Previously on 24

[Ølgylt]

Med tid til å pakke etter forholdene er det som regel ikke så vanskelig. Håndvarmer i lomma og primus til mer seriøs opptining av fingre, og klær som frakter svetten litt uti lagene når man må bevege seg. Men det krever at turen er planlagt.

Byfjorden i Bergen er lite beskattet, så når man ser bort fra gammel forurensing er det gode forhold for mange arter, deriblant torsk. Men du skal ikke langt avgårde før lusemidlene har drept alle skalldyr som kysttorsken er så avhengig av.

[sjosprøyt]

On 1/24/2024 at 8:27 AM, piscator said:

havet er det nok vanskelig å overbeskatte bestandene med sportsfiske,

 

On 1/24/2024 at 8:27 AM, piscator said:

Men selv om vi burde ha denne muligheten betyr heller ikke det at vi fiskere er helt uten skyld

 

Sportsfiske har ingen skyld i dette, det utgjør mindre enn en promille av miljøødeleggelsene. - og kanskje ikke i det hele tatt !

Endret February 9 av sjosprøyt

[sjosprøyt]

Tvert imot vil jeg si at sportsfiskere opprettholder den naturlige syklusen, men forurensningen fra oss mennesker og ikke minst tillatelsen av fiskemærder i Norske trange fjorder med lav vannutskiftning - ødelegger uten noen tvil  faunaen som opprinnelig har evolosjonert og progressert i norske fjorder igjennom tusener av år.

[sjosprøyt]

Det ødellegger naturen vår, og det er sånn jeg  fårstår det - imot den Norske grunnloven.

Endret February 9 av sjosprøyt

[ChiliBonden]

Fin tråd! Håper jeg møter på deg! Jeg tenkte kanskje at Nordnes eller Bontelabo blir min neste tur. Men siden jeg fikk påvist dobbel bronkitt i dag så vil jeg vente på litt hyggeligere vær. 

[Ølgylt]

50 minutter siden, ChiliBonden skrev:

Fin tråd! Håper jeg møter på deg! Jeg tenkte kanskje at Nordnes eller Bontelabo blir min neste tur. Men siden jeg fikk påvist dobbel bronkitt i dag så vil jeg vente på litt hyggeligere vær. 

God bedring. Jeg har mye å bale med for tiden, så det blir en stund til neste fisketur for meg og. Men plutselig

[Ølgylt]

2 timer siden, sjosprøyt skrev:

Det ødellegger naturen vår, og det er sånn jeg  fårstår det - imot den Norske grunnloven.

Nei, det paradoksale er at det omfattende hærverket er fullt lovlig, og høyresiden vil ha mye mer av det.

[sjosprøyt]

Ja det er annerledes å leve i en boble på koffeshoppen på karljohann, med millionlønn på stortinget - enn å  faktisk leve i landet Norge. 

To helt forskjellige ting og med helt forskjellige forrutsetninger...

[sjosprøyt]

Men er det noe jeg har lært av proffesorer og høyt utdannede mennesker, så er det at uansett hvor høyt utdannede og intelligente vi er - så er vi bare istand til å se omverdenen ut ifra vår egen nesetipp.

[sjosprøyt]

1 hour ago, ChiliBonden said:

Fin tråd! Håper jeg møter på deg! Jeg tenkte kanskje at Nordnes eller Bontelabo blir min neste tur. Men siden jeg fikk påvist dobbel bronkitt i dag så vil jeg vente på litt hyggeligere vær. 

Har en flott 5,3m Øien  åpen fiskebåt stasjonert på osterøy så hvis du er klar for en bomtur neste høst / vinter så er det en mulighet.

Ca 1,5 time ut til fedje ved 15 knop, 600 kr i drivstoff fram og tilbake.

 

[ChiliBonden]

Det tror jeg hadde vært veldig kult! Skal man først ha bomtur så må jo Fedje være en nydelig destinasjon. 

