Gå til innhold
Fiskersiden

Tok trekilos sjøørret med loff ved Solsiden


Kay-Arne Olsen
 Share

Recommended Posts

I mange mindre bekker ser vi ofte at det er en andel stasjonær brunørret som bidrar til den vandrende komponenten av arten, eller det vi kaller sjøørret. Ofte ser vi at dette er mindre hanner, str 20-25 cm, som kan finne på å stå flere år, kanskje hele livet, i bekken, uten å gå ut i sjøen. Disse er kjønnsmodne. Her står de og venter på de store hunnene som kommer opp fra sjøen, og deltar i gytingen med dem. Det fins også store hanner som går til sjøen i den samme bestanden. Dersom disse av en eller annen grunn skulle utebli fra årets gyting, fins det en reserve i bekken som sikrer gyting det året. Mekanismenene som har gitt disse livshistoriestartegiene vi ser i dag har pågått gjennom seleksjon over flere tusen år, siden landheving og havets tilbaketrekking. Ørreten er svært tilspasningsdyktig, og repsonderer mye hurtigere enn f.eks. laks, som er mer rigid, på ytre påvirkninger i ferskvannsfasen. Det betyr at setter du opp en sperre nederst i en bekk, så mister du den vandrende komponeneten i bestanden (sjøørret), men kan beholde den stasjonære delen (bekkørreten). Arten lever videre, men livshistoriestrategien endres. Gjør du det samme i laksevassdraget, dør laksen ut. Unntaket er disse fasinerende relikte laksestammene, f.eks. namsblank, der de har av flere årsaker greid å etbalere full livssyklus i elva, på linje med ørreten.

Når det gjelder "selbyggen" i Nidelva, eller brunørreten om du vil, så bidrar den trolig også til produksjon av sjøørret. Alt annet ville vært i strid med ørretens kjente livshistorievalg. Nidelvastammen er f.eks. ganske annerledes enn Gaulastammen, der det står svært lite ørret i elva hele året sammenlignet med Nidelva. I Nidelva opplever vi faktisk at store hannørret på både 5 og 6 kilo finner det for godt å bli værende i elva i mange år, kanskje etter å ha vært i sjøen noen år forut. Definisjonen av sjøørret og brunørret settes derfor på prøve. Ellers hører jeg en jevn oppfatning rundt omkring om at "brunørreten" spiser opp altfor mye lakseyngel, og kan med fordel tas ut av elva, for å holde predasjonstrykket nede. Det er en negativ tone rundt "selbyggen" i Nidelva, kanskje av denne årsaken? Det stemmer jo at ørret glefser i seg årsyngel på aveie, og det er ikke noe nytt fenomen som har oppstått. Selv Knut Dahl rapporterte om dette på 1800- tallet i sine glimrende beretninger fra notfiskeundersøkesler i Trondheimsfjorden mange vassdrag.

Jeg mener å henge seg opp i dette for Nidelva sin del blir å bekymre seg for flisa i fingeren når en har kreft. Jeg vil heller snu på den flisa, og skylde på effektkjøringa, som går fra 40 - 220 kubikk på noen få minutter, like etter årsyngelen har kommet opp fra grusen i juni. Dette bidrar til stort predasjontrykk, kanskje utover det normale? Ørreten stiller seg dermed opp på brekkene i elva, og gasser seg i årsyngel av laks som har mistet "fotfeste"... jeg har selv hatt et overraskende fiske med streamer (lik årsyngel) høyt i overflata på 5 grader kald elv i juni etter ørret i Nidelva, med fisk på hvert kast, der mageprøvene viser 50+ årsyngel som omtrent er levende når jeg sprettet magen på ørreten for å sjekke. Dette er fiske like etter oppkjøring av elva.

Vel nok om det, en kan godt diskutere dette med fredning av sjøørret i anadrome strekninger av elver, samtidig som såkalte brunørret kakkes over en lav sko. Fornuftig diskusjjon etter min mening. Selv setter jeg ut 95 % av "brunørret" i elva som fanges under laksefisket, og tar med de resterende hjem for en sjelden ørretmiddag, dog med en aldri så liten bismak om at jeg kanskje (?) tok ut en bidragsyter til sjøørretstammen i vassdraget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

For ørreten som art er det fullstendig likegyldig om flertallet av populasjonen er små bekkørret eller store havgående individer. Det er kun vi som sportsfiskere som synes den ene varianten er mer verdifull en den andre.

