhold til hva jeg skriver! B.l.a at om O-laks kontra oppdrettsnæringens virkning i Skogseid. Les og prøv igjen!

Alle(specimenjegere) vil ha stor fisk, stor fisk innen specimenfiske i handler mye om en konkurransegreie(les poeng), men sef også den opplevelsen en STOR NATURLIG fisk er å fange! Stor fisk som "rekalameres" for i div konkurranser/blader setter staddarer og rekruterer unge/nye fiskere!

De som driver en konk./et bald eller specimenfiskeren selv, har et ansvar om å te seg riktig, ikke jukse, behandle fisk riktig osv. Å fremme en røye som er så abnormanl i forhold til arten røye på landsbasis at den ikke kan sammenliknes med arten røye forøvrig, er ikke noe av de verdier en spcimenfisker, div konker, eller blader bør ha i mine øyne! Ei heller forskere!

En annen ting Piscator, jeg trodde "forskere" skulle ha et nøytralt syn i forhold til det arbeidet de skal/har utført!?

Liten vits i å ha "forskere" som før et endelig resultat har tatt sitt standpunkt i saken, i dette tilfellet Skogseidrøye! Da er vel resultatet gitt på forhånd!

Endret av Flemms
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som har nektet på at det er NOE spillfor. Poenget er MENGDEN. Og et kjerneargument er at mengden spillfor som røyene kan benytte DIREKTE som føde neppe ALENE kan forklare Skogseidrøyenes vekst, delvis fordi mengden spillfor er mindre enn mange hevder, nettopp blant annet fordi oppdrettsnæringen ikke er tjent med å sløse med det dyre foret. Det er jo de som taper på at dette blir røyemat.

Ja, O-fisken driter, men dette gir jo opphave kun til INDIREKTE næring for røyene, fordi avføringen fra smolten gir bedre grobunn for mygglarver og andre næringsdyr, og eventuelt småfisk som de store røyene kan spise.

Heller ingen som har nektet på at røyene TIL EN VISS GRAD utnytter overskuddsnæringen fra o-anleggene, enten direkte eller indirekte. Vi er uenige om hvor stor betydning dette har. Og det føres nok av argumenter for at dette har mindre betydning enn mange nærmest religiøst og ukritisk later til å mene, men disse synes ikke å sige inn.

Men mengden spillfor er det tydligvis ingen her som veit noe om, og heller ikke størrelsen på røyebestanden, så hvordan kan folk da påstå at det har lite å si? Det er bare BS at de mengdene spillfor et slikt anlegg

produserer ikke kan gi liv til en relativt liten villfiskbestand. Bare tenk på alle de tonn med fisk som må produseres for og i det heletatt drive lønnsomt. Bare se på tallene i rapporten jeg legger ved..

Er det ikke stor sannsynlighet for at den næringa som er tilgjengelig faktisk blir utnytta dirkete? Jeg har ihvertfall erfart at røya er en fisk som er mulig og fôre inn.

://www.radgivende-biologer.no/images%5C777.pdf .

"Begge innsjøene er relativt næringsfattige. Begge innsjøene har et meget lavt innhold av organisk stoff, og

de har store dypvannsvolum uten problem med oksygensvinn. Samtidig er det også i 2004 observert

“forhøyete” algemengder i innsjøene i forhold til næringsinnholdet, noe som kan skyldes betydelige tilførsler av oppløste næringsstoff fra oppdrettsanleggene i innsjøene."

Les de som gidder. Spesielt du piscator. Kanskje du lærer noe nytt. Nå har jeg ihvertfall noe "bevis" for at mine påstander kanskje ikke var helt på jordet allikevel. Det hadde jo vært jævlig merkelig at denne røyestammen skulle unngå denne tilgjengelige næringa for så alikevell vokse seg smellfeit noen km unna. Er også litt sært at det stort sett er de som faktisk fisker der som mener detta..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

>En annen ting Piscator, jeg trodde "forskere" skulle ha et nøytralt syn i forhold til det arbeidet de skal/har >utført!?

>

>Liten vits i å ha "forskere" som før et endelig resultat har tatt sitt standpunkt i saken, i dette tilfellet >Skogseidrøye! Da er vel resultatet gitt på forhånd!

Nå trenger neppe jeg å forsvare Piscator, men mener du tar feil her. Poenget er jo om en forsker lar sine holdninger påvirke forskniga, da er det også et poeng at en forsker er åpen ifht. sitt eget standpunkt slik at omgivelsen selv kan vurdere.

