Strålende dager i Rogaland

[Fisk og rask]

Broderen og jeg har snakket om å ta oss en artstur til Rogaland i noen måneder nå, men det er egentlig bare et par uker siden vi bestemte oss for at det var i pinsen det hele skulle skje. Dette førte igjen til at den 50. påskedagen var der nesten før noe som helst var planlagt, men etter litt mail-korrespondanse med Karleif, og siden Ogna Camping, hadde vi i alle fall en viss plan før vi vendte nesen sørover.

Dag 1:

Den visse planen begynte med å stå opp sammen med fuglene. Dette er jo alltid like moro, men det er i alle fall litt mer motiverende når en vet at en skal på fisketur. Likevel, vekkerklokken fikk seg er tur i veggen da den mente det var på tide å komme seg på beina klokken 05.00 pinseaften morgen. Når så etter hvert hjernen koblet inn, og øyelokkene fikk signaler om å åpne seg, da var vi over den verste kneiken. Ti minutter senere var tennene pusset, kroppen kledd og bilen i fart.

Torbjørn var på beina han også, og ettersom Tetris-rekorden min er på gode 430 000 poeng, fikk jeg oppgaven å få plass til hans fiskeutstyr innimellom mitt. Det gikk på et vis, og litt før klokken bikket 06.00 svingte vi ut på Europavei 39, med Ogna Camping i Hå kommune som endestasjon.

Forrige gang jeg hadde sand fra de kritthvite Rogalandstrendene mellom tærne var Vorotnikov fremdeles president i Sovjetunionen, og Nederland regjerende europamestre i fotball. Broderen var på sin side ikke påtenkt engang. Det var med andre ord på høy tid med en tur sørover igjen. At årets Vestlandssommer hadde meldt sin ankomst de siste dagene, og i følge streikebrytende meteorologer hadde planer om å holde seg til over pinsen, så vi ikke på som noe stort problem.

Turen fra Knarvik til Ogna er på snaue 28 mil, med to eller tre innlagte ferjer, avhengig av hvilken vei du ønsker å kjøre. Vi gikk for tre ferjer ned og to tilbake igjen. Helligdagsrutene var ikke mulig å oppdrive på verdsveven, men vi traff likevel avgangene nokså bra, og vi var innenfor fylkesgrensen til våre naboer i sør i god tid før lunsj.

Greie forhold over fjordene.

Lite negativt å sette fingeren på hva veistandarden gjelder, men det er hevet over enhver tvil at han eller hun som festet veitrassen mellom Stavanger og Ogna til arkitektpapirene må ha fått provisjonsbetaling etter hvor mange rundkjøringer vedkommende klarte å skvise inn i planene.

Uansett, det gikk riktige veien, og snart begynte vi også å møte traktorer i motgående kjørefelt. Bryne var med andre ord like i nærheten, og for den saks skyld tilbakelagt nesten like fort. Nå så vi også havet, og fiskeabstinensene meldte sin ankomst.

Campingplassen var lett å finne, og vi innlosjerte oss i hytte nummer 6. Her hadde vi strøm, kaldt vann og en dobbel kokeplate. Varmtvann, komfyr og TV var fraværende. Like greit, egentlig, det var jo fiske vi hadde kjørt nedover for. En komfyr hadde likevel vært velkommen, da all middagen vi hadde handlet inn i utgangspunktet krevde dette. Men hvem bryr seg om slike bagateller?

En kjapp telefon til Karleif sendte oss i riktig retning, og snart var makrell- og sildestrimler klint langt utover de langgrunne sandstrendene. Både Torbjørn og jeg kjørte to stenger med statisk fiske og en med aktivt. Targetfisk: Piggvar og fjesing.

De første timene var meget døde. Noen sjøørreter og et par horngjel fulgte halvinteressert etter agnene som ble fisket aktivt, men det var ikke rare bettet. En gang i løpet av de fire første timene hadde jeg motstand da jeg flyttet agnet på en av surfstengene, men fisken slapp etter bare et par sekunder.

De første timene var meget trege, men det stod ikke på innsatsen hos Supermann.