Når vi her snakker om å øke den ene delen av bestanden er det utelukkende for vår egen interesse og ikke ørretens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart, men å ha den vandrende komponeneten intakt og tilstede er mye mer robust for ørreten enn bare en beskjeden stamme stengt inne i vassdraget.... et høstbart overskudd av sjøørret er helt klart viktig i et menneskeperspektiv; opplevelser, sportsfiske, helse, friluft, naturopplevelser, barn/familie ut på tur, osv osv osv .....så kommer også dette biologiske mangfoldperspektivet (selv om det er samme art per def.) jeg mener vi har et visst ansvar å forvalte på en god måte til framtidige generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det praktiseres av TOFA lenger i Nidelva, at man blir premiert med et gratisdøgn (laksefiske) hvis man kakker et visst antall "Selbygg" ? Nettopp for å få fjernet så mye brunørret som mulig. Den tar for seg av lakserogn/yngel var vel argumentet. Ikke akkurat så kjærkommen denne ørreten i et lakseførende vassdrag da vil jeg si :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Sølvreven,

Hvilke velmenende tiltak TOFA har hatt i gamle dager, kan ikke jeg uttale meg om. -Men jeg kan bekrefte at ørretkakking over hodet ikke premieres i dag. Sjøørreten i Nidelva er i dag som kjent fredet, og TOFA oppfordrer fiskere til å også sette ut brun ørret eller "selbygg". Dette av samme grunn som andre har kommentert her: brunt skinn ikke er en garanti for at fisken ikke har vært i, eller har ambisjoner om å dra til sjøen. Ørreten er selvsagt en predator, men Nidelva kan over lang tid vise til bedre bestander av både laks og ørret side om side.

Ellers kan jeg kommentere at TOFA har vært på denne saken vedrørende innesperret fisk på Solsiden. Basale som har driftsansvaret, har etter vår forespørsel tappet ned dokken for befaring og identifisering av hvor fisken slipper inn. I den sammenhengen har vi også i dag fanget og gjenutsatt gjenværende fisk i dokken. -Mer info om denne noe uvanlige dagen på jobben følger på TOFAs web/FB og på adressa.no.

Mvh. Tor B. Larsen

DL, TOFA

www.tofa.org

https://www.facebook.com/pages/TOFA-Trondheim-Omland-Fiskeadministrasjon/118480688185984

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article9265809.ece

Var ikke mulig og finne noe hull, eller hint om hvordan fisken kommer seg inn! De to fiskene vi fanget i dag var forferdelig magre og i dårlig hold.

Og vis noen lurer, vi brukte ikke "fiskegarn" men mere type "bærnot", så det var ikke mulig og skade gjeller el lignende på fiskene, kun tenner som festet seg i garnet.

Endret av Olsen77
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det så sånn ut ja, det var 3 fisk, 2 ørret berget ut. Sikten ble etter hvert så dårlig at vi ikke kunne se mere så vi får prøve en dag senere. den siste fisken hadde mere sort rygg og noe grønnskjær i sideryggen, men ikke 100% sikker. Størrelsen er lik den 0,9 kilos smålaksen vi hadde i elva i sommer, syns også jeg så noe skade på ryggfinnen. Ørretene hadde en lengde som skulle tilsvart ca 1,4 til 1,8 kilo, men ingen av dem var over kiloen, en vinterstøing hadde sett overvektig ut i sammenligning.

Endret av Olsen77
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.adressa.no/tv/?id=25828&autoplay=1&style=null

Var ikke mulig og finne noe hull, eller hint om hvordan fisken kommer seg inn! De to fiskene vi fanget i dag var forferdelig magre og i dårlig hold.

Og vis noen lurer, vi brukte ikke "fiskegarn" men mere type "bærnot", så det var ikke mulig og skade gjeller el lignende på fiskene, kun tenner som festet seg i garnet.

