Tre kystmeiteøkter – en beretning om det som må kunne kalles brukbar progresjon

[Fisk og rask]

November er tradisjonelt sett en treg fiskemåned her hos oss. 2012 er definitivt et unntak. Før denne helgen (torsdag inkludert) stod jeg loggført med fire turer i bartemåneden, alle av typen rimelig suksessfulle. Det begynte med årsbeste på havmus 2. november, før ny uerpers stod for tur 4. november. Årets andre kystmeitekveite kom på land 10. november, før en milepel ble dunket i bakken med 10 pluss-havål 12. november. Vær, jobb og andre prioriteringer gjorde at novembersnittet forble høyt frem til torsdag denne uken.

22. november: Klatrepus og tvilsom oppdragelse

Kalenderen viste 22. november, og etter ti fiskeløse dager kriblet det nokså bra i fingrene. Planen var å gjøre et nytt forsøk etter specimen-havmusen, og siden det nok en gang lå en 90 meter pluss-slepebåt på Bontelabo, gikk turen til Salhus. Ojan kastet seg med i håp om å notere sin første hai noen gang. Passelig sykt å ha to havmus og en havål på CV-en, men ikke hågjel eller pigghå! Men der har du altså Ojan.

Vi var på plass rundt klokken 18.00, og 20 sekunder etter ankomst var Salhus-kattene også på kaien. Etter litt stryking langs beina våre begynte de kveldens jakt på agnet vårt, som all tradisjon tilsier.

Fra kaien i Salhus når en nokså dypt, ned mot 150 meter på de lengste kastene i riktig retning, og det var her jeg fisket. Ojan fisket grunnere, men så er det også her han har fått begge havmusene sine, vel og merke når det var varmere og lysere i været. Denne kvelden var både dypt og grunt vann omtrent like elendig.

Mens vi satt der og ventet på monstermusen, kom en guttunge trakkende. Og med guttunge mener jeg maksimalt 10 år, og trolig yngre. Iført en tynn regnjakke, og uten redningsvest, begynte han å hale på en krabbeteine han hadde stående rett utenfor kaien. Det gikk på høgg og belegg, og både Ojan og jeg var smertelig klar over at dersom guttungen havnet i sjøen måtte en av oss hoppe etter. Heldigvis gikk det ikke slik, og snart hadde guttungen teinen på land.

Noen sekunder senere kunne han også melde om fangst, i form av en fisk. En steindød sypike, med krok, reke og en snørebit i kjeften, hang på utsiden av teinen. Den eneste logiske forklaringen på dette er at noen har fått fisken på og så satt seg fast i teinen. Jaja, slik kan det gå. De gledet i alle fall en liten pjokk, om ikke annet.

Sypiken var dødere enn Steve Irwin i et basseng fullt av pilskater, men guttungen kunne fortelle at all fisk som kom på land måtte slås i hjel med kniv. Uten videre utdyping tok han agnkniven min og skamferte teinefangsten, før han prøvde å mate kattene med stakkaren. De var bare sånn middels interessert, og det endte med at fisken gikk på sjøen igjen.

Den neste halvtimen herjet guttungen på med teinen sin, mens vi satt i konstant beredskap i tilfelle han skulle tryne på sjøen. Å be han ta det rolig hjalp ikke for fem øre, og hver gang vinden fikk et pip ut av en av nappvarslerne var han på pletten og ville sveive opp. I det hele tatt var det en liten lettelse når han trakket hjemover litt før klokken 20.00, fremdeles i live…

Når den menneskelige underholdningen var over, tok kattene over. To timer uten fisk på land eller smaksprøver fra agnposen gjorde den mest oppmerksomhetssyke av de firbeinte utålmodig. Dermed ble det klatring i trær og remjing mot månen.