Utpå ettermiddagen kom også Karleif kjørende, og tok del i fiskeriene i et par timer. Han står selv uten piggvar i år, men nærmest garanterte at dette var en fisk vi kom til å få i løpet av turen. Det samme ble sagt om fjesingen. For mitt vedkommende var begge arter interessante. Riktig nok har jeg fått to piggvarer tidligere, men dette var før digitalkameraets tid, og noen gode bilder av fangstene finnes ikke. Fjesing ville være ny art.

Moderne samtidskunst: Torbjørn og Karleif i middagssol.

Vi skjønte tidlig at vi nok gjorde ting litt vanskeligere enn nødvendig. Karleif fisket halvaktivt med en stang, og det var det. Vanligvis hadde han med seg to, kunne han fortelle, men han mente også det ville ta seg dårlig ut om guiden dro opp fisk, mens gutta på tur ikke fikk noe. Sympatisk atferd, med andre ord.

Store mengder fisk ble dog aldri et problem denne ettermiddagen, men en fisk havnet da på land til slutt. Den hugg hissig på makrellstrimmelen jeg slepte langs bunn, og avslørte tidlig at den var av riktige sorten. Min første fjesing noen gang kunne uproblematisk heises på land for veiing og fotografering. Ikke noe monster akkurat, men en fin fisk, som fikk 280 gram ut av vekten.

Ny art nummer en, og turens første fisk. Fjesingen veide 280 gram.

Vi holdt det gående til klokken passerte 21.00. Da hadde selv de mest standhaftige speedo-løvene trukket hjemover, og vi hadde strendene nærmest for oss selv. Det eneste selskapet vi hadde var en lokal helt som prøvde å få en kite til å sveve, men siden det nesten var vindstille, gikk ikke det utpreget bra.

Sjefen i Karleif-hjemmet skulle på nattevakt, så han kunne ikke bli værende. Før han måtte hjem igjen til Bryne pekte han ut noen potensielle godplasser litt nærmere horisonten, og siden fisket var såpass labert på plassen vi hadde vært hele dagen, pakket vi sammen altfor mye utstyr og trakket av gårde til ny destinasjon. Det skulle ikke bli noe dårlig valg i det hele tatt.

Etter å ha fått surfstengene i aktivitet, fortsatte jeg med det aktive fisket. På tredje eller fjerde kastet så jeg turens første piggvar. Den fulgte agnet mitt helt inn, før den tverrvendte på fire centimeters dyp, og peiste ut igjen der den kom fra. På neste kast nappet det godt, men fisken ville ikke sitte. I stedet var det Torbjørn som fikk fullklaff. To forsiktige rykk, tilslag og fast fisk. Like etter kunne jubelen slippes løs for en av de aller tøffeste fiskene i havet. Piggvaren ble veid til 500 gram, og etter en liten fotoseanse fikk den svømme tilbake der den kom fra.

Targetfisken er i boks, piggvar på 500 gram.

Blant de aller feiteste fiskene i havet.

Dagen var allerede en suksess, men vi holdt likevel ut til klokken bikket midnatt, for øvrig uten annen aktivitet enn litt noen smånapp som ikke resulterte i noe matnyttig. Men, været var upåklagelig, og solnedgangen var omgivelsene verdig, så det var ikke noe stort problem å stå barbeint på stranden. Etter hvert krøp gradestokken likevel såpass langt nedover at kalte vi det dagen.

Greit å fiske under slike forhold.

Vel oppe i hytten var den tredelte konklusjonen krystallklar: Begge hadde fått ny art, vi hadde fått begge artene vi gikk etter og solkrem er å anbefale når en sitter ute i steiken en hel dag. Siden jeg kjenner mine egne pigmentbegrensninger veldig godt, hadde jeg tatt mine forhåndsregler. Torbjørn er på sin side fremdeles litt for ung og tøff til å følge massen i distriktet sine trender. Kort fortalt ser ikke en hel dag i solen - i singlet – veldig bra ut. Sikre kilder vil ha det til at det ikke føles veldig bra heller.

