Jump to content
Fiskersiden

Julekalender 2020 4. desember "Ekkoloddet lyver"


Recommended Posts

Ekkolodd handler om lyd, og lyd beveger seg innenfor gitte mønster og rammer. Her ser vi nærmere på fenomenet konevinkel.

Ser vi på de aller fleste tradisjonelle ekkoloddgivere i prisklassene lav til medium, så kan de som regel brukes med minst to forskjellige frekvenser for det tradisjonelle ekkoloddet (2D). Dette gjelder også med dagens chirp-varianter, bare at vi der snakker om to frekvensbånd isteden for to enkeltfrekvenser. De fleste har kanskje fått med seg at høyere frekvens gir mer detaljer, mens lavere frekvens når dypere. Men for praktisk sportsfiske kan forskjellen i konevinkel frekvensene i mellom være et større poeng enn frekvensen alene.
 

Et praktisk eksempel.

Før vi går løs på teorien skal jeg vise et praktisk eksempel hentet fra DENNE turrapporten.  Her bruker jeg en Airmar P66 som kan bruke to frekvenser og med det to konevinkler I venstre skjermhalvdel er det 200 kHz som har 11 graders konevinkel, mens høyre bildehalvdel er 50 kHz med hele 45 graders konevinkel. (Les ellers Airmars datablad på P66 HER). Her ser du tydelig hvordan smal kontra bred konevinkel slår ut når det kommer til tegningen av bunnlinjen. På 200 kHz med smal konevinkel står det som er et vrak tydelig frem fra bunnen, mens det i den vide konen på 50 kHz forsvinner i bunnlinjen. Vi ser kun et lite hint i form av tykkere bunnlinje der vraket er, på grunn av vrakets hardere ekko enn omkringliggende bunnforhold. (Det er noe støy i skjermbildet da jeg kjørte med et annet ekkolodd samtidig - crosstalk kalles det fenomenet.)

Tradisjonelt 2D ekkolodd - to ulike konevinkler:

HDS+5+08.09+%25284%2529.png

Slik ser det ut der vraket ligger. Det ligger i en svak helning mot litt dypere vann men bunnen ellers er ganske flat sedimentbunn.

Slik ser det egentlig ut:

GE+med+dybder.png

Når et flere meter høyt vrak kan skjules av bunnlinjen, sier det seg selv at også fisk lett kan "forsvinne" selv på ganske grunt vann. Men hvorfor blir det slik?

Svaret på det er konevinkelen. Høyere frekvens gir mer detaljer, men smalere konevinkel gir også mer detaljer og påvirker det du ser på ekkoloddet ditt langt mer enn frekvensen på grunt til middels dypt vann. (På skikkelig dypt vann spiller også signaltapet en rolle, men det får vi se på en annen gang.) Ved å forstå hvorfor det er slik, kan vi komme rundt problemstillingen og kanskje finne de fiskene vi ellers ikke hadde funnet. Airmar P66 som vi nettopp så et skjermbilde fra er hakket over ekkoloddgiverne som typisk følger med i pakkeløsninger, men prinsippet er det samme. For å forstå hvorfor det blir slik må vi forstå både hva konevinkelen er, og hvordan ekkoloddet tegner opp bunnlinjen på skjermen din.
 

Den første raden er den som teller.

La oss ta en typisk 5" ekkoloddskjerm med oppløsning på 480X480 piksler, nemlig den samme Lowrance HDS 5 Gen 2 som skjermbildet øverst er hentet fra. Litt enkelt sagt så er en piksel en firkant, og hver firkant kan vise et gitt antall farger. Med mange firkanter (480X480=230.400 firkanter) som hver utgjør en del av bildet blir dette noe vi kan forholde oss til. 230.400 firkanter blir litt mange for meg å tegne opp, men forenkler vi dette er skjermen bygget opp omtrent som bildet under, med mange mindre firkanter.

Litt grov oppløsning:

HDS_5_Gen2_grid.jpg

Ekkoloddet tegner bildet fra HØYRE side av skjermen, og så ruller bildet mot venstre. Dette ser du godt når du starter ekkoloddet, det starter å tegne opp til høyre og så tar det litt tid før dette har "rullet" helt mot venstre. (Den "rullingen" kalles bildefremmating eller scroll.) Det er med andre ord den første raden med piksler som er den nyeste informasjonen, og alt til venstre er historikk. Alt handler egentlig om denne første raden, det er den vi må rette oppmerksomheten mot.

Tenk deg at båten ligger stille over flat bunn på 10 meters dyp. Da tegnes det piksler på timetersmerket på ekkoloddskjermen din, og hver gang ekkoloddet oppdaterer den første raden flyttes det den nettopp tegnet opp et hakk til venstre. etter en stund har du en skjerm fylt med den samme informasjonen, paddeflat bunn på 10 meters dyp. Siden båten ligger stille, stemmer bildet på ekkoloddet med hva som er under båten.

