Jump to content
Fiskersiden

Vil drepe gjedda med gift


Oz
 Share

Recommended Posts

  • Replies 120
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Det finnes da masse dokumentasjon på at gjedde forandrer balansen i et vannsystem, hvilke utslag dette vil gjøre

i det enkelte vassdrag kan man neppe vite før skaden har skjedd.

Som??? Skulle likt å se den dokumentasjonen. Skaden skjer som regel når mennesker ønsker å gjøre endringer, som feks å fiske ut gjedda og lage grobunn for overbefolkning av smågjedder. Da først skjer skaden!

Og gjedda må jo være ett veldig bra vertsdyr for muslingen, sett øyerengjeddene på vårparten??? Kryr jo av disse larvene på de

Edited by Remy
Link to comment
Share on other sites

har du kjapt søkt på google og ikke lest igjennom hva du linket til?? Orket ikke å søke igjennom hele det uleselige cache dokumentet i den siste linken. Den første linken promoterte jo gjedde som attraktiv sportsfisk. B) Skumleste igjennom, men fant ikke noe i farten om at ørreten har tatt skade.

Er sikkert mange som sitter på bilder av larvene som florerer på gjedda i nitelva på vårvandringen. Sjekket selv opp om disse parasittene og fant ut at det var ferskvannsmusling larver. Kan skrape av en gjeng neste vår og sende til deg i posten, så kan du sjekke de ut for alvor. Skal se senere om jeg ikke finner de makrobildene jeg tok av de. Nå er det middag og festiviteter, gatebil i morgen og sykkelritt søndag, skal prøve å lete etter dette innemellom.

Link to comment
Share on other sites

Første linken sier at ørretbestanden er redusert med 95% etter innføring av gjedde. Dette er gjennomgående i de fleste vassdrag hvor gjedde er spredd. Hvordan gjeddefisket er blitt i etterkant er lite interessant.

Andre linken forteller endel om gjeddas negative innvirkning i økosystemer generelt, dokumentet inneholder

som vanlig masse info som ikke er relevant for saken.

dessverre er det slik at denne linken ikke var den beste, men hvis du vil så finner du dokumentet i pdf.

(får ikke laget link).

Når det gjelder elveperlemusling-larver så kan det vel ikke hjelpe at du sender bilder / larver til meg.

Jeg har ikke fag-kunnskap på denne. Men igjen dokumentasjon fra kvalifisert personell.

Jeg må nok også si god helg til dere også!

Link to comment
Share on other sites

Du kan umulig ha lest de? Første linken underbygger t.o.m viktigheten av å styrke rovfiskbestandene for å skape et sunt fiskemiljø - og gjedde nevnes sammen med gjørs og abbor som bidragsytere. Den andre linken er fyll av synsing, konkretiserer ingen av påstandene og mangler vitenskapelig dokumentasjon.

"Vi vet i Norge stort sett hvem som sprer disse artene, men det er nesten umulig å ta de miljøkriminelle ”på fersken” i dette langstrakte, gjemsels- og innsjørike landet."

At de påberoper seg viten om all spredning av fisk i dette landet sier vel også sitt til troverdigheten.

Kom med et konkret eksempel der Gjedde har forårsaket problemer med ett vann? Så kan du samtidig sette deg ned og se på hva de beste storørret-vannene har som fellesnevner. Holder ikke Norge, kan du jo ta med deg Skotland, Irland og England i samme moment - samme fellesnevner der. Hint hint

Men det er klart - hvis det er småørretvann du ønsker, så er neppe gjedda noe pluss for deg. Gjeddde spiser småfisk, og lager stabile hierarkiske bestander av annen fisk. Men det er da altså positivt, ikke negativt.

Edited by Hoffa
Link to comment
Share on other sites

Det finnes da masse dokumentasjon på at gjedde forandrer balansen i et vannsystem, hvilke utslag dette vil gjøre

i det enkelte vassdrag kan man neppe vite før skaden har skjedd.

Å gjøre dette eksperimentet er for meg og heldigvis mange med meg, noe som må stoppes for allt det er verdt.

Stenge slusene er et meget godt forslag i så måte.

