Leaderboard

For rundt 44 år siden dro faren min meg og brodern ut på sjøisfiske. Akkurat hvor det var husker jeg ikke men i nærheten av Alta. Jeg husker godt hvor skummel råken ved land var. Jeg kunne se ned i dypet under isen, og for de som kan se for seg en Ølgylts fantasi toppet med barnlig innlevelse, var suget til å bli dratt under ytterst reelt. Men det var ikke langt å hoppe, og jeg var så lettet over å klare det at jeg hoppet frem og tilbake noen ganger. Ute på isen satte vi igang med fiskingen og for en liten pjokk som var vant med å isfiske 2-300 grams røyer, var torskene enorme, men mest sannsynlig snakker vi om 2-3 kilos fisk, med noen større inniblandt. Og så hugg det på noe som presset grensene for det spinkle utstyret vi brukte, fisken raste ut og jeg tviholdt i stanga, og etter noe som føltes som ett sekund og en evighet så jeg fisken komme opp mot hullet. Den vokste og vokste til den ikke var annet en ett stort øye som kikket opp mot meg. Og der stod vi, stanga i helspenn og pjokken likeså, og torsken presset opp mot hullet i isen som var altfor lite til at den kunne komme opp. Jeg kikket rundt meg men ingen hjelp i nærheten. Jeg stakk hånda ned i hullet for å prøve å dra, men det ga fisken nok slakk til at den klarte å slå seg løs. Med et barns motstandskraft mot motgang, slapp jeg ned igjen, men ingen flere slike kom den dagen. Og ja, jeg husker den turen som om den var i går, og siden den gang har jeg hatt lyst til å gjenskape en slik situasjon, men vinne denne gangen. I fjor omtrent på denne tiden tok de bergenske regngudene ferie, og gjorde at hagen min så slik ut som jo ser fint ut, men mer viktig ble det også sjøis i fjordarmer rundtom. Første forsøk var preget av utrolig fine forhold Knurr og hauger og lass av hvitting, som dog var anstendig størrelse på. Største 1245gram. samt selvfølgelig lyr, blåstål, ål og diverse annet, men ingen store fisk. Andre tur var nm i sjøisfiske, som strengt tatt gikk i dass. Nesten ingen av artene som vi skulle plukke på veien til isen ville være med, og isen der vi hadde valgt var ikke akkurat trygg. Vi brukte timevis på å rigge sikkerhetsnett bare for å finne ut at vi kom ca 10 meter fra land før strøm under isen hindret oss i å komme videre. Det var en tvilsom affære å tasse rundt der og se isen gynge hvis vi kom for nært hverandre. Men fisk ble det På dette tidspunktet hadde vi gitt opp så jeg tror ikke jeg gadd å melde den inn, så i all hovedsak var andre forsøk en bom. De som var litt smartere hadde dratt til Haugsværfjorden, hvor isen var trygg og fin. Så vi måtte over fjellet vi og. Jeg synes egentlig ikke den fjorden er noe magisk sted, og siden fjorden fant ut av det hevnet den seg på meg på denne måten Joda, litt flere arter ble det, men heller ikke her kom vi i kontakt med større ting. Men sjøis er sjøis, så jeg fikk ordnet slik at kompiser som ikke har opplevd isfiske før fikk dratt hvitting de og Hunden på bildet har omtrent ikke spist annet enn fisk fisket av undertegnede, så den er en muskelplugg av dimensjoner, og følgelig trakk den utstyret. Det var mildt sagt festlig å se den fyke rundt på isen med stroppet akebrett bak. Ikke like festlig å se den flere hundre meter borte når man skulle ha agnet som lå oppi, men men. Med koseturene unnagjort var det på tide å prøve seg etter større fisk. Og jeg hadde flere fjorder i ermene. Jeg og knurrdamen la i vei grytidlig og utforsket. Første plass, nope, backupplass, nope, men mens vi så etter sveipet vi forbi noe vi ikke hadde tenkt på, og der gikk det an å komme ut. Så mens knurring over idiotisk trekkløsning pågikk studerte jeg kart, og konkluderte med en spot ca 400 meter fra land. Mens vi labbet utover reflekterte jeg over hvor mye vanskeligere det er å lese avstander på is enn på sjø, noe jeg synes er pussig, siden det er de samme teknikkene jeg bruker. (Steinaldermennesker bruker ikke elektronikk til sånt) men tilslutt følte jeg meg rimelig sikker på at vi var på rett plass. Til å begynne med skjedde det ingenting, så etterhvert kom knurr og hvitting innom, men ikke i store mengder, og så begynte noe pussig napping. Beste beskrivelse er vel at stanga sitret. Men sitte fast, det ville de ikke. Jeg var på jakt etter større fisk, men ett lite tackel med 10er mosquito hadde sneket seg med. Og det var tingen. For disse er fine Timene tikket, og med unntak av sporadiske hvittinger skjedde det ingenting på hovedsnøret. Jeg begynte å tvile, kunne jeg ha valgt feil plass. Det ble ikke bedre av at det kom bortom en fyr for å skryte av fangsten han hadde fått inne ved land, og fiskeferdighetene sine, og diverse andre ting. Noen ganger har man jo behov for å blåse på tromma, så jeg jattet med, mens jeg prøvde å fiske ut av han lokalkunnskap. Bortsett fra en anelse selvhevdelse var jo fyren ganske trivelig. Og som regissert; Midt i en historie røsket det i stanga og snøre raste ut. Selvom kroppen skrek etter å trive stanga, tente jeg rolig en røyk og sa "det ser ut som noe ok" Men da syntes jeg at jeg hadde vært kul nok og treiv stanga. Og YES! det var tungt i andre enden, og skatebevegelser. Jeg øynet et håp. Hullet i isen var klassisk mikkemus med 150mm pr gjennomboring, det skal ganske stor fisk til for å ikke komme opp av det, men jeg følte meg rimelig trygg på at dette var skatepers, og de trenger mye plass. Kampen var ikke allverdens dramatisk, jeg brukte kraftig utstyr, og når en owner 5/0 har satt seg skal det mye til før det løsner, og opp til hullet kom den. Det er noe med hvordan fiskeøyne fremheves gjennom hull i isen. Den skulte stygt, og stoppet. Ikke snakk om at den skulle opp hullet, og ikke kunne den det heller. Det var faktisk for lite. Så stod jeg et lite øyeblikk med stanga i spenn og fisken klint oppi isen og kjente 43 år renne vekk. Men denne gangen var jeg forberedt. Jeg brukte kleppen til å sikre fisken, mens jeg først forsøkte å lirke fisken gjennom, og så fikk knurrdama til å holde kleppen mens jeg borret hullet større. Det var ikke is å speile i, men jeg er rimelig sikker på at jeg hadde et barnlig glis påklistret mens jeg borret og økset i vei. Og så kunne jeg løfte den opp Denne gangen vant pjokken. Og med det i boks løsnet det eh, ja. Kanskje ikke akkurat den da. Men vi fikk flere skater, svarthå, hågjel og og litt innblanding av mer pelagiske, og jeg avsluttet med skate i det første hullet jeg borret toogenhalvkilos kom lett opp mikkemus. Og med den turen avsluttet også isfiskesesongen, ettersom gudene kom tilbake fra ferien sin og startet med en storm som knakk opp all is. Og i år var det nærmeste jeg kom å mimre om i fjor, og noe av det føles som om det var i går.

