Gå til innhold
Fiskersiden

Åkrafjorden, 1.mai-helga


Triturus
 Share

Recommended Posts

Første-mai-helga ble benytta i Åkrafjorden, en sidearm av Hardangerfjorden i Etne og Kvinnherad kommuner. Som resten av Hardangerfjorden er Åkrafjorden dyp, med steile fjellsider som går rett ned til 5-600 meter videre ned i sjøen. Jeg var bedt med av SFK (salt)Laken som grunnet mannefall hadde ledig plass, så tufølge besto Ole-Håkon, Leif, Andreas, Marius og megselv. Som vanlig før en slik tur gikk det mye tid på forberedelser, leite på sjøkart, lese gamle fiskerapporter og forhøre lokalbefolkning. Og mens noen hadde forhåndsplotta punkter på gps-en, hadde andre laminerte papirkart. Ingenting ble overlatt til tilfeldigheter!

Basecamp var naturskjønne Kyrping camping i Sævareidsvik, der jeg innlosjerte meg fredags kveld. Andreas og Marius ankom litt seinere, mens Ole-Håkon og Leif skulle ankomme litt utpå neste dag. Yr.no meldte godvær, bjørka spirer og fire fiskedager sto til disposisjon.

Lørdag putra vi utover i 14-foterne med mål om brungylt, lysing, lusuer, lyr og alt som ellers måtte befinne seg på ganske grunt vann. To-tre nautiske vestover var det flere grunnpartier og topper som virket lovende. Det var likevel lite action før vi kom nedpå 150 meter, der vi tydeligvis traff midt oppi en gigantisk orgie. På et par timer plukka vi et par dusin, de fleste over 300 gram, og som regel en hann og en hue sammen på hvert slipp.

Bilde+001,+ny.jpg

Lusuer på 420 og 550 gram, rogna spruta.

Bilde+003,+ny.jpg

Specimen lusuer, 550 gram.

Bilde+009,+ny.jpg

Lusuerplassen. Ja, det er ca. 150 meter dypt her.

Jeg ble etterhvert lei og bestemte meg for å teste dypet og blålanga. Ryktene gikk om linefangede 15-kiloser, og trua er som vanlig på topp. Jeg går hardt ut og legger meg på drøye 500 meter i bunnen av kanten. Strøm og vind er på min side og på halvannen time har jeg drevet maks 50 meter. Fjorden virker fri for småhai, og det første nappet på dypet var ei blålange.

Bilde+011,+ny.jpg

Turens første blålange, 2,98 kg.

Det ble med en blålange, da lokale fjellvinder gjorde drifting vanskelig. Ole-Håkon og Leif hadde ankommet og det ryktes snart om både blåkjeft og blålange på nordsida av fjorden. Vi gnudde likevel på i området vi var og testa både lyr, mer brungylt, glassvar, og lysing. Uten nevneverdig resultat.

Søndagen kan i sin helhet igrunn forbigås med stillhet. Med sikkerhet kan jeg si at Åkrafjorden er vanskelig, sammenligna med andre deler av Hardangerfjorden er det langt mellom hver fisk. Vi feis raskt nordover til to topper som skreik blåkjeft, men strømmen var vrien og to små lusuer var eneste resultat her. Deretter dro vi inn til den store vika på tvers av fjorden, til ei grunn vik der flatfisken skulle testes. Tre timer seinere var det kun en halvkilos sandflyndre som hadde entret båten, i tillegg til tre-kanskje fire napp som ikke satt. Etter at det lød "brungylt" fra walkie-talkien droppa jeg flatfiske og joina Andreas og Marius litt lenger ut. De hadde fått en, men det var visst også den eneste som var å treffe denne dagen. Ole-Håkon og Leif lå like utafor oss, og meldte om nok en blåkjeft og flere små blålanger. Vi dro ut til dem i håp om kopiering, men eneste som beit mens agna hoppa nedover kanten fra 150-205 meter var lusuer. Jeg ble nok en gang lei og ville ut på skikkelig dyp, jeg kasta anker i bunnen av et strømsatt sund, og lå stabilt på 380 meter. Joda, det var småhai i fjorden, og etter 6 hågjel og 4 svarthå kom det opp ei lita blålange. Knappe 2 kg og ikke verdt et bilde en gang. I 21-tida innså jeg at pils og middag frista ganske heftig, så jeg knøyt fast blåsa og satte kursen mot campen.

Mandag var jeg tidlig oppe, og før de andre var på vannet hadde jeg plukka tre brungylt rett utafor campen. Her hadde vi dratt over fjorden etter fisk i to døgn, så viser det seg at det var brungyltfest to speykast fra hytta. Noe særlig store var de riktignok ikke, men gir fine poeng i konkurransen hvertfall.

Bilde+014,+ny.jpg

Turens største brungylt, 160 gram.

Vi satte kursen vestover igjen, mot de eneste grunne flatene i hele fjorden. Vi fikk trua etter flere lysing-lignende napp rundt en 92-meters topp, men det eneste som lot seg kroke var kilos brosmer. På en 27-meters topp rett øst var det seibonansa, og her kunne man dratt så mye kilos sei man ville. Jeg nøyde meg med to. På en 23- meters topp en nautisk vest var det lyrbonansa. Og jeg dro tre stykker på sandeel i løpet av 10 minutter. Ingen var over 2 kg, og jeg gav meg raskt. I bukta innafor var det flatt og 20-30 meter, men jaggu, ikke ett eneste napp på en drøy times driftig med reke.

