Gå til innhold
Fiskersiden

Bilder av makrellstørje som beiter


fiskeri
 Share

Recommended Posts

Fra Bulandet er det - tidligere i høst - observert makrellstørje som beiter på makrell og pir. En fritidsfisker har tatt noen unike bilder som føyer seg inn i en lang rekke hendelser som dokumenterer at makrellstørja har vært nære Norskekysten denne høsten. Se artikkel og bilder på Kystsbloggen. Det er bare å håpe på at størja også finner veien til Norge også neste sommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette hadde jeg ikke turt å håpe på for noen år siden. Hadde vært kult å få sett ei størjeåte, men da må man nok satse på å bruke finværsdager langs kysten (Nordhordland og Sogn) i august - september neste år. Fra tidligere tider er dette tradisjonelle beiteområder for makrellstørje, og det synes nå som om de store fiskene har funnet veien tilbake til matfatet langs kysten vår. I så måte er den store makrellbestanden noe som kan ha bidratt på en positiv måte.

Forhåpentligvis er dette også et tegn på at bestanden av makrellstørje er på bedringens vei. I likhet med makrellen, antar man at en stor bestand gir et stort utbredelsesområde - og lengre vandringsruter. Dette er imidlertid ikke en absolutt sannhet ettersom det også kan være helt tilfeldig at noen hundre størjer har vandret opp til oss i år. I 2010 fikk vi bl.a. besøk av noen tusen eksemplarer av stipet pelamide (bonito), men det er mest sannsynlig at dette var en tilfeldig hendelse (tempeatur, strøm, åteforhod) - uten sammenheng med hvor stor bonito-bestanden er. Uansett spennende når kysten får besøk av spenstige og eksotiske arter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette hadde jeg ikke turt å håpe på for noen år siden. Hadde vært kult å få sett ei størjeåte, men da må man nok satse på å bruke finværsdager langs kysten (Nordhordland og Sogn) i august - september neste år. Fra tidligere tider er dette tradisjonelle beiteområder for makrellstørje, og det synes nå som om de store fiskene har funnet veien tilbake til matfatet langs kysten vår. I så måte er den store makrellbestanden noe som kan ha bidratt på en positiv måte.

Forhåpentligvis er dette også et tegn på at bestanden av makrellstørje er på bedringens vei. I likhet med makrellen, antar man at en stor bestand gir et stort utbredelsesområde - og lengre vandringsruter. Dette er imidlertid ikke en absolutt sannhet ettersom det også kan være helt tilfeldig at noen hundre størjer har vandret opp til oss i år. I 2010 fikk vi bl.a. besøk av noen tusen eksemplarer av stipet pelamide (bonito), men det er mest sannsynlig at dette var en tilfeldig hendelse (tempeatur, strøm, åteforhod) - uten sammenheng med hvor stor bonito-bestanden er. Uansett spennende når kysten får besøk av spenstige og eksotiske arter.

Det er sant. Uten at jeg har grunnlaget for å si noe som helst, men har fulgt med mye på TV og i media utenfor Norge om tunfisk, nedfiskingen som har pågått og det som du nevner - vandringsruter.

Det er gjort noen forsøk på tagging av bluefin, og disse forsøkene viste at fiskene vandret ekstremt langt på kort tid. Typisk frem og tilbake mellom de samme punktene (Tror i dette tilfellet det var mellom Japan og vestkysten av USA). Mulig de enten følger havstrømmene, eller maten? Vet du noe om hvordan det går med bestanden rundt Middelhavet? Hadde vært interessant å visst hvor de opprinnelig kom fra, de som besøkte oss i høst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det tradisjonelt har vært størje fra Middelhavet (den østlige bestanden) som har vandret nord til Norge, så er det bevist (gjennom merkeforsøk) at størja også kan vandre tvers over Atlanterhavet fra vest til øst (Norskekysten). Det er derfor ikke helt sikkert at størjene som har besøkt oss i år kommer fra Middelhavet. Prøver som ble tatt av størja som "Vestervon" tok i nota si, kan kanskje gi svar på dette.