[Ølgylt]

Verdenshistorien er full av drittsekker som tok seg til rette og tidvis oppnådde noe som kanskje var verdt å huskes for. Og inniblant dem er det folk som gjorde virkelig bra ting, og huskes for dritten de også gjorde. Slik som Napoleon som lagde noen helt fantastiske løsninger for byorganisering og logistikk mellom rurale og urbane strøk, men stort sett bare huskes for å ha vunnet og tapt noen slag, og Quisling som var uvurderlig høyrehånd for Nansen i utviklingen av internasjonalt hjelpearbeid, men bare huskes for sine mindre kloke valg senere i karriæren. Men det er ikke mange som bare huskes for det brae de gjorde.

Men en slik en er Carl Nilsson Linnaeus, senere kjent som  Carl von Linné, som oppkalte seg selv etter yndlingstreet sitt.

At han er kjent for sin binominale nomenklatur er det ingen som husker, men taksonomien huskes, og oss som er glad i arter kan være han evig takknemlig for å ha lagd et system som er såpass godt at ingen har hatt lyst til å forandre det. Og det sier sannsynligvis noe om hvilken person han var at planten han fikk oppkalt etter seg er en unnseelig buskblomst

Linnea Borealis.

Carl var en foretaksom person som likte å fartes i naturen, og reisene hans i lappland er verdt mer enn en bok, men et mindre kjent faktum er at han hadde et område som var litt mer tilgjengelig som han koste seg i, og det er Femundsmarka.

For oss som har ferdes i Finnmarks barske natur og har det majestetiske i sjelen vår er det en lise å komme inn i Femundsmarka. Her er den samme tidløse storheten, de samme angene båret på vindens lynne, men relativt sett lettere tilgjengelig.

Så når brodern spurte om jeg hadde mulighet til å bli med noen dager, svarte jeg ærlig talt nei først, men tenkte meg om, dette har jeg ikke lyst til å gå glipp av, og så tok alt styret med å få fri fra jobb, bestille billetter, gruble over at dette ikke er hjemmebane for meg, det går nesten ikke an å komme lengre vekk fra sjøen, og vel kan jeg fiske, men for å fiske godt må jeg lene meg på annen ekspertise enn min egen. 

Nå er jeg jo såpass heldig stilt at jeg har en av Norges beste ferskvannsfiskere til å lede an, det eneste hinderet er mitt ego som sier at jeg SKAL gjøre ting på min måte, så at vannet vi skulle være ved inneholdt lake, som for meg er den ferskvannsfisken som er mest digg, for den oppfører seg som ordentlig fisk, dvs sjøfisk, kunne jeg pakke utfra teorien om at jeg overkompliserer og dermed ville ha med det jeg trenger.

Når det gjelder tilgjengelighet er ordet relativt vesentlig. Jeg hater flyplasser, og digger kjøreturer innover ødemark, og elsker snøscootere, så det ble bare bedre og bedre, men det tok sin tid.

To stykk Gabrielsen på vei over selve Femunden.

Underveis traff vi på en god del historie og noen elger, og det er hinsides min forståelse at noen vil bosette seg på plasser man ikke kan se sjøen fra, men det er fryktelig praktisk at noen gjør det, og har sans for å fortelle om trivelige uvesentlige detaljer.

Vel fremme i koia hadde vi det sedvanlige dilemmaet, skal vi få orden i hytta eller skal vi se om det er noe fisk som ikke følger vanlig bitemønster?

Det er bare et svar på det

Som synlig. Det var en del overvann, og =)(/&%%()))) tungt å gå, og jeg fikk ikke en eneste fisk. Men Svein gjorde.

Det å våkne på en koie langt inni ødemarka er et sammensurium av følelser, Det ligger et potensiale i tilværelsen samtidig som det er en gru over kald utedo, og langsom kaffekoking. Og med at vi begge har nok av bragder på merittlista og er i andre halvdel av århundre kunne vi kostet på oss en lang frokost, men neida, sånn er ikke vi. Straks og umiddelbart satt vi i isnende kald vind og diskuterte hvorvidt Aristoteles ville vært isfisker hvis han hadde vært født i den virkelige verden og ikke i en vintåke.