Vi dro ut på dypet igjen, og la oss til på rundt en 393-meters topp i håp om blålange, og kanskje stor brosme. Strømmen var sterk utover, og jeg lå på bakk med min wannabe iPilot (les: manuelt styrt baugmontert elektrisk påhengsmotor) og fiska ganske presist oppå toppen. Andreas og Marius starta 300 meter overfor toppen og med mål og å drifte over. De føyk riktignok forbi meg før de i det hele tatt nådde bånn, men det hjelper ikke å fiske presist når fisken ikke står der man tror. Uten napp gav jeg meg etter en halvtime og satt kursen for gutta som hadde drevet stygglangt utover. Andreas sto og pumpa på noe stort, som virka enda tyngre med 1,5 knops drift.

Bilde+015,+ny.jpg

Andreas fighter noe tungt.

Kvarteret seinere popper fiskene opp en etter en bak båten. Intet mindre enn tre blålange har bitt på samtidig, og Andreas drar frem kniselatteren (se film i bunn av rapporten).

Bilde+022,+ny.jpg

Tre blålanger på samme slipp. To på rundt 4 og en på halvannen.

Bilde+024,+ny.jpg

Store agn er tingen.

Trua kom tilbake og nye timer ble brukt på dypet, uten annet enn småhai og noen mista fisk. Riktignok en fin kveld med sol og nise.

Bilde+029,+ny.jpg

Nise.

Etter Leifs fortreffelige elg-kjøttkaker var vi dagen etter fulladet og klar for nye tak på dypet. Marius lå igjen på brygga på jakt etter nye småarter, mens Andreas og jeg satt kursen for en spennende bakke fra 318 og ned til 500 meter. Normalt sett ønsker vi å unngå brosme ved dypvannsfiske, de er som regel en pest og plage og mye mer tallrik enn blålanga. Ikke i Åkrafjorden. Vi var vant til å unngå de bratteste partiene for å unngå brosme, men etter tre dager uten en eneste brosme begynte vi nesten å savne dem. Derfor hoppet vi oss nedover en fjellvegg i håp om storlubb, men det eneste som kom opp var blålanger. Det ble raskt åpenbart at mitt enkroks "fjellveggtakkel" var totalt underlegent Andreas sitt 4-kroks juletre. Tre slipp og 3-0 til Andreas' autoline. Ikke bare det, hvem av oss tror dere at sleit takkelet i fjellveggen? Joda, mæ selvsagt.

Bilde+032,+ny3.jpg

Nr 4 av 6 blålanger for Ragebuster.

Ved lunsjtider var det klart for avreise for de andre gutta, og etter en kjapp levering av andreskipper bar det ut igjen. Til tross for fattig utbytte de foregående dagene var likevel lysta og trua der. Dessuten hadde jeg et anker som var trygt plassert på bånn 2 nautiske nord, som jeg helst skulle ha hatt med hjem. Ved ankomst blåsa lå den ikke der jeg hadde markert da jeg slapp den. Strømmen hadde snudd og jeg lå plutselig flatt på 250 meter istede for i 350-meters renna der trua på blålange var større. Pytt, jeg lot det skure og slapp ned.

Det tok ca. 10 minutter så runna det heftig på slepet. Takkelet er tre meter langt, men denne fisken tok hvertfall det dobbelte før jeg stramma opp. Det var tungt! Og jeg var ikke overrasket da jeg 10 minutter ettepå kunne løfte ei spisskate over ripa. Kanskje ikke overrasket, men veldig glad!

Bilde+037,+ny.jpg

Spisskate på 8,2 kg. Hann med baller.

Etter utsetting ble det mms, pils og pottis og bare velstand før jeg slapp ned på nytt. Ett siste slipp før ankeret skulle til pers. Nå tok det bare fem minutter før det runnet tydelig. Og ved oppstramming var tyngden enda drøyere enn ista. Den tok tilogmed 10 meter ved etpar anledninger. Natta før drømte jeg at jeg endelig fikk bruk for lavgiret på LX-snella mi, og nå var jeg faktisk i en slik situasjon. Deilig! Jeg så i det den brøyt overflata at den var over 10 kg, og fikk det bekrefta da vekta viste 12,8 kg. Ny pers og specimen. Og ikke minst, min sjuende spisskate totalt.

Bilde+039,+ny.jpg

Spisskate på 12,8 kg. Kona til den forrige?

Bilde+041,+ny.jpg

Spisskate på 12,8 kg. Livet leker!

Ganske typisk da, den ene gangen jeg lar det skure på en i suboptimal plass - og ikke tenker erfaringsbasert får jeg to knallfisker på rappen. Tror jeg må begynne å tenke mindre når jeg er på fisketur. Tanken på et nytt slipp var aldri tilstede, turen fikk seg en real oppsving totalt sett og jeg så meg fornøyd. Kjørte opp ankeret og dro inn til Kyrping, pakka i bilen, huska på å glemme mobillader, og tok fatt på turen tilbake til Trondheim.

Takk for denne gang alle involverte! Let's do it again some time.

Marius sin rapport kan leses her: http://www.vikene.in...r-og-nye-arter/

Ellers har jeg snekra en liten filmsnutt (det er mye fisking, og ikke fullt så mye fisk):

http://nidarosiensis.blogspot.no/2012/06/akrafjorden-1mai-helga.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som vanlig latterlig mye og latterlig diger fisk!

Det eneste som hadde vært tyngre enn å lese dette hadde vært å sitte i båten og se på at alt dette digre ble lempet opp.

Gratulerer med flotte fangster :)

Fin rapport!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott måte å gi inspirasjon og fiskelyst til mange av oss som lese slike rapporter . Regner med at det kommer en god del spennende som setter "arr" i norsk sportsfiske og fra dere i årene som kommer , gutter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.