I sjøen skjedde det fint lite, men i det klokken tikket mot 21.00 runnet det omsider hos meg. Mutu-en ble rolig sveivet inn i fiskekjeften, og pumpeøkten var i gang. Det luktet ikke akkurat havmus av denne, og det var det heller ikke. Etter en lang sveiveøkt brøt, ikke overraskende, en brosme overflaten. Velig stor var den heller ikke, et sted mellom to og tre kilo anslagsvis, og heller ikke det vi gikk for. Nuvel, en kan ikke vinne hver gang. Den eneste som syntes fangsten var nevneverdig interessant var katten i treet, som nå fikk det veldig travelt med å komme ned igjen.

Dette ble for øvrig kveldens eneste fisk, selv om vi gav det hele ytterligere en liten time. Det positive var at jeg bare slet et takkel, mot fem forrige gang. Det er tydeligvis bedre å kaste mot Nordhordlandsbrua enn mot Frekhaug. I alle fall reint økonomisk.

23. november: Regn, vind og flatfisk

Allerede dagen etter bar det ut på nye eventyr. Fredagsfri er sjelden negativt, men å våkne til pissgern som hamrer mot ruten gjør det vanskelig å stå opp før fuglene. Derfor ble planene om svær rødspette i Sogn skrinlagt der under dynen, og noen vage tanker om sandflyndre litt nærmere heimen blandet seg inn i drømmene mine.

Klokken ble 12.00 før jeg kom meg av gårde, og det stadig vedvarende regnet fortalte meg at det egentlig var like greit. Dette kom ikke til å bli noen maratonøkt uansett hvordan en snudde og vendte på det.

Vel fremme rigget jeg to karpestenger med glidende takler og langskaftede Sakuma-kroker. Disse egnet jeg med kokte og rå reker, før herligheten ble sendt ut på sandbunnen. Surfstengene, som ennå var i bilen fra dagen i forveien, rigget jeg med litt kraftigere Owner-kroker og egnet med makrell og brisling. Håpet var, som så ofte før, at en stor piggvar eller lignende skulle komme svømmende forbi.

Det tok ikke lang tid før det var aktivitet på karpestengene, og i løpet av den første halvtimen i regnet hadde jeg tre knurr på land. Ingen av de bikket 400 gram, og de ble raskt satt tilbake der de kom fra.

Dagens første flate bet etter rundt en times fiske, en fin sandflyndre på rundt halvkiloen. Denne fikk et opphold i en Gilde-kasse med vann, da den etter planen skulle bli illustrasjonen på turen dersom regnet gav seg og storfisken uteble. En halvtimes tid senere fikk den selskap av en artsfrende på samme størrelse.

Vinden løyet etter hvert, men regnet kjørte på videre. Inne i varmedressen var det likevel tørt og godt, og da kan en ikke klage for mye. Stemningen ble enda litt bedre når nok et run på den ene karpestangen resulterte i årsbeste på sandflyndre. 690 gram er ikke akkurat noen kjempe, men fisken var usedvanlig feit, selv uten synlig rogn.

Alle sandflyndrene måtte finne seg i et mellomdepotopphold i Gilde-kassen frem til klokken ble 15.00. Da lettet nemlig skydekket i et lite kvarter, og jeg fikk tatt noen bilder av fangsten. Med unntak av et fint run og fire sekunder med nokså bra tyngde på surfstangen som fisket med brisling, skjedde det ikke mer før jeg pakket sammen klokke 15.30. Jeg kan rolig fortelle at jeg ser frem til å fiske etter sandflyndrer på denne plassen tidlig på nyåret, når de virkelig er feite.

24. november: Mus og styggen sjøl

I utgangspunktet var det ikke tid til fiske denne lørdagen, men jammen åpnet det seg ikke en mulighet på kvelden. Jeg meldte meg kameratslig som sjåfør for fruen og noen venninner som skulle i bursdagsbesøk i Bergen, og mellom kjøreoppdragene ble det rom for nesten tre timer på Bonten. Til alt overmål lå det ingen slepebåter til kai denne kvelden, og da var ting såre velstand.

Jeg var på plass på kaien klokken 20.00, og med unntak av en palefiskende, ny landsmann hadde jeg kaien for meg selv. Surfstengene var allerede rigget fra dagen i forveien, og trengte bare bly og agn for å være good to go. Snart var også den første makrellbiten på vei til bunns 60-70 meter ute i byfjorden.

