Gå til innhold
Fiskersiden

rotenon-behandling av Gillsvannet ved Kristiansand


piscator
 Share

Recommended Posts

I Drammenselva er det egentlig utelukket med rotenon, og det har vel ekspertutvalget også kommet frem til. Det er alt for store områder, og komplekst til å tro at det vil lykkes. Løsningen de ser for seg ser ut til å bli kloramin.

Drammenselva er forøvrig en rimelig stilleflytende elv det aller meste av strekningen, så at gjedde og laks sameksisterer her er jo en gåte om man tolker vurderingene til de som utdyper rotenonforgiftningen i gillsvannet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

til Asle M: Takk for grundig svar og viktige presiseringer. Noen kommentarer. Det hjelper ikke om fagfolk mener at gjedde egentlig ikke er en ufisk, når det er dette inntrykket som fortsatt får stå uimotsagt - også av fagfolk - i nesten alt som skrives om arten. Dette bidrar heller til å sementere gamle fordommer. Og jeg er ikke nødvendigvis enig i fremstillingen at ALLE arter som spres blir karakterisert som ufisk. Her er det stor forskjell. En utilsiktet spredning av ørret vil aldri bli omtalt på denne måten, mens dette næmest er en ryggmargsrefleks når det gjelder gjedde og karpefisk. Det er denne "artsdiskrimineringen" vi ser, og som mangler faglig grunnlag men som stilltiende blir akseptert av fagfolk og forvaltning, mange av oss er ganske leie.

Erkjennelsen av at det ville være en hinsides jobb å rydde opp i gammel "moro", og reversere all menneskelig spredning av arter, står ikke i stil med hvordan slike prosjekter prioriteres. Det er ytterst selektivt hvilke prosjekter det satses på. Og det handler som regel ytterst lite om økologi, men desto mer om menneskelige interesser. Men da må man si det istedenfor å drive med vikarierende argumentasjon. Jeg bestrider med andre ord narrativet at det er de økologisk sett mest skadelige utsettingene som prioriteres. 

Ja, sekundærspredning er også en uønsket spredning. Men retorikken som brukes hver gang en ny art dukker opp er at det skyldes utsetting, der særlig sportsfiskere blir syndebukker. Langt flere nyetableringer av ørekyte skyldes vel heller sekundærspredning via kraftverkstunneller, eller som blindpassasjer ved utsetting av ørret, enn utsetting av agnfisk gjort av sportsfiskere. Hvorfor har ikke dette blitt sterkere fremhevet av fagfolk i  media?

Ja, det er usikkerhet rundt spredning av gjedde. Som allerede påpekt er gjedde som regel negativ i små ørretvann. Men det fins så vidt jeg vet ingen dokumentasjon at gjedde er et problem for anadrom fisk. Men gjedde blir uansett møtt på samme måte av alle i slike tilfeller, med "passiv" støtte fra fagfolk, i den forstand at de ikke nyanserer bildet. Da bidrar da heller til å sementere fordommene. Og i dette konkrete tilfellet angående stilleflytende partier av Tovdalsvassdraget; hvor mye lakseunger oppholder seg på disse strekningene?

Selv om man har klart å fjerne gyro fra de fleste vassdrag, hvilket er en enorm solskinnshistorie, er det fortsatt en utopi å utrydde arten i Norge på grunn av Drammensvassdraget. Det virker også høyst usikkert å behandle et vann som er 10 kvadratkilometer stort og 70 meter dypt. Med et estimert gjennomsnittsdyp på 10 meter, gir dette 0.1 kubikkilometer vann. Hvor mye rotenon trengs egentlig for å sikre seg at all gyro forsvinner fra et slikt basseng? Selv om det så langt ser ut til å ha fungert, hvem kan garantere at det ikke fortsatt er gyro i vassdraget. Sier ikke at prioriteringen nødvendigvis har vært gal, men at man må være forberedt på at det fortsatt er gyro der, og at den på et tidspunkt vil komme til syne igjen. Og dette handler ikke om at jeg ikke tror at de som gjør jobben ikke vet hva de driver med. Dette handler om noe så enkelt men undervurdert som statistisk usikkerhet, som vi aldri klarer å definere oss bort fra, uansett hvor dyktige vi blir.

Og Drammensvassdraget virker helt meningsløst å skulle forsøke å gi seg i kast med. Der må man simpelt hen heller fortsett å leve med gyro, og takle det som best man kan. Ikke bare er det for komplisert, og artsrikt. Det kommer til å kreve helt enorme mengder kjemikalier. Kan ikke se at dette på noen måte kan forsvares, verken økologisk eller økonomisk.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Piscator i at det er en merkverdig skjevfordeling her som (sett fra en lekmanns øyne) ikke ser ut til å bunne i fag. Nå er det forsåvidt ikke noe nytt et politikk overstyrer faglige anbefalinger, det er demokrati i praksis. Men det er et problem når faglige anbefalinger påvirkes av politikk. Faglige råd må være nettopp det, basert på faget, så får det være opp til politikken å ta vurderingen av det rådet. 

