Leaderboard

Går man langs kysten av Egersund vil man - om man har øynene med seg - legge merke til noen merkelige groper i svabergene på strategiske steder. Dette er historiske fiskeplasser som har blitt brukt i kanskje tusen år. Gropene er blitt til av utallige slag med stein da man knuste krabber og skjell til å fôre opp plassen med. Det vanligste byttet under dette fisket var berggylte. Etter hvert som velstanden økte her på berget, forsvant dette fisket. Er disse plassene like gode den dag i dag? Selvsagt er de det. Bli med på en dag på 'sædå'. Jeg velger meg ut en sæde ved værharde Stapnes. Bølger og vind tillater fiske her i dag - det er ikke hver dag Her ser du den karakteristiske 'hakkehola' som har blitt til gjennom hundrevis av år med hakking av skalldyr for fôr og agn. Fôring er for øvrig en ting man ikke bør droppe. Godlukt i vannet er jo aldri feil. Krabbe er gull - knus dem og kast dem like utfor svaberget. Fisket foregår blant stein, groper og tang. Legg til at berggylta er sterk og sikter seg mot dette etter kroking, er det godt å ha noe kraftig å holde igjen med. Her brukes en karpestang (2,75 lbs) og snelle med 0,45 mono. Mono er egentlig det eneste som er godt nok, da faren for at et multisnøre fort kan kappes mot stein under en spennede kamp med gylta.. Et paternoster-tackle er passende. La gjerne krokfortommen være nokså kort. Da rekker du å merke napp før gylta har svelget alt. Krokstørrelse 4-1/0 er passe. Bruk mono i tykkelse rundt 0,50. Søkkets tyngde varierer etter forholdene du fisker, men 70-100 gram er et greit utgangspunkt. Agn med en hel reke - ta gjerne av skallet på hodet og hale for å slippe ut litt ekstra lukt Jeg lar fôret virke noen minutter før jeg vipper tacklet like utenfor svaberget. Med små vipp lurer jeg det like inn under tangen som vokser under føttene mine. Noen små lokkenapp før jeg lar det ligge i ro. Ganske raskt kjenner jeg små napp - før jeg ser snøret bli slakt. Jeg sveiver til jeg kjenner tyngden av fisken, og gir tilslag. Fisken kjemper godt, men må raskt si seg tapt. Nytt agn, det samme skjer. Gang på gang. Greie fisker, men bamsen kom ikke i dag. Av og til kommer tilslaget litt sent, og fisken krokes dypt. Berggylta er ikke helt i toppen når det kommer til det rent kulinariske, men er fullt spisende. Har du med en skjærefjøl og en nyslipt filetkniv ordner du raskt noen greie fileter.

Det begynte å bli en stund siden jeg fisket etter den berømte gullfisken i Kristiansand. Det kan jo være et ganske underholdende fiske, så nå tok jeg turen. Har jo sommerferie og greier... En slik økt begynner selvsagt med å fôre. En sammenleggbar bøtte er fin å blande ting i. Så er det bare å rigge stashet mens ting godgjør seg i bøtta. Duppmeite er metoden i dag - så da er det jo lurt å finne ut hvor dypt det er. Da er et loddesøkke fint å ha. Kast ut og se. Ligger duppen på vannet, må duppstopperen trekkes nærmere duppen. Forsvinner duppen, må duppstopperen trekkes fra duppen. Etter noen forsøk står duppen like under vannskorpa. Det betyr at agnet vil fiske like over bunnen - perfekt. Loddesøkket byttes ut med et maiskorn eller to på kroken som kan være i størrelse 8-12. Kvelden var preget av en kald vestavind, og jeg var snart iført det jeg hadde av klær. Capsen ble etterhvert byttet ut med lue. Ikke akkurat gullfisk-følelse av det hele..Men jeg kunne jo ikke bare gi meg heller, selv om timene gikk uten at noe skjedde. Da det gikk mot natt, gikk duppen under - og fighten var god. Jeg ser at fisken er av det brukbare slaget, men blir likevel overrasket da den blir veid. 1160 gram og ny pers. Kjapt bilde og ut igjen. Like etterpå får jeg en på 880 gram. Så blir ting stille igjen...

Man kikker jo av og til på Fiskersiden, og tenker at det kanskje hadde vært fint med noen rapporter, som det ble kalt for snart 20 år siden. Det enkleste er vel å ta saken i egne hender og bidra selv...Her er noen ord og bilder fra en fin tur i sommer. "Tok en tur til min gamle venn for en ukes tid siden. Et lite tjern med blekker langs alle bredder. Brun og olivengrønn suter som plasker rundt oppunder myrbredden. Mosegrodd karuss som driver deg til vanvidd med forsiktige napp. 564999993 mygg som fra tid til annen avløses av 7-8 kg med knott. Det føltes godt å være tilbake. Jeg hadde foret opp swimmen ca. fire dager i forveien. Slang ut en boks med mais ca 10 timer før jeg satte meg ned på myra. Skulle gjerne justert foringsintervallene, men akk, trivialitetene la ned veto. Det var endel liv på swimmen når jeg kom, et par timer før midnatt. Liljer som ble skøvet tilside. Litt bobling. Mistet en fisk som hadde nok tyngde til at det kunne vært suter eller karuss. Fisket med 0,4 grams dupp. 4-5 cm fortom og søkket justert i slik at det hvilte på bunnen. Etter det gikk ikke fisket spesielt bra. Det var anstendig fisk inne på swimmen med jevne mellomrom. Bobling og rulling tilogmed, ved et par anledninger. Pussige bevegelser i vannet. Fikk noen små sørv og mort. Etterhvert begynte et mønster å tegne seg; Noe tok agnet. Duppen beveget seg s a a akte 30-40 cm. Duppen ble så dratt rett under overflaten, nesten. Deretter ble den stående helt stille før den fløt rolig opp igjen. Nada. Jeg har ikke meitet på endel år. Ute av form. Tok en lur. Hendelsesforløpet gjentok seg. Skiftet til swingtip og et takkel jeg dro mye fisk på for en ti års tid siden. Glidetakkel med ca 8 cm krokfortom. ca 4-5cm ned til 2 SSG. Det tok under ti minutter før jeg fikk et rolig og fint napp. Tilslag! En liten okse på kroken. Heftige utras til høyre, venstre, rett fram og gud vet hvor! De første sekundene trodde jeg det var en grei suter. Så trodde jeg det var en stor suter, og så skjønte jeg hva det var. Bartesam! Utrolig kult(-: Solkskinn og gode tider. Gleder meg til neste gang!"