Mener dere at man tar bedre vare på en storørretstamme ved å, i tillegg til regulering tilføre gjedde?

Poenget er ikke å bevisst sette ut gjedde. Poenget er at HVIS den først kommer et sted, gjør den NESTEN alltid MYE mindre skade enn den gjør i følge norske fordommer, og nesten bestandig gjør den mer nytte enn skade. Det betyr altså ikke at vi skal eksperimentere og aktivt sette ut gjedde overalt. Men hvis den kommer et sted, enten direkte eller indirekte pga oss mennesker, eller for egen maskin, så bør vi evne å ha litt is i magen. Hvis storørretbestanden i Bandak går dukken er det neppe gjedda som er synderen.

Å stenge slusene er trolig den eneste løsningen som kan hindre gjedda å komme opp, medmindre den allerede fins ovenfor slusene da? Men det sitter vel langt inne å nedlegge en så viktig turistattraksjon som Telemarkkanalen? Man får ikke i pose og sekk her er jeg redd. Elektriske sperrer kan KANSKJE virke, skjønt jeg har vanskelig for å se at dette gir full sikkerhet hvis kanalen skal fortsatt holdes åpen, og både dette og rotenon fordrer jo at gjedda ikke allerede fins lenger opp. Konklusjonen er derfor at rotenon-eksperimentet trolig påfører naturen større skade enn eksperimentet med å la naturen gå sin gang. Derfor er det også trolig sløsing med skattebetalernes penger til ingen nytte.

Er det ikke nok ørret i Norge?

he he, ørreten er jo ingen truet art i Norge akkurat. Men samtidig har jeg stor forståelse av at man ønsker å ta vare på unike storørretbestander som den i Bandak. Det er jo viktig. Men gjedda representerer neppe noe problem i så henseende.

Og btw, det er jo enda mer uklart hvorfor gjedda skulle representere noe problem for elvemusling, uansett om den er vert for muslinglarvene eller ikke.

Edited by piscator
Link to comment
Share on other sites

Det fine med tråder som dette er at man ser hvem som faktisk kan sakene sine, samt har satt seg inn i saken, og hvem som ikke har det.

For min del blir det for uproft at redaktøren for Aof kjører klipp-og-lim mentalitet ut ifra det som har blitt sagt fra de som ønsker å rotenonbehandle dette vassdraget. Her presenteres kun den ene siden av saken (som i tillegg ikke har særlig god dokumentasjon), og ingen av motargumentene. Hadde det vært en artikkel som tok for seg for-og-imot, presenterte alle fakta osv, så hadde det stilt seg anderledes.

Beklager Aof, jeg tror ikke det blir nytt abonnement for min del etter dette året. Her har dere hatt tilgang på informasjonen i denne tråden, diskusjonen på ta.no, og allikevel velger redaktøren å bruke "Leder"-spalten på denne måten - noe som nokså sikkert vil få mange til å tro at det som presenteres der, det er den eneste måten å se saken på.

Link to comment
Share on other sites

btw, det er et argument jeg fullstendig har oversett i denne saken, og det er jo at man her forsøker å få tillatelse til å rotenonbehandle et vassdrag hvor det lever en kritisk truet art; ål. Det alene burde være nok til å underkjenne denne søknaden.

Jeg har forresten sondert "terrenget" noe mer rundt denne saken, og det er jo forståelig at de lokale fiskeinteressene på den aktuelle strekningen er frustrert over at elvefisket etter ørret har gått så sterkt tilbake. Og KANSKJE det er gjedde som er hovedsynderen her, siden både gjedde og ørret er territorielle (i elv), og gjedda er størst og sterkest, og gjerne har ørret på menyen, sier det seg selv hvem som vinner DEN kampen. At man derfor organiserer oppfisking etter gjedde synes jeg derfor er helt OK. Men for det første er det denne typen metoder man kan godta, ikke en giftbehandling uten permanent effekt. For det andre - og det er kjernen - det er helt ugreit at man driver med vikarierende argumentasjon, og blander inn storørreten i Bandak og bruker argumenter om fremmede arter som argument for å fjerne (eller holde nede) gjeddebestanden i selve kanalsystemet, noe som kun har med menneskelige interesser å gjøre. Og selv om gjedda delvis utkonkurrerer ørret på elv; det fins ingen dokumentasjon som tilsier at det skjer i riktig store elver eller større innsjøer som for eksempel Bandak.

