Jump to content
Fiskersiden

Vil drepe gjedda med gift


Oz
 Share

Recommended Posts

Skullle ønske de fokuserte iveren på å sette ut regnbuer i vassdrag uten noen laksestamme som renner ut i sjøen. Steelhead er en stor mangel i faunaen til Norge. Hadde vi hatt steelhead hadde vi ikke trengt noen andre arter ;) Men det skjer vel ikke :fish:

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 120
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Skullle ønske de fokuserte iveren på å sette ut regnbuer i vassdrag uten noen laksestamme som renner ut i sjøen. Steelhead er en stor mangel i faunaen til Norge. Hadde vi hatt steelhead hadde vi ikke trengt noen andre arter ;) Men det skjer vel ikke :fish:

Heller barbe enn den dumme agnfisken ;)

Link to comment
Share on other sites

Forundrer meg ikke om de får lov, det meste godkjennes jo når det gjelder slikt. Det blir jo utrolig bra; for da kan vi alle fiske 117 gr. ørreter i dette elvestrekket om fire år! <3

Link to comment
Share on other sites

Jeg bodde noen år i Bø og fikk da høre en litt annen historie om hvordan gjedda kom til Nomevann, Østeråa osv. Den ble visstnok satt ut for å ødelegge et ørretvann noen ville ha for seg sjøl. Dette drenerer ned til Nomevann og dermed var gjedda på plass. Vet ikke om dette stemmer, men det er altså ikke sikkert at gjedda har spredd seg oppover ved egen hjelp. (Dette som saksopplysning, ikke som et innlegg i debatten for rotenon)

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Jeg fikk en e-post i dag:

“Fylkesmannens søknad om rotenonbehandling mot gjedde er nå lagt ut på offentlig høring av Klima- og forurensningsdirektoratet med høringsfrist 1.juli.”

Fylkesmannen i Telemark søker om tillatelse til å bruke inntil 100 liter rotenon (CFT-Legumin)til utryddelse av gjedde på to steder i Nome kommune. Høringsfristen er 1. juli.

Les saken og avgi høringskommentar på Klima- og forurensningsdirektoratets hjemmesider: www.klif.no/no/Aktuelt/Horinger-og-kunngjoringer/2011/2011-795/?cid=29310

Her ligger og tilhørende dokumenter til saken.

(23.06.2011)

http://www.klif.no/no/Aktuelt/Horinger-og-kunngjoringer/2011/2011-795/?cid=29310

Link to comment
Share on other sites

Sukk... dessverre ikke direkte overraskende at det nok kommer til å skje. Ingen av de involverte i Rotenon-prosjektet har vært interessert i å ta debatten vi har hatt på TA sin nett-side heller.

Forøvrig så klaffet jo en av mine tidligere kommentarer i denne tråden ganske bra, ut ifra hva som står nederst i avisartikkelen: Det blir jo utrolig bra; for da kan vi alle fiske 117 gr. ørreter i dette elvestrekket om fire år! <3

Link to comment
Share on other sites

Jeg har sendt følgende svar til journalisten i TA, der jeg har tatt tak i noen av påstandene i avisartikkelen.

”Den superdødelige plantegiften rotenon dreper alt oksygenavhengig liv”

Vel, alt liv på jorda bortsett fra noen typer bakterier er avhengig av oksygen, og rotenon er ikke farlig for alt oksygenavhengig liv. Giften er farlig primært for gjellepustende organismer.

”Det dreier seg om Fylkesmannens søknad om å få bruke inntil 100 liter rotenon for å utrydde fremmedkaren gjedda”