«Ja kara, da har vi vøri gjennom pinnekjøtt, lutefisk, ribbe, skinke steik og surkål. Og i kveld hadde je tenkt å ta; medisterpølse i ribbefett» Ja håpet er alltid å starte sesongens isfiske før jul, og gjerne på blank is men slik ble det heller ikke i år. Meeen årets første og andre tur er gjennomført med et par ukers mellomrom, så vi er i gang. Jeg startet i fjor med noen endringer av oppsettet til ismeite av gjedde. Tidligere har jeg primært brukt stangholder fra rapala med elektroniske nappvarslere. Dette har fungert helt fint, men begrensningen ligger i rekkevidden lyden bærer. Jeg ønsket mer fleksibilitet til å spre stengene over større avstander, men samtidig beholde nappvarslerne da det er ingenting som slår kicket et utras og en hylende nappvarsler gir. Regelen heller enn unntaket er at det blåser ute på isen, så planen ble å kombinere nappvarslere med en angeldon fjær. Samtidig skulle dette passe med stangholder og enkelt byttes tilbake til kun nappvarsler, da jeg stort sett ikke trenger dette om jeg skal på fjorden. I tillegg begynte jeg å bli lei ferdige to-kroks tackle med stål wire, da disse får såpass med juling at etter ca 3 gjedder er de så krøllete at de er på grensa til ubrukelige. Med disse design kravene satt så gikk jeg i gang. Jeg startet med en Colibri-inspirert angeldon fjær. Stakefjær med perle i enden(for enklere å tre inn snøret), hårstrikk med rund perle som holder fast snøret. I bunnen la jeg to lag med stakefjær for å få nok spenn til å løfte fjæra tilbake. Jeg bruker heller ikke bly for å få ned agnfisken, så lengde med dobbelt lag måtte finjusteres. Disse ble limt og sikret med krympestrømpe. Ball på toppen fra en ødelagt lyslenke, sprayet i knall oransje. Jeg valgte å feste fjæra bak på stangholderen med strips slik at stanga kan hvile på y-holderen bak og nappvarsler foran. Fordelen med det er at snøret går i rett linje ned i hullet fra stangtuppen. Da kan jeg også enkelt bytte ut y-holder bak dersom jeg ikke trenger den. Denne ser jeg på laaang avstand. Så var det over på selve tackelet. Her gikk jeg til innkjøp av crimpe-tang, crimps, titan fortom, og en single trebble krok. Dette har fungert helt fantastisk, og kommer aldri til å vende tilbake til det gamle. Fisken krokes like enkelt om ikke bedre, mye enklere å avkroke, og ingen krøll på fortommen. I tillegg sitter kroken som regel ikke like dypt når den kun er festet i ryggen på agnfisken. Nok om det. Første tur ble gjennomført 19 januar. Fryktelig mye tåke, masse overvann på isen og gradestokken svingte mellom rød og blå. Ikke akkurat drømme forhold men endelig utpå! Jeg hadde grovt sett lagt en plan om hvor stengene skulle stå på forhånd, men denne måtte modifiseres litt pga alt overvannet. Første stanga skulle på en bratt kant. Her var det selvfølgelig kliss bløtt men denne SKULLE stå her. Andre stang også på en kant og her var det vesentlig mer «tørt» om man kan kalle det det. I det jeg er i gang med å rigge opp andre stanga så går alarmen på den første stanga. Første fisk i 2025 er en snipe, men det gjør ingenting. Nullen er brutt, hull på byllen, egget kakka osv… Det går et par timer til og nok en snipe av samme kaliber kommer opp. En drøy time etter dette igjen hugger det på samme stanga. Denne svarer vesentlig tyngre i andre enden. Men så blir det veldig lett igjen. Litt rusten etter ett år i dvale fra ismeite klarer jeg ikke helt å avgjøre om dette er smått eller stort. Når den nærmer seg hullet setter den full gass bortover. Snipe er hvertfall utelukket, og dette er gøy. Det blir et par utras til og så er det ikke mer igjen på tanken. Vekta viser til slutt 5,1kg. Større en samtlige gjedder fra fjoråret så jeg er strålende fornøyd. Som bonus så resulterer samtlige run denne dagen i fast fisk, og jeg ender opp med 4stk. Ny tur, 1 februar er det pån igjen. Litt kaldere enn forventet ved avreise, men fremme ved vannet viser gradestokken i bilen -7 og utover dagen skal det bli varmere i følge yr. Plassen er ganske nær forrige tur men taktikken litt endret. Planen er å plassere alle stengene i en lang slak kant rundt en stor dyphøl. Nesten alt overvannet har frosset så det må borres gjennom to lag med is, og en liten hinne med vann/slush. Ingen begrensninger hva gjelder bevegelsesfrihet denne dagen og det er like før soloppgang, så trua stiger. Det går med litt tid for å peile inn dybden jeg vil starte på men omsider er første stang rigget og hull nr 2 borret opp. Nå stikker sola frem over tretoppene og jeg kaster noen ekstra blikk mot første hull. 10-20 sekunder går og bang så går alarmen. En vane jeg har forsøkt å legge inn er å gjøre klar en veiepose med kritiske hjelpemidler FØR rigging av stenger. Dvs avkrokingstang, vekt, agnfisk og is-øse. Dette er heldigvis praktisert for dagen og ballet åpner naturlig nok med en snipe. Dessverre er jeg litt uoppmerksom etter release og presterer å tråkke på posen med agnfisk. To agnfisk er blitt til kjøttdeig og reserve beholdningen for dagen er nokså konservativ. Etter et par gloser og rigging står omsider to stenger ferdig rigget. En relativt stor sky blokkerer sola under seansen men i det jeg er i gang med hull nr 3 titter sola frem igjen. Jeg følger ekstra godt med mens jeg står å tømmer hullet for is. Bang! På stang nr to står alarmen å hyler. Den fortsetter slik også når jeg er fremme ved hullet. Tilslaget sitter og det svarer bra i andre enden! Den har rukket å dra ut endel snøre, men er samarbeidsvillig frem mot hullet. Hver gang den kommer dit kvikner den til å drar ut meter på meter. Frem og tilbake en 5-6 ganger så er den klar. 5,3kg lander vekta på. Et par kjappe bilder og uti med den. Herfra går det slag i slag, skikkelig morgenbett. Bang! Bang! Bang Osv… Jeg løper frem og tilbake mellom stengene, det er kun sniper nå og de er sultne. Ikke før ca kl 11 kan jeg sette meg med første kopp kaffe. Da er jeg tom for agnfisk, og kun 4 stenger fisker. Da varmer sola så jeg benytter tida til å slappe av litt og ta lunsj. Etterhvert får jeg dratt opp noen små-abbor og agnet opp siste stanga også. Resten av dagen er det stille, men et siste run i halv-tre draget får jeg avslutningsvis. 3,1 kg og nest størst for dagen. Den tar denne knøtt-lille abboren på kanskje 60gram. En god start på året så langt, godt bett og to fisk over 5kg på de to første turene er godt nok i massevis. Måtte det bare vare og jeg klare å komme meg utpå.