Link to comment
Share on other sites

Gjedde og ørret lever vel greit sammen i både Norsjø og Heddalsvannet lenger ned i samme vassdrag, men jeg veit ikke om ørretens hverdag der nede har blitt værre etter gjedda innmarsj. Kanskje litt annerledes enn i Bandak okkesom, all den tid det finnes endel andre arter å predatere på for gjedda også.

Men poenget er jo, og det er jo nevnt ofte, at sålenge gjedda finnes i vassdraget og det er en passasje opp gjennom slusene, synes en meget lokal giftaksjon snodig når man setter det opp mot skadene det gir på annet liv.

Link to comment
Share on other sites

Litt info til alle med innlegg her.. for og imot rotenon, ørret, gjedde... Når det hjelder intensjoner er det IKKE å utrydde gjedde og alt liv fra ett helt vassdrag slik mange skriver her, det er vel heller ikke pga ørretfisket i kanalen. Men det kan sies at ørreten forsvant som dugg for solen mellom Lunde og Kjeldal sluse når gjedda plutselig tok over der for 6-7 år siden.. Lunde jeger og fisk har drevet stor dugnadsånd siste 5-6 årene for nettopp å hindre at gjedda sprer seg opp til siste slusekammer. Det ble også gjennomført ett omfattende prøvefiske oppstrøms Hogga i fjor høst for å sjekke om gjedde har kommet opp. Ingen ble funnet, men det er selvsagt ingen garantier.. Handlingen er vel en føre var behandling for å nettopp lage en liten buffer slik at det kan etableres fiskesperrer mellom Kjeldal og Hogga sluser. Områdene mellom Kjeldal sluse og ned til Norsjø er ikke tenkt behandlet. Der er gjedda kommet for å bli. Spredning av fremmed art og at en ikke vet konsekvensene viss gjedda kommer til Vestvannene(Strengen, Flåvatn, Bandak, og forsåvidt hele Landsmarka). Trolig ville vel konsekvensense for fisken i de store sjøene blitt liten. Det forskerne er redd for er at det etableres gjedde i deltaområdet på Dalen. Dette er utpekt som en nøkkelbiotop for storørreten i Bandak de første leveårene der den beiter stingsild og niøye. Dette særs begrensede deltaområdet er også ett perfekt habitat for gjedde om den skulle dukke opp. Om ørret og gjedde hadde levd i god harmoni på det begrensede området kan sikkert diskuteres. Det sies og fra forskningen at elveperlemusling er avhengig av laksefisk(lever opp på gjellene). Ser at det hevdes her at den også lever godt på gjellene til gjedde(er det dokumnentert?). Uansett, strekningen som er tenkt behandlet er svært begrenset(1 km fra Hogga til Kjeldal sluse av totalt 17 km mellom Hogga og Ulefoss). Og vil selvsagt ikke rasere ett helt vassdrag. Første gruppa som ble satt ned for å se på denne saken var en "STOPP" gruppe med folk fra DN, FM, Njff osv for ca 10 år siden... Så litt kunnskap får vi håpe de har om vassdraget.. Uansett blir det spennende å følge med videre! ;-)