Paddeflat bunn:

HDS_5_Gen2_fremm+ved+topp.jpg

Tenk deg nå at båten din akkurat nå ligger stille over en topp på 10 meters dyp. Du har nettopp kjørt bort til toppen fra vesentlig dypere vann. Etter hvert som du kjørte mot toppen, tegnet ekkoloddet ditt at det ble stadig grunnere, og det ser slik ut når du stanser båten over toppen.

Fremme ved toppen:

HDS_5_Gen2_fremm+ved+topp.jpg

Ekkoloddet fortsetter å oppdatere den første raden med piksler, og flytter historikken mot venstre, så etter en stund ser skjerm slik ut selv om båten ligger i ro.

Ekkoloddet lyver?

 

Som du ser vil ekkoloddet vise akkurat den samme bunnlinjen når du ligger over paddeflat bunn som når du ligger over en topp, ekkoloddet "lyver" for bunnen er absolutt ikke flat. Dette er en konsekvens av måten ekkoloddet tegner det ekkoloddgiveren rapporterer om, det er kun den første raden med piksler som egentlig er interessant. Historikken kan ikke brukes.

 

A-scope

Kjært barn har mange navn. A-scope, realtidsvindu, amplitude scope er alle navn på det samme. På alle moderne ekkolodd av nogen lunde kvalitet kan du hente frem dette, som i praksis tar denne viktige første raden med piksler og blåser de opp.

 

A-scope markert med rød firkant:

HDS+5+Tyri+13.09+%25285%2529+redigert.pn

I skjermbilde over skjer det masse. Vi skal ta teorien vi nettopp gikk gjennom, og bruke den til å si noe om hva det er vi ser på i dette skjermbildet som er fra vertikalfiske etter røye i Tyrifjorden.

Grønn sirkel viser jiggen min. Som du ser fisker jeg den aktivt opp og ned i vannlaget rett over bunnen og rundt 8 meter oppover i forhold til bunnen. I det øyeblikket jeg tar skjermbildet er jiggen min på cirka 23 meters dyp.

De oransje pilene er røyer. Siden båten ligger nesten helt stille blir fiskene horisontale streker etter hvert som skjermen ruller, fordi de fiskene står nogen lunde stille og tegnes da piksel for piksel på samme dybde. De typiske buene du ser markere fisk med båten i bevegelse, blir med andre ord streker når båten ligger stille.

Helt til høyre (rød firkant) ser du a-scope, og det er her jeg har min oppmerksomhet ved vertikalfiske, eller når jeg leter etter noe. Her blåses den første raden med piksler opp for å gjøre det lettere å se den. De korte horisontale strekene du ser der er jiggen min, og flere fisk som befinner seg innenfor konevinkelen i det skjermbildet tas.

 

Konevinkel.

Det ekkoloddet tegner som bunnlinje i den første raden av piksler på skjermen din, er som hovedregel det grunneste punktet innenfor ekkoloddgiverens konevinkel. (Les den setningen en gang til, for dette er viktig.) Hvis du er i tvil, se se på det første skjermbildet i artikkel en gang til, det som viser et vrak.

Finn frem en lommelykt, slukk alle andre lys og tenk deg at du er et ekkolodd og lommelykten ekkoloddgiveren. Lyset fra lommelykten er smalt nærmest lyktens reflektor, og så spres det gradvis utover etterhvert som avstanden til lykten øker. Graden lyset sprer seg med kontra avstanden fra lykten, er konevinkelen. En lommelykt med vid lyskone sprer lyset mye, praktisk når man skal se på ting på nært hold og få et oversiktsbilde. En lommelykt med smal lyskone sprer lyset lite, praktisk når man skal se på noe på langt hold. Prøver man å bruke lykten med den vide lyskonen på langt hold, ender man med å se svært lite, fordi lyset spres så mye at det ikke når nok lys frem til det objektet du vil se på. Dette lystapet tilsvarer det vi kaller signaltap for et ekkolodd.

Ta med lommelykten og lys på et hushjørne. Spissen av hjørnet er nærmest deg, og lyses godt opp av lykten. Veggene på hver side lyses også opp, men ikke så godt som selve hjørnet hvor det meste av lyset treffer. Følger vi tankerekken om at du er et ekkolodd, vil du nå tegne den første raden med piksler der hushjørnet er, veggene på hver side forsvinner under bunnlinjen.

Vi hopper tilbake i båten og beveger oss bortover flat bunn, og så over en nedsenkning i bunnen. På bildet under viser den sorte pilen det grunneste punktet innenfor ekkoloddgiverens konevinkel.