Velkommen til forumet. Jeg skulle gjerne kommet og utbasunert en vidunderformel, men den finnes ikke. Det de som får de fangstene gjør er at de vet hvor og når de skal fiske, og de får dem sjelden på første forsøk. Denne kunnskapen bygger man opp, så du starter helt riktig. At du også setter pris på fine plasser du ser gjør turene finere. Noen forslag til ting å prøve: Lyren går nært land der berget stuper ned med tangbelte. Hvis du kaster langt ut, lar sluken synke til bunn og jigger den innover, og så sneller fort ti-femten meter og stopper, så vil lyren bli oppmerksom på sluken. Den ventet ofte med å hugge til sluken er helt i tangbeltet. Er det mulig å fiske ganske parallelt med tangbeltet, vil det øke huggfeltet. Sei liker strøm og bakevjer. Finner du steder med synlige skiller i overflate strømmen vil det ofte stå sei der. De store seiene er sjelden innenfor kasteavstand fra land på Vestlandet. Her er teknikken å la sluken synke noen meter, så fem raske innsnellinger og stopp og så videre. Torsk er nesten utryddet men noen dukker opp. Da er det jigging langs bunnen som er tingen. Brosme på utstyret ditt vil bare være flaks, men langer kan fort dukke opp, og det er samme teknikk som etter torsk. Det dukker også opp leppefisk, knurr og hvitting på den teknikken, vel og merke når du har funnet rette plasser. Sandbunn med steiner og ikke for mye tang er bra. Slukfarge spiller mindre rolle i sjøen, men tommelfingerregel er at det er noe blankt på sluken i overflaten og noe gult på bunnen. Luktstoff som Gobble øker bittratioen betraktelig når fisken er treig. En opphengerflue øker også sjansen. Men det er bedre med en flue enn seks, så ikke bruk hekler før du fisker etter makrell. Men, og det er et stort men, kystmeite er langt mer effektivt, så så sant ikke hovedfokuset ditt ender opp på sjøørret og havabbor, er det veien å gå etterhvert. Håper det hjelper litt og lykke til.

Har hatt godt fiske de siste 2 ukene siden forrige gang jeg oppdaterte! 3 nye fisker. -100cm 7,23kg -100cm 8,40kg -110cm 10,10kg

Da har jeg fått testet ut tipsene jeg fikk. Jeg la på backing og 120 meter Sufix 832 i 0,12 mm på en Daiwa Ballistic 2500. Jeg la både backingen og braid noe strammere enn hva jeg har pleid å gjøre. Jeg har akkurat vært ute og fisket etter sjøørreten et par timer, og kan rapportere at tipsene virkelig gjorde susen, så tusen takk for gode råd! Sjøørret ble det også. Den største på ca 700 gram.