Å bruke 100 liter rotenon på en begrenset del av et vassdrag for å utrydde en fiskeart blir omtrent som å pisse i buksa for å holde seg varm. Det løser ikke problemet man søker å løse – gjedda vil trolig reetablere seg på nytt om ikke så lenge, siden den trolig forekommer både oppstrøms og nedstrøms der man skal behandle, og siden dette er en del av Telemarkskanalen med sitt slusesystem, hvordan skal man på sikt hindre gjedda å komme seg oppover eller nedover i vassdraget på nytt? At det kom gjedde hit var indirekte bestemt og uunngåelig den dagen man bygde kanalen, eller i hvert fall fra den dagen gjedde fantes lengre ned i vassdraget. Å påstå at det fins naturlige barrierer mot gjedde i dette kanalsystemet er vel mer for et selvbedrag å regne. Det er derfor bare et tidsspørsmål før den etablerer seg overalt, ja gjedda fins trolig allerede hele veien opp til Bandak og Dalen, som det også står i avisartikkelen (selv om gjedde ikke er nevnt som en del av fiskefaunaen i Bandak i rapporten til Morten Kraabøl 2010 – Nina Rapport 544 – Storørret i Bandak og Tokkeåi). Hvordan skal man fjerne gjedda i Bandak gjennom en rotenonbehandling i en kortere del av vassdraget lenger ned? Dette virker både naivt og uprofesjonelt, og uten noen som helst biologisk nytte. Dette er ikke måten å ta vare på den flotte storørretbestanden i Bandak. Et lang større problem for ørreten er vel reguleringen av Tokkeåi, som i følge rapporten til Morten Kraabøl har redusert midlere vannføring i elven med omlag 75% (fra nesten 90 kubikk/s til drøye 20 kubikk/s).

Hvis man skulle klare å permanent fjerne gjedda fra Telemarksvassdraget måtte man derfor rotenonbehandle HELE vassdraget, i praksis en umulighet å gjøre i innsjøer som er mer enn 300 meter dype. Rotenon påfører dessuten det lokale økosystemet kortvarige og negative belastninger, det tar ikke bare gjedda, det tar alle de andre fiskene også, inkludert de man kanskje vil beholde. Dette er i beste fall bare sløsing med penger. Og det er en dyr og økologisk forkastelig måte å drive midlertidige bestandsreguleringer på.

”På lengre sikt kan skadene av en total gjeddedominans bli helt ødeleggende for det biologiske mangfoldet i store deler vassdraget, mener Bårnes.”

Dette er en påstand det neppe fins vitenskaplig grunnlag for. Gjedde er i de aller fleste tilfeller en nyttig art, som toppredator og regulator. Den kan være et problem i mindre ørretvann, men vanskelig å se at gjedda skal representere noe problem i så store og dype innsjøer som Bandak og Kviteseidvannet. Naturvernforbundets påstand om at behandlingen er en trussel for det biologiske mangfoldet er langt mer troverdig.

Å antyde at det er trofefiskere som har introdusert gjedde til Telemarkskanalen virker jo rimelig søkt og upresist, siden gjedda trolig har forekommet i vassdraget lenge før noen begynte å snakke om eller være opptatt av trofefisk. Men det er blitt så politisk korrekt å snakke om dette i dag, selv om det altså er sørgelig upresist, og i de aller fleste tilfellene trolig feil.

EDIT: har også nå sendt en høringsuttalelse til Klif. Problemet er at det spørs om de tillegger uttalelser fra privatpersoner som meg, med liten geografisk tilhørighet til Telemark noen vekt, selv om jeg bruker min faglige bakgrunn?

Edited by piscator
Link to comment
Share on other sites

Jeg har sendt følgende svar til journalisten i TA, der jeg har tatt tak i noen av påstandene i avisartikkelen.

"Den superdødelige plantegiften rotenon dreper alt oksygenavhengig liv"

Vel, alt liv på jorda bortsett fra noen typer bakterier er avhengig av oksygen, og rotenon er ikke farlig for alt oksygenavhengig liv. Giften er farlig primært for gjellepustende organismer.