Som tidligere nevnt hadde vi bare handlet komfyrmiddag, og siden vi ikke hadde komfyr, måtte det improviseres. Løvbitene gikk i pannen, slik de skal. Pommes frittesen røk på sin side i en kasserolle. Vi hadde verken olje eller smør, så kokkeleringen gikk så som så. Pommes frittesen var rå og kald i midten, men til gjengjeld skikkelig svidd og jævlig på utsiden. Takk skaperen for ketchup.

Kasserollesteikt pommes frittes har sin sjarm. Merk det nydelige singlet-skillet.

Slitne, på ingen måte skikkelig mette, men likevel fornøyde dunket vi til køys i 02.00-tiden, med store planer for dagen som lå foran oss...

Dag 2:

Solen rant tidlig også denne morgenen, og fire og en halv time med søvn fikk holde. Nokså raskt var vi på beina, og på vei mot dagens destinasjon: Lysefjorden. Etter en time i bil, en kjapp ferjetur og ytterligere litt kjøring, var vi fremme der turens andre mål for mitt vedkommende skulle krysses av: Steinbit fra land. På samme måte som med piggvaren har jeg også fått to steinbiter i mitt liv, men så var det dette med fotografering midt på 90-tallet, da. Jeg hadde ikke akkurat håp om å slå persen på 3,8 kilo, men å ta arten fra land burde i alle fall la seg gjøre.

Fisken under flytebryggen var på hugget med det samme, og før Torbjørn hadde fått rigget opp stangen sin hadde to torsker vært på land. Fisk nummer tre var litt sterkere, og i vannflaten viste det seg å være rette sorten. Dessverre hadde den tatt en 18-krok, beregnet på nordlig knurrulke, som også finnes i bra kvantum i denne fjorden. Det kunne ikke gå bra, og det gjorde det ikke heller. I det fisken kastet på hodet, løsnet festet til microkroken, og havkatten var borte. Men vi fikk i alle fall bekreftet at den var til stedet.

Utover dagen skulle det bli mye fisk, og det var rødhuden som virkelig skulle gløde. Etter først å ha nappet opp en liten torsk, hugg det litt tyngre også hos Torbjørn. Opp kom en liten steinbit, og ny art nummer to på like mange dager for hans vedkommende var et faktum. Og det skulle komme mer.

Det svømmende knuseverket bryter overflaten.

Ny art igjen på Torbjørn, steinbit.

Mens det eneste jeg klarte å få på land de neste timene var ytterligere et par småtorsk og en hyse, slo Torbjørn til med tre steinbiter til, alle under lovlig seksualalder, men likevel skikkelig tøffe å se på. Ny art nummer tre for turen kom også for broderen sitt vedkommende, i form av en liten gapeflyndre.

Gapeflyndre.

Før dette hadde to lomrer og en torsk vært på land. Ytterligere to lomrer av svært beskjedent format falt for agnene han serverte, før en skikkelig feit fangst ble heist på land. En kjempetangsprell prøvde seg på en altfor stor reke, med det resultat at det ble kroket i ryggen. Fisken ble aldri veid, men at den var nærmere 60 enn 50 gram er helt sikkert. Kjipt at den ikke tok en av microkrokene.

Kjempe-tangsprell, dessverre feilkroket.

Neste fisk ut for mitt vedkommende var en liten sandflyndre, en fisk som virkelig har hjemsøkt meg i år. Denne fikk svømme videre. Det fikk også det eneste halvinteressante jeg presterte å få på land i løpet av de første timene med fiske, en vanlig ulke. Vekten viste 114 gram, som er dobling av den beskjedne gamlepersen min. Det er da noe. Litt senere fikk jeg også en babyknurr, som selvsagt røk rett i havet igjen.

Ny pers på vanlig ulke, 114 gram.

Fine farger.

Solen steikte også denne dagen, og siden Torbjørn allerede så ut som en nykokt hummer, måtte han kjøre hettegenser og joggebukse. En kombinasjon av varme, lite søvn og manglende veskeinntak gjorde oss begge tunge i skallen, men fisket holdt frem. Innimellom fikk vi også besøk av den mest nysgjerrige ungen nord for Ekvator. I serien kryssforhør var dette en soleklar pallplass. Fem-seks spørsmål i minuttet er ikke en overdrivelse, og det handlet om det meste mellom himmel og jord – dog mest fisk og fiske.