Gleder meg godt til dette året. Kjøpte en kano i fjor høst og i år skal den bygges om til fiskemaskin. Midtmontert sete, masse stangholdere, livescope og sonar samt en "Anchor Wizard" som er et helt fantastisk anker til mindre fartøy. (Utrolig raskt og enkelt i bruk) Det har også blitt handlet inn latterlig mye annet snacks, blant annet en BFS Baitcaster combo med snelle og stang samt at jeg oppdaget JDM-markedet og da tok jo ting helt av.. Så det er kjøpt inn en Daiwa Presso Air AGS XUL-stang som veier 45 gram med kastevekt 0.4 til 3g. En Daiwa Gekkabijin AGS med kastevekt 0.6 til 8g. Denne ble kjøpt på tilbud og stjålet med regner med en ny kommer snart. Blir også kjøpt inn en Palms Sylpher stang i glassfiber, Japanere har fått opp øynene for moderne glassfiberstenger så det må selvfølgelig prøves ut. Dette er fantastisk spennende stenger. Og i Japan bruker man også helt andre kasteteknikker enn det vi bruker med haspelstenger i Norge, noe som virkelig har åpnet opp øynene mine mtp nye teknikker. Men noe av det virkelig morsomme er jo alt av sluker og liknende, feks denne rakkeren: Dette er en Smith BTK, eller "Bottom Knock Swimmer". Den ser veldig simpel ut, men den er en av de mest spennende slukene jeg har sett på lenge. Den har tungsten i fremre del av sluken slik at den stuper nedover, mens den har luft i den bakre delen. Det skaper en aksjon hvor den hopper opp og stuper ned gang på gang og nesten aldri setter seg fast i bunnen. Og denne slukboksen, full av sluker mellom 0.4 og 3g. Godt nytt år og skitt fiske!

Ble dessverre en meget sein start på sesongen som var, men har blitt noen timer i skogen nå på høsten. Er ikke mye som slår frisk luft, noen rykk i stanga og litt bålkos. Gleder meg til våren kommer og fiskeutstyr skal finnes frem igjen. God vinter alle samme.

Torsk over 1500g er helt borte All sei er borte kystnært. Kun noe sei igjen ute ved 10 gradern. Storsei som står pelagisk. Hyse over 500g er helt borte. Noe sild er det å finne her og der. Yrkesbåtene fisker omtrent utelukkende etter reke og kreps. Er vel 1 båt som fisker noe breiflabb med garn. Noen fisker litt makrell innimellom Ingen fisker etter tradisjonell matfisk. Makrell og horngjel kommer mer eller mindre som vanlig. Bergylte og blåstål finnes det endel av. Lyr opp til 2 kilo er heller ikke veldig uvanlig. Små hvitting har tatt over de aller fleste plasser.

Og her er del to:

Jeg får vel følge opp med rapportering fra helgen. Alt i alt ble det litt stang ut. Lørdagen hadde jeg kontakt med mange fisker, men de ville ikke bli med inn til land. I tillegg til mange napp, kjørte jeg på 3-4 fisker som løsnet etter kamp, og det er litt dårligere uttelling enn jeg setter pris på. Bombarda og flue gir en del bomhugg, men en og annen skal jo sitte. En undermåls ble med inn til land, og fikk hilse på tangbeltet. Søndag var det helt dødt i vika mi, og jeg testet litt nye plasser. Fisket fra båten og brukte for det meste sluk, da det er mindre styr fra båt i drift. Ved overgangen fra dypere vann til et større gruntområde var jeg borti flere fisker, og fire av disse var en tur innom båten. Alle var undermåls (som er 45 cm i Sverige), så de gikk ut igjen. Ingen fisk over 45 cm er litt under forventet, men de er da fint å kjenne noe liv samt trekke inn litt sjøluft. Båten hadde ikke vært brukt på 2 år, så jeg var litt spent på motoren som har stått med 95’ bensin i systemet. Bytta alt av oljer, filtre, plugger og anoder og drenerte ut gammel bensin i vinter. Fylte ny 98’, og motoren startet fint og gikk feilfritt. Så null stress der. Båten ble igjen i Sverige, og står klar til påsken. Da blir det nye muligheter.

mens noen vasker båten i sommerlige forhold, er det noen av oss som ikke er lei av vinteren enda... ble da noen fine matrøyer om ikke annet. Og en del kilometer på ski, så man kjenner at man lever.

Godt Nytt år til alle. De to siste årene ytterst i Sandefjords fjorden har vært helt håpløse. Fisket relativt mye til meg å være fra hytta, men kun makrell, fjesing og berggylter har det blitt. Der en tidligere fikk hvitting, sild, sei, taretorsk, torsk, Steinbit, lange etc er det bare dødt. Fikk heller ingen horngjel. Alt virker borte, selv innkjøpt ekkolodd bedret ikke fangsten. Det eneste som er sikker fangst igjen nå er krabber. Selv på dykk er det sjeldent å se fisk (dykker samme sted hele tiden), så det kan jo være grunnen. Fredning i 5 år ser heller ikke til å ha bidratt noe. Allikevel så sitter en her og drømmer om nytt utstyr til sesongen og å få tatt noen kast igjen. Regner med at i 2025 så snur det.