Bra jobba Kay og Tor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mange mindre bekker ser vi ofte at det er en andel stasjonær brunørret som bidrar til den vandrende komponenten av arten, eller det vi kaller sjøørret. Ofte ser vi at dette er mindre hanner, str 20-25 cm, som kan finne på å stå flere år, kanskje hele livet, i bekken, uten å gå ut i sjøen. Disse er kjønnsmodne. Her står de og venter på de store hunnene som kommer opp fra sjøen, og deltar i gytingen med dem. Det fins også store hanner som går til sjøen i den samme bestanden. Dersom disse av en eller annen grunn skulle utebli fra årets gyting, fins det en reserve i bekken som sikrer gyting det året. Mekanismenene som har gitt disse livshistoriestartegiene vi ser i dag har pågått gjennom seleksjon over flere tusen år, siden landheving og havets tilbaketrekking. Ørreten er svært tilspasningsdyktig, og repsonderer mye hurtigere enn f.eks. laks, som er mer rigid, på ytre påvirkninger i ferskvannsfasen. Det betyr at setter du opp en sperre nederst i en bekk, så mister du den vandrende komponeneten i bestanden (sjøørret), men kan beholde den stasjonære delen (bekkørreten). Arten lever videre, men livshistoriestrategien endres. Gjør du det samme i laksevassdraget, dør laksen ut. Unntaket er disse fasinerende relikte laksestammene, f.eks. namsblank, der de har av flere årsaker greid å etbalere full livssyklus i elva, på linje med ørreten.

Når det gjelder "selbyggen" i Nidelva, eller brunørreten om du vil, så bidrar den trolig også til produksjon av sjøørret. Alt annet ville vært i strid med ørretens kjente livshistorievalg. Nidelvastammen er f.eks. ganske annerledes enn Gaulastammen, der det står svært lite ørret i elva hele året sammenlignet med Nidelva. I Nidelva opplever vi faktisk at store hannørret på både 5 og 6 kilo finner det for godt å bli værende i elva i mange år, kanskje etter å ha vært i sjøen noen år forut. Definisjonen av sjøørret og brunørret settes derfor på prøve. Ellers hører jeg en jevn oppfatning rundt omkring om at "brunørreten" spiser opp altfor mye lakseyngel, og kan med fordel tas ut av elva, for å holde predasjonstrykket nede. Det er en negativ tone rundt "selbyggen" i Nidelva, kanskje av denne årsaken? Det stemmer jo at ørret glefser i seg årsyngel på aveie, og det er ikke noe nytt fenomen som har oppstått. Selv Knut Dahl rapporterte om dette på 1800- tallet i sine glimrende beretninger fra notfiskeundersøkesler i Trondheimsfjorden mange vassdrag.

Jeg mener å henge seg opp i dette for Nidelva sin del blir å bekymre seg for flisa i fingeren når en har kreft. Jeg vil heller snu på den flisa, og skylde på effektkjøringa, som går fra 40 - 220 kubikk på noen få minutter, like etter årsyngelen har kommet opp fra grusen i juni. Dette bidrar til stort predasjontrykk, kanskje utover det normale? Ørreten stiller seg dermed opp på brekkene i elva, og gasser seg i årsyngel av laks som har mistet "fotfeste"... jeg har selv hatt et overraskende fiske med streamer (lik årsyngel) høyt i overflata på 5 grader kald elv i juni etter ørret i Nidelva, med fisk på hvert kast, der mageprøvene viser 50+ årsyngel som omtrent er levende når jeg sprettet magen på ørreten for å sjekke. Dette er fiske like etter oppkjøring av elva.

Vel nok om det, en kan godt diskutere dette med fredning av sjøørret i anadrome strekninger av elver, samtidig som såkalte brunørret kakkes over en lav sko. Fornuftig diskusjjon etter min mening. Selv setter jeg ut 95 % av "brunørret" i elva som fanges under laksefisket, og tar med de resterende hjem for en sjelden ørretmiddag, dog med en aldri så liten bismak om at jeg kanskje (?) tok ut en bidragsyter til sjøørretstammen i vassdraget?