Men fiskene spilte ikke på lag. Og det er et evig mysterium hvorfor vindretning spiller en rolle over islagt vann, selvom kvantebiologi driver og forklarer det, men åkkesom måtte jeg hente kaffe og kunne ta meg et øyeblikk og skue over vakkerheten

Røya er sær, så vil den ikke bite der man er, så får man gå dit den vil

Og det var ikke akkurat en ulempe at det er et himla vakkert landskap man går gjennom.

Det sies jo at nordmenn er født med ski på beina, og jeg er jo så norsk som det ***** meg går an å bli, men

de jævl% pinnene gjør ikke som de skal.

Et av prinsippene som ble diskutert i steampunkperioden var hvordan man får energien til å skape fremdrift, og jeg mumlet noen ukvemsord mens jeg så Svein gli vakkert gjennom terrenget mens jeg sjøl slåss mot hvert fordømte snøflak.

Men det skal jo sies at ukvemsordene ble sagt med smil om munn, for det går virkelig ikke an å irritere seg mens man bare er ett, og to, med en fantastisk virkelighet. Damn, det er fint!

Ikke uventet når vi kom igang satte Svein igang med å dra opp fisk

mens jeg puslet i vei med å kikke på røyer som svømmer rundt agnet. Og selv om jeg  mener at sjøfiske er det jeg trives mest med, så er det å kikke ned i et hull og se røya holde på med sin særegne oppførsel en ufattelig morsom opplevelse.

Og så lenge man ikke snakker om vannvogna, er jeg ikke tapt bak den

Men røya bryr seg ikke om posering, typisk vakre skapninger, men litt perseverance, som er et utrolig vakkert ord, gir 

Salve O! Salva ! Salvelinus!

Når man har sett havmus sveve, og havål utvise brutaltet og kveite vise muskler, er jeg så glad for at jeg fremdeles kan se røyas ufattelige vakkerhet. Det er ingen annen fisk, eller for den saks skyld blomst, tre, dyr eller mennesker som har sånn en perfekt vakkerhet.

Når jeg nå nevner det så finnes det ikke større vakkerhet enn å se en havmus svømme avgårde, men av det du kan holde i hendene er røya bare noe eget.

Nå er det jo litt sånn at innlandsklima gjør ting kaldt, så etterhvert ble tanken på fyr i ovnen og en fyr med glass i hånd og glis om munn grunn til å legge veien attåt.

Jeg må jo bare si det, jeg hater ski. Jeg synes det eneste riktige er å skyte på dem med hagle, men er det praktisk så er det jo det. 

Med fisk på is, kunne vi dreie fokuset mot det jeg hadde mer lyst å fokusere på. Lake. Sveins evne til å fascinere hadde gitt oss et godt utgangspunkt på hvor vi skullle lete, og lete gjorde vi. Her var det vandringsmønstre vi måtte finne, og det mens kuldregradene sloss mot entusiasmen, og i tråd med min måte å fiske på, måtte det hentes noen øl mens vi ventet på indikasjoner.

Det å begynne et kapittel, i et vakkert terreng, i selskap med den eneste personen jeg tror overgår meg , men samtidig i det terrenget der jeg virkelig kan konkurrere, ga meg motivasjon til å borre og borre og borre til jeg følte bunnen var riktig, selvom jeg syntes det var for grunt. Noen ting kommmer man ikke unna, jeg synes alt under 30 meter er grunt, så jeg måtte sloss med meg selv.

Innom dalom snakker folk litt annerledes, så når en scooterkjører stoppet for å slå av en prat, skjønte jeg knapt et ord av det han sa. Jeg fortalte nå litt om fiskinga uansett, og han bekreftet at det var tatt lake der vi satt, og ga meg visst et tips som sikkert hadde vært fint å skjønne.

Etterhvert begynte det å nappe, men det satt ikke. Vi regnet med at det var smålakene som var på hugget, og ganske riktig dro Svein opp en på under 200 gram. På dette tidspunktet var det blitt veldig kaldt, så vi ga oss for dagen.