Tror ikke jeg har laget noen fangstrapporter tidligere, men prøver meg nå. Jeg har vel fisker i ca 5 år nå. Jeg har aldri hatt noen fiskeinterreserte venner og heller ingen foreldre, besteforeldre eller andre familiemedlemmer å lære av. forumet, bøker og YouTube har vært mine kilder til kunnskap. De senere årene har det blitt en del fisk, men ørret har det stort sett bare blitt i elever utenfor Oslo, og det har stort sett kun blitt abbor i marka. Ørreten har for det meste uteblitt. jeg husker ikke helt hvem som tipset meg om bunnmeite i en gammel post jeg lagde, men etter tipset om det har jeg blitt mer og mer ivrig på å forsøke dette, og det løsnet virkelig høsten i fjor. Da ble det gjerne et par ørret pr tur jeg var ute. tok meg en tur til et nytt vann i ettermiddag. Ble halvannen times gåing hver vei, (er nødt til å skaffe meg sykkel og bytte bilen til noe jeg får sykkelen inn i), men for en tur! begynte først med en liten ørretpinne som hadde kroker stygt, så den ble tatt opp (med min historikk i marka hadde den nok blitt med uansett hvor pent den hadde vært kroket) det ble 2 stk til på et par hg før jeg flyttet meg litt videre. Snitt vekten gikk noe opp på den neste. Jeg la et kast over en myrtorv litt langt ute på vannet og det gikk ikke så lang til før fisken tok. Den fikk gå med snøret i ca 20 sekunder før tilslaget ble satt og denne var en del større enn de andre. Utfordringen var at det var en stor øy av myrtorv mellom oss og fisken begynte jo selvfølgelig å trekke under den! Bremsen ble satt ganske hardt og fisken ble stående å stange en god stund før den plutselig gjorde helomvending og hoppet opp i lufta. Jeg sto med stramt snøre så fisken hoppet oppå myrtova. Den var knallfin! Jeg fikk hentet hoven og lurt den ned i vannet på min side av torven. Den gjorde et ordentlig utras før den ble med i håven. Jeg trodde den skulle ha veid mer, men den tikket inn på 550hg og 37cm. Ikke tidenes største, men ny ørret pers i marka for min del! 2 stk ørret glapp rett før landing, og 3 abbor ble satt ut igjen. Det ble uansett en fin fangst med hjem med 6 ørret og 3 abbor. Håper dette blir fasiten videre i sesongen også takk for alle tips opp igjennom!!

Catch 22 er en bok av J Heller, som strengt tatt ikke er noe særlig, men begrepet er blitt hengende igjen og brukes ofte om byråkratisk håpløshet. I år passer det av litt andre årsaker, og jeg bruker det som målet for året. Skal man vurdere utfra hvor dårlig 2021 var som fiskeår, kunne målet nesten vært å få 22 fisk, men fullt så lite optimistisk er jeg ikke. Det å knytte det opp til konkurranser derimot gir mening. Jeg kunne satt som mål å klare 22 arter på en dag, helst på NM i sjøisfiskedagen, men det ville betydd altfor mange hvitting og sypiker. Derimot havfiskernkonkurransen passer bra. 24 tellende arter, og noen som er heller usannsynlig at jeg kommer borti, så målet for året blir enkelt nok 22 av artene, og som jeg husker å melde inn. Listen der er sålangt: Lange 112cm (8,12kg) Og kjører jeg pågående årsrapport kan jeg jo like godt telle fisk og arter og. Lange 2 Sypike 4 Pigghå 1 Total 7 Arter 3 Årets første tur gikk av stabelen langt utpå nyåret, og ikke langt avgårde. Det vanlige er å starte med hvitting, sypike eller hågjel, så jeg syntes egentlig denne fatbiken var en god start. Årets første fangst derimot var litt mer spesiell. 2.16 kg. I matchende farger med ølboks, og stinn av rogn. Madammen krepserte ikke av besøket og krabber humrende videre. Og da kan jeg regne året som startet.

Her er en versjon av catch & release jeg ikke har sett før https://twitter.com/i/status/1493281138298789888

Norge har en lang og "stolt" tradisjon når det kommer til produksjon av fiskesluker. Går vi noen år tilbake så var det en rekke forskjellige produsenter av sluker rundt om i landet, og de fleste innebar en eller flere manuelle prosesser. Nå er dessverre situasjonen en helt annen, og meg bekjent er det bare to produsenter som fortsatt produserer sluker igjen i Norge. Alle de andre har flyttet produksjonen til Asia. Inspirert av det det gamle slukmakerne så har jeg "eksperimentert" litt i furteboden, og laget noen sluker selv. Dette er bare for moro skyld, og for gleden av å fiske med hjemmelaget utstyr. Laksesluk i kobber Laksesluk av messing. Tynt gods, optimal for dorging Jeg har laget de ved hjelp av helt enkle verktøy, og skrevet en liten guide til hvordan man kan lage egne fiskesluker her: https://laksesluker.no/lag-din-egen-laksesluk/ Håper dette kan inspirere andre til å prøve selv. Er det noen andre "slukmakere" her inne?

Var et par turer i dette vannet i mai uten å ha noe kjenning. Det var en del vak og sprett, men disse var fryktelig små. Høsten i fjor hadde jeg et bra fiske her og fikk en del fine stekefisk, så jeg var veldig skuffet over hvor smått alt plutselig var. jeg hadde i utgangspunktet lagt fra meg dette vannet, men fikk plutselig noen timer fri i dag og bestemte meg å reise tilbake da det er et av de nærmeste vannene å kjøre til. Det ble en veldig positiv overraskelse med 10 ørret og 3 abbor. 5 ørret på 300g+ hvorav største på 420g. Det har blitt to fine fisketurer nå i det siste så fruen foreslo felles fisketur imorgen. Det er ikke ofte det forslaget kommer så forhåpentligvis blir det fangst på henne i morgen også slik at de forslagene kommer oftere! ble litt dårlig på bildefronten i dag, men fikk tatt bilde av to av de.

Stemningsbilder fra Hundeidvik akkurat nå:

Ute med sola for å sjekke morrabittet og teste for abbor. Tidligere har jeg gått rett på sak med store jigger, men i dag raket jeg raskt over flere areal med en 17 grams Astro Vibe UV Rainbow (ja, det er så klart i vannet!). Og da oppdaget jeg plutselig et lite gjedde-tett område så crankbait-stanga ble lagt til side og ut kom gjedde-stanga! Etter en stund hadde jeg 6 gjedder i håven. En liten på +60 cm, en i +80 cm klassen, og 92, 94, 94 og 95 cm. Fy F så fornøyd!!

Dupp og slangesøkke er knall i elv!

^en av de unge karer. I fjor snubla en kamerat over denne tråden, og med Teddys lovord gikk turen til rostadioen. Det året var magert for oss begge på Årungen (nøyaktig null fisk på oss begge spredt utover sikkert fem-seks turer), men etter denne ruggen som ble postet her i år måtte jeg ta turen igjen. Hvem er det jeg så møter? Teddy sjæl. Etter han dro opp en femkilosgjedde fikk jeg en på ca to. Godt fornøyd! I dag dro jeg imidlertid på en tidlig solotur før jobb. Samme sted jeg og kameraten min ble vist i går. Et kvarters tid gikk før første hugg. Jeg kastet i samme retning på neste kast, og der satt den. Merket fort at både stang og snøre var altfor blodfattig til kampen jeg hadde begitt meg ut på, men jeg sto i det! Etter fire-fem minutter fikk jeg den i land. Målte den opp til beltespenna og litt til. Det vil si 108 centimeter. Vekt skal jeg ikke begi meg utpå å spekulere i. Gratulerer til meg. Personlig beste to dager på rad!

Traff på et par unge karer som forsøkte seg i Årungen uten særlig hell. Rådet de, pga. forholdene og fisking jeg gjorde tidligere på dagen, til å prøve «Gjeddeberget» før de gav opp. Selv tok jeg noen kast ved rostadioen, men bølgene slo over bryggene så det var håpløst. For å komme i le av vinden tok jeg selv turen bort til «Gjeddeberget» og møtte to karer som fortsatt ikke hadde fått fisk og med trua på hell. Etter noen kast landet jeg en kraftig plugg på 85 cm, og stemningen lettet. Etter råd om å vekte ned en tailbait som gikk litt høyt i vannet tok det ikke mange kast før gutta også landet sin første gjedde! Moro! …kjent igjen fra FS ble jeg også gitt. Godt å være til inspirasjon!