Når det gjelder bestanden i Middelhavet vil nok ingen våge å være skråsikker. Det mangler så mye data og forskning at man vanskelig kan trekke andre konklusjoner enn at bestanden fremdeles er på et lavmål. Ting er imidlertid i bedring, og systemene og kontrollen rundt fisket de siste 4-5 årene vil gjøre fremtiden bedre. Fisket er dreiet bort fra beskatning av småfisk, og domineres nå av fiske på voksen fisk. På sikt vil jo dette gi bedre oppvesktmuligheter (lavere fiskedødelighet) for bestanden. Å fiske 150 fisk på 2 kg. er dårlig strategi når man kan fiske en enkelt fisk og oppnå samme vekt. Om det er tegn til økt bestand vi nå opplever langs vår kyst, tør jeg nesten ikke å håpe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Rage at det hadde vært interessant å visst hvor de som besøkte oss i høst opprinnelig kom fra.

Kan nevne at biologiske prøver av fisken som ble tatt av "Vestervon" nå er i Santander (Spania) for undersøkelser. Her vil alderen bli avlest, og forhåpentligvis kan genetikken fortelle om størja er fra den østlige eller vestlige bestanden.

Kan nevne (uten å mene å være pirkete) at vi aldri har hatt - og aldri vil få - en "norsk bestand" av makrellstørje, Dette er fisk som i all hovedsak gyter i Middelhavet (østlig bestand) og i Gulfen (vestlig bestand), og det er kun beitevandring på sensommer og høst som gjør at en liten del av gytebestanden kommer til våre farvann (slik som i gode gamle dager og dette året). Så lenge deler av bestanden oppholder seg langs Norskekysten i 2-3 måneder sensommer og høst (og at dette gjentar seg over flere år) vil vi kunne hevde å ha det som kalles "sonetilhørighet" til bestanden.

Legger ved et bilde fra slutten av 1960-tallet som viser størje som går i åte. Her jakter den horngjel, og størjer på snaue 300 kg. jakter vilt i overflaten.

makrellstorje-hopper.jpg

Endret av fiskeri
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk! her må det ihvertfal tråes varsomt. Men det kan være tegn som tyder på at det er blitt større mengder makrell langs kysten vår.. her i Trøndelag kommer den ihvertfal tidligere og varer lengre ut sessongen enn hva den gjorde for noen år tilbake.. den har jo også krøpet lenger nordover.. Dette gjør sikkert så at Størja får bedre vilkår!

Virkelige fine bilder og spennende lesing! hadde vært kult å fått oplevd.. det mest eksotiske jeg har sett hittil var noen springere som hoppa som delfiner, for noen år siden.. dem gikk akkurat der sjølaksen og sjøørreten går langs land

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er lov å håpe på størje de kommende årene. Da vil også flere være på utkikk etter arten, og jeg har store forhåpninger om at dette nå vil bli et årlig innslag langs kysten. Kan nevne at totalkvoten for neste år ikke ble hevet (nylig bestemt på ICCAT-møtet i Sør-Afrika), og at dette da øker sannsynligheten for vekst i bestanden. :) Til og med WWF er fornøyd med nivået på kvoten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult!! :)

Denne har jeg faktisk fått en gang som liten!! Tror eksemplaret jeg fikk var på 1,5 kg og det er jo en liten variant av arten? Glemmer aldri overaskelsen til meg og min far. Vi brukte LANG tid på å finne ut hvilken art det var. Fiskeboka ble bladd frem og og tilbake før vi landet og fant ut hva det var :)

Sannsynligvis en pelamide du fikk, også kalt bonito.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannsynligvis en pelamide du fikk, også kalt bonito.

Ja, det har aldri vært så små størjer i Norge, så det er nok en av de mindre slektningene. Likevel et eksotisk og spennende innslag i fangsten. I tidligere tider kunne man få størje ned mot 20-25 kg i Oslofjorden og langs vår sørøstlige kyst, men da må vi tilbake til 1950-tallet.