Dessuten mener jeg det er helt legitimt, og svært nyttig, at en forsker bruker et forum som dette til å yttre sine meninger. En forsker kan ikke være utestengt fra enhver faglig diskusjon pga krav til nøytralitet i forskninga. Såvidt meg bekjent så har vel ikke Piscator noen (økonomiske) interesser som tilsier at han er tjent med å mene det han mener her på forumet?

For det tredje så uttaler han seg vel som privatperson her på forumet, med forskerkompetanse. Hans meninger og kunnskap er ikke kjøpt og betalt av noen parter her på forumet.

For det fjerde mener jeg det er svært nyttig for deltakerne, og forumet ellers, att fagkompetansen velger denne arenaen. Det gir andre deltakere muligheter for økt kompetanse og kunnskap samt et kvalitetstempel for forumet generelt. Jeg mener forumet/deltakerne bør tilstrebe at fagpersoner faktisk tar seg bryet med å engasjere seg her fremfor å komme med yttringer ifht forskningsetiske problemstillinger som kan støte fra oss fagpersoner.

God helg! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten mener jeg det er helt legitimt, og svært nyttig, at en forsker bruker et forum som dette til å yttre sine meninger. En forsker kan ikke være utestengt fra enhver faglig diskusjon pga krav til nøytralitet i forskninga. Såvidt meg bekjent så har vel ikke Piscator noen (økonomiske) interesser som tilsier at han er tjent med å mene det han mener her på forumet?

For det tredje så uttaler han seg vel som privatperson her på forumet, med forskerkompetanse. Hans meninger og kunnskap er ikke kjøpt og betalt av noen parter her på forumet.

For det fjerde mener jeg det er svært nyttig for deltakerne, og forumet ellers, att fagkompetansen velger denne arenaen. Det gir andre deltakere muligheter for økt kompetanse og kunnskap samt et kvalitetstempel for forumet generelt. Jeg mener forumet/deltakerne bør tilstrebe at fagpersoner faktisk tar seg bryet med å engasjere seg her fremfor å komme med yttringer ifht forskningsetiske problemstillinger som kan støte fra oss fagpersoner.

God helg! :-)

Tiltredes!

Jeg vet jo også at det er endel lesere her som jeg gjerne skulle hatt mer aktive, bla fra HIB og NIVA, men det er ikke alle som prioriterer surfing/forumdeltakelse merkelig nok :)

Samtidig må vi selvsagt stille spm også til det "etablerte" men jeg synes kanskje problemstillinga blir gjentatt litt vel mye i denne tråden etterhvert.

Sammenhengene mellom miljø og arv piscator beskriver er såpass anerkjente at jeg ikke ser poenget i å betvile disse, har man ikke fagkunnskapen til å vurdere det som sies bør man kanskje vurdere å tro på det som sies :)

Når det gjelder regnestykke på for mengde så laget jeg lite et i forrige tråden om noen gidder finne det.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder regnestykke på for mengde så laget jeg lite et i forrige tråden om noen gidder finne det.....

Kødder du?!?!? Har dette blitt diskutert før? Næææææh....?

Chips og dipp i kveld ja! Sitter på jobb og drikker øllet nu.

Mvh Oz

PS: Hiver meg på støtten til Piscator. Imponerende at du ikke klikker fullstendig, og hiver pc og skjerm gjennom vinduet i drittsinne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skriver du så mye rart her Piscator, og mye av det er dirrekte missforstått i forhold til hva jeg skriver! B.l.a at om O-laks kontra oppdrettsnæringens virkning i Skogseid. Les og prøv igjen!

Alle(specimenjegere) vil ha stor fisk, stor fisk innen specimenfiske i handler mye om en konkurransegreie(les poeng), men sef også den opplevelsen en STOR NATURLIG fisk er å fange! Stor fisk som "rekalameres" for i div konkurranser/blader setter staddarer og rekruterer unge/nye fiskere!

De som driver en konk./et bald eller specimenfiskeren selv, har et ansvar om å te seg riktig, ikke jukse, behandle fisk riktig osv. Å fremme en røye som er så abnormanl i forhold til arten røye på landsbasis at den ikke kan sammenliknes med arten røye forøvrig, er ikke noe av de verdier en spcimenfisker, div konker, eller blader bør ha i mine øyne! Ei heller forskere!