Det ble en tur ut langs 10-graderen i jakt på hvitskate til å melde inn i Havfisker'n 2022. Det gikk fint og selv om skata ikke var av det største slaget er det alltid gøy å lykkes med målrettede satsinger. Hilsen Atle

Mars pleier ikke å være noen utpreget godfangstmåned, og selvom det var betraktelig mere liv i sjøen i år enn i fjor, så ble både turer og fangster mere preget av å vente på våren og slutt på kveitefredning enn noe storstilt satsing. Men turer ble det Her er jeg og podinnen på tur langs Bergens drikkevann. Uten stang. Og sånt blir det reklamebilder av; Og som om ikke det er nok sitter jeg her på Nordnes Også uten stang. Og man skulle jo tro at når vi drar på tur etter tur uten stang ville det være fullt fokus når man endelig tar med stanga. Men nei. Dette var første skikkelige vårdag, med sol som varmer og nesten ikke vind, så da er det så digg å døse på svaberga at fisken godt kan vente litt til. Forsåvidt beit det jo javnt og trøtt, men man blir liksom ikke i fyr og flamme av torsk, lyr og hvitting. Så mars tutlet seg forbi og det ble første april og med det fritt vilt på flatfanter, Og joda, det slo til, delvis Rette art på rette dag, men den trenger nok å vokse noen år til. Litt fisketelling er det jo dog å da er catch 22 såleis Lange 112cm (8,12kg) Blåstål 31cm Berggylt 38cm Torsk 72cm Sandflyndre 28 (Hva var minstemål? Dette kan ikke være langt unna) Lyr 60cm og fisketellingen er da sådan inkludert en søndagsturørret 1: Lange 2 2: Sypike 48 3: Pigghå 1 4: Bergnebb 11 5: Hvitting 28 6: Sei 2 7: Hågjel 2 8: Blåstål 8 9: Berggylt 8 10: Knurr 1 11: Lyr 11 12: Svartkutling 3 13: Gressgylt 1 14: Torsk 22 15: Sandflyndre 1 16: Ørret 1 17: Kveite 1 Fisk 130

Januar ja. Mørkt, kaldt, vindfult og egentlig ganske nitrist. Når du i tillegg har en jobb hvor arbeidspresst er på sitt høyeste nettopp i januar, så er ikke dette en måned undetegnede har mye til overs for... Men fisk har det blitt uansett. Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2022/01/eriks-fiske-januar-2022.html

Siden det er så pass stille på forumet, benytter jeg anledningen til å gjengi mitt "beste" pulk-minne. I gamledager, før familielivet la sin klamme hånd på fritiden min, tilbrakte jeg flere år en uke vinterstid i Femundsmarka på jakt etter røye. Vi besøkte da gjerne flere vann, og skulle vi et stykke av gårde, tok vi skiene fatt. Siden jeg stort sett har rollen som sherpa og i tillegg disponerte en pulk, så dro jeg på denne, mens kameraten min slapp unna med en mindre sekk. Til gjengjeld gikk han ofte foran og brøytet vei. På en av disse turene, der vi hadde besøkt et mindre vann og var på vei tilbake til leiren, var rollene nettopp slikt fordelt. Kammeraten foran og jeg bak med pulk. Føret var lett og det gikk greit unna. Rett som det var satte kompisen ned en bakke i ungdommelig fryd. Elegant svingte han skiene på hver sin side av en gammel furu-stubbe midt i bakken. Inspirert av det gode føret, satte jeg etter med samme iver. I det mitt skipar befinner seg på hver sin side av av furustubben, slo tanken ned i meg; har ikke du pulk på slep? Hundredeler senere markerte stubben revir og rikket seg ikke en millimeter da pulken kom seilende. Resten lar jeg være opptil fantasien, men jeg kan avsløre at kameraten min fikk seg en god latter i skadefrydens navn ...

Heisann, i dag kommer jeg med et fisketips, nemlig Viksdammen på Tangen. Jeg har ikke fisket der siden jeg var guttunge, og aldri på isen. Men i dag bestemte jeg meg for å prøve en tur. Jeg boret et hull og fant ut at det var 2m dypt, der prøvde jeg først med en balansepilk, og så noen fisk på Deeper-appen, men ingen ville ta. Da satte jeg på en knøttliten mormyshka med et par maggot. Det resulterte raskt i en liten abbor, min første for sesongen. Så gikk det noen minutter uten fisk, men etterhvert dukket det opp noe svært på loddet. Jeg nappet forsiktig i den syltynne mormyshkastikka og fikk napp! Der gikk det på en stor og fin abbor på omkring 500g, utrolig gøy å få på en myska på ca 1 gram Ute i dammen er jeg sikker på at det finnes enda grovere abbor og svære gjedder. Jeg tror også det finnes stor mort og et par andre arter der. Så mitt tips for dagen er klart: Ta dere en tur på Dammen

Jeg er vel blant de gamle, og holder det gående med fisking - selv om lite blir lagt ut her. Må kanskje bli flinkere til det, ja. På lørdag fisket jeg etter spette På søndag guidet jeg et par fra Køln til litt smålyr og småsei ...og på mandag fisket jeg piggvar fra strendene på Jæren Joda, gamlingen holder det gående.

Nei, dra meg nå baklengs inn i fuglekassa; som en tilårskommen ungkar fra Flåklypa ville uttrykt det. Borte i en bitteliten bukt, under noen greiner, hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu… Kjørte forbi Årungen på morgenkvisten - på vei til matbutikken - da jeg så aktivitet og jag i overflata så jeg svingte ut i «grøfta», rasket ut 2 stenger fra bak i bilen og fortet meg ned til vannkanten (ble tutet på også gitt?!). Aktiviteten døde raskt ut uten noe suksess, men byttet til gjeddestanga og sendte ett siste kast inn under noen trær på grunna før planlagt retur til bilen. Nedslaget traff bunn, men et løft, 2 sveivetak og ett knyks - også beit det på noe voldsomt i enden av snøret, og kort etter raste det meter på meter med sene av snella. Stor-gjedde på gang! Igjen!! Dette var ingen slappfisk (pun intended) og det tok litt tid før jeg kunne lande en 109 cm gjedde, og andre +10 kg for året var et faktum!! Da var det ikke fritt for at det kom en tåre i øyekroken.

Pike knuckles!! <3 Endelig var timingen perfekt. Jeg har målrettet dunket løs rundt ved startblokkene de siste ukene. Rett og slett for å treffe på tidspunktet når de større hunnene kommer innover for å gyte. Frem til nå hadde jeg kun fått hann-gjedder, men ingen hunner så jeg har hatt mistanke om at hunn-gjeddene (1) allerede står i sivet for å gyte uten å jakte etter føde eller (2) venter fortsatt på å komme inn mens hannene posisjonerer seg. I kveld var ventetiden over. Første hunn-gjedde knasket i seg en Buster Swim, UV Pike, helt inne på grunna med forsiktig jerking. Jeg er blitt helt solgt på Buster Swim - jeg opplever den som enda enklere og lettere å fiske enn Westin Swim selv om det er med hårfin margin. Gjedda var 95 cm, men ferdig med å gyte så hun så ut som en tygd blyant - mao. lang, tynn som få og med masse bitemerker etter leken. Da sola forsvant under horisonten og det mørknet hadde jeg "banket" hele området så jeg rettet blikket pelagisk og - for å få litt ekstra lengde i kastene - satte jeg på en Salmo Slider i jubileumsvariant. Med fare for "dig in" kastet jeg Slideren som om den var en "hot" granat og den plasket ned langt, langt ute. 2 sveietak etterfulgt av ett hugg og kraftig mothugg. Det tok ikke mange sekundene før jeg skjønte at det var større fisk på gang så jeg rullet av på bremsen for ikke å risikere noe. Dermed fulgte en litt lengre kamp enn normalt, men hva gjør nå det når skjønne 111 cm gyteklar hunn-gjedde til slutt havner i håven. Ferdig arbeid!!