Agnet fikk ligge på bunnen i kanskje to minutter. Mens stang nummer to ble satt sammen, runnet det voldsomt bak meg, og når jeg strammet opp var det fast fisk. Scenarioet lignet veldig på forrige Bonte-tur, da det ble havmus etter halvannet minutt med fiske. Når fisken brøt vannflaten lignet det enda mer. Årets femte mus ble landet uproblematisk, og veid til godkjente 1720 gram. Med seg opp fra havbunnen hadde den også en koselig snylter på fem-seks centimeter.

Nå ble også palefiskeren giret, for havmus syntes han så godt ut. Etter litt forklaring på engelsk og fiktivt tegnspråk, skjønte han likevel at havmusen er en såpass feita fisk at det er greit å la den svømme videre.

Dessverre skjedde det så mye på en gang at jeg dreit meg ut med selvutløseren. Linsen stod på full zoom, noe jeg oppdaget først etter at fisken hadde fått friheten tilbake. Dermed ble det bilde av Hopland Hodeløs og årsbeste på havmus, uten at det nødvendigvis betyr så mye. Det er jo liten tvil om hvem av de to involverte som gjør seg best på bilder.

Den neste timen pratet jeg mye med palefiskeren, som viste seg å være en fysioterapeut fra Romania. Han hadde lite tro på historiene de andre palefiskerne hadde fortalt, de om store haifangster fra kaien midt i Bergen sentrum. Men når han så surfutstyret og lengden på kastene, samt noen mobilbilder, kom han på andre tanker. Han kunne ellers fortelle at haikjøtt er den beste medisin mot stive muskler som finnes. Jeg kontret med at pigghåen er fredet i Norge, fortalt på en så saklig og konstruktiv måte som mulig er på norsk/engelsk/rumensk tegnspråk, og det virket som det seg inn. Så spørs det om kunnskapen fremdeles sitter når den første pigghåen finner agnet hans…

Rumeneren var tynnkledd, og hadde fisket siden klokken 18.00, så når klokken bikket 21.30 takket han for praten og tok kveld. Selv hadde jeg rundt halvannen time med fiske igjen, så det var bare å finne frem stolen og ta tiden til hjelp.

En halvtime gikk uten at det skjedde stort. Et par smårun her og der, men ikke noe som ikke kan avskrives som hvitting. Jeg rigget en karpestang med mindre makrellagn, i håp om å lure en paddetorsk eller noe annet moro, men det ble med en sypike. I løpet av den neste timen kom ytterligere to biler kjørende inn på kaien, begge godt lastet med østeuropeere med slukstenger. Bontelabo-pale er nemlig en slager på mange middagsbord i Bergen by.

Selv fisket jeg videre med 1/0-Mutuer og små makrellagn. Aktivitet var det lite av, men alle som har fisket på Bonten vet at fisken ofte slår til som lyn fra klar himmel. Og klar himmel var det denne kvelden. Med stjerner og måne og det hele. Det var faktisk på grensen til fint vær, noe som ikke er hverdagskost i Bergen i slutten av november.

Klokken 22.30 tok jeg agnsjekk, etter flere potensielle krabbenapp. Jeg sveivet først opp Mitchell-stangen, noe som skulle bli et lurt trekk. Etter å ha fått på nytt agn, og vinklet kastet mot skipsleien, registrerte jeg seks-syv tikk fra stangen som fremdeles fisket der den hadde fisket den siste halvannen timen. Så ble det stille igjen. Jeg lot agnet treffe bunnen der ute, strammet opp, frikoblet snellen og la fra meg stangen. Så løftet jeg Vengeancen, sveivet noen omdreininger og konstaterte at her var det fisk. Og den var ikke liten!