Dette er ikke morsomt lengre. Ta deg litt sammen

Berggyltefisket fortsetter Dilla på berggylta fortsetter. Nye steder har blitt utforsket og jeg har møtt på en kjenning som har lagt litt på seg. Nye områder Etter å ha fisket litt vel mye i Puddefjorden dro jeg til et område sørvest i Bergen med mye bukter og småbåthavner med flytebrygge som jeg hadde funnet meg på kartet. Noen av disse stedene var det "fisking forbudt"-skilt. Men andre steder var det ikke dette. På det første området var det litt grunnere og lengst inne i et system av bukter. Her var det ikke så mye struktur som var optimalt. Men det var noe steiner og brygger og slikt. Jeg fikk en helt ok berggylt, en sånn som jeg hadde kalt stor for noen måneder siden. I tillegg greide en grønngylt å lure seg på 2/0-kroken. En liten pers faktisk, iallefall av de jeg har målt. Berggylt - 1030g - 39cm Grønngylt - 160g - 21cm Etterpå dro jeg videre til neste småbåthavn der jeg hadde litt bedre tro på, når det akkurat hadde blitt høyvann. Her tok jeg 8 berggylter og 2 blåstål. Her er noen av de bedre: Berggylt - 910g - 37cm Berggylt - 940g - 38cm Berggylt - 1030g - ca 40cm Berggylt - 1230g - 40cm Nytt forsøk på Puddefjorden Noen av stedene her har levert ganske godt tidligere, og jeg har fortsatt å få nye fisker med bra snitt. Her ble det ennå noen forsøk for å se om det fantes noen ennå større der. Det ble ikke noen pers denne dagen. Men veldig høyt snitt, og en fisk rett under min forrige pers. I tillegg fikk jeg pers på bergnebb. Bergnebb - 100g - 20cm Berggylt - 1050g - 41cm Lyr - 410g - 37cm Berggylt - 1700g - 43cm Brovokteren Noen dager senere returnerer jeg til flytebryggen på Marineholmen bystrand. Der jeg tok noen fine fisker i mai og juni. Jeg kom rett etter høyvann. Det var en periode der det stort sett bare var ok berggylter å få. Så kom det en litt mer ok. Men så, satt det igjen en fisk med voldsom kraft som slik de ofte gjør dro rett under flytebrygga. Men så lenge man vet hvor tauene er så går dette som regel fint å la bremsen ta seg av det. Når jeg fikk opp fisken viste det seg å være en pers! Ikke langt over forrige pers, men en pers alikevell. Ganske god kondisjon hadde den også. Berggylt - 1790g - 46cm - "Brovokteren" Etterpå ble jeg litt nysgjerrig og kikket på mine bilder fra 25. mai, når jeg tok min daværende pers på 1,36kg. Den gang hadde jeg ikke et like standardisert system for å ta bilde av fisken som jeg har nå, der venstre siden ligger opp på målebåndet og hadde derfor bare bilder fra høyre side av fisken. Heldigvis hadde jeg tilfeldigvis et bilde av dagens nye fisk sin høyre side side når jeg posterte med den. Jeg setter disse bildene side om side for dere, så er det ganske klart: Jeg har fått samme fisk nesten 3 måneder senere! Mønsteret er som fingeravtrykk, det er ingen tvil. Og den har lagt på seg 430g! Jeg har kanskje gitt den noen reker, men noen andre fikser tydeligvis loff og majones. Det ser nesten ut på sammenligningen som at det er noe botox inne i bildet også. De tusenvis av menneskene som hver dag går over Småpudden aner ikke hva som finnes under føttene deres. Denne fisken trenger et navn og hva er vel mer passende en "Brovokteren"? Den ligger der og passer på dag inn og dag ut mens broen reiser seg og senker seg. Nå har dere andre også god dokumentasjon på fiskens mønster og lokasjon(nærmere en jeg gir på en del andre berggylter). Om noen andre greier å få tak i denne og slipper den ut i live spanderer jeg en øl! Selv kommer jeg nok til å la den være i fred for nå, så det ikke blir alt for usportslig. Jeg mistenker at det ikke finnes noe større å få på stedet for øyeblikket uansett.