Tok én time ute med stanga nå som sola var på hell - bedre enn å sitte inne å se på TV, spør du meg. Testet å kaste litt med ulike typer wobblere, men det fungerte heller dårlig med de nye bremsene i snella. Da jeg var lei av "kråkereir" ble det å bytte til jig igjen med samme oppskrift som tidligere; lange kast, langsom(!) skraping avbrutt av små hopp og pauser på bunnen. Denne gangen trodde jeg faktisk at jeg satt fast i bunnen et øyeblikk - til "bunnen" begynte å røre på seg. Samtidig blir jeg stadig overrasket over hvor likt større abbor oppfører seg gjedde, og - for den saks skyld - hvor likt små gjedder oppfører seg abbor. Som forrige gang skar fisken ut til siden med få og kraftige kast på hodet. Etter å ha gått dypt en stund kom den plutselig opp og rett mot meg for så å skjære ut til siden og ned mot bunnen igjen. Vel oppe på land målte vi fisken til +40cm/+1kg - det var nr. 2 i år, og med det er vel lista lagt (i Årungen)!

I går tok jeg meg en heldagstur til indre Oslofjord etter sjøørreten. Fisken var skikkelig i farta og til tross for økende vind og sjø utover dagen hadde jeg masse følgefisk og flere fisk i båten med toppfisk på 58cm/2kg. Fisket primært Bygdøysiden og Nesoddensiden. Denne gangen ble fisken med hjem til middag, som regel slipper jeg det meste av sjøørret jeg får ut igjen, men selvfanget fisk slår oppdrettslaks hver dag i uka og det vanket også konepoeng for bragden på hjemmebane. Laget en liten film fra turen: Hilsen Atle

Etter en del frem og tilbake fikk jeg tak i ett messing-kit til Metanium-snella da det viste seg at utslitt og ødelagt drivgir i duraluminium, m.v., ikke har vært så uvanlig med Metanium 13... Kit´et ble installert, oljet og smurt, samtidig som alle de org. røde bremseklossene ble tatt av og erstattet med mindre og mykere type. Deretter var det ut å teste på nytt - det fungerte utmerket! Jeg har allerede landet en del gjedder i år, men siden jeg tross alt skulle teste snella og finne ut av bremseeffekt i kastet med nye bremseklosser, samt fininnstille justeringer, bar det bort på rostadion. Hittil i år har det ikke uventet vært fullstendig dødt med abbor selv om jeg har hatt noen bitt, men jeg tenkte nå at de trykker litt ute på dypet. Derfor huket jeg på en Stanley SB i Spawning/20 gram jigskalle og lempet den ut i favorittretningen fra 1. flytebrygga. Litt skraping langs bunn med noen twitch-hopp, og etter 30 min. banket det på i enden. Først trodde jeg det var en gjedde pga. litt langsomme, dunkende slag med hodet, men jeg har aldri fått gjedde i det området så i bakhodet lå det at det kunne være større abbor på gang. Og sanne min hatt, opp av dypet kom det en gris av en abbor, og den var så feit at den i praksis kunne vært plassert på magen og den ville stått oppreist (får ikke sett det ordentlig på bildet, dessverre)... Jeg svever på en sky enda!!

Jeg velger meg april, skrev en av disse landsfaderne, og hvis man gadd å børste støv av gamle ord, ville man sikkert fått en begrunnelse også. Men uavhengig av grunn, hvis man har vært smart nok til å bosette seg på Vestlandet, er april (og mai) den tiden det er aller mest vakkert her. Joda, våren er fin overalt i verden, men det er ekstra fint her. Som vanlig når det dukker opp fridager på rad, legges det vidløftige planer, og de går i dass alle sammen. Fordelen med det er at når det da dukket opp noen dager med ikke for kalde netter kunne jeg og Lady Knurr rote i respektive boder etter turstæsj, hive alt i bilen sammen med tackler og stenger beregnet på omtrent alt som finnes i sjøen, på vei til en plass vi hadde fått anbefalt av en lokal person som ikke fisker. Området rundt Samnangerfjorden er infernalsk fint; å se på, men ikke å bevege seg rundt i, så innen campen var bygget satt vi begge og drømte oss langt tilbake i tid til da det var krefter i kroppene. Men resultatet var ikke ille akkurat: Fjorden har såpass mye spennende å by på at man skulle tro det var planlagt gruvedeponi der, men vi hadde to mål; Utforske det lille området vi skulle befinne oss i, vakker knurr, for her blir de både store og ytterst fine eksemplarer, og skater. Og ja, jeg kan spioile hele greia, det ble skater, det ble knurr og vi fikk utforsket, noe som ikke er overraskende i det hele tatt. Men vi fikk oss en overraskelse allikevel. Skater har som alle vet, veldig korte bittvinduer, som regel i forbindelse med strømskifte. Så det som gjelder er å ha agnet ute i vinduet. Vanligvis er det største problemet alle disse andre skapningene som også har lyst på godbitene, sypiker, hvitting, loligoer, krabber og sjøstjerner, men her var det ikke tegn til liv i sjøen overhodet, så jeg gjorde meg klar til å vade litt og se hva jeg kunne skremme opp Og svaret på det var ingenting, bortsett fra usedvanlig mange sjøstjerner. De ble forresten ikke skremt av meg. Men når jeg da kom tilbake til skatestanga var det gått run. Jeg strammet opp, og JADDA! Denne lille tassen syntes jeg var en aldeles upåklagelig start, og piggene var i pristin kondisjon. Som seg hør og bør kom neste run nesten med en gang. Det klarte jeg å rote bort, men tok ikke det tungt når tredje run kom nesten før jeg hadde agnet ute igjen. Og så var det vinduet over. Og det var på tide med kaffe. Som en litt tidlig bursdagsgave hadde Ladyen lagd en Hobo, en snerten liten ovn Perfekt for en askeladd som liker å sitte og mate bål med småkvister, og overraskende effektiv. Vel vitende om at det ville være en del timer til neste skatevindu kunne vi ta oss god tid til å sanke ved, teste litt med småkroker, lodde litt på bunnforhold og alt annet slikt pusleri som er så koselig å gjøre etter at man har fått fisk på land. Kveldsroen senket seg, og med det ble det ikke rolig lengre. Denne gangen rotet jeg ikke bort noe, og fikk opp alle tre skatene som rakk å bite i løpet av ca ti minutter. Den største av dem var 86cm, og jeg lurer på om det ikke var den jeg hadde oppe tidligere på dagen, men jeg hadde sluppet den ut før jeg tenkte på å ta bilde av mønstrene. Som den intelligente leser har fått med seg nevner jeg bare de skatene jeg fikk, og det er en liten grunn til det. Ladyen fikk ikke noen. Vi vitset en del med det, men sannsynlig årsak var nok kastelengden. Til gjengjeld fikk hun en fin sjøstjerne. Statistikken begynte å bli smått absurd. Fem fisk, fem piggskater vs en sjøstjerne. Men så bestemte universet seg for å gi beng i pur F og lytte til karma i stedet, eventuelt svømte skatene lengre inn Og da syntes vi det var på tide å runde av den mest målrettede økten noensinne, og teste Kladyens nye bungalow. Og der sov vi godt, forbi grålysning, forbi morgenbitt, forbi flo og våknet en anelse støle men uthvilte, og da er det fristende å sitere Giles Kristian fra Ravntrilogien "Vi våknet så sent at det ikke var annet å gjøre enn å begynne å drikke igjen", så vi begynte å fiske igjen. Minken som hadde romstert rundt leiren gjennom natten hadde ikke fått tak i agnbøtta, og bålet brant lystig så stemningen var ytterst fredelig, bare avbrutt av turens største , en irriterende hyse rundt to kilo som ødela statistikken min og noen knurr på knurrdamen. En av skatene fra gårsdagen hadde ikke klart å finne veien ut igjen, og lå i tanga og boblet. Da fant vi ut at så dårlige gener burde ikke bevares, så vi testet bålbakt skate. Det ble ikke så ille, og mat var det, men ingen grunn til å avlive skater for i fremtiden. Med ytterst mye ro i kroppen kunne vi finne frem malesaker og slikt og bruke noen timer på å veksle mellom noen strøk, litt vedhenting, litt japansk blackmetal på øret og slike ting som bare får tiden til å fly. Det ble også tid til å filosofere over hvorfor skatene trekker inn på en grunne der det er såpass lite fisk, noe som resulterte i en del teorier som neppe stemmer, men var morsomme, og den mer åpenlyse forklaringen, skater spiser sjøstjerner, som jo må A eller Bkreftes en eller annen gang. Fiskingen hadde null fokus på denne tiden, men jeg dro opp enda en liten skate, og endte dermed på sju skater og en hyse. Påfølgende natt var en del kaldere, og det er ikke like trivelig å våkne opp til at man skal pakke sammen, men det var allikavel to ytterst fornøyde gamlinger som kjørte hjemover, med noen veldig fine minner i harddisken. Og hvis noen lurer så ble maleriet mitt slik Catch 22: 1/22 Lange 112cm (8,12kg) 2/22 Blåstål 31cm 3/22 Berggylt 38cm 4/22 Torsk 72cm 5/22 Sandflyndre 28 6/22 Lyr 60cm 7/22 Piggskate 93cm 8/22 9/22 10/22 11/22 12/22 13/22 14/22 15/22 16/22 17/22 18/22 19/22 20/22 21/22 22/22 Fisketelling: 1: Lange 2 2: Sypike 48 3: Pigghå 1 4: Bergnebb 11 5: Hvitting 28 6: Sei 2 7: Hågjel 2 8: Blåstål 8 9: Berggylt 8 10: Knurr 1 11: Lyr 11 12: Svartkutling 3 13: Gressgylt 1 14: Torsk 22 15: Sandflyndre 1 16: Ørret 1 17: Kveite 1 18: Piggskate 7 19: Hyse 1 Fisk 138