Motstanden i andre enden var ulikt noe jeg tidligere har kjent på Bonten. Det var blytungt å dra, men et og annet rykk vitnet om liv. Tankene gikk først til skrubbe/oppslått paraply-comboen jeg dro på land på denne kaien i fjor vinter, men dette var bare utrolig mye tyngre. Det måtte jo bare være en lange eller en torsk, måtte det ikke? Det kjentes virkelig ikke slik ut, men hva annet kunne ha slik tyngde på 30 meters dyp? Skate? Det kjentes egentlig mest slik ut, men de eneste skatefangstene jeg kjenner til fra Bonten handler om kloskate. Og de er ikke så tunge som dette her…

Fisken var seig å få opp, men opp skulle den. Til slutt kom da også en voksen skygge sigende, med svømmeblæren hengende ut av kjeften. Den største brosmen jeg noen gang har sett!

Med blæren kastet var fisken ferdig, men det er noen meter fra kaikanten ned til vannet, og den eneste håven jeg hadde med meg var en liten ørrethåv ment for havmus. Å løfte fisken opp etter 0.60-topshoten slo jeg raskt fra meg. Her måtte det klatres i stige.

Med stram topshot i venstre hånd fikk jeg etter mye om og men karret meg ned de fem-seks stigetrinnene. 1/0-Mutuen satt klokkereint i underkjeven, men kroken er ikke veldig kraftig i godset, så det var bare å ta det piano. Akkurat dette er lettere sagt enn gjort når en henger etter en hånd med skinkene noen centimeter fra den iskalde byfjorden.

Heldigvis fikk jeg hånden innunder gjellelokket på fisken på første forsøk, men nå var jeg stuck med et annet problem. Håndfestet mitt var nemlig på et stigetrinn så nært vannet at det ikke gikk an å reise seg opp på noen god måte. Så her satt en altså godt i det…

Akkurat hvordan det videre hendelsesforløpet utspant seg er jeg faktisk litt usikker på, men slik jeg husker det fikk jeg i alle fall tommelgrep på et høyere trinn, med fisken hengende i samme hånd, og siden skikkelig grep høyt på stigen med den andre hånden. Brosmen fikk jeg slengt inn på kaien, noe jeg innbiller meg må ha sett nokså crazy ut for den polske riksdagen der oppe. Det viktigste er uansett at både fisken og jeg kom oss på tørt land, og at det bare var førstnevnte som var våt.

Vel oppe på land igjen kom de fire polakkene som stod nærmest farende. De hadde aldri sett en slik fisk før, og lurte på om det var en catfish. Det var det selvsagt ikke, selv om den unektelig hadde likhetstrekk i all sin grovhet. I fire vitners nærvær ble fisken målt til 92 centimeter og veid til 9320 gram.

Passelig sjokkert konstaterte jeg ny brosmepers med gode 2,3 kilos margin. Så vidt meg bekjent er fisken også dobbelt så stor som den tidligere rekordbrosmen fra Bontelabo, og en av de aller største brosmene noen gang tatt fra land i Norge, om ikke den største. Og den tok altså på en liten makrellbit på 30 meters dyp, midt i Bergen by. Nok en gang beviser Bonten at det er en fiskeplass utenom det vanlige.

Fisken hadde for øvrig en liten krok med en bit Lopez-slange og 0.50-fortom hengende i munnviken fra før. Dette er lettere utstyr enn jeg bruker på fortomsmaterialet mitt, men ellers så det nokså likt ut. Så om noen som fisker på denne måten på Bonten har vært borti et voksent vesen i det siste, er det god sjanse for at synderen nå er avslørt. Min Mutu Lite knakk forresten som et ukokt strå spagetti når jeg prøvde å få den ut med tang i det fisken tok en alligatorrulle.

De fire polakkene gratulerte så mye, før de pakket seg inn i bilen igjen, og kjørte fra åstedet. Lenger borte på kaien danset fire andre polakker gledesdans rundt en pale de nettopp hadde fanget. Blitzen fra kameraet mitt fattet interessen deres, og da de så fisken jeg poserte med, kom også de farende. Øynene holdt formelig på å rulle ut av hodene deres, og stemningen ble ikke dårligere av at jeg tilbød de fisken. Det tok et par minutter før de trodde på meg, men da det omsider gikk opp for dem at jeg ikke hadde tenkt å spise fangsten selv, sank faktumet inn, og jeg ble sidestilt med Jesus himself.