-------------

veldig interessant innlegg, der jeg er enig i det meste. Og når du skriver om "å bekymre seg for flisa i fingeren når en har kreft"; er ikke dette et av problemene med mye av norsk fiskeforvaltning opp gjennom årene, i hvert fall i forhold til begrensninger på sportsfiske? Og la det være klart; NØDVENDIGE restriksjoner har jeg ikke noe i mot, og vi sportsfiskere må jo også ta vår del av ansvaret. Jeg er som kjent en svoren tilhenger av C&R og bag limit som virkemiddel for å redusere sportsfiskets negative påvirkning på bestanden, og har ikke noe problem å akseptere at det legges begrensninger på hvor mye fisk jeg kan ta med hjem. Men uten å gjøre også dette til en C&R debatt, med slike tiltak kan man jo tillate fiske nær sagt hvor som helst og når som helst uten at det har noen negativ påvirkning på bestanden. Og det at det kakkes brun ørret på elva over en lav sko, mens det er fiskeforbud i munningsområdet, er både inkonsekvent, og det virker å være en "tilfeldig" praksis, hvis bevaring av (sjøørret)bestanden er målet. Så ja, denne diskusjonen er både fornuftig og viktig.

Og enda viktigere; ser vi ikke alt for ofte at det tas tak i sportsfiske - en faktor som har moderat betydning - mens de virkelige "synderne" går fri? Sportsfiske er sjelden ÅRSAK til at fiskebestandene blir ødelagt; et overdrevent yrkesfiske, forurensing, kraftreguleringer og fiskeoppdrett betyr jo MYE mer. Likevel har vi alt for ofte sett at man ikke klarer å gjøre noe med de viktige faktorene, mens sportfiskerne må betale prisen; både i form av et dårligere produkt og at de må finne seg i mer eller mindre gjennomtenkte og hensiktsmessige restriksjoner. Dette er hovedgrunnen til min kritiske holdning til forvaltning av norske fiskebestander de siste tiårene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på bag limit/C&R. hvem skal stå for den strenge kontrollen? Det er såpass mange som gir seg POKKER i slike regler. At å basere seg på at disse blir overholdt av folket er mildt sagt idiotisk naivt. Derfor legges det heller ned totalt fiskeforbud, da det er lettere å håndheve.

Endret av Audiosan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

-------------

veldig interessant innlegg, der jeg er enig i det meste. Og når du skriver om "å bekymre seg for flisa i fingeren når en har kreft"; er ikke dette et av problemene med mye av norsk fiskeforvaltning opp gjennom årene, i hvert fall i forhold til begrensninger på sportsfiske? Og la det være klart; NØDVENDIGE restriksjoner har jeg ikke noe i mot, og vi sportsfiskere må jo også ta vår del av ansvaret. Jeg er som kjent en svoren tilhenger av C&R og bag limit som virkemiddel for å redusere sportsfiskets negative påvirkning på bestanden, og har ikke noe problem å akseptere at det legges begrensninger på hvor mye fisk jeg kan ta med hjem. Men uten å gjøre også dette til en C&R debatt, med slike tiltak kan man jo tillate fiske nær sagt hvor som helst og når som helst uten at det har noen negativ påvirkning på bestanden. Og det at det kakkes brun ørret på elva over en lav sko, mens det er fiskeforbud i munningsområdet, er både inkonsekvent, og det virker å være en "tilfeldig" praksis, hvis bevaring av (sjøørret)bestanden er målet. Så ja, denne diskusjonen er både fornuftig og viktig.

Og enda viktigere; ser vi ikke alt for ofte at det tas tak i sportsfiske - en faktor som har moderat betydning - mens de virkelige "synderne" går fri? Sportsfiske er sjelden ÅRSAK til at fiskebestandene blir ødelagt; et overdrevent yrkesfiske, forurensing, kraftreguleringer og fiskeoppdrett betyr jo MYE mer. Likevel har vi alt for ofte sett at man ikke klarer å gjøre noe med de viktige faktorene, mens sportfiskerne må betale prisen; både i form av et dårligere produkt og at de må finne seg i mer eller mindre gjennomtenkte og hensiktsmessige restriksjoner. Dette er hovedgrunnen til min kritiske holdning til forvaltning av norske fiskebestander de siste tiårene.

