Recommended Posts

Så var det den tiden igjen. og de siste årene har jeg startet showet med litt skribleri, og som PeterSL så eminent formulerte det; man gir ikke beng i tradisjoner, så får jeg koke i hop noe.

Men før vi begynner:

 

agntyven.jpg

 

De fleste fisketurer følger et temmelig fast løp; ut og avgårde, med minst en viktig ting glemt, få noen fisk, dra hjem igjen. Men noen ganger skjer det ting utenom det vanlige, og dette var da slik en tur.

 

Natten før natten

 

Hun var varm, våt og vil… ehemm, vindfull, og hun var natten, som lå foran meg med uante opplevelser og myke bølger og lokket på meg.

Jeg hadde, som så mange, suttet i godstolen en sliten arbeidsdag, og latt meg forføre av en voksenleskedrikk. Og når den satte seg i kroppen begynte jeg å pusle med utstyret, og som så mange ganger før, ble det ingen orden, men derimot meg på vei uti det innbydende våte. Det dryppet, det blåste og det var, sett i forhold til at jeg hadde på meg flytedress, varmt.

I det jeg ankom kveldens åsted kjente jeg en merkelig følelse, og som den overtroiske fisker jeg er regnet jeg med at det betydde at jeg skulle få noe helt spesielt i kveld. Og det gjorde jeg, men ikke akkurat det jeg hadde ventet.

Jeg rigget meg til på go`viset, musikk på øret, agn i vannet og boks i hånden. Riktignok var det arbeidsdag neste dag, så jeg så ikke for meg at det ville bli mange timene, men det trenger man jo ikke alltid heller. Og temmelig snart stod jeg med et glis om munnen og snelte inn kveldens første fisk. Sykkelpumpe. (som forøvrig er en fast betegnelse på smålanger, for dere som ikke tusser langs brygger på vestlandet og sånt). Vel. den ble forsiktig satt ut igjen, (liten løgn der, men måkene skal jo også ha mat) og mang en god tur har startet på nettopp det viset.

Ikke lenge etter snelte jeg opp nummer to, ikke like mye glis denne gang, men det var da i det minste action. Så kan du jo prøve å forestille deg Ølgylt som actionfigur. Mere måkemat, eller krabbefor så det mer ut til, ettersom de kviknet til og hadde stafettløp med agnbitene. "Blir neste fisk sypike eller hvitting, mon tro?"

Det ble sypike.

Det fortsatte slik en times tid, men jeg visste godt at det ikke var lenge til strømmen ville skifte litt, og da pleier det å bli mindre agntyver og mere hai. Selvfølgelig vil enkelte hevde at det ikke er noen forskjell om agntyven er en lange, brosme, sypike, hågjel, svarthå, så lenge riktig art ikke kommer til, men det er jo helt på jordet! Vel har jeg hilst på temmelig mange hågjel, men jeg foretrekker fremdeles det sleske smilet dems fremfor den gapende kjeften til torskefisk.

Og snakker man om sola (befinner man seg gjerne like utenfor stavanger) så skin ho.

Hågjelene begynte å dukke opp, og jeg hadde det som lommen i egget, eller andre fugler, men så ble det helt stille. Regnet stoppet, vinden løyet, og alle agntyvene forsvant. Som regel betyr det en av to ting. Enten er det en svær predator der ute, eller så er det bare helt dødt.

Jeg ventet i spenning på førstnevnte, men opplevde sistnevnte.

Rundt sistebusstid tenkte jeg at det fikk være greit nok, og putle meg hem. Jeg var kommet et stykke i nedsuling da det plutselig kom et run av en annen verden. &%¤&/)(/, tenkte jeg. Hvis dette er kveite kan jeg gi tilslag, hvis det er brusk må jeg vente litt, og hvis det er noe annet..., men heltette som det rant av snellen. Jeg bestemte meg for å stole på sirkelkroken og la på brems.

I en tegneserie ville jeg vært omgitt av bevegelsesstreker og effektlyder men det eneste jeg hørte var trivelig dommedagsmusikk, og alt jeg kjente var et solid røsk, før alt ble stille, unntatt den trivelige dommedagsmusikken da. Jeg holdt i stanga med begge hender og stirret på det slappe snøret. Hvis det hadde kommet en sportskommentator og spurt hva jeg følte nå, ville jeg ha ødelagt stanga mi med å slå hen ihjel med den, og jeg er veldig glad i stanga mi, så jeg er glad det ikke kom en sportskommentator og spurte hva jeg følte nå.