"Det dreier seg om Fylkesmannens søknad om å få bruke inntil 100 liter rotenon for å utrydde fremmedkaren gjedda"

Å bruke 100 liter rotenon på en begrenset del av et vassdrag for å utrydde en fiskeart blir omtrent som å pisse i buksa for å holde seg varm. Det løser ikke problemet man søker å løse – gjedda vil trolig reetablere seg på nytt om ikke så lenge, siden den trolig forekommer både oppstrøms og nedstrøms der man skal behandle, og siden dette er en del av Telemarkskanalen med sitt slusesystem, hvordan skal man på sikt hindre gjedda å komme seg oppover eller nedover i vassdraget på nytt? At det kom gjedde hit var indirekte bestemt og uunngåelig den dagen man bygde kanalen, eller i hvert fall fra den dagen gjedde fantes lengre ned i vassdraget. Å påstå at det fins naturlige barrierer mot gjedde i dette kanalsystemet er vel mer for et selvbedrag å regne. Det er derfor bare et tidsspørsmål før den etablerer seg overalt, ja gjedda fins trolig allerede hele veien opp til Bandak og Dalen, som det også står i avisartikkelen (selv om gjedde ikke er nevnt som en del av fiskefaunaen i Bandak i rapporten til Morten Kraabøl 2010 – Nina Rapport 544 – Storørret i Bandak og Tokkeåi). Hvordan skal man fjerne gjedda i Bandak gjennom en rotenonbehandling i en kortere del av vassdraget lenger ned? Dette virker både naivt og uprofesjonelt, og uten noen som helst biologisk nytte. Dette er ikke måten å ta vare på den flotte storørretbestanden i Bandak. Et lang større problem for ørreten er vel reguleringen av Tokkeåi, som i følge rapporten til Morten Kraabøl har redusert midlere vannføring i elven med omlag 75% (fra nesten 90 kubikk/s til drøye 20 kubikk/s).

Hvis man skulle klare å permanent fjerne gjedda fra Telemarksvassdraget måtte man derfor rotenonbehandle HELE vassdraget, i praksis en umulighet å gjøre i innsjøer som er mer enn 300 meter dype. Rotenon påfører dessuten det lokale økosystemet kortvarige og negative belastninger, det tar ikke bare gjedda, det tar alle de andre fiskene også, inkludert de man kanskje vil beholde. Dette er i beste fall bare sløsing med penger. Og det er en dyr og økologisk forkastelig måte å drive midlertidige bestandsreguleringer på.

"På lengre sikt kan skadene av en total gjeddedominans bli helt ødeleggende for det biologiske mangfoldet i store deler vassdraget, mener Bårnes."

Dette er en påstand det neppe fins vitenskaplig grunnlag for. Gjedde er i de aller fleste tilfeller en nyttig art, som toppredator og regulator. Den kan være et problem i mindre ørretvann, men vanskelig å se at gjedda skal representere noe problem i så store og dype innsjøer som Bandak og Kviteseidvannet. Naturvernforbundets påstand om at behandlingen er en trussel for det biologiske mangfoldet er langt mer troverdig.

Å antyde at det er trofefiskere som har introdusert gjedde til Telemarkskanalen virker jo rimelig søkt og upresist, siden gjedda trolig har forekommet i vassdraget lenge før noen begynte å snakke om eller være opptatt av trofefisk. Men det er blitt så politisk korrekt å snakke om dette i dag, selv om det altså er sørgelig upresist, og i de aller fleste tilfellene trolig feil.

EDIT: har også nå sendt en høringsuttalelse til Klif. Problemet er at det spørs om de tillegger uttalelser fra privatpersoner som meg, med liten geografisk tilhørighet til Telemark noen vekt, selv om jeg bruker min faglige bakgrunn?

Takk Rune, ventet nesten på at du skulle komme med noe å slå i bordet med.

Link to comment
Share on other sites

Veldig bra at noen med din bakgrunn og kunnskap uttaler seg, piscator! Det er nok rimelig mange "døve ører" innen dette prosjektet, men alle saklige argumenter er verdt å prøve ut.

Link to comment
Share on other sites

Burde vel kanskje nevnt den gjenværende bestanden av kjempeål som svømmer i vassdraget der nede?

Er vel ikke så farlig med en rødlistet og fredet art som har blitt fisket ned til 1% av totalen.

Var det ikke noe snakk om elvemusling som var fredet? Sikkert noen flere insekter eller amfibier også som er rødlistet som finnes der? Irvin?