Ny kveldstur med jolla. Fin kveld, men stang ut hva gjelder fisk. Jeg hadde sett meg ut en ny sydvendt bukt, og der ble det etterhvert blikk stille. Det resulterte i første kvelden der jeg så mye fisk i overflaten. Kastet først fra båten, og nesten med en gang gikk det på en fin fisk tett på land. Jeg hadde glemt å stramme bremsen, så i tilslaget dro jeg spolen rundt i stedet for å få skikkelig kontakt med fisken. Det ble kanskje avgjørende. Fisken fulgte fint med i 30 meter mot båten, og jeg hadde så smått begynt å fikle med hoven da fisken plutselig gikk bananas og hoppet intenst. Hoppende kroket fisk er et dårlig tegn, og plutselig var den borte. Denne snuste nok på 45 cm. Innerst i bukta var det en rekke vak, og det så ut til at flere fisker gikk i stim. Jeg gjorde en rekke kast over vakene både med flue (bombarda) og sluk, men kjente intet. Etterhvert gikk jeg på land, og så da at fisken vaket etter mygg (!). Myggfiske var jeg ikke akkurat utstyrt for. Jeg er en ganske selektiv fluefisker, men nå angret jeg på at fluestanga lå i takboksen på bilen og ikke i båten. For etterhvert ble det så stille at bombarda-duppen så ut som danskebåten på vei inn. Mulig jeg skulle gått for en «vektløs» versjon. Hva bruker folket her? Jeg fisket meg langs land ut av bukta. Vannet lå som speil, og duppen var som danskebåten. Det var litt strøm i vannet og ved en odde ut i vannet var denne strømmen ekstra sterk. Der fikk jeg duppen til å gå med klassisk «fluesving» og jeg fikk assosiasjoner til lakseelva. I det flua svingte inn tett mot land hogg det til. Fisken var bare på et øyeblikk, men rakk å rulle seg i overflaten så jeg så bredsiden. Det var en skikkelig fisk! Ai ai, altså stang ut, men det er godt å kjenne liv.

D.K. var ute å slåss i nordavinden i går med fluestang, synkesnøre og en chartreuse dragontail. Det var visstnok bare sorgen… I dag blåste det mindre og sola var på. Dermed var det bare å kjøre samme oppskrift som forrige gang. To gjedder endte i håven og mistet to! Skremte også ut en stor gjedde i «innsøkket» ved startblokkene - rett etter at jerkbaiten landet skar en stor rygg ut fra sivkanten på knappe 30 cm dyp og ble borte. Next time, next time…

Metanium-snella krangler fortsatt så nå ble det full operasjon, neste trinn er å bestille 2-3 deler. Det stopper jo ikke testing så snella ble smurt, satt sammen og bort til Årungen bar det! Det har vært stille etter at isen gikk, men i kveld var det rørelser i sivkanten. Etter noen testkast huket jeg på en Westin Swim Crystal Perch og la den 30 cm fra sivet. Sveiet ut slakken og gav jerkbaiten ett knyks før jeg lot den suspende i 3-4 sek., og - dunk, dunk - årets første gjedde på kroken. Litt senere vaket det et par meter utenfor sivet litt lenger bort så jeg la (les: kastet) samme jerkbaiten over vaket og inn i sivkanten bak - samme oppskrift: et par knyks etterfulgt av et langt heng… bang …og gjedde nr. 2 var et faktum! Nå må jeg seriøst få orden på den snella!!

Det har blitt noen turer på isen, og fisk har det også blitt. Første (og sannsynligvis siste) tur ble på fjorden før storm og uvær satte en stopper for videre fiske her. Det ble en fin dag med jevnt bett hele dagen. Det var stort sett makrell som tok silda, men det ble også en fin SØ som ble med hjem til middag. Manglet bare noen få gram for å bikke kilo’en. Så var det bare å skifte fokus over til ferskvann og gjedde isteden. Værmessig har jeg stort sett ikke hatt hellet helt på min side, regn, snø og verst av alt vind er ikke det optimale men man får ta de mulighetene man får. Jeg har hatt relativt mange run i år, men hvor veldig mange har endt med spyttet agn før jeg i det hele tatt har kommet frem til stanga og satt tilslag. Uansett hjelper det på å holde fokus og det skader ikke å få rørt seg litt heller. For alt jeg vet kan det jo ha vært en skikkelig gris bortpå også. Men selv om de store foreløpig har uteblitt så har jeg om ikke annet fått gleden av å drille disse. Største på 4,5kg og en på 3kg. Ellers en hel del av disse på 1-2kg. Forrige tur skulle imidlertid by på en gledelig overraskelse. Jeg trodde vel først det var en liten gjedde som hadde tatt maggoten, men oppførselen var veldig unormal til det å være. Nå er ikke jeg noen utpreget abbor fisker, selv om jeg har fisket mye av det helt siden barndommen så har jeg vel enda til gode å reise på fisketur med det som mål. Uansett var det artig å drille en av dette kaliberet på lett utstyr, så det kan gjerne gjentas. 740gram og ny PB for undertegnede.