Du poengterer at vi sportsfiskere må ta vårt ansvar, men kritiserer unødvendige restriksjoner.

I mine øyne er dette godt ivaretatt i det diskuterte tilfellet.

Du mener det er et paradoks at det er lov å fiske (og ta med hjem) brunørret oppover i vassdraget mens nedre deler er fredet.

Det er en kjennsgjerning at brakkvannsområdet er et yndet tilholdsted for sjøørret og ikke så mye for brunørret.

Høyere opp i vassdraget vil antall brunørret langt overgå antall sjøørret.

Det er fortsatt ikke lov å ta sjøørreten i øvre deler. Vel vil det garantert skje forvekslinger men man kan gå ut fra at det er unntaket og ikke regelen.

Der med har man altså skjermet en del av elva som i all hovedsak huser sjøørret, og åpner for fiske på brunørret der konsekvensen for sjøørretstammen er mindre.

Du kaller dette innkonsekvens og tilfeldig praksis. Jeg mener det er det stikk motsatte.

Hadde man forbudt brunørretfiske i øvre deler for å beskytte sjøørreten ville ikke det kunne betraktes som en unødvendig hindring av sportsfiske? Nettopp slike unødvendige begrensinger du vil til livs?

Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne reguleringen er i henhold til det du etterlyser og fatter ikke at du betrakter dette som inkonsekvens..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du poengterer at vi sportsfiskere må ta vårt ansvar, men kritiserer unødvendige restriksjoner.

I mine øyne er dette godt ivaretatt i det diskuterte tilfellet.

Du mener det er et paradoks at det er lov å fiske (og ta med hjem) brunørret oppover i vassdraget mens nedre deler er fredet.

Det er en kjennsgjerning at brakkvannsområdet er et yndet tilholdsted for sjøørret og ikke så mye for brunørret.

Høyere opp i vassdraget vil antall brunørret langt overgå antall sjøørret.

Det er fortsatt ikke lov å ta sjøørreten i øvre deler. Vel vil det garantert skje forvekslinger men man kan gå ut fra at det er unntaket og ikke regelen.

Der med har man altså skjermet en del av elva som i all hovedsak huser sjøørret, og åpner for fiske på brunørret der konsekvensen for sjøørretstammen er mindre.

Du kaller dette innkonsekvens og tilfeldig praksis. Jeg mener det er det stikk motsatte.

Hadde man forbudt brunørretfiske i øvre deler for å beskytte sjøørreten ville ikke det kunne betraktes som en unødvendig hindring av sportsfiske? Nettopp slike unødvendige begrensinger du vil til livs?

Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne reguleringen er i henhold til det du etterlyser og fatter ikke at du betrakter dette som inkonsekvens..

Sjøørret og brunørret er samme populasjon. Å verne den ene og ikke den andre kun basert på utseende er ikke forvaltning som er basert på kunnskap.

At det er mer brunørret oppover i vassdraget er naturlig da den andelen av ørretene som føler en dragning mot havet vil oppholde seg nær havet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjøørret og brunørret er samme populasjon. Å verne den ene og ikke den andre kun basert på utseende er ikke forvaltning som er basert på kunnskap.

At det er mer brunørret oppover i vassdraget er naturlig da den andelen av ørretene som føler en dragning mot havet vil oppholde seg nær havet.

?????..

Om forvaltningen ønsker å få opp den havvandrende ørretstammen i elva betyr ikke at forvaltningen ikke er kunskapsbasert.. Trur du har gått deg litt vill i intensjonene her.

Å forvalte betyr ikke bare å redde en art fra utrydding. Arten ørret som så dan er ikke trua i denne elva. Det er den havvandrende bestanden som har gått drastisk tilbake. Og det er å rette opp dette som er målet for disse grepene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

?????..

Om forvaltningen ønsker å få opp den havvandrende ørretstammen i elva betyr ikke at forvaltningen ikke er kunskapsbasert.. Trur du har gått deg litt vill i intensjonene her.