Resten av Geirangerturen Resten av turen i Geiranger ga ikke noe veldig mye imponerende. Tanken var å få fisket noe makrell og bruke det som agn. Det som skulle være den lette delen, å få makrell, var ikke så lett denne gangen. Ulike steder fra land og båt ga ingen resultat med makrellhekle. Så det ble litt mer fisking med reke istedenfor. Det ble en til fangst av lusuer. I tillegg fikk jeg den minste langen jeg har sett. Jo mindre de er, jo finere er jo mønsteret. Og min andre brosme. Også liten, men allikevel en pers. Lusuer - 100g - 19cm Brosme - 740g - 40cm Litt bryggefiske i Molde På vei hjem var det 2 timers venting på hurtigruten i Molde. Og på butikken solgte de reker i løsvekt. Jeg fant meg en flytebrygge sånn ca midt i sentrum, på noen meters dyp. Nesten umiddelbart bet det på en fin lyr. Det ble også noen berggylter og sypike. Rett og slett effektiv bruk av tid det her i en by jeg ikke har vært mer en 2 timer i mitt liv. Dette er forøvrig de nordligste fiskene jeg har fanget hittills. Lyr - 1340g - uten lengde Berggylt - 550g Berggylt - 460g Liten berggylt Torsk og store berggylter i Puddefjorden Tilbake i Bergen har jeg prøvd å fiske litt de dagene været har vært til å leve med. Målet har vært å fortsette jakten på de store berggyltene, samt å se hva annet som svømmer i fjorden som man kan få med taktisk plasserte reker. Jeg har også fortsatt å bli kjent med krikene og krokene i de indre delene av Puddefjorden. Det er et spennende sted å utforske. Man kan utforske med å gå rundt og se. Men egentlig trenger man fiskestang og reke for å lære å kjenne det skikkelig. Fjorden er relativt grunn, og i forhold til struktur er det åpenbart ikke mye som skjer på midten av fjorden. Derimot finnes det mye struktur langs sidene, noe naturlig, men for det meste menneskeskapt. Det er varierende grad av overheng på bryggene, og noen går så langt inn at jeg ikke ser hvor det slutter. Det er lag på lag med nye og gamle konstruksjoner her. Noen steder er det bare vegg rett mot vannet, uten struktur for mer en de små gyltene. Andre steder er det mer struktur. Og det er ikke alltid åpenbart før man fisker og prøver. Jeg prøvde meg først på en flytebrygge et sted på denne fjorden. De fleste flytebrygger er stengt i området, men denne var åpen for allmenheten. Bunnen var ganske jevn og flat her, men jeg vil anta ut fra det jeg har sett på grunnere steder at det er en del skjell og slikt liv. Muren under kaien på innsiden hadde hull og sprekker. Jeg kunne derfor eksperimentere litt rundt hvor langt ut de forskjellige leppefiskene går. Fremst den store gylta. Berggylt 990g - 38cm Torsk 1050g - 46cm Berggylt 1410g - 43cm Berggylt 1430g - 42cm Berggylt 1510g - 41cm - (Muskelbunt!) Torsk 1440g - Ca 55cm Berggylt 910g - 36cm Snittet taler for seg selv! En av mine bedre fisketurer! Derfor kom jeg naturligvis tilbake til samme plass 2 dager senere. Tok ikke lang tid før det satt en ny pers på blåstål! Blåstål 500g - 33cm Berggylt 1300g - 41 cm Plutselig nappet det og dro skikkelig hardt, den tok mye line under føttene. Opp kom det en fin berggylt. Muskuløs også! Dessverre sviktet batteriet på fiskevekten. Men lengden og musklene taler for at denne var svær. Sammenlignet med de andre tar den også opp bra med høyde. Men jeg skal være ydmyk og ikke komme med noe vektanslag. Berggylte 44cm Torsk - uten vekt - 55cm Blåstål - uten vekt - 30cm Er det andre en meg som opplever at det følger med interessante bifangster blant løsvekt-rekene i butikkene? Jeg antar folk flest plukker slikt bort. Men jeg tar det jo gjerne med for å undersøkte. Denne gangen ser det ut som det var en tiskjegg som fulgte med. Ikke første gang jeg har sett denne blant rekene. Kanske det er et hint om at jeg en dag burde ta turen opp til Porsangerfjorden. Angående plassering. Når jeg fisket litt lengre ut, over 20m ut fikk jeg noen blåstål og smålyr. Og smånapping fra bergnebb og grønngylt(ja, jeg er kommet dit at jeg nesten kan artsidentifisere nappingen). Resultatet er som ventet, erfaringsmessig går blåstålen et stykke lengre ut. Fra 10-15 meter nappet det bra. Jeg begynte å fiske ved høyvann. Når vannet begynte å fjære nappet det litt mindre. Men det begynte å nappe mer når jeg da gikk ennå nærmere muren. I denne delen av Puddefjorden er tidevannstrømmen moderat sterk. En teori er at berggylta vandrer litt lengre ut når vannet står stille. Neste tur på samme fjord, nå utforsket jeg andre siden(sørvest) som jeg ikke har vært så mye. Jeg prøvde meg for 1,5 år siden litt på kikkfiske på de grunnere seksjonene uten mye hell, bortsett fra en mistet stor torsk. Fra Solheimsviken til Puddefjordsbroen er det stort sett bare ganske rette trebrygger hele veien. Disse har 15cm brede åpninger mellom plankene, noe som er litt uheldig når lyr og berggylt drar rett inn under bryggen. Men under og bak trebryggen er det veldig varierte forhold. Noen steder går det langt inn, andre steder er betongen rett bak. GC Rieber har bare bygget trebryggen over er del varierte ting som sto der før virker det som. Jeg fisket på et sted der det åpenbart gikk et stykke inn og var noe struktur. Det tok ikke lang tid før berggyltene kom. Først en liten en på 640g. Og ikke lenge etter neste napp. Når man fisker vertikalt på denne måten med lett utstyr er det et skikkelig kick når agnet løfter seg og lina blir slakk. Pulsen stiger raskt når man drar inn den løse linen. Og øyeblikket man får den letteste kontakten setter man tilslaget. Denne gangen var det en umiddelbar reaksjon, det var god motstand og fisken tok line. Den dro langt under brygga under føttene mine. Det var ganske åpent akkurat der og jeg lot den gjøre sitt før den kom ut igjen. En fin grønn berggylt. Det var et lite stykke ned her og ingen god landingsplass. Det var ganske høy puls når jeg dro den opp etter fortommen og hvert hoderist var et lite hopp. Men kroken holdt seg på plass. Enda en pers! 1730g og 45cm! Som om det ikke holdt med en pers, så ble neste pers med en fin mørk blåstål på 630g og 34cm! Berggylt - 1730 g - 45cm Blåstål - 630g - 34cm Berggylt - 640g - 33cm Etter noen mindre nevneverdige berggylter til bevegde jeg meg videre bortover, jeg fant et sted der det igjen var en dyp åpning under bryggen, og kom til stedet på en flytebrygge. Her jeg fikk jeg også noen små berggylter. Det ble ikke noe stort denne gangen, men det var også noen napp som slapp. Jeg tror også det finnes muligheter her i framtiden og jeg har tenkt meg tilbake. Lysforholdene er vanskelige. Men her ser dere steinene under bryggen noen meter inn. Der jeg sto var det va 4-6m dypt. Berggylt - 620g - 33cm På veien videre bort fikk jeg noen rødnebb, men det var ikke helt deg jeg så etter, så jeg bevegde meg videre. Jeg kom til slutt til rett under Puddefjordsbroen. Her er det noen steinmasser som konsentrerer strømmen litt og her bevegde det seg store mengder tobis forbi. Her fisket jeg fra steiner, så jeg kastet litt lengre ut. Etter en liten stund satt jeg i en relativt solid fisk, men mistet dessverre denne da den bet over kroken. Fortomsmaterialet jeg har brukt til denne typen fiske bør med andre ord oppgraderes. Etter det ble det to rødnebb og en liten berggylt. På vei tilbake gikk jeg over Småpudden og gikk inn igjen mot Solheimsviken. Her er det litt mindre flatt under bryggen, og det er et område med steiner ned mot der det er dypere. Derfor kastet jeg litt lengre ut. Her satt jeg kroken i en fin fisk. Også her var det litt fight før den ble landet. Solide 1330g! Dessverre var denne kroket ganske dypt og ble med meg hjem. Jeg burde antageligvis ha byttet til et tyngre søkke når jeg skulle fiske mer horisontalt, slik at jeg kunne strammet litt mer opp og følt nappet bedre. Berggylt - 1330g - Uten lengde pga dårlig bilde Gjennomsnittet og persen på berggylten stiger jevnt! 2kg-grensa føles nå som den er innenfor rekkevidde. Men vi kan trygt slå fast at det finnes godt med store berggylter i Bergen om man vet hvor man skal kikke! Med lett utstyr er dette spennende både spennende byutforskning og solide adrenalinkick.