Hele brosme-episoden tok litt tid, og når jeg omsider var klar til å fiske videre var det dags for å pakke sammen. Uten at det gjorde så veldig mye. Unektelig en godkjent avslutning på en kystmeitehelg som begynte syltynt, men som kom seg betraktelig…

Endret November 25, 2012 av Fisk og rask

[Oz]

Flink fyr, denne Endre.

[atomichaggis]

Congrats with a grown up Brosme! and brilliant cat pics yet again!

[Ølgylt]

åsså bare brunsnegl da. Jeg som trodde det varnoe spennende du hatt fått opp.

Tror forsåvidt du kan overta pinnen som havmuskongle, ettersom jeg ikke får noen og du får den opp på kaia nesten før du får snøret i vannet

[veg]

Bættre!

[Thomcon]

Gratulerer !

Haha - Tror Endre - med utgangspunkt i Ølgylts utsagn over - at du må akseptere tittelen "Kongle av Bonten"

Noen som ikke er imponert..?

[Ølgylt]

Mangler ikke på imponasjon. Fyren er jo rå på å få de fiskene han prøver på.

Derimot var jeg litt skuffet over at det ikke var noe mere spennende enn brosme.

[trondersvensk]

Inte rart att det blev tungt! Grattis till sjukt bra landfångad brosme.

[Florø`en]

Eg vil haaaaaaaaaaa Bergen mutz. Grats med flott fangst og moro lesning.

Fikk forresten min første skate i natt ,barriere brutt. Klo på 510 g. Smiler enda for den har kostet timer og km. He he

kommer snart til Bergen

[beerbellybob]

Fet rapport. Solid brunsnegle det der.

Savner nesten å bo på vestlandet etter denne rapportrekken

[2Fish]

Bra rapport og gratulerer med malle

[nanablag]

Mycket bra!

[Kim Rasmussen]

Lettet! Var sikker på at du hadde gruset Havmuspersen min på 2200 gr. fullstendig. Har holdt pusten siden første meldingen din tikket inn her....

Hadde vært en smule "ufint" å gruse Havålpersen min, som du jo først gjorde - for så og gå løs på Havmuspersen min samme måned.

Det har svirret ganske mange tanker her om hva det kunne være som det var sånt hemmelighetskremmeri rundt... Tankene har vel vært innom det meste!

Når det er sagt, tøft at du tar en diger brunsnile fra land på så grunt vann! Ganske rimelig drøy den der altså!

Vel det sier jo egentlig at alt kan skje når man fisker med agn i natten... Og ihvertfall på Bonten.

Den landingen der ser jeg levende for meg. (Hadde en lignende i desember i fjor alene på natten langt ute i huttiheiti.... Alltid gøy med litt adrenalin...).

Knallgod rapport som alltid!

Endret November 25, 2012 av Kim Rasmussen

[emilengø]

Konge rapport!

Ser du fisker på Sandflyndre-goplassen! Har tatt på over 1kg der før.

Ellers grattis med både knallfin mus og monstersnegle!

[Joost.L]

Ikke verst, du er flink Endre!! Mye bra fisk du drar opp og god skribent...

Men størelsen på flyndrene dine må vi få gjort noe med. Gleder meg! :-)

[Maritim]

Grattis med flott fisk og takk for underholdende artikkel! Trudde ei stund at du hadde tatt rekordmus

[Davidsen]

Aahh, nydelig rapport med grisefin avslutning. Det var brosma si, ja. Og musa var det heller ikke noe å si på. Godt gjort!

[OLHEI]

Grattis! Det er veldig drøy brosme fra land ja!! For øvrig som vanlig utmerket skrevet:)

[havtryta]

Mycket bra!

[Heavy met....fish man!]

Tøft. Det var god underholdning en søndags kveld. Grattis med ny pers.