Å forvalte betyr ikke bare å redde en art fra utrydding. Arten ørret som så dan er ikke trua i denne elva. Det er den havvandrende bestanden som har gått drastisk tilbake. Og det er å rette opp dette som er målet for disse grepene.

Hvis den delen av ørretbestanden som vandrer ut i havet ikke har like stor gytesuksess som de som holder seg i elva, så vil det føre til færre sjøørreter på sikt. Da må man finne ut hva som hindrer de sjøvandrende i å oppnå den suksessen vi forventer.

At dette er et problem i hele fjorden og ikke bare i det aktuelle vassdraget tyder på at omfattende problem i sjøen.

Å tro at man kan bruke utseendet til ørreten i ferskvann til å selektere bestanden er tull. Hvis de sjøvandrende ørretene ikke oppnår gytesuksess grunnet forhold i sjøen så vil ikke det å ta livet av brunørret hjelpe på forholdet. Tvert i mot så vil det å beskytte den svakete delen av populasjonen på bekostning av den sterkeste svekke hele populasjonen.

Finn heller ut hva som gjør at de sjøvandrende har problemer...

Endret av BAN
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis den delen av ørretbestanden som vandrer ut i havet ikke har like stor gytesuksess som de som holder seg i elva, så vil det føre til færre sjøørreter på sikt. Da må man finne ut hva som hindrer de sjøvandrende i å oppnå den suksessen vi forventer.

At dette er et problem i hele fjorden og ikke bare i det aktuelle vassdraget tyder på at omfattende problem i sjøen.

Å tro at man kan bruke utseendet til ørreten i ferskvann til å selektere bestanden er tull. Hvis de sjøvandrende ørretene ikke oppnår gytesuksess grunnet forhold i sjøen så vil ikke det å ta livet av brunørret hjelpe på forholdet. Tvert i mot så vil det å beskytte den svakete delen av populasjonen på bekostning av den sterkeste svekke hele populasjonen.

Finn heller ut hva som gjør at de sjøvandrende har problemer...

Hørt om å ha flere tanker i hodet på en gang?

Det jobbes selvfølgelig på mange fronter, det å hjelpe de få sjøørretene som vender tilbake, er en (viktig)!del av dette arbeidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørt om å ha flere tanker i hodet på en gang?

Det jobbes selvfølgelig på mange fronter, det å hjelpe de få sjøørretene som vender tilbake, er en (viktig)!del av dette arbeidet.

Hvorfor er da ikke all ørret fredet i nedre del av vassdraget? De bruningene som er der er ikke en separat populasjon, men en del av sjøørretpopulasjonen uavhengig av om de selv vandrer ut i havet.

Det å ha flere tanker i hodet trenger ikke å bety at man skal la være å se på helheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er da ikke all ørret fredet i nedre del av vassdraget? De bruningene som er der er ikke en separat populasjon, men en del av sjøørretpopulasjonen uavhengig av om de selv vandrer ut i havet.

Det å ha flere tanker i hodet trenger ikke å bety at man skal la være å se på helheten.

Så vidt jeg har skjønt ER all ørret fredet i den nedre delen.

Rett meg om jeg husker feil.

Endret av Maritim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg har skjønt ER all ørret fredet i den nedre delen.

Rett meg om jeg husker feil.

Det jeg vil frem til er at hvis fredning er et viktig krisetiltak her, så må fredningen omfatte hele den sjøørretførende delen av vassdraget og vel så det. Totalforbud mot å fiske ørret uavhengig av utseende.

Flere har kommentert i denne tråden og hevdet at det er selektive populasjoner med brunørret og sjøørret, og det er det ikke.

Er det slik at sjøørreten i fjorden er truet så hjelper det ikke å frede den litt. Litt fredning er ikke et krisetiltak, men et politisk vedtak basert på kompromiss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg vil frem til er at hvis fredning er et viktig krisetiltak her, så må fredningen omfatte hele den sjøørretførende delen av vassdraget og vel så det. Totalforbud mot å fiske ørret uavhengig av utseende.