Link to comment
Share on other sites

Burde vel kanskje nevnt den gjenværende bestanden av kjempeål som svømmer i vassdraget der nede?

Er vel ikke så farlig med en rødlistet og fredet art som har blitt fisket ned til 1% av totalen.

Var det ikke noe snakk om elvemusling som var fredet? Sikkert noen flere insekter eller amfibier også som er rødlistet som finnes der? Irvin?

Jeg mener jeg har lest at elvemusling tåler rotenon bra. Skader som følge av rotenon begrenser seg til larve fasen. Hvor de er parasitter som sitter fast på gjellebuene til ørret. De vil dø sammen med verten.

Er forøvrig skeptisk til denne rotenon behandlingen. Som andre har sagt. Like lurt som å pisse i bukse for å holde varmen

Link to comment
Share on other sites

"Leder" i siste (nr. 7 2011) Alt om Fiske, inneholder endel viktig og korrekt fakta i forhold til denne saken.

For oss som ikke har siste AoF i hus... Kan du oppsummere?

Link to comment
Share on other sites

Jeg tar hele greia jeg, like greit:

"La meg være litt lokal. I mitt hjemfylke, Telemark, har det dukket opp flere saker som dreier seg om spredning av ikke stedegne fiskearter i de siste åra. En av dem dreier seg om gjedda som svømmer stadig lengre oppover i Telemarksvassdraget. Dette er bakgrunnen for at Fylkesmannen i Telemark har søkt om tillatelse til å rotenonbehandle området mellom Hogga og Kjeldal sluse og øvre del av Skoeelva før nye og store områder av vassdraget blir invadert. Etter rotenonbehandlingen er tanken å opprette sikringssoner med terskler og elektrisk fiskesperre i forkant av områdene som trues av videre spredning av gjedde.

En slik spredning truer blant annet storørretstammen i Bandak og Tokkeåi. Denne storvokste ørretstammen med fisk på over 15 kg har med stor sikkerhet vandret inn i vassdraget etter istida og må derfor regnes som en klassisk storørretbestand med stor biologisk og rekreasjonsmessig verdi. Bandakørretn er allerede påvirket negativt av omfattende kraftutbygging i Tokkeåi, så gjedde på gyteplassene kan bli den siste spikeren i kista for denne unike ørretstammen.

Gjedda hører ikke naturlig hjemme i Telemark. Opprinnelig ble arten først indrodusert i siste halvdel av 1700-tallet da den ble satt ut Børsesjø i Skien kommune. Rundt 1920 skal de første eksemplarene ha blitt fanget i oversiden av Skien sluse, og allerede i 1940 ble den første gjedda fanget i den store innsjøen Norsjø. Spredningen av gjedde til Bandak kanalen skyldes trolig en nyere utsetting som skal ha skjedd på 1970-tallet. Etter denne utsettingen kom gjeddene til Nomevann og har deretter passert både Lunde og Kjeldal sluse. I området som er tenkt rotenonbehandlet, ble den første gjedda fanget før gytetida i 2006. Gjennom intens utfisking er det her tatt ut til sammen 25 gjedder. Høsten 2010 ble det prøvefisket oppstrøms for Hogga sluse, og det ble ikke funnet gjedde under dette prøvefisket. I et forsøk på å skremme gjedda fra å vandre videre er det nå montert hurtigblinkende lyd foran slusene på både Kjeldal og Hogga. Vi kan imdlertid ikke gamble på at diskolys virker. Derfor søker Fylkesmannen om 1,45 millioner fra DN til tiltak i 2011.

Jeg sier bare: La småpengene komme på konto snarest!"