Neste dag var vi tidlig oppe i håp om å få hilst på litt større røyer. Turen gikk gjennom det samme landskapet som om mulig var enda finere

 

Og joda det var røyer å se og få, men store var de ikke. Været skiftet mellom nærmest påskevær og stiv kuling, men kommer man forberedt er ikke det så farlig

Med at de større ikke var der byttet vi lokasjon og prøvde ufortrødent videre.

 

Vi hadde ikke de store problemene med kulda, men det hadde snellene. Frustrasjonen var stor når Svein mistet det som med stor sannsynlighet var pen røye fordi det ble kluss i tilslaget.

Vel, de måtte inn på hytta så oljen fikk tint, men da kunne vi jo ta et pass etter lake.

De fleste vi fikk var på denne størrelsen

Men toppfisken var hakket bedre

3390 gram.

Over dobling av pers og noe jeg har drømt om lenge.

Med mitt hovedmål i boks kunne vi bruke kvelden til å nippe vin og besøke folka i nabohytta. Veldig trivelige folk, så selv om jeg synes det er en underlig ting å sosialisere ute i ødemarka, så var det hyggelig.

Neste dag ga flere laker, mest små men noen i grei matstørrelse.

Og så avsluttet jeg fisket for denne gangen med Salvelinus

som ikke ville posere

og fremdeles ikke

men til slutt

Denne og noen av de andre skal få seg en runde med smør, rømme og timian. Det festlige med timian er at harr er oppkalt etter det, fordi Linne mente harrkjøttet luktet som timian.

Så takk Carl for taksonomien som gjør det mulig for oss som er glad i artsmangfold å slenge ut latinske fraser i hytt og vær.

 

Og så var det det med kulhet da.

Alle i hele verden er enige at røya med sin vakkerhet og sære oppførsel er kul. Og nesten alle er like enige om laka. Dessuten så kalles lysing havgjedde (merlucius)de fleste steder, men i portugal heter den havlake (merlota), og da er det ihvertfall kult nok. Så det var februars kvote i boks.

To be continued

 

Ps

Sypike 7

Brungylt 1

Hågjel 1

Havmus 2

Lange 1

Torsk 1

Røye 6

Lake 7

Totalt 26

Endret February 24 av Ølgylt

[Sesam]

Så ut som en kjempetur. Lekre bilder, og flott Lake! 

[sjosprøyt]

3 hours ago, Ølgylt said:

Verdenshistorien er full av drittsekker som tok seg til rette og tidvis oppnådde noe som kanskje var verdt å huskes for. Og inniblant dem er det folk som gjorde virkelig bra ting, og huskes for dritten de også gjorde. Slik som Napoleon som lagde noen helt fantastiske løsninger for byorganisering og logistikk mellom rurale og urbane strøk, men stort sett bare huskes for å ha vunnet og tapt noen slag, og Quisling som var uvurderlig høyrehånd for Nansen i utviklingen av internasjonalt hjelpearbeid, men bare huskes for sine mindre kloke valg senere i karriæren. Men det er ikke mange som bare huskes for det brae de gjorde.

Men en slik en er Carl Nilsson Linnaeus, senere kjent som  Carl von Linné, som oppkalte seg selv etter yndlingstreet sitt.

At han er kjent for sin binominale nomenklatur er det ingen som husker, men taksonomien huskes, og oss som er glad i arter kan være han evig takknemlig for å ha lagd et system som er såpass godt at ingen har hatt lyst til å forandre det. Og det sier sannsynligvis noe om hvilken person han var at planten han fikk oppkalt etter seg er en unnseelig buskblomst

Linnea Borealis.

Carl var en foretaksom person som likte å fartes i naturen, og reisene hans i lappland er verdt mer enn en bok, men et mindre kjent faktum er at han hadde et område som var litt mer tilgjengelig som han koste seg i, og det er Femundsmarka.

For oss som har ferdes i Finnmarks barske natur og har det majestetiske i sjelen vår er det en lise å komme inn i Femundsmarka. Her er den samme tidløse storheten, de samme angene båret på vindens lynne, men relativt sett lettere tilgjengelig.