Flere har kommentert i denne tråden og hevdet at det er selektive populasjoner med brunørret og sjøørret, og det er det ikke.

Er det slik at sjøørreten i fjorden er truet så hjelper det ikke å frede den litt. Litt fredning er ikke et krisetiltak, men et politisk vedtak basert på kompromiss.

Og da er vi tilbake til spørsmålet om det er mulig med en smidig forvaltning som kan ta flere hensyn på en gang, alltså flere tanker i hodet på en gang.

I dette tilfelle mener jeg det er gjort på en god måte.

Skjønner at du har forelsket deg i det faktum at brunørret og sjøørret er en og samme art. De lever like vel svært forskellig.

Denne "avrenningen" av brunørret som blir til sjøørret dreier seg om noen få prosent (varierer noe fra vassdrag til vassdrag). Er det da riktig å frede de ressterende, f.eks. 97% brunørret som ikke trenger beskyttelse?

Jeg, og mange med meg, vil hevde at et slikt forbud vil være rigid og skader mye mer enn det gavner.

Da er det vel mye bedre å fokusere på de individene som har blitt til sjøørret (valgt det leveviset).

Endret av Maritim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bladde meg nettopp igjennom fangstatistikken for nidelva, og ser at det er større nedgang i laksefangsten en sjøørretfangsten. Hvorfor er ikke det et problem? Er det kommet begrensinger i laksefisket som forklarer dette?

Smidig forvaltning for å gjøre alle til lags samtidig som man påstår at bestanden er kritisk truet henger ikke sammen. Enten er den truet og man setter i gang krisetiltak eller så er den ikke truet og man kan være smidig.

Det er ikke det at jeg har forelsket meg i et ubestridelig faktum som mange glatt overser. Det er bare det a man tidligere i tråden påstod at tiltakene som er satt i verk er basert på grunnleggende studium og dermed skiller seg fra omtrent all annen bestandsregulering som er utført her i landet etter siste istid. Er det tilfelle, så burde ikke spørsmål fra meg eller andre være et problem. Man ville da kunne svare på spørsmålet uten a bruke hersketeknikker når man er svar skyldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bladde meg nettopp igjennom fangstatistikken for nidelva, og ser at det er større nedgang i laksefangsten en sjøørretfangsten. Hvorfor er ikke det et problem? Er det kommet begrensinger i laksefisket som forklarer dette?

Smidig forvaltning for å gjøre alle til lags samtidig som man påstår at bestanden er kritisk truet henger ikke sammen. Enten er den truet og man setter i gang krisetiltak eller så er den ikke truet og man kan være smidig.

Det er ikke det at jeg har forelsket meg i et ubestridelig faktum som mange glatt overser. Det er bare det a man tidligere i tråden påstod at tiltakene som er satt i verk er basert på grunnleggende studium og dermed skiller seg fra omtrent all annen bestandsregulering som er utført her i landet etter siste istid. Er det tilfelle, så burde ikke spørsmål fra meg eller andre være et problem. Man ville da kunne svare på spørsmålet uten a bruke hersketeknikker når man er svar skyldig.

I hvor sterk grad den er truet veit jeg ikke. Dette er ikke noe jeg jobber med, men konstaterer at nedgang i sjøørretbestanden har vert et økende problem i tronheimsfjordommrådet.

Synes du utviser en bemerkelsesverdig svart/hvitt holdning til spørsmålet. Du synes det er fornuftig å frede flere mil med flott ørretelv enda det sansyneligvis vil gi en helt marginal effekt på sjøørretbestanden, om noen over hode. Dette "sånn for sikkerhetsskyld".

Hadde norsk fiskeforvaltning vert styrt etter slike prinsipper ville det ikke blitt mye igjen til oss sportsfiskere.

Kan ikke se at du har "båret til torgs" noe fornuftig alternativ til det bestående regimet, i denne diskusjonen, virker som det viktigste er å kritisere de som jobber med saken i dag.

Du får ri videre på kjepphesten din, sikkert tilfredstillende for deg, men sjøørretbestanden gavner det ikke.

Over og ut fra meg for nå, takk for diskusjonen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.