Pjokken ville blant annet vite hvorfor vi slapp uti igjen fisken, om det var noen slemme fisker i havet, om vi likte makrell, om vi syntes laks smakte dårlig, om vi skulle spise ulken, om han kunne får spise den, om vi var tørste, om vi var bestevenner og om Bergen var i et annet land. Best var han likevel når han kom trakkende med en liten, inntørket grønngylt, og høylytt proklamerte: ”Eeeg har fanga ei siiiinta”! Etter fem minutter med spørsmål om catch and release bestemte han seg for at også han ville slippe fri fangsten sin, igjen. Dessverre hadde fisken lagt på land i to timer, og konklusjonen etter et minutt i vannet ble derfor enkel: ”Næææh, han é visst dau´”!

Steinbitfisket mitt gikk veldig tregt, men til slutt forbarmet endelig en fisk seg over microkrokene jeg fisket langt ute. Nok en gang hadde en steinbit tatt en 18-krok, egnet med en liten makrellbit, beregnet på nordlig knurrulke. Denne gangen satt den også på hele veien inn. Fisken var latterlig liten, men nå har jeg i alle fall bilde av selvganget havkatt. Yihaaa!

Min eneste steinbit på turen. Monster!

Torbjørn begynte å bli bra sliten i kropp og sjel, men en godfisk til skulle det likevel bli. Plutselig meldte han nemlig om bra tyngde, og snart kom en kombinasjon av de sjeldnere til syne. På nederste opphenger hang nemlig en av Lysefjordens mange brunpølser, mens en flott fløyfisk hadde tatt topp-opphengeren. Ny art nummer fire på indianeren, en hannfisk på 138 gram.

Torbjørn med nok en ny art, fløyfisk på 138 gram.

Når begge to fikk steinbit samtidig, måtte vi ty til Gilde-kassen.

Turens største fisk, 960 gram med havkatt.

Nå begynte hodepinen å bli såpass drøy på begge to at vi sa oss fornøyd med økten. Jeg noterte både knurr og ulke, men altså ikke knurrulke. Den får vi ha til gode til en annen gang, for mat, drikke og skygge måtte bare prioriteres. På bilruten fant vi for øvrig en håndskrevet lapp der det på en høflig måte ble opplyst om at vi hadde parkert på en privat parkeringsplass. Hjemme hadde vi kommet hjem til en tom spot og en borttauingsregning, så cred til hyttefolket langs Lysefjorden.

Cred skal også servitrisen på veikroen vi spiste middag på en times tid senere ha. Hun solgte ikke smertestillende, men var ikke verre på den enn at hun delte av sine egne Ibux. I kombinasjon med stor hamburgermeny og Cola gjorde disse underverker for to klovner på tur. Hurra meg rundt!

Vi var tilbake på Ogna Camping rundt klokken 18.30. Torbjørn trynte rett i seng med solbrentheten sin, mens jeg rigget opp en kastestang og trakket ned til stranden igjen. Det ble to timer med tre napp, mest sannsynlig sjøørret eller horngjel, og det var det hele.

Lite fisk å få, men livet er greit likevel.

Klokken 20.30 tuslet jeg oppover til hytten igjen, sparket liv i broderen og gjorde klar stenger for kveldens og nattens fiske. Så bar det ut på veien igjen, retning Bryne, der vi skulle møte Karleif og Jon-Eirik.

Først stod sørvfiske for tur. Dette er en art vi ikke har hos oss, men som er svært tallrik i området rundt Bryne. Og når du er med folk som kan peke akkurat hvor du skal kaste, så er ikke problemet spesielt stort. Dette ble faktisk også første tur i ferskvann i år for mitt vedkommende. Karleif og jeg gikk oppstrøms i den stilleflytende elven, mens Jon-Eirik og Torbjørn stilte seg nedstrøms. Siden sørven ikke er spesielt begeistret for strøm, var trikset å få duppene med maiskorn under til å ligge så rolig som mulig.

Torbjørn fisker sørv i fine omgivelser.

Det var ikke voldsomt bett oppe hos Karleif og meg, men etter et par agntyveri hadde jeg fast fisk. Opp kom ny art nummer to på turen og fire i år, en stilig liten fisk som fikk 134 gram ut av Wilfa-en.