Link to comment
Share on other sites

Litt info til alle med innlegg her.. for og imot rotenon, ørret, gjedde... Når det hjelder intensjoner er det IKKE å utrydde gjedde og alt liv fra ett helt vassdrag slik mange skriver her, det er vel heller ikke pga ørretfisket i kanalen. Men det kan sies at ørreten forsvant som dugg for solen mellom Lunde og Kjeldal sluse når gjedda plutselig tok over der for 6-7 år siden.. Lunde jeger og fisk har drevet stor dugnadsånd siste 5-6 årene for nettopp å hindre at gjedda sprer seg opp til siste slusekammer. Det ble også gjennomført ett omfattende prøvefiske oppstrøms Hogga i fjor høst for å sjekke om gjedde har kommet opp. Ingen ble funnet, men det er selvsagt ingen garantier.. Handlingen er vel en føre var behandling for å nettopp lage en liten buffer slik at det kan etableres fiskesperrer mellom Kjeldal og Hogga sluser. Områdene mellom Kjeldal sluse og ned til Norsjø er ikke tenkt behandlet. Der er gjedda kommet for å bli. Spredning av fremmed art og at en ikke vet konsekvensene viss gjedda kommer til Vestvannene(Strengen, Flåvatn, Bandak, og forsåvidt hele Landsmarka). Trolig ville vel konsekvensense for fisken i de store sjøene blitt liten. Det forskerne er redd for er at det etableres gjedde i deltaområdet på Dalen. Dette er utpekt som en nøkkelbiotop for storørreten i Bandak de første leveårene der den beiter stingsild og niøye. Dette særs begrensede deltaområdet er også ett perfekt habitat for gjedde om den skulle dukke opp. Om ørret og gjedde hadde levd i god harmoni på det begrensede området kan sikkert diskuteres. Det sies og fra forskningen at elveperlemusling er avhengig av laksefisk(lever opp på gjellene). Ser at det hevdes her at den også lever godt på gjellene til gjedde(er det dokumnentert?). Uansett, strekningen som er tenkt behandlet er svært begrenset(1 km fra Hogga til Kjeldal sluse av totalt 17 km mellom Hogga og Ulefoss). Og vil selvsagt ikke rasere ett helt vassdrag. Første gruppa som ble satt ned for å se på denne saken var en "STOPP" gruppe med folk fra DN, FM, Njff osv for ca 10 år siden... Så litt kunnskap får vi håpe de har om vassdraget.. Uansett blir det spennende å følge med videre!

mye interessant her. HVIS det er slik at deltaområdet ved Dalen er en nøkkelbiotop for ørreten i Bandak, er det jo klart at gjedda kan bli et problem. Selv om det i utgangspunktet virker usannsynlig at gjedda blir et problem for ørreten i Bandak, fins det heller ingen garantier for dette. Når det gjelder muslinger vet jeg ikke om det er bevist at muslingen bare parasitterer på gjellene til ørret, eller om den er en generalist. Men erfaringene fra andre vassdrag, for eksempel Glomma på Romerike, der det ikke er så mye ørret, men hvor det fins mye muslinger, tyder jo på at muslingen ikke er avhengig av ørret.

Ingen her som påstår at de som planlegger denne behandlingen ikke har kunnskaper. Problemet er at kunnskapen mikses med gamle "norske" fordommer. Og ja, rotenonbehandlingen vil naturligvis ikke rasere hele Telemarkvassdraget, men nettopp derfor kan man spørre seg om den i det hele tatt er noen vits. Dette blir en midliertidig behandling, og noe man kanskje må gjenta om noen år. Er det akseptabelt å bruke rotenon "taktisk" på denne måten? Særlig siden dette skjer i et vassdrag der det forekommer ål, en kritisk truet art (ikke bare lokalt men også globalt).

Link to comment
Share on other sites

Og fordommer alene er roten til MYE vondt!! Helt seriøst, spesielt da fordommene mot gjedde som det her er fokuset på. Hvis det florerte av informasjon på nettet om hvordan gjedda har ødelagt for ørreten her og der, hvor blir den således av? :D

Link to comment
Share on other sites

Ikke akkurat overraskende, dessverre: http://www.ta.no/nyheter/midt-telemark/article5674381.ece

Kartlegging i ettertid.. det hjelper lite for ålens del.

Link to comment
Share on other sites

Og fordommer alene er roten til MYE vondt!! Helt seriøst, spesielt da fordommene mot gjedde som det her er fokuset på. Hvis det florerte av informasjon på nettet om hvordan gjedda har ødelagt for ørreten her og der, hvor blir den således av? ;)

kanskje det ikke er forsket så mye på det, men det står jo i linken til biga at ørretbestanden i krøderen ble redusert med 95% da gjedda ble introdusert. Og f.eks jarenvannet som var et veldig bra ørretvann før gjedda ble introdusert, selv med så enorme mengder sik ser det ikke ut som ørreten blir spart, har aldri fått ørret der og heller aldri hørt om noen som har det (I nyere tid)

Edited by Jan Inge B
Link to comment
Share on other sites

Det korte strekket som evt skal behandles er vel ikke akkurat det beste åleområdet.. tenker nok resten av vassdraget og de store innsjøene samt landsmarka er de viktige åleområdene... Ålen vandrer vel ikke stort i okt?