 

Etter en uendelig lang stund fikk jeg summet meg nok til å tenke, har den bitt en gang kan den bite en gang til. På med nytt agn og uti med det. Og så ventet jeg. Glemt var alle tanker om morgendagens jobb, og alle andre tanker og. Kun spørsmålet om hva det var kvernet og kvernet. Og om jeg skulle ventet til runnet stoppet. spesielt det siste. Men jeg har hatt saftige run før og gjort akkurat som jeg gjorde og fått opp sei, lange, torsk, kveite og laks, så det var sannsynligvis en av dem, og da var det ikke så farlig egentlig, men tenk om det var en av de virkelige målartene? En av dem jeg har håpt i årevis at skulle komme innom og finne agnet mitt.

Tankene gikk og gikk slik at når det kom typiske havmusnapp et godt stykke utpå natta røsket jeg agnet ut av kjeften på den første og lot den andre spise opp alt agnet, fordøye ownerkroken og dø av alderdom.

 

Grålysningen kom og jeg måtte bare bite i det sure begeret og se meg tapt. Mens jeg pakket sammen og så at jeg ikke kom til å rekke noe søvn før jobb, ønsket jeg at jeg kunne gå tilbake i tid, få et nytt forsøk på å få jevelen til å sitte, og så gå hjem tidsnok til å sove litt og. Jeg er jo tross alt ikke noen juniorgylt, jeg trenger søvnen min.

Og i det jeg tenkte det kom det opp et merkelig blålys noen meter unna. Jeg gikk bort til det og stakk forsiktig stangtuppen mot det (på reservestanga altså). stanga gikk inn i det blå og så ikke ut til å komme ut på andre siden. Nysgjerrigheten tok overhånd over fornuften (som det uansett ikke var allverdens igjen av) og jeg stakk hodet inn. På andre siden så jeg meg selv komme spaserende ned mot fiskeplassen. "Ser jeg virkelig sånn ut? Tror jeg må tenke litt fiskeforfengelighet", rakk jeg å tenke før hjernen tok igjen virkeligheten, og jeg skjønte at ønsket mitt var oppfylt.

Vel. Ølgylts møte med Ølgylt var merkelig, men i et åpent sinn kan alt gå inn. Jegvi diskuterte hva som hadde skjedd og la en plan. Det var jo tross alt en del timer før det ville bli spennende, men ettersom ingen av meg var helt sikker på hvor mye man kan forandre fortiden ved å tråkke i den, ble det til at jegvi fisket opp cirka dobbelt så mange sykkelpumper, sypiker og hågjel, og flyttet på enda flere krabber.

Det ble en ganske intens diskusjon om hvem av meg som skulle få ha agnet sitt der storfisken ville bite, så jegvi endte opp med å måtte ta to presisjonskast hvor agnene ble liggende mindre enn en meter fra hverandre, og det sier seg selv at det ikke gikk på første forsøk.

 

Overraskelsen var stor da det ventede runnet kom på begge stengene. Hadde fisken gått tilbake i tid den og, og doblet seg, eller var det en stim? Vel, det fikk vi ikke vite. Selv om førsteølgylt lot runnet fortsette til fisken stoppet og andreølgylt gjorde et forsøk på kreativ bremsing, satt ikke fisken på noen av dem. Skjellsordene hang i luften (som murstein ikke gjør det) og stemningen var generelt mismodig.

Vel i det minste visste jeg at det ikke egentlig var noen vits å fortsette, så jeg foreslo å runde av kvelden. Men det ville ikke jeg høre på. De kunne jo allikavel komme tilbake, og hvis det var en stim kunne vi rekke en annen av dem hvis vi fik ut snøret fort, og dessuten ville jo havmusa bite utpå natta. Jeg pleier ikke å være vanskelig å overtale til å fortsette å fiske litt til. Tror egentlig de vanlige fiskekompisene mine ville fått hjerteattakk hvis jeg foreslo å gi oss. Så vi fisket videre. Og fikk to havmus utpå natta. Jeg mente at statistisk sett burde jeg fått høyere andel fisk på land enn femti prosent av nappene, så noe måtte være galt med førsteølgylt, eller var det andre? Mens jeg diskuterte dette begynte jeg å skjønne hvorfor enkelte hevder at jeg kan være morsom å ha med på fisketur. Pokkern så mye tull jeg sier.