Så når brodern spurte om jeg hadde mulighet til å bli med noen dager, svarte jeg ærlig talt nei først, men tenkte meg om, dette har jeg ikke lyst til å gå glipp av, og så tok alt styret med å få fri fra jobb, bestille billetter, gruble over at dette ikke er hjemmebane for meg, det går nesten ikke an å komme lengre vekk fra sjøen, og vel kan jeg fiske, men for å fiske godt må jeg lene meg på annen ekspertise enn min egen. 

Nå er jeg jo såpass heldig stilt at jeg har en av Norges beste ferskvannsfiskere til å lede an, det eneste hinderet er mitt ego som sier at jeg SKAL gjøre ting på min måte, så at vannet vi skulle være ved inneholdt lake, som for meg er den ferskvannsfisken som er mest digg, for den oppfører seg som ordentlig fisk, dvs sjøfisk, kunne jeg pakke utfra teorien om at jeg overkompliserer og dermed ville ha med det jeg trenger.

Når det gjelder tilgjengelighet er ordet relativt vesentlig. Jeg hater flyplasser, og digger kjøreturer innover ødemark, og elsker snøscootere, så det ble bare bedre og bedre, men det tok sin tid.

To stykk Gabrielsen på vei over selve Femunden.

Underveis traff vi på en god del historie og noen elger, og det er hinsides min forståelse at noen vil bosette seg på plasser man ikke kan se sjøen fra, men det er fryktelig praktisk at noen gjør det, og har sans for å fortelle om trivelige uvesentlige detaljer.

Vel fremme i koia hadde vi det sedvanlige dilemmaet, skal vi få orden i hytta eller skal vi se om det er noe fisk som ikke følger vanlig bitemønster?

Det er bare et svar på det

Som synlig. Det var en del overvann, og =)(/&%%()))) tungt å gå, og jeg fikk ikke en eneste fisk. Men Svein gjorde.

Det å våkne på en koie langt inni ødemarka er et sammensurium av følelser, Det ligger et potensiale i tilværelsen samtidig som det er en gru over kald utedo, og langsom kaffekoking. Og med at vi begge har nok av bragder på merittlista og er i andre halvdel av århundre kunne vi kostet på oss en lang frokost, men neida, sånn er ikke vi. Straks og umiddelbart satt vi i isnende kald vind og diskuterte hvorvidt Aristoteles ville vært isfisker hvis han hadde vært født i den virkelige verden og ikke i en vintåke.

Men fiskene spilte ikke på lag. Og det er et evig mysterium hvorfor vindretning spiller en rolle over islagt vann, selvom kvantebiologi driver og forklarer det, men åkkesom måtte jeg hente kaffe og kunne ta meg et øyeblikk og skue over vakkerheten

Røya er sær, så vil den ikke bite der man er, så får man gå dit den vil

Og det var ikke akkurat en ulempe at det er et himla vakkert landskap man går gjennom.

Det sies jo at nordmenn er født med ski på beina, og jeg er jo så norsk som det ***** meg går an å bli, men

de jævl% pinnene gjør ikke som de skal.

Et av prinsippene som ble diskutert i steampunkperioden var hvordan man får energien til å skape fremdrift, og jeg mumlet noen ukvemsord mens jeg så Svein gli vakkert gjennom terrenget mens jeg sjøl slåss mot hvert fordømte snøflak.

Men det skal jo sies at ukvemsordene ble sagt med smil om munn, for det går virkelig ikke an å irritere seg mens man bare er ett, og to, med en fantastisk virkelighet. Damn, det er fint!

Ikke uventet når vi kom igang satte Svein igang med å dra opp fisk

mens jeg puslet i vei med å kikke på røyer som svømmer rundt agnet. Og selv om jeg  mener at sjøfiske er det jeg trives mest med, så er det å kikke ned i et hull og se røya holde på med sin særegne oppførsel en ufattelig morsom opplevelse.