Hei folkens, jeg tenkte jeg skulle skrive en kort rapport om sesongens første isfisketur Jeg og en kamerat bestemte oss for å bruke søndagen på isfiske. Ingen av oss har fisket spesielt mye fra isen før, så vi er langt fra eksperter, men det er gøy å prøve seg litt frem. Jeg har lest at Bergsjøen i Stange Almenning huser Abbor, Ørret, Sik og Røye. Spesielt røye og sik har jeg veldig lyst til å fange (men det gikk ikke denne gangen) Vi startet ved badeplassen, for der fant jeg et pilkehull med litt blod rundt, det lover vanligvis godt. For meg fungerte ikke det hullet, så jeg fant frem Deeperen for å prøve å lokalisere fisk, det lykkes jeg heller ikke med. Så etterhvert flyttet vi oss mot den andre siden av sjøen. Der traff vi et par andre isfiskere som heller ikke hadde fått stort den dagen, bare noen småabbor. Vi borret opp hull etter hull på forskjellige dybder og forsøkte med røyeblink med påmontert blinker og mormyshka med maggot under. Etter en stund klarte kameraten min å lure opp en liten abbor på ca 1,5 m dybde:) Da økte motivasjonen betraktelig og vi fisket en stund til. Dette førte imidlertid ikke til mer fangst, så vi pakket sammen sakene og dro hjem. Jeg endte ikke opp med fisk denne dagen, men kommer til å forsøke senere på Bergsjøen og på flere andre vann. Hvis forumet ønsker det kan jeg skrive flere slike korte rapporter utover vinteren:) For øvrig er Bergsjøen en veldig fin plass både sommer og vinter. Frem til vegen vinterstenges er det veldig lett å komme dit med bil, og det er parkeringsplass nede ved vannet. Det er også veldig barnevennlig med lekeplass og toalettfasiliteter, det er til og med egen teltplass. Så jeg kan virkelig anbefale å dra dit, både sommer og vinter

Ute i grålysninga mens gradestokken fremdeles var på minus. Ved Gjersjøen lå frostrøyken utover vannet, men det var tegn til liv. Og som vanlig våknet gjeddene opp i det sola traff vannoverflaten. Det ble 7 gjedder i løpet av 45 minutter, de fleste på "tail". Først frøs Shimano-snella til, og deretter fylte stangringene seg opp med is - da var det på tide å finne veien tilbake til bilen og varmeapparatet. Så satt jeg kursen mot Årungen mens snelle og stangringer fikk tint litt.

Vart tillbaka på nämnda plats med den gode ölgylt- det blev faktiskt lite mer utdelning. Vi fiskade från 12 till 9:30 ca, långt ut askøy vestsida. Platsen fortsätter att leverera lysing på ca 110meters djup- det får vara att betrakta som en landvinning att klara att fiska målrättat därute från land. kan de nu var bli lite större, då vore det mer än episkt. Vid 17 tiden kom även ett stort stim med sej inn på 60-100meters djup och fyllde på mitt förråd av filé. Älskar sej, tycker det är en otroligt underskattad fisk. Den gode ölgylt fick den största på ca 3kg. vid mörkrets infall började det regna hågjel i vanlig ordning.. tror jag drog mellan 10-15 hågjel plus svarthå från djupet. Lite slitsamt att ta upp dom från så stort djup och med tunga lodd. Iallafall väldigt nöjd med mitt nya utstyr, och ser fram emot vad hösten kan tänkas bjuda på.. förutom regn och rusk & lönesänkningar.

Interessant problemstilling. Men du må nok velge, enten sex eller fisking, du får ikke begge. Men om du nå prøver så vil jeg ikke anbefale å ta med agn, rekespray eller kroker oppi senga.

Jo, blant annet lærte jeg at agnfiske på dypere vann er mye mer enn hva jeg hadde forventet, fisk har faktisk veldig god luktesans og det må være ganske mangen av dem der nede. Så lærte jeg at både Brosme og Lange har tenner, ikke så veldig lange men lange nok - og de er sylskarpe, det hjelper ikke nævneverdig at de sluker agnet så kroken blir sittende dypt inne i halsen og der er det mye beinplater og hardt vev. Jeg lærte også at hvis man vil supplementere spenningen ved å fiske, så kan man gjøre det med å ro en Pioner 8 et par hundre meter ut på fjorden. Det å sitte i en båt litt ut på åpen fjord hvor man egentlig ikke har plass til bena og hvor fribordet er ca 20cm er en opplevelse i seg selv, men når det begynner å bli tungt på enden av fiske stangen som er langt utforbi rekka i tillegg så blir det helt spesielt. Til slutt lærte jeg at agnbom ikke er en nødvendighet, jeg festet en 1,5m line til søkket med en hjemmelaget liten trekork tredd inn på linen, den var rund ca 1cm i diameter og ca 2-2,5cm lang - og det var akkurat nok til å holde kroken og agnet flytende opp fra søkket. Dette fungerte åpenbart utmerket, jeg fikk to langer og to brosmer og det var ikke spesielt lenge å vente. Krok fra en Biltema blekksprut og noen reker fra Rema, nå er det ikke lenge før fiskestanga er inntjent...

Fine sluker, og veldig morro å få fisk på hjemmelaget. Jeg lager litt gjennomløpssluker i tinn, i hovedsak til sjøørret. Det er stort sett om vinteren jeg har gjort dette. Veldig lærerikt og ikke helt lett å få de til å gå som man vil i vannet. Disse er rundt 16 gram og har fungert veldig greit:

Hågjel har ikke svømmeblære så den overlever så lenge kroken ikke har ødelagt gjellene, men den liker det neppe. Jeg synes de er veldig kule, og har et utall ansiktsuttrykk, men er allikevel ikke det man ønsker når man sveiver inn 500 meter. Hvis du legger stanga på ripa og støtter snella mot låret slipper du vinglinga. Den i bakgrunnen ser veldig brosme ut. Småhaibestandene i Norge er såpass at det ikke gjør noe om du kakker noen, og ingen av dem smaker godt nok til at det er noen vits å drepe dem for mat, så det blir et spørsmål om holdninger. Ta med de du trenger for veiing på land, eller nysgjerrighet på smak, eller for å vise noen som ikke var med på turen, men la alle andre leve. Brosme og lange dør av trykkforskjell, men hvis du ikke skal spise dem selv eller gi til noe andre så er det bedre at biomassen blir på stedet. Hm. Ble jeg formanende her? Man kan jo virkelig lure på hvorfor sportsfiskere skal være så bevisste når det samtidig er lov å bunntråle enorme områder ihjel? Eller fylle de med slam, metaller og gift, eller la ferske reker til mindre enn tusen rikfolk veie mer enn rekreasjon for 1,5 millioner vanlige folk. Åkkesom, gode holdninger er en bra ting og hai som svømmer avgårde er vakre.

artig beretning. Å dra på fjorden i en liten plastbalje høres ut som kamikaze-sport på meg... ja, fisk har svært god luktesans, særlig fisk som lever dypt, i stummende mørke. Det siste snev av lys forsvinner på omtrent 100 meters dyp +/-, litt avhengig av hvor klart vannet er. Fiskearter som lever så dypt trenger derfor god luktesans. Som andre er inne på, å gå overskudd på fiskingen er en ren utopi, og bør uansett ikke være noe mål i seg selv. Målet er vel opplevelsene? Og så er det jo fint om man kan spe på med litt til matbudsjettet i samme slengen. Tør ikke tenke på kilosprisen på den fisken jeg har fått. Hvis man inkluderer bensin, overnatting, reise, i tillegg til alt utstyret, så er vi nok nærmere et firesifret kronebeløp per kilo vil jeg tro. Artig takkelløsning. Her har du jo gjort en oppdagelse mange bruker mye lenger tid på; at det ofte lønner seg å få løftet agnet litt opp fra bunnen. Det samme konseptet har blant annet benyttet av karpefiskere for å løfte agnet klar av bunnvegetasjon (som det gjerne er mye av i vann hvor man fisker karpe), og de som har skrevet om dette har gjerne geniforklart seg selv, på tross av at ideen tross alt er ganske nærliggende? EDIT: for øvrig synes jeg du viser en sunn innstilling allerede i overskriften; "hva lærte jeg på fjorden i dag?" for meg er faktisk dette essensen med fiskingen, at jeg lærer noe nytt på hver eneste tur, og gjør nye erfaringer som kan tas med videre. Fiskingen bør ikke måles ut fra resultater der og da alene, men vel så mye ut fra det at man er inne i en kontinuerlig læreprosess, stadig på vei mot bedre resultater. For hver bomtur er du en tur nærmere drømmefisken!

