Jump to content
Fiskersiden

Kortreist sommerlykke


Ølgylt
 Share

Recommended Posts

1.thumb.jpg.2b7af6de5926d19510cb0dc7e6aa6061.jpg

 

Fryseren min var tom for fisk. Ingen agnfisk, ingen gyotakufisk, ingen suppefisk, og ingen trofeer. Dette kan jeg ikke huske å ha opplevd noensinne før, men det var en fin anledning for å skulle fylle opp med agn. Vel, det var planen, og alle vet jo hvordan det går når man legger en plan.

Tilfeldigvis hadde jeg også fått låne bil, så valgmulighetene var uendelige, og som det vanedyret jeg er, ga jeg blaffen i det og satte kursen mot Ormhilleren.

Det var relativt få der denne lørdagskvelden, og jeg fikk rigge opp strandteltbasen min akkurat der jeg ville gjort det om det ikke hadde vært noen der. Polakkene dro makrell, så jeg regnet med å fylle opp agn temmelig kjapt, men fikk høre at de hadde fisket en hel dag uten å få mer enn en, så stimene er visst ikke helt på plass. Det var forsåvidt en trivelig gjeng som tilbrakte helgen i telt der, og jeg ble pratende med dem, og når jeg fortalte om kveitene som holder til her, ble de veldig ivrige. For å illustrere samtalen deres; polski polski polski halibut polski halibut polski polski etc.

Så da måtte jeg jo vise hvordan man fisker etter dem, og når jeg først hadde rigget det til var det jo bare å lempe ut med polskfisket makrell på kroken. Det pleier ikke å være så mye aktivitet på agnet på kveld og natt der så det var både overraskende og morsomt når det runnet skikkelig etter ti minutter. Og joda, eller som Lars sier, jadda, det var halibut det. Det ble en heller tvilsom landing med to stykk som står i vannkanten og prøvde å ta den med hendene og en tredje som på død og liv skulle gripe snøret, men owner mutu light 2/0 sitter godt den, så tilslutt kom fisken på land.

 

2.thumb.jpg.938694c940e1fa98f1fb8bed16644988.jpg

4.45kg fiskelykke.

Og da var egentlig turen reddet. Jeg kunne egentlig bare legge meg i teltet og vente på agnfiskingen på morgenkvisten. Men det gjorde jeg selvfølgelig ikke.

 

3.thumb.jpg.0138cac82c19e579359a0ecc34be8d17.jpg

kveldsdisen (?) lukket inn Ormhilleren i dunkelt mørke. Og hvittingene ble ivrige. Innimellom dem svømte det småtorsk og hyse, og alt sammen måtte oppom land å hilse på. Og så klarnet det opp og månen tittet frem.

1.thumb.jpg.2b7af6de5926d19510cb0dc7e6aa6061.jpg

Ser man godt etter er Venus plassert rett under månen. Og været ble enda finere og jeg satt meg ned og syntes ikke synd på meg selv i det hele tatt.

4.thumb.jpg.d70713bf7acac2ecd1fbdfa2675348c3.jpg

På morgenkvisten så jeg etter om det var makrell ute og gikk, men det var bare smålyr som tok, så jeg satte på ferskt agn og krøp innunder teltduken igjen

5.thumb.jpg.1181501faca75f15abd90b55da9628ae.jpg

Også runnet det. Litt krefter var det ute og gikk, men det var ingen kveite. En sekskilos lange gir litt moro fra land, men har man først hatt kveite på gir man egentlig blaffen i de andre artene. Godt illustrert med at jeg ikke gadd å ta bilde av ene eneste av nattfiskene.

Og så kom morgendisen.

6.thumb.jpg.271a96c86a488df85407f46bebb7dac5.jpg

 

Og jeg syntes det var helt fortreffelig å ligge der og høre på måkehvitring og bølgeskvulp. Samt se på fuglene som saumfarer svaberget for fiskerester. Jeg håper hvittingene gikk i havørnmagen, men mest sannsynlig var det gråmåsen som tok dem. 

Så begynte det å dukke opp folk igjen. Jeg skjønner ikke helt folk som står opp tidlig nok til å fiske klokka fem om morgenen, bare for å ta fire-fem kast med slukstanga og så gå igjen, men en eller annen begrunnelse finnes det sikkert.

På denne tiden hadde jeg vært våken en stund, så jeg syntes det var å foretrekke og legge meg i solskinnet på svaberget, og satse på at det var agn igjen på krokene. Men etter noen sånne timer syntes jeg at jeg fikk ta meg litt sammen, så jeg fisket opp en makrell og agnet om.

Det var blitt temmelig folksomt og jeg ventet egentlig bare på at noen skulle fiske opp snøret mitt, så når det hylte av snella trodde jeg det var polakksluk som var synderen, og tuslet temmelig makelig ned til stanga mens jeg kikket for å se hvem som var synderen, men det var ingen som hadde sluk i nærheten akkurat da. Et øyeblikk ble jeg stående forbløffet og se på snella som fremdeles raste rundt mens det gikk opp for meg hva som faktisk skjedde. Vel på med bremsa, og enda fortsatte fisken med å stikke mot havs. Men så begynte kampen. Litt inn, litt ut, og jeg sto nok med glis fra øreflipp til hale, for dette var gøy. Hylene fra bremsa samlet tilskuere, og der og da var jeg veldig glad for at jeg hadde gått over hver knute og slikt, så det eneste som kunne gå galt var krokfestet, og det gjorde det ikke. Den samme polakken som hadde tatt opp den første kveita var nede i vannkanten og nå hadde han lært. 

 

7.thumb.jpg.88907700fe7f7b66feb7617847ff2101.jpg

7,3kg og ny pers.

Jeg tok sikkert en halvtime med å være fornøyd med meg selv, og skryte litt på face før jeg fikk agnet ut igjen, og da runnet det nesten med en gang. Nok en kveite, men denne var liten (det er jo forsåvidt alle disse ormhillerenkveitene sammenlignet med båtkveiting), 1-2 kilo, så den løsnet jeg fra kroken i vannkanten. Og da var jeg egentlig mettet. Riktignok hadde jeg ikke en eneste makrell til fryseren, men det får heller komme en annen gang.

Kjøreturen hjem var en opplevelse i seg selv, da hadde jeg vært våken i rimelig mange timer og blitt grundig stekt, så jeg satt og sang for å holde meg passe konsentrert. Riktignok er det bare julesanger jeg kan teksten til, men dette hadde vært nært nok julaften til at det passet.

 

 

 

  • Like 7
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.