Den største fisken vandrer lengst, og i enkelte år var det størje helt nord til Troms. På 1920-tallet ble de fleste større fangstene tatt på Nord-Møre og vedTrondheimsfjorden, og da det ble gjort nye forsøk med not på 1940-tallet, var det Helgelandskysten som var sentrum. Det var da sild som stod på menyen., mens det i Oslofjorden var mye brisling for den yngste fisken. På Vestlandet på 50- og 60-tallet var det ofte tobis som ble jaget inn mot kysten. Lengre ute i Nordsjøen var nordsjøsild et viktig bytte. Det er altså (grovt sett) mulig å se sammenhenger mellom forekomst av byttedyr og forekomst av makrellstørje, men det er likevel overfiske (spesielt av ungfisk lengre sør) som gjorde at vi ikke fikk opp nye årsklasser av ungfisk til Oslofjorden på slutten av 1950-tallet. Vi har nå mistet de store forekomstene av brisling og tobis, men kombinasjonen av bedre forvaltning av størja og en stor makrellbestand, kan gi grunnlag for at størja får en permanent vandring til Norge. Jeg lever i håpet, og gleder meg som et barn til neste sommer og høst.

Størje i Trondheim 1926 (Første norske notfangst av størje)

tunfisk.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi observerte ei jagende størje i Førresfjorden i august. På den størrelsen og med den aggressiviteten kan jeg ikke tro noe annet.

Det var en spennende observasjon. Ulike delfin-arter går jo også innom fjordene, men størjene er meget kvikke og brutale i bevegelsen samt at de har smale og spisse finner. På begynnelsen av 1950-tallet ble det kastet etter størje i fjordene i Rogaland. Har du eksakt dato for denne observasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. :)

Legger ved et bilde som viser størje på 80-100 kg som antakelig beiter på tobis på Vestlandet (Hordaland) tidlig på 1950-tallet. Foto utlånt av Karsten Karlsen

storjeaate.jpg

Endret av fiskeri
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Kikket på bildene. Så akkurat det samme utenfor Irland når vi var der for drøyt ti år siden. Vi så haugevis av jag, siste dagen 2002 hele dagen. Må ha vært tusenvis av fisk fordelt på hundrevis av stimer. Ikke tvil om fisken utenfor Bulandet må ha vært tuna. Sitter på en bildeserie (ikke mine bilder) fra Irland tatt året etter at vi var der sist. Samme type virvler. Har sett nise jage mange ganger også, men de jager ikke på samme måten. Ergo; 99% sikkert makrellstørje. Bildene tyder på at dette må ha vært ganske nær land. Et temmelig rampete syn. Observasjonen av havsuler er også en vi deler. I Irland sa tunagutta ganske enkelt; Never mind the gulls, follow the gannets.

Endret av cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Kikket på bildene. Så akkurat det samme utenfor Irland når vi var der for drøyt ti år siden. Vi så haugevis av jag, siste dagen 2002 hele dagen. Må ha vært tusenvis av fisk fordelt på hundrevis av stimer. Ikke tvil om fisken utenfor Bulandet må ha vært tuna. Sitter på en bildeserie (ikke mine bilder) fra Irland tatt året etter at vi var der sist. Samme type virvler. Har sett nise jage mange ganger også, men de jager ikke på samme måten. Ergo; 99% sikkert makrellstørje. Bildene tyder på at dette må ha vært ganske nær land. Et temmelig rampete syn. Observasjonen av havsuler er også en vi deler. I Irland sa tunagutta ganske enkelt; Never mind the gulls, follow the gannets.

Havsulene beitet ganske sikkert i likhet med størja på makrell, et vanlig syn under makrellfiske i Nordsjøen også, de stuper ned som prosjektiler og tar fisk fra imponerende dybder.

Når tid på året var det du var og fisket størje utenfor Irland?

Vi fikk et par relativt store (150-200kg) størjer i trålen under årets kolmulefiske, det var vel rundt midten av mars om jeg ikke husker helt feil, riktignok foregår dette fisket (kolmulefisket) sannsynligvis noe lengre ut i havet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.