"A Change Is Gonna Come" sang Sam Cook (fantastisk låt!). Selv fikk han aldri oppleve at sangen ble sluppet da han ble skutt og døde kort tid før dette skjedde. Sangen knyttes mot borgerrettigheter m.v., men signaliserer egentlig mer håp og endring... ("digresjon" er mellomnavnet mitt). lol Poenget... på fredag/lørdag følte jeg det var en endring i lufta. I midten av juni "forsvant" mer eller mindre alle gjeddene over natta, gjeddestanga ble lagt vekk og abbor-utstyret fikk 1. prioritet. Jeg har testet litt med McSnack og Rawbite (11 cm), o.l., i ny og ne med kun sporadisk fangst av gjedde. De siste dagene er derimot fangst av abbor dalt litt og på nevnte fredag/lørdag fikk jeg et par "uønskede" gjedder på 10 cm piglet shad´en. I samme tidsrom ble det også "trollet" - eller tryllet - opp 2 gjedder på henholdsvis 6 kg og 7 kg. I kveld fant jeg derfor frem gjeddestanga igjen før jeg svingte innom Årungen. Jeg plukket ut steder hvor jeg i sommer har fått veldig mange, men liten, abbor ("sikre kort") og ingen gjedder i det hele tatt bare for å teste om intuisjonen min er korrekt. Og sannelig, etter 2 timer hadde jeg kun 10 stk. abbor, men landet 8 stk. gjedder fra "brekket" utenfor et par strekker med siv! Mao. har gjeddene begynt å trekke inn fra dypet!

Ny flott, og lettere fiasko, dag! Startet opp med et par flotte abborer høyt i vannet med Astro Vibe Fire Tiger, 10g. Når det ga seg og ble stille skiftet jeg til 10g. jigskalle/Stanley og da kom det opp noen flotte abborer til (har lokalisert et lite område nå). Deretter fulgte et par "fiaskoer". Først var det en +/-1 meters gjedde som ville spise opp stakkars Stanley! Med en 5-17g. stang, 0.13 braid og 0.33 fortom gikk det som det måtte etter at gjedda hadde rast ut 6-7 ganger - fortommen brast sammen med årsbeste... Og cirka 1 time senere skjedde det samme med en PB-abbor som bet på en 15g. swinging rugby jig/offset-krok/10 cm piglet shad. Skrapte jiggen langs bunnen med enkelte små twitcher da det smalt på i enden av snøret. Først trodde jeg det var en sprelsk gjedde, men da fisken nærmet seg land så vi det var en gigant av en abbor. Den raste ut 3-4 ganger, og en fiske-kompis stod klar med gjedde-håven da abboren fikk spyttet ut kroken kun 30 cm fra håven - det svei noe aldeles j**lig, men samtidig var det en fantastisk opplevelse. Abborene på bildene under blir jo bare pygmeer i forhold, men nå som jeg vet det er mulig er det bare å stå på videre - neste gang!!

Så satt jeg der, med bare tær, og ville ha berggylt I Og gyltene var villige, så etter flere fisk enn minutter senket jeg skuldrene, tappet litt vin og myste rundt. Bergen en sommerdag. Glade mennesker og masse hud. Hensynsfull som jeg er, satt jeg litt unna de badende, ettersom de neppe ville verdsatt leppefisk som mumser reker rett ved sine edle deler, ingen sammenligning forøvrig. Planen min var sol på huden, vin under den og en kurant gylte til Havfiskern, og det så ut til å gå sin gang, lik solen, uten nevneverdig innsats fra min side, så tankene vandret. Jeg ble var at jeg så på en veldreid stuss kun ikledd noe som var nært multifilament, og ikke 0.40. Min evne til å aldersbestemme stusser har nok tapt seg, men flytemadrassen dreide seg og ansiktet, som da sannsynligvis var jevngammelt med nevnte bakdeksel, kunne plasseres et sted mellom døtrene mine, og ettersom jeg utilsiktet hadde siktet på utsikten var det en fordel at det var nærmere podinnen enn minipodinnen. Jeg grep meg i å savne tiden da slike var mer bytte enn gyltene, og gremtes litt over å tenke det, men ikke så mye, middelaldrende menn er rare, og ingen bryr seg en døyt om hva vi tenker og gjør, så lenge vi ikke tråkker over. Berggylt, bergnebb, grønngylt og Rødnebb beitet seg gjennom rognposen min, og en og annen av litt størrelse var innom, men mest imponerende var en ca 20 grams bergnebb som prøvde å svelge en hel reke, den var faktisk ikke borti kroken i det hele tatt. Og så rant det fint av snella. Yey, tenkte jeg til jeg strammet opp og kjente at dette ikke var noen gylte. Frxst torsk, Men litt fin var den da. Stussene var kommet på land, og ettersom noen blikk var falt i min retning, og jeg derfor umiddelbart tolket det som... Nysgjerrighet på fisken, begynte jeg å gruble på hva jeg ville sagt hvis jeg snakket til dem, eller helst forsiden da. Hei, vil du se på gylten min? Har du lyst å prøve stanga mi? Lukter du også reke? Det var nesten fristende, bare for å se reaksjonen, men hva om det hadde falt i god jord, hva vet vel jeg, unge mennesker er også rare. Da hadde jeg stått som en bikkje med bil i munnen og tenkt, hva nå? Jeg ble reddet ut av grublingen av et par gamle kjerringer på min egen alder som var litt nysgjerrige, hvorpå jeg med upåklanderlig sjarm la ut om hvordan gylter teoretisk sett kan grave seg ned til PCBlagrene. Vanligvis når jeg pimpet vin og kjederøyker får jeg stemme som Rihanna, jeg sier e e e, så jeg var såre fornøyd selv om de hadde litt undrende blikk. Men neida, det var ikke bare kvinnelige som kom bortom, en som faktisk visste hva jeg holdt på med la ut om egne bragder og komfortfiske, var nok ikke bare meg som hadde snust på vinkork denne dagen, ble avbrutt av et skikkelig run. 39 cm berggylt, det er kurant nok. Men, Det er et men oppi det hele. Den følelsen jeg kjente mest underveis var savn. Hvorfor må podinner bli store så fort? Så når en ivrig jentunge på 6-7år kom og var entusiastisk ble jeg nok litt for ivrig på å vise og forklare, og skjønte ikke bæret når pappaen kom og var brysk. Meen, ville jeg latt podinnene låne fiskeutstyr av en halvnaken gubbe som lyser opp når en liten jente kommer bort? Nope. Jeg ble litt uffert av det, men det gikk over når en mamma med telefon kom forbi og accessoryungen stoppet opp og studerte fiskeutstyret, rekene, gylten jeg dro opp mens hun sto der, uten å si et ord, og uten at mammaen så bort fra telefonen. Neida, ingen kommentarer om hvilket kjønn det er som har omsorg i genene. Rundt dette tidspunktet hadde jeg spist opp rekene og da var det på tide å gi seg, men mens jeg klippet av tackelet slo det meg at jeg burde hatt en blåstål og. Vel, da har jeg begrunnelse for å komme tilbake og stusse litt over livet, universet og det andre

Sol og varmt etter et par kjølige dager og brukbar siktdybde - bare må bli bra det! En rask svipptur bortom nettet 4 gjedder og 1 abbor. Da blir det ordentlig tur i kveld!! Oppdatering: Da kom det noen dråper fra himmelen, men ikke før jeg hadde tatt 3 gjedder til. Den siste på bestilling fra 3 små gutter som var veldig interessert og spente. Da var det veldig gøy noen få kast senere å varte opp med en solid kubbe over 90 cm (pappa var kanskje ikke så imponert; «Nå må jeg vel ut å kjøpe fiskeutstyr!» lol)!!