Ny art på meg, sørv.

Når arten var i boks trakket vi nedover til de andre. Begge to hadde fått flere stykker hver med brød og mais som agn, så vi sa oss kjapt fornøyde med økten, og pakket i bilene igjen. Nå stod nemlig nattfiske for tur, med tangsprell og ålekvabbe som targetfisker.

Etter en liten kjøretur var vi fremme på godplassen til Karleif. Vi tok det grunne området nærmere i øyesyn, og det var fisk over alt. Mest ulke og svartkutlinger, men innimellom fikk vi et glimt av en tangsprell eller en ålekvabbe. Det tok ikke lang tid før jeg hadde ålekvabben på land, og art nummer 60 kunne noteres. Etter et par krabber og en svartkutling satt den også for Torbjørn. Like etter plukket han også vanlig ulke, en art han manglet. Jon-Eirik sikret seg en svartkutling, som var ny registrering for hans vedkommende, samt et par ulker. Karleif var på sin side bare guide, for som han selv sa det: ”Det e´ jo nesten lika morsomt å sjå på at andre fiska”.

Jon-Eirik med ny art, svartkutling.

Klokken tikket fort forbi midnatt, og etter hvert takket både Karleif og Jon-Eirik for laget, og vendte nesen hjemover. Torbjørn og jeg holdt det derimot gående en stund til, og det skulle ingen av oss angre på. Art nummer 61 for mitt vedkommende ble tangsprell, og debutfisken fikk faktisk hele 44 gram ut av vekten. Bare fire gram unna Norgesrekorden, og specimen med klar margin. Denne fikk følge av to artsfrender på 32 og 38 gram, specimen de også med andre ord. Også Torbjørn fikk seg en tangsprell etter mye prøving, 41 gram og specimen.

Specimen-tangsprell, 44 gram.

Ålekvabbe, 132 gram.

Ålekvabbe-persen, 238 gram.

Da natten var på sitt svarteste tok det helt av inne i ålekvabbe-uren. Torbjørn fikk ytterligere en av arten, men hos meg gikk det mye bedre. Seks ålekvabber og to vanlige ulker kom på land i løpet av nokså kort tid, og den største kvabben var også av anselig størrelse. 238 fine gram, og kveldens desidert største.

Vi pakket sammen klokken 02.00, og siden det fristet utrolig lite med kasserollekokt Grandiosa, ble det nateburger på en døgnåpen bensinstasjon. Klokken ble 04.00 før vi var i seng, alt i alt meget fornøyde med dagen, kvelden og natten.

Dag 3:

Ettersom det meste av arter vi hadde håpet på var i boks allerede, drøyde vi det til klokken 09.30 før vi kom oss på beina andre pinsedag. En kjapp shining av hytten, utsjekk og vi var på veien igjen. Denne dagen var planen å prøve en annen strand, nærmere veien hjem. Stranden var uproblematisk å finne, og mot en parkeringsavgift på 20 kroner fikk vi løyve av en gammel kone i en campingvogn til å stå parkert på en gressplen.

Dessverre blåste det hunder, katter, hatter og høy på stranden denne formiddagen, og det var alt annet enn lett å få fisket. Men vi gav det nå et forsøk, og det ble faktisk en fisk også. Jeg fikk tidlig på en fin sjøørret, men den slapp etter bare noen sekunder. En times tid ut i fiskeøkten hadde jeg endelig fast fisk, og den kjentes veldig flat ut.

Mye vær på stranden siste dagen.

Flat var den også, men den hadde altfor få pigger på ryggen til å være interessant. En nesten helt hvit skrubbe hadde falt for sildestrimmelen. Det var også tegnet vi trengte for å pakke sammen i de drøye vindkastene. Ingen piggvar på meg, men det får heller stå sin prøve. Jeg har et par plasser som skal prøves her hjemme også, og det er fremdeles mange måneder igjen av året.

Jeg var nokså sikker på piggvar da denne skrubben tok ute på sanden.