En annen ting Piscator, jeg trodde "forskere" skulle ha et nøytralt syn i forhold til det arbeidet de skal/har utført!?

Liten vits i å ha "forskere" som før et endelig resultat har tatt sitt standpunkt i saken, i dette tilfellet Skogseidrøye! Da er vel resultatet gitt på forhånd!

Spørs hvem som egentlig er helt klar over hvordan man selv argumenterer her, for du skrev: "Når man trekker fram oppdrettsnæringen i SE kontra røya der, så det er latterlig å se på de som prøver å forsvare den påvirkede Røya i Skogseid på så måte. For det er gjerne de samme som skriker og hyler høyest(laksefiskere) om oppdrettsannlegg i munningen av lakseelvene våre og hvilke negative konsekvenser de har!"

For det første er det feil å si at man "forsvarer" den "påvirkede" røya i Skogseidvannet. Og selv om man argumenterer for at o-anleggene neppe påvirker røyene i så stor grad som enkelte ukritisk later til å tro, betyr ikke dette det samme som at man forsvarer o-anleggene i Skogseidvannet (eller andre steder) selv om man ikke tror disse er hovedårsaken til at røyene ser ut som de gjør. Det er ingen motsetning her, og dette er i beste fall en logisk kortslutning fra din side, der du blander inn noe som ikke vedkommer saken. Som jeg skrev, de negative effektene av lakseoppdrett, og det mange klager over, dreier seg i liten grad om eutrofiering.

For øvrig har vi for lenge siden registrert at du mener at fisken i Skogseidvannet ikke fortjener betegnelsen "naturlig", og at du mener det er uriktig at slik fisk skal delta i konkurranser. Det er et syn du gjerne må fortsette å ha, selv om din argumentasjon er syltynn. Det mange av oss andre har forsøkt, gjennom saklig argumentasjon og fakta, er å nyansere det bildet du har tegnet, som til de grader er basert på en selektiv oppfattelse av virkeligheten.

Og vi er ihvertfall på ville veier dersom fiskekonkurranser skal være styrende i forhold til hva som skal være akseptert som naturlig eller ikke. Det er også en feilkopling å sette likhetstegn mellom specimenfiske og konkurranser. Jeg har selv noe av ansvaret her i og med at jeg var med å starte NMUs specimenkonkurranse i sin tid, noe jeg i dag angrer på. For specimenfiske har egentlig INGENTING med konkurranse å gjøre. Den eneste en EKTE specimenfisker konkurrerer med er seg selv. Og de som har gjort dette til konkurranse kunne like gjerne konkurrert i noe helt annet.

Din påstand om at Skogseidrøyene er så abnorme at de ikke kan sammenliknes med arten for øvrig, viser hvor selektiv du er i din oppfattelse, hvor lite du har klart å ta til deg det som har blitt gitt av fakta. For slik abnorm røye har vi da sett andre steder, også i indre Troms, som jo var utgangspunktet for denne tråden. Og dette er abnorm fisk oppvokst på naturlig føde. Og Skogseidrøyene hadde dette abnorme utseendet lenge før o-anleggenes tid, det er et faktum som andre har bragt til torgs. Var de unaturlige og burde vært diskvalifiserte allerede da?

En av dine mange kortslutninger er at abnormitet er noe som ikke kan oppstå naturlig. Faktum er at dette er regelen snarere enn unntaket. Naturen produserer abnorme individer hele tiden, og en slik høyst NATURLIG variasjon er en av de sterkeste drivkreftene for å utvikle arten videre, i henhold til skiftende miljøbetingelser. Poenget er at abnorme individer som regel opplever høyere dødelighet, og det som er spesielt med Skogseidvannet er at abnormt utseende individer opptrer i en så stor andel. Jeg har gjentatte ganger argumentert for at det er helt usannsynlig og at det bryter med elementære evolusjonære prinsipper at dette kan ha noe med o-anleggene som sådan å gjøre, selv om disse påvirker veksten til røyene. Som sagt før blander du her sammen begrepene "normal" og "naturlig". Det er også helt galt å tro at vår estetiske sans er en god syretest på hva som er naturlig eller ikke. De negative reaksjonene på røyene i Skogseidvannet handler som sagt mer om psykologi og følelser enn om biologiske realiteter.