Geiranger dag 2 Første dag ute i båt. Jeg begynte med å fiske på 1-100 meters avstand fra fjellveggen et stykke ut i fjorden med paternoste-takkel med reke. Holdt på flere timer. Jeg bestemte meg for å bruke resten av tiden på sandbunnen litt lengre ut fra der jeg fisket fra land. På ca 50 meters dyp. Etter ca 30 minutt fikk jeg en uventet lusuer. Art nr 31! Det var ikke her jeg ventet å få den. Etter å ha sett nærmere på sjøkartet så ser det ut som at stedet jeg fisket var på kanten mellom sandbunn og et område med sten. Etter en liten stund fikk jeg også en fin torsk på nesten samme sted. Kommende dager gjenstår det å fiske litt med glidetakkel på bunn noen steder etter flyndrer. Og å prøve å makrell og bruke den som agn. Med mål om Lysing og kanskje noe hai.

Seien finner du fra der det er 200m dypt og dypere. Den står da ofte på 100-150m dyp, uavhengig av totaldyden der man fisker. Noe mer sei der det er 300-450m dypt. En og annen pigghå dukker opp som bifangst. Trenger ikke fancy utstyr eller oppankring. Det er brukbare mengder med makrell rett utenfor jomfruland. Har vært der siden midten av mai. Har ikke testet lenger inn i fjordene etter makrell.

Legger du ut et capslock innlegg til så skal du ikke se bort i fra at det settes ut gjedde i alle vann i Sandnes.

Endelig vår! Kuldestøle nordmenn begynner å våkne til live igjen OG vi har ekstra fridager å gjøre det på. Les mer på bloggen: Eriks fiske april - Vår!

Fjerde og siste del:

Får bare gjenta de andre. Min favoritt i stang-samlingen for fiske i større fjellvann er en stang på 10,1 fot med kastevekt på 3-23g med en 2500 snelle fylt med 0,12 multifilament og fortom på 0,20-0,30mm fluorkarbon. Forøvrig det samme utstyret som jeg bruker til det meste av mitt fiske etter sjøørett og havabbor også. Neste på favorittlisten er en ultralett lekkerhet på 7 fot med kastevekt opp til 10g for småvann og bekker etc, men den er mye mindre brukt.

gode råd fra Gabriel og TT. på fjellet (uten trær man kan henge seg fast i) foretrekker jeg en enda lenger stang; 10-11 fot. Det gir litt lengre kast, noe som kan være en fordel på langgrunne steder. I tillegg er det praktisk hvis man fisker med flue og dupp, og litt lang fortom, noe som kan være aktuelt hvis det er lite vind og sky fisk.

Skitt fiske, vi vasker utstyr i mer hjemlige strøk.

Da skriver vi april 2025 og Oslo-rampen har flyttet seg til Sverige. Første sjøørreten har snust på flua, men jeg har kaffe, cola og god tid. Fortsettelse følger.

Ettersom denna tråden er fra 2004, synes jeg det er gøy å oppdatere litt annethvert år, selvom ingen leser haha. Hadde vært jævli kult å se noen andre spe på litt info om vekt/lengde og. -106cm 8,12kg -107cm 8,11kg- -105cm 8,06kg- -105cm 7,52kg -107cm 7,45kg -98cm 7,40kg -101cm 7,22kg -100cm 7,02kg -103cm 6,88kg -102cm 6,76kg -101cm 6,65kg -102cm 6,64kg -100cm 6,58kg -102cm 6,2kg -97cm 6,15kg -98cm 6,06kg -96cm 6,05kg