 

Grålysningen kom og det sure begeret var ikke fullt så giftfylt denne gangen, men ingen søvn på stakkars gamle gylt før jobb. Burde nesten gå tilbake og advare meg selv om det. Portalen kom igjen, og jeg så på meg selv, og dette trengte ingen diskusjon. Jegvi gikk gjennom begge to.

Ølgylts møte med Ølgylt og Ølgylt var enda merkeligere, men det var ikke merkelig at det da ble tre ganger så mange sykkelpumper, sypiker og hågjel.

Så kom stunden igjen. Denne gangen lå det tre tackler nært hverandre, ett som originalt, ett med større krok og agn, og ett med J-krok.

Men ikke fenling om det hjalp. Tre run, ingen fisk. På natta ble det fire havmus, noe som jo var en statistisk forbedring.

"En gang til?" spurte jeg meg og meg, og jeg kunne ikke la være.

 

Fjerdeølgylt stilte seg skeptisk til hele historien, og mente at selv om jeg til tider kan kaste godt ville jeg ikke klare å plassere fire agn ved siden av hverandre, og det kan det jo hende jeg hadde rett i. Jeg fant rett og slett ut at det nok var bedre å hente flere øl, og så heller nøye seg med ett eller to tackler og ny strategi på begge. Men så var det det spørsmålet da. Meg imellom hadde jeg fire minibankskort, men gikk de alle til den samme kontoen eller? Uansett var det nok til fire ølgylter for øyeblikket.

 

Selvfølgelig var det like meningsløst å fiske opp fire ganger så mange sykkelpumper, sypiker og hågjel, men det hindret ikke megoss i å gjøre det.

Stunden kom. De to stengene som var klare fikk begge run. Og denne gangen satt en av dem. Og for noen krefter. Raste ut, litt in, raste ut, litt inn og slik fortsatte det til snella var tom og fisken svømte avgårde med 400 meter Whiplash Crystal pluss backing.

Hvordan løse det? Diskusjonen fortsatte langt forbi de to havmusene og inn i grålysningen hvor enda en ølgylt ble med på diskusjonen.

 

Jeg ble enige om å prøve å plassere to agn oppå hverandre for å sloss mot fisken med to stenger, og dette var sabla vanskelig å få til, men når jeg klarte å få opp en hågjel mellom to stenger var jegvi klar. Men denne natten kom det ikke et run.

Og heller ikke neste natt, og ikke den etter det igjen heller.

 

Og hvis du klarer å finne Ølgylts hemmelige nes, vil du nok se tusenvis av han som surrer frem og tilbake og skal finne løsningen og se hva slags fisk det er.....

 

 

God Advent alle sammen, hvis dere kommer dere forbi den første.

 

  • Like 9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hahaha, makan :D

Ikke vært på forumet på en stund nå, og merker at jeg har savnet skribleriene dine, Ølgylt! 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fin luke savner hågjel selfien... :P

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takker for hyggelige kommentarer.

Synes havfrue kommer litt foran på ønskelista fremfor håbrann

Share this post


Link to post
Share on other sites

Skulle ønske jeg ikke kjente meg så godt igjen i det å lure forferdelig på den som glapp... Dette er fin lesning Ølgylt! :)

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

he he, morsomt! :) har du sett for mye på sci fi Ølgylt, eller er det rett og slett sånn man blir når man har sittet for mye ute i ville og våte netter? Utrolig hva hjernen kan klare å koke i hop når man sitter sånn ute, i grenselandet mellom våken og bevisstløs... 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Skal ikke nekte for at det går en del i sci-fi på hjemmefronten, men dette var løselig basert på tre forskjellige faktiske hendelser, og ja tanken på å gå tilbake i tid å gjøre et nytt forsøk på å få den til å sitte var i nettopp en slik stund du beskriver

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...