Og det er ihvertfall helt misforstått å tro at forskere ikke er opptatt av abnormitet. Forskere er faktisk nøytrale i forhold til slike ting, og bedriver ikke verdsetting av individer slik du legger opp til. Faktisk er det gjennom å studere genetisk variasjon i sin allminnelighet og abnorme individer spesielt, at vi kan få økte kunnskaper om evolusjon og genetikk, nettopp fordi vi kan bruke disse individene til å isolere gener som koder for ytre trekk. Disse er i så henseende ytterst verdifulle! Og Skogseidvannet er nettopp spesielt interessant fordi en så stor andel er abnorme. Hvorfor er det slik? Og for å finne svaret på dette må vi lete MYE lenger tilbake i tid enn den korte perioden det har vært o-anlegg der.

Og når det gjelder meg og nøytralitet, er du også på jordet. Jeg bruker min bakgrunn i blant annet fiskebiologi til å argumentere for at det forkvaklete synet på røyene i Skogseidvannet og den ensidige fokuseringen på o-anleggene som den ENESTE mulige årsaken til at det er slik, er helt forfeilet. Og jeg forsker IKKE på røyene i Skogseidvannet. Jeg står uansett fritt til å mene hva jeg vil og tro hva jeg vil. Når ble forresten forskere diskvalifisert fra å mene noe? At man mener noe betyr heller ikke at man har mistet evnen til å være åpen og nøytral når man utfører forskning i praksis. Dette er en utbredt misforståelse. Og jeg har heller ikke tatt noe endelig standpunkt i denne saken. Det er det jo først og fremst du og dine meningsfeller som har gjort. Som sagt, det vi andre gjør er å frembringe argumenter som viser at ditt ensidige syn neppe kan være riktig. Og som sagt gjentatte ganger betyr ikke det at vi mener at o-anleggene er uten betydning, snarere tvert i mot har disse bidrag resultert i hurtigere vekst. Det er bare at vi mener denne effekten blir overdrevet av mange, basert på observasjoner fra før o-anleggene kom til Skogseidvannet, og at koplingen mellom o-anleggene og røyenes abnorme utseende er helt urimelig, basert på velkjente evolusjonære prinsipper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

>Tiltredes!

Takker!

>Jeg vet jo også at det er endel lesere her som jeg gjerne skulle hatt mer aktive, bla fra HIB og NIVA, men det >er ikke alle som prioriterer surfing/forumdeltakelse merkelig nok :)

Det har vel vært noen mediasaker hvor forskere og fagpersoner har kommet med ytringer på nettbaserte diskusjonsforum som, i ettertid, har blitt brukt mot dem. Men det har vel vært mer snakk om eksteme meninger. Syns å huske noe om en forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (eller noe sånt). Samtidig er det jo mange eksempler på fremstående fagpersoner som har deltatt aktivt over tid uten at det har ført til noe som helst, da fordi de har holdt seg på matta, eller ikke har private meninger som går helt på tvers av hva de står for som fagperson/forsker/arbeidstaker (?).

En annen sak er forskermiljøenes "egenjustis" som også kan være en terskel i forhold til om en forsker/fagperson bør delta i denne typen forum med "den gemene hop". Ikke alle som syns det er stuereint.

Så jeg skjønner etterhvert at en del innen fagmiljøene verger seg for å delta, dessverre...

(Selv mener jeg forskere/fagpersoner burde være forpliktet til å hive seg inn i pågående debatter koblet til sitt fagfelt, samfunnet har sponset de så grundig at vi bør få kunnskap og kompetanse tilbake fortløpende, og ikke "bare" gjennom forskningsrapporter etter 5 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mengden spillfor er det tydligvis ingen her som veit noe om, og heller ikke størrelsen på røyebestanden, så hvordan kan folk da påstå at det har lite å si? Det er bare BS at de mengdene spillfor et slikt anlegg

produserer ikke kan gi liv til en relativt liten villfiskbestand. Bare tenk på alle de tonn med fisk som må produseres for og i det heletatt drive lønnsomt. Bare se på tallene i rapporten jeg legger ved..

Er det ikke stor sannsynlighet for at den næringa som er tilgjengelig faktisk blir utnytta dirkete? Jeg har ihvertfall erfart at røya er en fisk som er mulig og fôre inn.

://www.radgivende-biologer.no/images%5C777.pdf .