Konevinkel i nedsenkning:

Konevinkel+smal+i+hull.png

På ekkoloddskjermen din vil bunnstruktur som tegningen over se omtrent slik ut:

Konevinkel i nedsenkning:

HDS_5_Gen2_konevinkel+over+nedsenkning.j

Det stemmer godt med faktisk bunnstruktur, med ett lite unntak. Nedsenkningen tegnes grunnere enn den egentlig er, det dypeste punktet tegnes ikke. Konevinkelen på bildet mitt er litt bredere enn bredden på det dypeste punktet i nedsenkningen, og det dypeste punktet får vi derfor ikke med oss, det forsvinner i bunnlinjen.

Tenk deg at du passerer over samme sted, men nå med videre konevinkel. Bred konevinkel i nedsenkning:

Konevinkel+bred+i+hull.png

 

Ekkoloddet tegner fortsatt det grunneste punktet innenfor konevinkel i den første raden med piksler, men nå er konevinkelen bredere enn nedsenkningen. Forskjellen i hvordan nedsenkningen tegnes på ekkoloddet er dramatisk.

Ekkoloddet lyver - igjen

HDS_5_Gen2_fremm+ved+topp.jpg

Nedsekningen tegnes ikke i det hele tatt, siden bunnen rundt nedsenkningen hele tiden er innenfor konevinkelen og ekkoloddet tegner det grunneste punktet innenfor konevinkelen. I beste fall vil vi bare se at ekkoloddet tegner bunnlinjen svakere, noe utydelig, i det vi passerer nedsenkningen. Tror du at du vil se eventuell fisk nede i nedsenkningen nå?

Vi snur om og ser på dette med en forhøyning av bunnen. Igjen starter vi med den smale konevinkelen.

Topp med smal konevinkel:

Konevinkel+smal+over+topp.png

Ekkoloddet tegner igjen det grunneste punktet innenfor konevinkelen, men med toppen får vi en litt annen effekt enn med forsenkningen på ekkoloddskjermen. Siden konen er rund nederst, og ekkoloddet tegner det grunneste punktet, vil ekkoloddet starte å tegne toppen før båten faktisk kommer frem til den. (Les den setningen en gang til også.) Spredningen i konen går like mye til hver side, som den går forover og bakover i forhold til båten. Du kan med andre ord ikke konkludere med at stigende bunnlinje på ekkoloddet betyr at båten er over en stigning, du kan like gjerne være ved en stigning, den kan være foran deg eller litt til siden.

Med vid konevinkel blir denne effekten enda større. Topp sett med vid konevinkel:

Konevinkel+bred+over+topp.png


Her vil ekkoloddet begynne å tegne stigningen enda tidligere, altså vil du ha enda lengre igjen å kjøre før båten virkelig er i stigningen, enn med smalere konevinkel, hvis vi forutsetter at stigningen virkelig er foran båten.

Oppsummert

Siden de fleste ekkoloddgivere solgt i ymse pakkeløsninger med ekkolodd har to frekvenser og dermed to konevinkler, kan du påvirke hvordan ekkoloddet tegner bunnlinjen. Den høyeste frekvensen du har tilgjengelig, har den smaleste konevinkelen. Smal konevinkel er flott for å se nøyaktig bunnlinje, eller fisk som står tett på bunnen. Videre konevinkel er flott for å lete etter fisk som står pelagisk, det vil si litt lengre oppover i vannsøylen. Som hovedregel ønsker du smalere konevinkel desto dypere det er.

Konevinkel versus frekvens:

Konevinkel+dobbel.png

Det grunneste punktet tegnes, så lenge dette punktet er skikkelig hardt. Og kanter er som regel nettopp skikkelig harde, myk bunn er nesten alltid mer eller mindre flat. Les mer om å tyde bunnkomposisjon, dvs hard/ myk bunn, HER.

Hvis du vil se flere eksempler på dette, og andre hvor ekkoloddet lett kan mistolkes, anbefaler vi Bo Halls "Ekolodsboken". Den anmeldte vi HER.

Hvis du bare skal ta med deg en ting fra denne artikkelen, så er det at det er den første raden med piksler som teller. Husker du på en ting til, så er det at ekkoloddet som regel tegner det grunneste punktet innenfor ekkoloddgiverens konevinkel.

Edited by erik
  • Like 6
Link to post
Share on other sites

Dette var informativt for en som trodde ekkolodd var saliggjørende helt til hun så et i praksis og ikke skjønte bæret. Men så er man jo en kone som kan virke bred i visse vinkler, samtidig som man mangler litt forståelse for hvorfor mannfolk er så opptatt av akkurat det ... 

 

By the way, nå som du har studert alle de østlandske koner, skal du ikke snart ta deg en god og lang tur til vestlandet og dra interessante arter samtidig som du kartlegger bunnen vår? Vi kan da alltids spandere en hai eller to på deg. 

Link to post
Share on other sites

Takk!