Og så lenge man ikke snakker om vannvogna, er jeg ikke tapt bak den

Men røya bryr seg ikke om posering, typisk vakre skapninger, men litt perseverance, som er et utrolig vakkert ord, gir 

Salve O! Salva ! Salvelinus!

Når man har sett havmus sveve, og havål utvise brutaltet og kveite vise muskler, er jeg så glad for at jeg fremdeles kan se røyas ufattelige vakkerhet. Det er ingen annen fisk, eller for den saks skyld blomst, tre, dyr eller mennesker som har sånn en perfekt vakkerhet.

Når jeg nå nevner det så finnes det ikke større vakkerhet enn å se en havmus svømme avgårde, men av det du kan holde i hendene er røya bare noe eget.

Nå er det jo litt sånn at innlandsklima gjør ting kaldt, så etterhvert ble tanken på fyr i ovnen og en fyr med glass i hånd og glis om munn grunn til å legge veien attåt.

Jeg må jo bare si det, jeg hater ski. Jeg synes det eneste riktige er å skyte på dem med hagle, men er det praktisk så er det jo det. 

Med fisk på is, kunne vi dreie fokuset mot det jeg hadde mer lyst å fokusere på. Lake. Sveins evne til å fascinere hadde gitt oss et godt utgangspunkt på hvor vi skullle lete, og lete gjorde vi. Her var det vandringsmønstre vi måtte finne, og det mens kuldregradene sloss mot entusiasmen, og i tråd med min måte å fiske på, måtte det hentes noen øl mens vi ventet på indikasjoner.

Det å begynne et kapittel, i et vakkert terreng, i selskap med den eneste personen jeg tror overgår meg , men samtidig i det terrenget der jeg virkelig kan konkurrere, ga meg motivasjon til å borre og borre og borre til jeg følte bunnen var riktig, selvom jeg syntes det var for grunt. Noen ting kommmer man ikke unna, jeg synes alt under 30 meter er grunt, så jeg måtte sloss med meg selv.

Innom dalom snakker folk litt annerledes, så når en scooterkjører stoppet for å slå av en prat, skjønte jeg knapt et ord av det han sa. Jeg fortalte nå litt om fiskinga uansett, og han bekreftet at det var tatt lake der vi satt, og ga meg visst et tips som sikkert hadde vært fint å skjønne.

Etterhvert begynte det å nappe, men det satt ikke. Vi regnet med at det var smålakene som var på hugget, og ganske riktig dro Svein opp en på under 200 gram. På dette tidspunktet var det blitt veldig kaldt, så vi ga oss for dagen.

Neste dag var vi tidlig oppe i håp om å få hilst på litt større røyer. Turen gikk gjennom det samme landskapet som om mulig var enda finere

 

Og joda det var røyer å se og få, men store var de ikke. Været skiftet mellom nærmest påskevær og stiv kuling, men kommer man forberedt er ikke det så farlig

Med at de større ikke var der byttet vi lokasjon og prøvde ufortrødent videre.

 

Vi hadde ikke de store problemene med kulda, men det hadde snellene. Frustrasjonen var stor når Svein mistet det som med stor sannsynlighet var pen røye fordi det ble kluss i tilslaget.

Vel, de måtte inn på hytta så oljen fikk tint, men da kunne vi jo ta et pass etter lake.

De fleste vi fikk var på denne størrelsen

Men toppfisken var hakket bedre

3390 gram.

Over dobling av pers og noe jeg har drømt om lenge.

Med mitt hovedmål i boks kunne vi bruke kvelden til å nippe vin og besøke folka i nabohytta. Veldig trivelige folk, så selv om jeg synes det er en underlig ting å sosialisere ute i ødemarka, så var det hyggelig.

Neste dag ga flere laker, mest små men noen i grei matstørrelse.

Og så avsluttet jeg fisket for denne gangen med Salvelinus

som ikke ville posere

og fremdeles ikke

men til slutt

Denne og noen av de andre skal få seg en runde med smør, rømme og timian. Det festlige med timian er at harr er oppkalt etter det, fordi Linne mente harrkjøttet luktet som timian.