"Begge innsjøene er relativt næringsfattige. Begge innsjøene har et meget lavt innhold av organisk stoff, og

de har store dypvannsvolum uten problem med oksygensvinn. Samtidig er det også i 2004 observert

“forhøyete” algemengder i innsjøene i forhold til næringsinnholdet, noe som kan skyldes betydelige tilførsler av oppløste næringsstoff fra oppdrettsanleggene i innsjøene."

Les de som gidder. Spesielt du piscator. Kanskje du lærer noe nytt. Nå har jeg ihvertfall noe "bevis" for at mine påstander kanskje ikke var helt på jordet allikevel. Det hadde jo vært jævlig merkelig at denne røyestammen skulle unngå denne tilgjengelige næringa for så alikevell vokse seg smellfeit noen km unna. Er også litt sært at det stort sett er de som faktisk fisker der som mener detta..

Jeg har lest denne rapporten, og ingenting der står da i direkte motstrid til det jeg har hevdet. Nei, man kjenner ikke de eksakte mengdene spillfor, og ja det er opplagt at dette har en VISS betydning, det har jeg da også skrevet gjentatte ganger. Men også rapporten fra Rådgivende biologer antyder jo også at det er gjennom INDIREKTE eutrofiering at næringstilførselen primært skjer, gjennom avføringen til smolten. Dette er delvis i motstrid til de som mener at røyene spiser slike mengder spillfor DIREKTE, og at dette er et viktig argument for om røyene skal betraktes som naturlige eller ikke, noe blant annet du hengte deg opp i JonT.

Og villfiskbestanden i Skogseidvannet er da så vidt jeg kan forstå slett ikke liten, ei heller er det et fullskala lakseoppdrett der så vidt jeg vet. Det er smoltanlegg, og jeg tviler på at det brukes like store mengder for i slike anlegg. Og jeg står fast ved at oppdretterne gjør sitt ytterste for å sløse minst mulig med det dyre oppdrettsforet. Dette understøtter også oppfatning av at den indirekte eutrofieringen er viktigere enn direkte spising av spillfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du påstår nå da?

At ikke det blir spillfór?

At ikke o-fisken driter, og at ikke det gir ymse næring til "slaskerøya"?

At ikke denne type røye i dette vannet tar til seg "ting" under annleggene?

Nå må du følge med i timen da tHor. Det meste er forklart/beskrevet fra før!

:P

Det er jeg som må følge med i timen ? Og skjønne det som andre har skrevet før ?

Jaja, det er vel øyet som ser det tenker jeg :

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt klar så har jeg aldri ment at o-anleggene er den eneste bakenforliggende årsaken til at røya der ser ut som den gjør, men at det er en viktig faktor i hvordan bestanden ser ut per dags dato. At det er mye av grunnen til at fisken blant annet har så høy fett prosent. Akkurat det finner du ikke sammenligning til andre steder uten o-anlegg. Ikke hos røya i nord heller. Og da synes jeg det blir naivt å mene at de 50 siste åra med oppdrettsvirksomhet ikke har påvirka bestanden nevneverdig, eller dirkete som det sies. Røya ville etter min mening ikke vært så mange eller så store som de er idag. "Monster" røyene ville helt sikkert ha forekommet, men ikke i så stor grad.

Det ble produsert 309 tonn fisk i de to vannen i 2004 og til det ble det brukt 362 tonn fôr. I og med at næringsutnyttelsen i akvatiske økologiske systemer er grovt sett 60 prosent trenger du faktisk ikke være god i matte engang for å skjønne at det blir mye til overs i et allerede næringsfattig miljø. Det er altså ikke røya jeg mener er betenkelig, men oppdrettsanleggets virkning på miljøet som røya er en del av. At vannet blir spennende i forskningssammenheng

legitimerer ikke oppseting av flere åpne oppdrettsanlegg i ferskvann etter min mening. I denna sammenhengen bør jeg vel presisere at jeg ikke er så jævla begeistra for oppdrettsnæringa generelt, men jeg har innsett at det har blitt en viktig del av samfunnsøkonomien. Synes alikevel det kunne bli gjort mye mer for å prøve å drive mer miljøvennelig.

I regnestykket jeg lagde brukte jeg informasjon fra de rapportene til RB, jeg leste vel ganske mange av dem- de har en for hvert år sånn cirkus :P

Min konklusjon var at mengden spillfor kontra mengden fisk og areal i vannet er liten.

Hadde vært mer spennede å se regnestykket. Ikke bare høre konklusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.