-Jon Lenæs-

Link to comment
Share on other sites

"Leder" i siste (nr. 7 2011) Alt om Fiske, inneholder endel viktig og korrekt fakta i forhold til denne saken.

og hvilke korrekte fakta (forresten smør på flesk - fakta er per definisjon korrekte) inneholder så lederen til Lenæs, som ikke allerede er belyst? Vel, han gir en god historisk beskrivelse av når gjedde kom seg til ulike deler av Telemarksvassdraget. Fra Børsesjø til selve hovedvassdraget, og derfra via kanalen opp til Norsjø (på 1940-tallet), kom trolig gjedda seg for egen maskin. Men så blir det jo ren spekulasjon at gjeddas videre ferd oppover fra Norsjø skyldes en utsetting gjort på 1970-tallet. Så lenge det har vært en kanal der har det bare vært et tidsspørsmål før gjedda skulle komme seg videre oppover. Der man kan kjøre med båt kommer også gjedda seg frem... derfor er gjeddas forekomst i kanalen noe den har fått til helt uten annen hjelp enn de inngrepene som allerede var gjort i vassdraget. Den trengte ingen utsetting.

Jeg synes det er merkelig og et problem (selv om det naturligvis er i hans fulle rett) at en redaktør av et sportsfiskeblad så ukritisk kjøper den foreslåtte løsningen i Telemark. Derfor har jeg også skrevet et tilsvar til bladet allerede. Og med dette påstår ikke jeg BASTANT at rotenonbehandlingen ikke vil virke etter hensikten; jeg stiller kritiske spørsmål ved dette. Jeg argumenterer for at en slik behandling vil kun ha midlertidig effekt, og at det er prinsippielt feil å bruke rotenon på denne måten. Det er et dramatisk inngrep som kun bør brukes i ekstreme tilfeller og der man har utsikter til å oppnå permanent effekt. Disse kravene synes på ingen måte å være tilstede i Telemark.

Link to comment
Share on other sites

At gjedde følger kanalen oppover vassdraget er ikke rart i det hele tatt, her er vi vel enige.

Hvordan stopper vi den så?

Alle skjønner at det vil få fatale konsekvenser for både elvemusling og

storørretstamme dersom gjedda etablerer seg ovenfor Hogga.

Det som bør fram i lyset og som jeg synes har hatt vel lite fokus i denne tråden er viktigheten av de få

naturlige storørretstammene som er igjen i dette landet.

Det er dette som er bakgrunn for fylkesmannens søknad om rotenonbehandling.

At rotenonbehandling har midlertig effekt er jo også noe de fleste vet. Poenget er jo at fysiske sperrer skal

monteres i slusene før behandling.

Link to comment
Share on other sites

At gjedde følger kanalen oppover vassdraget er ikke rart i det hele tatt, her er vi vel enige.

Hvordan stopper vi den så?

Alle skjønner at det vil få fatale konsekvenser for både elvemusling og

storørretstamme dersom gjedda etablerer seg ovenfor Hogga.

Det som bør fram i lyset og som jeg synes har hatt vel lite fokus i denne tråden er viktigheten av de få

naturlige storørretstammene som er igjen i dette landet.

Det er dette som er bakgrunn for fylkesmannens søknad om rotenonbehandling.

At rotenonbehandling har midlertig effekt er jo også noe de fleste vet. Poenget er jo at fysiske sperrer skal

monteres i slusene før behandling.

hvorfor er det OPPLAGT at det vil få fatale konsekvenser for ørreten og elvemuslingen dersom gjedda etablerer seg ovenfor Hogga? Har du noen dokumentasjon som gjør dette veldig sannsynlig? Faktisk er det vel knapt et eneste STORT vassdrag med gjedde og ørret sammen der gjedda representerer noe problem for ørreten, dette er noe man kun observerer i små vann der ørret (og gjedde) er de eneste byttefiskene for gjedda. Og hvorfor gjedda skulle representere noe problem for elvemusling er en gåte. Gjedda er naturlig tilstede i Glomma på Romerike og lever her side om side med store bestander elvemusling.