Oppe på ”parkeringsplassen” var for øvrig betalingssystemet alt annet enn tilpasset 2012. 20 kroner skulle legges i et spann som hang på en stolpe. Siden vi bare hadde kort med oss, ble det litt alternativ betaling, i form en euro, en bønsj med 50-øringer, noen canadiske cent og et par tomflasker som lå og slang i bilen. Dette var på ingen måte for å være kjip, men vi hadde en ferje vi måtte nå. Ved en eventuell retur får det heller bli straffemulkt.

Klokken hadde blitt rundt 14.00 da vi fant Europaveien igjen. Pinsetrafikken inn mot Stavanger stod i stampe, men siden vi var på vei i motsatt retning gjorde det fint lite. Etter litt kjapp hoderegning kom Torbjørn frem til at han hadde fått åtte nye arter på turen, noe han var strålende fornøyd med. Men, mye vil som kjent ha mer, og snart begynte han så smått å snakke om at det selvsagt hadde vært moro med et tosifret antall. Dermed ble det bestemt at dette var noe vi måtte få til.

Etter litt diskutering kom vi frem til at gressgylt og vederbuk var de greieste alternativene i forhold til ruten vår. Dermed ble det til at vi parkerte på ferjekaien på Halhjem, og rigget opp for microfiske. Jeg hadde snøret i sjøen før Torbjørn hadde funnet frem kroker, og ti sekunder senere var en gressgylt på land. Nå fikk broderen fart på seg, og rekvirerte stangen min i stedet for å bruke tid på rigging. Etter to grønngylt satt gressgylten også for rødhuden. Hvordan han har klart å unngå den så langt er et mysterium, men det får så være.

Ny art nummer ni på Torbjørn på turen, gressgylt.

Bare 20 minutter før Knarvik skulle art nummer ti plukkes. To hveteboller fra Statoil fungerte som agn, og gullvederbukene var i støtet med det samme. Jeg hadde hatt to fisker på land allerede før Torbjørn fikk dupp og agn i vannet, og fisk nummer tre kom like etter. Ny pers ble det også, svimlende 324 gram. Snart hadde også Torbjørn fått to stykker, mens jeg hadde noterte nummer fire noen minutter senere.

Vederbuk-pers på meg, 324 gram.

Ny art nummer ti er i boks, vederbuk.

Fra Tromsø ble det nå meldt om at Brann fikk juling av Gutan, på et underlag av ti centimeter snø. Nokså sykt å tenke på at vi har tuslet rundt i shorts hele helgen innenfor de samme landegrensene. Kampen var tydeligvis ikke noe å stresse hjem etter, men vi begynte å bli bra trøtte, så derfor tok vi likevel fatt på den siste etappen hjem til strilelandet.

Etter noen strålende dager i Rogaland er det på sin plass å komme med en massiv takk til Karleif for eminent guiding og godt selskap. Takk også til Jon-Eirik for godt selskap søndagskvelden. Han filmet ellers litt under sørvfisket.

Avslutningsvis er det på sin plass å takkeværgudene, som virkelig viste godvilje denne pinsen. Litt skryt skal også Nidaros Kystmeitelag og ikke minst Nanablag ha for inspirerende lesing i forkant av turen.

Litt fakta fra pinsefisket:

* 88 tilbakelagte mil

* 19 arter totalt

* Største fisk: Steinbit, 960 gram

* Nye arter på Torbjørn: 10

* Nye arter på Endre: 4

* Specimenfisk: 4 (Alle tangsprell)

* Perser utenom ny art på Torbjørn: 0

* Perser utenom ny art på Endre: 2

* Mest solbrent: Torbjørn

Life is good!

Endret May 30, 2012 av Fisk og rask

[Dan]

Knall!

[Benj]

Pen rapport

[Rage]

Konge!

[Hunter]

Knallrapport atter en gang.

[Stian N E]

Knall rapport !

..og fin inspirasjon, lyst til å besøke sørvestlandet en tur selv, særlig med tanke på piggvaren.

[Jon-Eirik Brobak]

Flott rapport som vanlig!

[ahamm]

Lækkert

[Kay-Arne Olsen]

Flott rapport nok en gang:-)

[MrVolcom]

Kjempeuttelling! Gratla me nye arter og perser

Godt du lot di knurrulkene få være i fred til eg ska ned om et par uker <3

[Døsen]

Flott rapport! Vorotnikov er ein klassikar som tidsreferanse.