Så takk Carl for taksonomien som gjør det mulig for oss som er glad i artsmangfold å slenge ut latinske fraser i hytt og vær.

 

Og så var det det med kulhet da.

Alle i hele verden er enige at røya med sin vakkerhet og sære oppførsel er kul. Og nesten alle er like enige om laka. Dessuten så kalles lysing havgjedde (merlucius)de fleste steder, men i portugal heter den havlake (merlota), og da er det ihvertfall kult nok. Så det var februars kvote i boks.

To be continued

 

Ps

Sypike 7

Brungylt 1

Hågjel 1

Havmus 2

Lange 1

Torsk 1

Røye 6

Lake 7

Totalt 26

Og du har tatt de bildene med smart telefonen elle?
Har Nikon Z5 selv til familie bilder, men hva betyr det hvis det ikke er der når det gjelder.
(det var ikke en fornærmelse, det var et komplimang) Meget flotte bilder sir !
 

Endret February 24 av sjosprøyt

[Ølgylt]

10 timer siden, sjosprøyt skrev:

Og du har tatt de bildene med smart telefonen elle?
Har Nikon Z5 selv til familie bilder, men hva betyr det hvis det ikke er der når det gjelder.
(det var ikke en fornærmelse, det var et komplimang) Meget flotte bilder sir !
 

Joda. Bare telefonbilder. Har selv prøvd med kamera, men det ender alltid opp med å ikke være med når man trenger det.

[erik]

Meget bra skrevet, noe av det bedre du har ført i pennen/ tastaturet. (Som sier en hel del.) 

[TT]

Takk for vakker rapport, @Ølgylt. Den ga mange assosiasjoner.

Det må vel en kystmeiter til for å dra til Femundsmarka og ende opp med flere laker enn røyer. 
 

En liten artighet i den forbindelse, er at persen min på lake er fra akkurat samme vann. Faktisk har jeg ikke mindre enn fire perser fra det vannet. Lake, røye, ørret og harr. Laken ble tatt sommerstid på død ørekyt i et forsøk på å lure en ørretkubbe, og ble estimert til rundt 1,5 kg før den fikk svømme videre. Men på en vintertur tok en kompis av meg en lake som var en blåkopi av din. Historien vil ha det til at den veide 3,5 kg, men jeg mener å huske at det var 3,4. 

Noen dager før den laken kom opp på isen, hadde oppsynsmannen vært innom. I tillegg til oppsyn, satte han ut smørøye som han hadde med i en vanntank på scooteren. Det var relativt sto settefisk, kanskje 10-12 cm. Sikkert for å sikre høy overlevelse. Det siste tror jeg funka dårlig, for den store laken hadde 11 slike røyer i magen to dager senere … 

Hadde jeg visst du skulle dit, kunne du fått noen kortreiste tips. Men bror Gabrielsen er vel ganske kjent han og. Et utrolig flott område jeg har vært mange ganger, men det begynner å bli lenge siden nå, og jeg kjenner litt på savn. 

[TT]

Apropos taksonomi; de fire første bokstavene i etternavnet mitt er «Taks». Jeg har jobbet samme sted i snart 20 år, og da blir det jo gjerne slik at man har blitt opphav til en del praksis og doktriner. Noen av kollegaene mine synes at noe av denne praksisen er litt vel pragmatisk, og har gitt den navnet «taksonomi». Noen ganger er det ment som spott, noen ganger som en hedersbetegnelse. Stolt blir jeg uansett 

[Ølgylt]

2 timer siden, erik skrev:

Meget bra skrevet, noe av det bedre du har ført i pennen/ tastaturet. (Som sier en hel del.) 

Takker og bukker 

[Ølgylt]

2 timer siden, TT skrev:

Takk for vakker rapport, @Ølgylt. Den ga mange assosiasjoner.

Det må vel en kystmeiter til for å dra til Femundsmarka og ende opp med flere laker enn røyer. 
 