Gyro i Drammensvassdraget er det poengløst å gjøre noe med så lenge man ikke samtidig gjør noe for å sikre seg mot at den kommer tilbake. Hele det indre bassenget i Drammen Havn har ferskvann som øverste vannlag, og "fri flyt" mellom Drammenselva og Lierelva gjennom hele havneområdet. Man skal med andre ord lykkes med å utrydde gyro i begge disse samtidig, og hindre gjeninnførsel av gyro i samme område i ettertid. Det er stor trafikk av fritidsbåter hvor en andel frekventerer svenske vassdrag der gyro finnes (mer eller mindre naturlig) og større skip som står i ferskvann i Sverige og tar inn vann med potensiell gyro-smitte den ene uken, for så å pumpe det samme vannet ut i Drammen neste uke. Å stenge Drammen Havn kommer ikke til å skje i vår levetid, fordi det ikke finnes alternativer. Jeg har ikke kompetanse til å si om det er mulig å fullføre del en av prosjektet (utrydde gyro) men så lenge det er lov å dumpe ballastvann i havnen der og null kontroll på desinfisering av fritidsbåter, kan jeg garantere at gyroen kommer tilbake. Det er bare et spørsmål om tid.

Endret av erik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, TT skrev:

Det er ikke fritt fram å dumpe ballastvann. Det er både norske og internasjonale regler for dette. I utg.pkt. skal ballastvann dumpes minst 200 nm fra land. Men jeg kjenner ikke dette i detalj, og heller ikke hvilke regler som gjelder for skip innenfor samme "region". 

Ja, det finnes regler, men håndhevelse? 

Hvis en båt dumper ballastvann i havna, og det blir dokumentert, så kan det gies bøter, som så blir betvilt, og deretter sendes på en byråkratisk runddans mellom land og redere og eiere og skipper og så videre. Helt til noen ser på størrelsen på boten og enten betaler den latterlig lave summen eller henlegger av samme grunn. 

At det allikevel er en ganske så stor andel som følger reglene er et godt tegn på at kunnskap og holdninger hjelper. Og det er der innsatsen bør legges. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

interessant oppslag. Stikling er vel stingsild? for øvrig interessant at de har fått sjøaure, og skriver at de ikke har funnet en eneste ørret. Vel, sjøaure er ørret! Og hvis det er noe dette viser er det at anadrom fisk ikke nødvendigvis tar skade av gjedde, men naturligvis også at stasjonær ørret takler gjedde dårlig i mindre vann. Også erketypisk at sportsfiskere får skylda for gullfisken. Men hallo, to individer! hvis sportsfiskere ville forsøkt å etablere en ny art ville de satt ut flere. Dette er med 99.9% sannsynlighet en akvarieeier som har tømt sitt akvarium. Faunakriminalitet, Ja, teknisk sett, og ikke noe man bør gjøre. Et stort problem i praksis? Neppe. Hvis det er noe dette viser er vel at den varmekjære gullfisken er ganske så konkurransesvak i norske vann, særlig i vann med mange arter. Gullfiskens nære slektning karuss er jo også der, uvisst når den har havnet der, og også uvisst om den har kommet for egen maskin eller blitt utsatt. Btw, noen av "karussene" kan for øvrig også være gullfisk, eller sølvkaruss. All erfaring viser at dersom fargesprakende gullfisk settes ut, vil de fleste avkommene få mer naturlige farger. Dette er en sterk seleksjon, og det er blant annet mye høyere overlevelse blant disse. oransje gullfiskyngel er snaskens for både abbor, gjedde, ørret og ål... de naturfargede derimot har bedre kamuflasje og vil ikke bli beitet like hardt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artikkel på tv2 også nå, og der er det hobbyfiskere som beskyldes for at både gjedde og gullfisk finnes i vannet. På hvilket grunnlag de retter fingeren mot folk med fiske som hobby står det selvfølgelig ingen ting om, all den tid det kun er antagelser. 

Ellers er det verd å merke seg at de skriver at ørreten er utryddet av gjedda, men de har funnet sjøørret... noen burde lese litt biologi med andre ord. Abboren ser ikke ut til å være like utrydningstruet som det har blitt hevdet.

Og hvordan kan de gå løs på et vann med gift og utrydde alle fiskeslag når man har ål i vassdraget som er rødlistet som utrydningstruet. 

Kjenner jeg blir veldig provosert av hele saken, og det er mye som skurrer i det faglige og beslutningsmessige her. Jeg burde sikkert skrevet mer om det faglige men hele denne saken lukter småkvalmt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er en gåte at de får lov til å rotenonbehandle et vann med en rødlistet art (ål). Naturligvis kan ikke ålebestanden i Gillsvannet reddet ålen, men det tillates altså å utrydde en lokal bestand av en rødlistet art for å redde en lokal bestand av en art som på ingen måte er truet. Dvs, man "skjuler" seg bak argumentet at man er bekymret for laksen i Tovdalselva, men det skinner jo igjennom at det er den lokale ørretbestanden som er greia. Og risikoen for laksen er høyst usikker. For all del, den norske villaksen er også i ferd med å bli en truet art, men det er neppe gjedde de bør bekymre seg for dersom de skal redde den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.