Endret May 30, 2012 av Døsen

[S10G]

Fint rapport

[Ølgylt]

Glimrende bruk av pinsen, og glimrende rapport

Grattis med nye arter på begge

[havtryta]

Helmax!!

[Karleif]

Bare til info. Det er kjerringa på profilbildet mitt som bor i campingvogna. Hu er førrrrrrbanna!!!!!!!!!!! Piggvarguiding er tydeligvis ikke mi greie, men nok en gang har eg truffet på utrulig hyggelige forumbrukere. Gratulere med nye arter, og fin grisefarge :-)

..og ja. Fantastisk rapport som vanlig.

Endret May 30, 2012 av Karleif

[Davyen]

Knallrapport!

[Davidsen]

NICE!

[Oz]

To tomler opp!

[steady]

buksa av rompa opp nok en gang knall rapport

[Lubbklubba]

Lol, snygg solbränna! (Lol, nice redneck tan!)

Läsvärd rapport.

Vi försöker alltid fånga en massa små konstiga fiskar under kajen när vi besöker Norge, så att vi kan pricka av nya arter. Min polare vill bestämt filea, panera och steka allihop, så att vi kan äta dom. Han räknar bara en art som fångad om han ätit den också. En riktigt positiv överraskning var blågylta, en smakrik delikatess.

[Thomcon]

Nydelige bilder... flott rapport

[T-Bear]

Meget fornøyd med 10 nye arter! Så jeg vil også takke Karleif og Jon-Eirik for hyggelig selskap og super guiding:-)

Lenge leve solbrentheten!

[Fisk og rask]

Takker for fine tilbakemeldinger, folkens

Knall rapport !

..og fin inspirasjon, lyst til å besøke sørvestlandet en tur selv, særlig med tanke på piggvaren.

Ikke noe å nøle på en gang...

Kjempeuttelling! Gratla me nye arter og perser

Godt du lot di knurrulkene få være i fred til eg ska ned om et par uker <3

Du vet, jeg er en likandes kar, som tenker på andre

Flott rapport! Vorotnikov er ein klassikar som tidsreferanse.

Skulle jeg rolig mene. Per definisjon var han vel bare formann av det øverste sovjets presidium, men i praksis tilsvarer vel det dagens president

Bare til info. Det er kjerringa på profilbildet mitt som bor i campingvogna. Hu er førrrrrrbanna!!!!!!!!!!! Piggvarguiding er tydeligvis ikke mi greie, men nok en gang har eg truffet på utrulig hyggelige forumbrukere. Gratulere med nye arter, og fin grisefarge :-)

..og ja. Fantastisk rapport som vanlig.

Det var noe kjent med blikket og faktene, ja. Veldig kjekt å hilse på deg også, og guidingen skal du ikke dvele ved: Den var suveren :)

Lol, snygg solbränna! (Lol, nice redneck tan!)

Läsvärd rapport.

Vi försöker alltid fånga en massa små konstiga fiskar under kajen när vi besöker Norge, så att vi kan pricka av nya arter. Min polare vill bestämt filea, panera och steka allihop, så att vi kan äta dom. Han räknar bara en art som fångad om han ätit den också. En riktigt positiv överraskning var blågylta, en smakrik delikatess.

Blåstål og berggylte er strålende matfisk. Litt mer usikker på for eksempel svartkutling og tangsprell. Men hvem vet Endret May 31, 2012 av Fisk og rask

[Kim Rasmussen]

Inspirerende rapport… Helt konge!

Mangler enda Steinbit og Fjesing har jeg ikke tatt på 20 år.

En del kule fisk som kom på land… Frister nesten med en tur selv.

Vel jeg hadde en økt etter Steinbiten selv i går, det ble selvsagt 0 (Selv om jeg vet at plassen skal kunne levere) – Men fiske vare nesten umulig pga. sterk nordlig vind og høye bølger.

Jeg har ikke tenkt å gi opp... Skal ha Steinbit innen andre uken av juli!

[Bernt N]

Kjempe bra rapport!