[BanJon]

Oi oi oi, nå er det slutt på å nevne ordene "Roger" og "brosmehaill" i samme setningen. Gratulerer med heftig brosme fra land, fin rapport også. Samt at det første kattebildet er suverent; for et fjes!

[Fisk og rask]

Tusen takk for mange fine ord, folkens. Trenger sikkert litt opplæring i å fatte meg i korthet, men det er nå kjekt at maset faller i smak

åsså bare brunsnegl da. Jeg som trodde det varnoe spennende du hatt fått opp.

Tror forsåvidt du kan overta pinnen som havmuskongle, ettersom jeg ikke får noen og du får den opp på kaia nesten før du får snøret i vannet

Lettet! Var sikker på at du hadde gruset Havmuspersen min på 2200 gr. fullstendig. Har holdt pusten siden første meldingen din tikket inn her....

Hadde vært en smule "ufint" å gruse Havålpersen min, som du jo først gjorde - for så og gå løs på Havmuspersen min samme måned.

Det har svirret ganske mange tanker her om hva det kunne være som det var sånt hemmelighetskremmeri rundt... Tankene har vel vært innom det meste!

Når det er sagt, tøft at du tar en diger brunsnile fra land på så grunt vann! Ganske rimelig drøy den der altså!

Vel det sier jo egentlig at alt kan skje når man fisker med agn i natten... Og ihvertfall på Bonten.

Den landingen der ser jeg levende for meg. (Hadde en lignende i desember i fjor alene på natten langt ute i huttiheiti.... Alltid gøy med litt adrenalin...).

Knallgod rapport som alltid!

Grattis med flott fisk og takk for underholdende artikkel! Trudde ei stund at du hadde tatt rekordmus

EN får ikke mer moro enn en lager selv her i verden. Hadde ikke blitt like gøy om jeg skrev at arten det var snakk om er den nest kjipeste i norske farvann. Redningsaksjonen var for øvrig et prosjekt av de sjeldne. Stor håv anbefales på Bonten

Eg vil haaaaaaaaaaa Bergen mutz. Grats med flott fangst og moro lesning.

Fikk forresten min første skate i natt ,barriere brutt. Klo på 510 g. Smiler enda for den har kostet timer og km. He he

kommer snart til Bergen

Grattis med klo, feita art! Bergen ligger her for seg selv, den. Bare å komme

Fet rapport. Solid brunsnegle det der.

Savner nesten å bo på vestlandet etter denne rapportrekken

Savner du 24 nedbørsdøgn på 25 novemberdager? Vet om en svenske som ikke synest det er så moro...

Konge rapport!

Ser du fisker på Sandflyndre-goplassen! Har tatt på over 1kg der før.

Ellers grattis med både knallfin mus og monstersnegle!

Jepp, snaisen plass det der. Gleder meg til vinterfisket der. Har fått mye flyndre der før i tiden, men hadde nesten glemt hele plassen

Ikke verst, du er flink Endre!! Mye bra fisk du drar opp og god skribent...

Men størelsen på flyndrene dine må vi få gjort noe med. Gleder meg! :-)

Flyndrene er i minste laget, ja. Satser på at det snur sør i fylket

Oi oi oi, nå er det slutt på å nevne ordene "Roger" og "brosmehaill" i samme setningen. Gratulerer med heftig brosme fra land, fin rapport også. Samt at det første kattebildet er suverent; for et fjes!

Roger og brosmehaill hører sammen som pepper og salt, så det skal du ikke tenke på. Kattene ja, de har nok noen feilkoblinger hele gjengen

[Triturus]

Grattis Endre. Vrakbrosme!

Spennende å se om noen vedkjenner seg det gamle takkelet.

[Fisk og rask]

Grattis Endre. Vrakbrosme!

Spennende å se om noen vedkjenner seg det gamle takkelet.

Takktakk! Hadde ikke regnet med slikt, nei. Takkelet ja, noen som kjenner igjen designet?

[Martin S]

Fin lesning! Søren meg godt gjort å ta en sånn brosme fra land, grattis med pers!

Havmusinflasjonen får du bare leve med stakkars....