En tur vestover står på ønskelisten, med sei på agendaen og trolling med dyprigg som våpen. Har faktisk bestilt tur i dag, riktignok til Lofoten i juni 2021 men pytt sann. 

Link to post
Share on other sites

Veldig bra, og deilig å kunne lese sånne artikler på norsk (selv om svensk/ekolodsboken fungerer det også)

Kanskje du burde skrive det "tekniske kapittelet som mangler" i ekolodboken selv ;) (jeg forhåndsbestiller idag hvis mulig)

Edit: For oss som har lest ekodlodsboken 1 og 2, finnes det noen andre bøker der ute du kan anbefale som vinterlektyre? 

Edited by kilhak
  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Flott luke, og for meg som hører til den utdøende arten som bruker triangulering og mener at ekkolodd stjeler fisketid, er dette glimrende bevis. 

Jeg har ikke kone lengre og jeg er rimelig sikker på at hennes vinkel ikke ville vært detaljer på lavnivå, muligens med litt skjønn siden det involverer tolkning. 

Litt spøk til side, du får meg til å ha lyst å holde på med samme greie sjøl, well played! 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
1 hour ago, kilhak said:

Veldig bra, og deilig å kunne lese sånne artikler på norsk (selv om svensk/ekolodsboken fungerer det også)

Kanskje du burde skrive det "tekniske kapittelet som mangler" i ekolodboken selv ;) (jeg forhåndsbestiller idag hvis mulig)

Edit: For oss som har lest ekodlodsboken 1 og 2, finnes det noen andre bøker der ute du kan anbefale som vinterlektyre? 

Hvis du ikke har besøkt den før så har Erik og vennene hans lagt ut en hel masse artikler her: https://teamcolibri.blogspot.com/
De har også en egen nerdegruppe på Facebook som heter "Ekkolodd og marin elektronikk"
 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
2 timer siden, erik skrev:

Takk!

En tur vestover står på ønskelisten, med sei på agendaen og trolling med dyprigg som våpen. Har faktisk bestilt tur i dag, riktignok til Lofoten i juni 2021 men pytt sann. 

Lofoten står høyt på ønskelisten her også (men det kaller vi nordover, selvsagt). En anelse misunnelig, må jeg innrømme.

Men sei, er ikke det agntyv, da? Du må gjerne komme og plukke opp sei, lyr, hvitting, sypiker og krabber her også, altså! 

Link to post
Share on other sites

Jeg har hatt gleden av mange turer nordover, delvis fordi min ekskone er 50% nordlending og ga dermed tilgang til gratis bosted. Hun ble nettopp det, ekskone, for et par år siden og dermed forsvant muligheten for gratis losji. Men jeg har også hatt endel turer til ymse steder med betalt losji, og har vært i Lofoten tre ganger tidligere. En av de mest minnerike turene var da jeg dro med egen båt oppover i 2011, både fordi den turen var fantastisk flott og fordi jeg satt i båten og fisket da bomben smalt i Regjeringskvartalet i Oslo. Jeg ble mentalt vekket fra min egen lille idylliske boble av en SMS fra en kompis som spurte "Er du OK"? Da jeg ringte ham opp og spurte hva han mente med det ble fisketuren brått avbrutt og mye av det kommende døgnet tilbragt i gru foran nærmeste TV-skjerm. Det var en uvirkelig følelse å sitte der, midt i det vakreste vi har av natur i Norge, og se på det mest grufulle i menneskelig natur få utspille seg 200 meter fra min tidligere arbeidsplass, for så å fortsette 500 meter fra båtplassen min i Tyrifjorden. Veldig nært, og samtidig veldig fjernt.

For å skifte til noe mer hyggelig, kan man man mimre tilbake til FS julekalender i 2013, fra en tur til Lofoten samme år, og håpe på noe av det samme i 2021. Turen i 2021 går til samme område: 

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
2 timer siden, Fiskemannen skrev:

Hvis du ikke har besøkt den før så har Erik og vennene hans lagt ut en hel masse artikler her: https://teamcolibri.blogspot.com/
De har også en egen nerdegruppe på Facebook som heter "Ekkolodd og marin elektronikk"
 

Takk for tips, men har fått med meg både blogg og facebookgruppa heldigvis. Men er jo såpass gammeldags at jeg liker det i bokform. 
 

Som en «snarvei» til bokformatet så kan jeg kanskje printe ut bloggartiklene :) 
 

 

Link to post
Share on other sites
20 timer siden, Lady Knurr skrev:

Men sei, er ikke det agntyv, da? Du må gjerne komme og plukke opp sei, lyr, hvitting, sypiker og krabber her også, altså! 

sei i Nord-Norge er noe annet enn bergensernes pale... og sjefsagntyven der oppe er småbrosme, eller "lubbjävler" som svenskene kaller dem... <_<

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.