Siste kapittel i påskekrimmen - det finnes et snev av rettferdighet! Lørdag var det påskeaften og 15 års dag - ergo ingen fisking på far. I dag skulle vi reise hjem, så da måtte jeg satse på en morgentur. Når man køyer i to-tiden, blir 0600 litt for tøft, men kl 8 fikk jeg da karret meg opp. Det var en strålende morgen med sol og blå himmel, men dog en kald, småsur vind. Det ble samme vika som sist. Båten minner jo om en blikkboks, og i vind blir avdriften stor. Siden jeg fremdeles drømmer om, og ikke har, el.motor, blir kasting fra båten mer jobb enn moro, og jeg går derfor heller i land. Fisken står jo uansett i fjæresteinene nå. Jeg er bortpå flere fisk, men de vil ikke sitte. Men omsider, innerst i bukta på under en meters dyp, kaster jeg på et vak og fisken tar. 48 cm med svensk sølv. Ikke den feiteste ørreten, men den gulper opp både reker og yngel, så den hadde startet etegildet. Synd at en eller annen Konge klart å rote bort Bohuslän til svenskene, ellers kunne jeg meldt fisken inn til Havfiskern … Jeg får sikte meg inn på Oslofjorden neste gang.

Litt mer avanserte stenger til isfiske enn de tradisjonelle stikkene har blitt svært populære og så godt som alle de store leverandørene har minst ett alternativ. Her har vi hardtestet en av de aller rimeligste, Biltemas variant til 129,- Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2022/03/testet-biltemas-isfiskestang.html

Eg veit ikkje om eg skal le eller grine. Argumentasjonen fra fiskerne i det innslaget er jo smått absurd, men viss fiskerne fikk bestemme, så hadde vel ikkje levedyktig bestand vore hovedfokus, men heller får alt inn på konto i år, så får vi finne en annan stad å fiske neste år. Her skal fisken gyte, så derfor må vi teppelegge med garn, for det er den mest effektive måten å få med seg mest mulig av fellesskapets ressurser. Det har ikkje slått desse fiskerne at dei 14 åra med stengt for garn etter 1. Mars, kan være en av hovedgrunnane til at man har en slik kraftig gytende torskestamme inne på havna i Ålesund? oppgitt. Jan Petter

Noen agntyver er bedre enn andre, mine personlige favoritter er kveite og flåkjeftet brødhai, men med kveitefredning får de vente litt til. Men en liten luftetur for å få sol i skinn resulterte i en gjeng torskefanter, som jo er marginalt bedre enn hvitting og sypike, som for den saks skyld dukket opp de og, men i det minste fikk jeg da meldt inn litt flere fisk i havfiskeren (som jeg virkelig håper forsvinner ut av lista før konken er over), også inkludert denne Så da er catch 22 såleis Lange 112cm (8,12kg) Blåstål 31cm Berggylt 38cm Torsk 72cm Sandflyndre 28 (Hva var minstemål? Dette kan ikke være langt unna) og fisketellingen er da sådan inkludert en søndagsturørret Lange 2 Sypike 34 Pigghå 1 Bergnebb 3 Hvitting 8 Sei 1 Hågjel 2 Blåstål 3 Berggylt 3 Knurr 1 Lyr 1 Svartkutling 3 Gressgylt 1 Torsk 8 Sandflyndre 1 Ørret 1 Fisk 72

Dette gir jo mulighet for å teste en av mine favorittaktiviteter; sykling med 13’foter i full lengde! Jeg bedriver dette stadig langs Akerselva i august og september, og føler meg tidvis som en ridder til hest med lansen klar for duell.

54 cm pa Ostre Halsen- Oteryoa

Har du det som skal til for å bli Årets havfisker i Norge? Sitter du på den magiske grand slam-formelen? Vet du hvor de virkelig store, havgående fiskene holder seg? Er du kanskje ekspert på de mindre artene på grunt vann? Eller kanskje du bare rett og slett har lyst på en ekstra unnskyldning til å ta deg en fisketur? Da er Havfisker´n 2022 konkurransen for deg! I 2022 går Endre Hopland inn på arrangørsiden og vil være med og fronte konkurransen gjennom det kommende året! Vi jobber for tiden med siste finpuss på konseptet og lansering er rett rundt hjørnet! Følg med

Måtte en rask tur ned på matbutikken og svingte innom Årungen på veien. Testet vestsiden for gjedde forrige dagen og hadde intensjon om å teste østsiden, men det skjedde ikke i kveld. Ved rostadion slo bølgene over flytebryggene og ved Kinn hadde en bjørk blåst over veien. Kraftig vind er ikke beste kombinasjon med multiplikatorsneller - ikke når mange kast ville blitt mot vindretningen. Endte på den «hemmelige» spot’n som tillot bakvind i kastene. På de 10 første kastene landet jeg 8 abbor… og et tre (på land) … ved å sveive/jerke en Astro Vibe (10g/FT) over brekket fra grunnplatået til kulpen. Etter ca. 35 abbor mistet jeg tellingen da jeg dro abbor på nesten hvert kast. Kl. 20:43 var det derimot bråstopp. Så jeg skiftet til en tyngre Berkley Pulse Spintail (21g/RH) jeg kunne droppe på brekket og ned i kulpen (spinner på fallet) og tok 5-6 abbor til. Jeg avsluttet med å skrape/twitche en jig langs bunn for å se om det var noen etternølere, men nok er nok sa abboren etter +50 stk.!

Under fiske etter gjedde i Glåma med en stor spinner, Fire Tiger, bet denne krabaten på i en bakevje. I sjøen fisker jeg personlig kun SØ og havabbor med fluestang. Ellers er jeg en utpreget ørret, abbor, gjørs og gjedde fisker. Men det her er nytt og ukjent for meg… asp(?)

I stedet for karuss-fiske, jf. en annen tråd, ble det en kveldstur til Brufoss i dag. Kjørte ut av byen på et lite taktisk tidspunkt, og satt i kø, men kom da fram. Det var ingen ledige kort på «rød», der det er plass til mine «kråke-kast», så det ble et 5-timers kort på «blå». Nedstrøms Brufoss er det noen områder der selv jeg får ut flua, og i dag var det lite folk og grei vannføring. Fikk ganske kjapt på fisk, og alene uten håv måtte jeg ty til «stranding», men det gikk heldigvis fint. Ingen kjempe, en hannfisk på 1,8 kg, men alt over null fisk er topp stemning. Fiskeplass for kråkekast: Jeg hadde ikke med markstanga på denne turen, men avsluttet med å la en wobbler danse på brekket ut av Brufoss-hølen. Det ga ingen kjenning med fisk.

Som «vanlig» ble det en tur innom Årungen på vei hjem fra trening. Gjeddene gir inntrykk av å flytte seg dypere nå som vanntemperaturen stiger, og abboren er aktiv. Fikk 3 abbor - en flott og to «tusenbrødre». Ellers hadde jeg to tunge napp som begge «glapp» i mothugget. Jeg mistenkte stor gjedde, men inspeksjon av Rawbiten viste ingen spor av gjeddetenner!? Nappene var også merkelig «døde» - nå svømmer det så mye rart i Årungen at det ikke er godt å gjette hva dette kan ha vært… Jeg har skravlet med et stort antall ivrige fiskere i år. Største abboren later til å ha kommet «uønsket» ifm. bunnmeite etter suter med ca. 1.6 kg. Største gjedde fra land er 7 kg. Største gjedde ved dorging har tippet meteren og +8 kg (dokumentert med bilde). Men den aller største gjedda kunne Olaf fortelle om da jeg stoppet ved rostadion og skravlet litt skit. På vei mot startblokkene hadde han sett noe stort som lå i overflata så han styrte kajakken mot «det» og sklei opp på siden. Rett under overflaten lå en gigant av en gjedde på hva som må ha vært +/- 120 cm. Han hadde stukket hånda forsiktig ned i vannet og strøket den på ryggen, men da andre roere nærmet seg dykket madammen langsomt ned i mørket og ut av synet. Tokyo-OL blir nr. 7 i rekken og avreise er til onsdag - lykke til, Olaf!!