Edited by jostein
Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Slo sammen tråden med den gamle om samme tullballet... Ørretargumentet går det jo an å forstå at blir brukt i det minste, men dette med elvemuslingen skulle jeg gjerne fått en forklaring på...

Link to comment
Share on other sites

Slo sammen tråden med den gamle om samme tullballet... Ørretargumentet går det jo an å forstå at blir brukt i det minste, men dette med elvemuslingen skulle jeg gjerne fått en forklaring på...

ja, fins det noe bevis på at elvemuslingens larver er helt artsspesifikke, dvs at de bare parasitterer på gjellene til ørret, og ikke på gjedde feks?

Men selv om jeg har en forståelse for at man vil forsøke å hindre gjedda å nå Bandak, mener jeg de forventede skadene fra dette eksperimentet er større enn den forventede gevinsten. For alt vi vet er jo gjedda allerede kommet til Bandak, sjansen for dette er faktisk ganske stor. Dessuten vil jo dette være et eksperiment man må gjenta med jevne mellomrom, for så lenge det er en kanal der vil det alltid være en risiko for at gjedda kommer opp på nytt - ja det vil vel nesten uunngåelig skje før eller senere? Og er det akseptabelt å bruke rotenon på denne måten, som et regelmessig benyttet virkemiddel for å hindre spredning? Trodde dette mer var et ENGANGSvirkemiddel og en nødløsning etter at skader var skjedd, ikke som en GJENTAKENDE del av en strategi for å hindre spredning.

Og det aller sterkeste argumentet mot dette tiltaket er at vassdraget har en bestand av en kritisk truet art; ål. Her veier altså ørreten og elvemuslingen (som er LOKALE bestander) tyngre enn ålen, som er en del av en truet GLOBAL bestand. Det i seg sjøl strider jo mot alle prinsipper om bevaring av biologisk mangfold. Det er heller nok et prov på at bevaring av mangfold kun er et vikarierende argument; det er menneskelige interesser dette dreier seg om, som så ofte ellers. Men da burde man i hverfall være så anstendige at de evner å kalle en spade for en spade, og si DET!

Link to comment
Share on other sites

Slo sammen tråden med den gamle om samme tullballet... Ørretargumentet går det jo an å forstå at blir brukt i det minste, men dette med elvemuslingen skulle jeg gjerne fått en forklaring på...

Vi får prøve og agne med Musling neste gang vi fisker Gjedde :D Synes det er veldig rart at de ikke forsker mere på permanente løsninger? Hadde jo vært bedre og fått teknologi som stoppet fisken. Det er jo ikke få tonn med fisk som blir kvernet i turbinene til kraftverkene, Bare i dette vassdraget er det jo ett titalls kraftverk. Det er ingenting som er gjort for og hindre fisken i og svømme rett inn i disse turbinene. Og kvaliteten på fisken i dette området har jo også blitt veldig dårlig etter at de fikk søppeldeponi i Flåbygd. Dette genererte jo tusenvis av måker, Som spiser matavfall (søppel) og driter ned hele elva. Det har derfor blitt vanlig at fisken har mark. Har snakket en del med lokale folk der oppe og de er ikke imponert.Vassdraget oppstrøms Lunde har jo også kansje en av Norges største bestander av Sik. Tror vel kansje at gjedda ville fått den som hovedføde? Og jeg trodde faktisk at storørretten var en grådig predator selv. Men gjedde blir jo likestilt med Krokkodiller og Hvithai. Men det er sikkert noen kloke hoder fra "byen" som er mer bekymret over gjedda en det de lokale er. Hadde jeg vært grunneier hadde jeg ivertfall blitt forbanna. De skal jo behandle skoeelva også. Her er det blant annet kreps og faktisk muligheter for pen Røye.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.