Og selv om jeg også er enig at det er viktig å ta vare på storørreten i Bandak, hva er den beste metoden? Det virker litt hult å ta tak i en MULIG sekundær årsak, uten at man gjør noe med den primære årsaken til at storørreten i vassdraget er i fare; nemlig reguleringen av Tokkeåi. Poenget er jo at rotenon i utgangspunktet er ment å ha PERMANENT effekt. Å bruke rotenon - med alle dens negative effekter er mange generelt skeptiske til hvis det ligger i kortene at dette er noe man skal gjøre gjentatte ganger. Men som vi har sett gjentatte eksempler når det gjelder gyro; metoden er langt fra idiotsikker; på gyro ca 50% effektivitet, og det er aldri noen garanti mot tilbakefall. Og å tro at dette inngrepet i telemark permanent skal hindre gjedda å ta seg opp i vassdraget virker litt naivt. Og disse fysiske sperrene man skal etablere i ettertid; hvis de skal ha noe for seg må man sperre Telemarkskanalen for godt; som sagt, der en båt kommer opp, der klarer også gjedda å ta seg frem.

Edited by piscator
Link to comment
Share on other sites

Gjeddas introduksjon til nye vann er omsvermet av myter og uvitenhet. Er vel få dokumenterte tilfeller der gjedda har gjort det vanskelig for ørreten, snarere tvert i mot. De sørger for å holde bestanden nede, samtidig som de holder vannet friskt for sykdommer. Tror mye av problemet ligger hos menneskene. Når de oppdager at gjedda er i vannet fiskes de store individene raskt ut. Dermed har de skadeskutt seg selv. Nå er det ingen predatorer som spiser og regulerer de små gjeddene heller (gjedda er en dyktig og ivrig kanibal). Plutselig har man altfor mye smågjedde som ikke kan sko seg på noe annet enn yngel. Og vips så har man ett reelt problem. Å tro at gjedde er en blodtørstig jeger som spiser alt den kommer over er lite nyansert. Gjedda er først og fremst en åtseleter. Syke og døende fisk er på menyen. Den spiser og yngel, spesielt når de er på vei ut av gytebekkene. Men dette fører til en god balanse i vannet og unngår overbefolkning. Og ørreten? Vel, kanskje det blir litt mindre småfisk, men en sunnere storørret stamme?? Hvis så dette er feil og det stemmer med at ørreten bikker under. Hvorfor er ikke sperrilen tom for ørret??? Har ørretfiske bevist blitt dårligere etter at gjedda kom? Så vidt jeg er inneforstått med er det ingen store endringer, men de lokale vil fortsatt gjedde til livs!

Link to comment
Share on other sites

Merker at jeg blir litt mer enn middels engasjert i denne saken....

Det finnes da masse dokumentasjon på at gjedde forandrer balansen i et vannsystem, hvilke utslag dette vil gjøre

i det enkelte vassdrag kan man neppe vite før skaden har skjedd.

Å gjøre dette eksperimentet er for meg og heldigvis mange med meg, noe som må stoppes for allt det er verdt.

Stenge slusene er et meget godt forslag i så måte.

Mener dere at man tar bedre vare på en storørretstamme ved å, i tillegg til regulering tilføre gjedde?

Når det gjelder elvemusling (sakset fra Wiki):

"Elvemusling eller elveperlemusling (Margaritafera margaritafera) er ein

ferskvasslevande musling som finst i temperert, rennande vatn på den nordlege halvkula.

Arten er truga av utrydjing, hovudsakeleg på grunn av forsuring av vassdrag. I tidlegare

tider var han òg ein viktig ressurs som produsent av perler.

Elvemuslingen heldt til i lavlandet i elvar med stille til middels straum. Dei finst på dei

fleste typar substrat, og lever av mikroorganismar dei filtrerar or vatnet med gjellene sine.

Larvane lever parasittisk i gjellene til laks eller aure.

Bestanden i Noreg er mellom dei sterkare i verda, men han er likevel rekna som sårbar av norsk

raudliste. Særleg sør for Dovre er bestanden på veg ned; mykje fordi det ikkje foregår formeiring

i nokon særleg grad. Dette kan ha fleire årsakar, mellom anna endringar i vertsdyrbestandane eller

at dei individa som finst er over formeiringsdyktig alder.

Elvemuslingen kan bli fleire hundre år gamal".

Den primære årsaken (reguleringen) som det refereres til er nå også oppe til revisjon, noe som

forhåpentligvis kan gi bedre oppvekst og gytevilkår for ørreten i Tokkeåi. (Som tross all motgang

har overlevd siden siste istid).

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.