En liten artighet i den forbindelse, er at persen min på lake er fra akkurat samme vann. Faktisk har jeg ikke mindre enn fire perser fra det vannet. Lake, røye, ørret og harr. Laken ble tatt sommerstid på død ørekyt i et forsøk på å lure en ørretkubbe, og ble estimert til rundt 1,5 kg før den fikk svømme videre. Men på en vintertur tok en kompis av meg en lake som var en blåkopi av din. Historien vil ha det til at den veide 3,5 kg, men jeg mener å huske at det var 3,4. 

Noen dager før den laken kom opp på isen, hadde oppsynsmannen vært innom. I tillegg til oppsyn, satte han ut smørøye som han hadde med i en vanntank på scooteren. Det var relativt sto settefisk, kanskje 10-12 cm. Sikkert for å sikre høy overlevelse. Det siste tror jeg funka dårlig, for den store laken hadde 11 slike røyer i magen to dager senere … 

Hadde jeg visst du skulle dit, kunne du fått noen kortreiste tips. Men bror Gabrielsen er vel ganske kjent han og. Et utrolig flott område jeg har vært mange ganger, men det begynner å bli lenge siden nå, og jeg kjenner litt på savn. 

Har vært inne og lest dine gamle innlegg om området.

Men så er det jo også det at man kan få så mye informasjon at det kommer i veien for utforskningen.

Nå som jeg har egen kunnskap om området vil tips være mye mer verdt.

Mistenker at dette ikke var siste tur ditover

[PeterSL]

FS-rapporter har dessverre forsvunnet fra bevisstheten min, men det er godt å se at du holder fiskersiden i live, Ølgylt (og dere andre). Jeg husker at jeg for mange år siden kritiserte deg for dårlige bilder av fine fangster, og selv om denne tråden inneholdt mange fine bilder synes jeg du kunne spandert på deg et bilde av drømme-laken før fisken var bunnfrossen...

[Ølgylt]

Det var da en merkelig ting å si. Med fisken på isen måtte jo først agnet ut igjen. Det kunne jo være en enda større der, og så måtte jeg ta en røyk og juble litt, og innen den tid var den frossen så jeg ser ikke helt hvordan det skulle gått til.

[PeterSL]

Du har helt glemt at bilder er det viktigste med fisketuren, altså...

[piscator]

grattis med flott lake ølgylt, og takk for fin rapport fra kjente trakter. Men er nok tilbøyelig til å være enig med PeterSL at du burde prioritert å ta bilde først, når du først får et såpass sjeldent stort eksemplar, og tatt røyken og ølen etterpå. Usikker på om det er så viktig at agnet kommer raskt i vann igjen under lakefiske. Hvor mange slike store individer er det der? Skal jo mye til for at det deiser bortpå en ny slik rett etterpå. 

For øvrig morsomt det du skriver om det portugisiske navnet på lysing, merlota. Jeg er litt usikker på sammenhengen her. Det var jo Linné som døpte laken Lota lota, og gjedde er som kjent Esox lucius, derav merluccius - havgjedde - det latinske navnet på lysing, som det spanske navnet er avledet fra. Gjedde på portugisisk er for øvrig pique (samme ord som pike på engelsk), men pussig at de skulle knytte lysingen til en art som vel ikke fins så langt sør. 

[Ølgylt]

Jeg er jo helt enig med at det er rimelig dust å glemme å ta skikkelig bilde, men det er nå litt fascinerende hvordan hjernen virker.

Angående merlota må jeg presisere litt. Det jeg la merke til er at folk som har vært i Portugal og noen steder i Spania får du en rett på restauranter som heter merlota, som da er lysing. Men bruker du google translate på lysing finner den ord som har med lys å gjøre. Så antageligvis er dette et tilfelle der språkutveksling har medført en kuriositet, der folk fra norge som har levert diverse tørrfiskvarer til portugal har fått servert den lille varianten av lysing som finnes der, og sagt dette er ikke ordentlig lysing det er jo bare en liten... og så videre.

Det hadde vært gøy å finne ut den reelle etymologien her.