Jeg må understreke at jeg ikke fisker etter sjøørret annet enn helt sporadisk, særlig etter de siste årenes tragiske utvikling i Oslofjorden og tilstøtende områder. Derfor har jeg ingen personlige interesser knyttet til denne tråden. Men som en generell kommentar er jeg litt overrasket over at folk som knapt har vært aktive på forumet kommer og spør om konkrete tips om områder, og dermed tror de skal kunne hoppe bukk over all den tid de fleste må bruke på å finne sine egne go'plasser. Er ikke dette i overkant naivt? Og som et enda mer generelt bakteppe er jeg ikke i særlig tvil om at internett har bidratt til at mange gode fiskeplasser har blitt ødelagt. Informasjonen har vært for tilgjengelig, og mange har kommet til dekket bord, uten å gjøre noen innsats selv. Og de har trodd at det skal være slik. Dette har ført til en versjon av almenningens tragedie, der alle ødelegger for hverandre. Det er ikke spesielt morsomt å oppleve at favorittplassene er opptatt hver gang man kommer dit, og at plassen aldri får "hvile". Bestanden blir overbeskattet, og det som er igjen av fisk blir ekstremt krokskye. Det er ikke så rart at de fleste nå holder sine kort tett til brystet. Om det er en ting et relativt langt fiskerliv og en utdannelse i fiskeøkologi og populasjonsdynamikk har lært meg, er at fiskebestandene er mye mer sårbare for beskatning og ytre påvirkning enn mange tradisjonelt har trodd. Kanskje den deprimerende "sannheten" er at vi er for mange fiskere i forhold til fiskemulighetene? Og kanskje vi alle bør senke ambisjonsnivået, og akseptere at det ikke bare er å gå ut og hente kvalitetsfisk? For fiskebestandene er ikke bare truet av oss, de er også hardere presset enn noen gang av "ytre" årsaker, som i sum utgjør en mye større trussel enn sportsfiske noen gang kan gjøre.

gratulerer med veldig bra og viktig debattinnlegg, Erik. Viktig at våre stemmer når ut til allmennheten. Så vidt jeg kan forstå, etter å ha forsøkt å lese meg opp på Oslofjorden og dens utfordringer, er yrkesfiske en av de viktigste ÅRSAKENE til at ståa i Oslofjorden har blitt så elendig som den er. Likevel holder man liv i en næring som totalt sett genererer relativt lite inntekt, og som sysselsetter relativt få mennesker, mens fritidsfiske, som i utgangspunktet ikke har vært en årsak til kollapsen, blir rammet. Forstå meg rett; helt greit at man nå stopper alt fiske i Oslofjorden, også fritidsfiske. Liten vits å fiske når det ikke er noe å fiske etter. Men dette burde også omfatte alt yrkesfiske. Det virker helt meningsløst at interessene til en liten gruppe, som likevel sitter og sager over den greina de sitter på, skal gå foran interessene til hundertusenvis av mennesker.

For å ta det siste først, ja det er dessverre nok av idioter der ute. Og det er neppe noen tvil om at EN av (mange) grunner til at gjedde har spredt seg har vært sabotasje, for eksempel fra folk som har blitt tatt i tyvfiske ("fem fisker tok jeg, fem fisker satte jeg ut" - men de som ble satt ut var gjedde). Hvorvidt dette er en årsak til at gjedde har havnet på Vestlandet vet jeg ikke, men det kan jo ikke utelates. Det kan også tenkes at noen har vært dumme nok til å tro at de skal skape et nytt "sportsfisketilbud" ved å sette ut gjedde, men disse kan umulig være SERIØSE gjeddefiskere. Det burde ikke minst forvaltere innse. Nå er nok ikke sannheten så kategorisk som du gir inntrykk av Erik. Hvis du setter ut gjedde i et ørretvann, kan nok fiskene fra originalutsettingen med tiden vokse seg store selv i næringsfattige vann. Og forvaltere burde også forstå at selv om det "plutselig" dukker opp "store" gjedder, så er IKKE det et "bevis" på at de har blitt satt ut (nylig). Setter du ut noen få individer kan jo de gå lenge under "radaren". Det kan ta år får man oppdager dem. Og gjedder på 2-5 kilo er ikke "store". Ei gjedde med god tilgang på næringsrik føde kan vokse seg stor (og da snakker vi 10kg+/-) i løpet av få år. Men du har rett i at over tid vil ikke småørret være nok mat for en tikilosgjedde. Når gjeddene etter hvert begynner å reprodusere vil de derfor kannibalisere på egne avkom, og dermed bidra til en viss "terrorbalanse". Derfor vil det kunne gjøre vondt verre å ta ut de store gjeddene i slike vann; de er primært en trussel mot egen art. Men for all del, ta gjerne ut smågjedder. Men som det skrives vil dette være et prosjekt som hele tiden må gjentas, særlig hvis man også tar ut de store gjeddene. Men å tro at man skal utrydde gjedda, og reetablere en ørretbestand på denne måten er helt naivt, inkludert tittelen på denne tråden... Det har blitt forsøkt med rotenon noen steder, og dette KAN virke. Men trolig er gjedde vanskeligere å utrydde (enn ørret). Og man må i så fall også behandle nærliggende vann på grunn av faren for at befruktet gjedderogn kan spres med fugl. Det er med andre ord stor risiko for at slike prosjekter mislykkes, og det har man sett mange steder. Det betyr også ut utsiktene til å utrydde gjedde på Vestlandet er heller små. Da synes det bedre å lære seg å leve med problemet, og bruk mer kunnskapsbaserte tilnærminger.

Det går i det minste raskt å redigere når kameraet klapper sammen i kulda.

Da får målet mitt bli minst tre arter …. Dvs de vanlige sjøørret og makrell pluss minst en til. Det gjelder å sette seg realistiske nyttårsforsetter …

Godt nytt år til alle her ja. 2024 var ganske midt på treet fiskemessig, så litt forbedring ville vært å ønske.

Det er ikke gitt at budsjettet tillater at man legger tusenvis av kroner i en fiskestang. Vi har testet to rimelige varianter fra Biltema - blir de godkjent? Duger disse rimelige fiskestengene fra Biltema? Er det bedre med en dyr stang til alt, enn flere rimelige til hvert sitt fiske? Dette får du svar på når vi oppsummerer to sesonger med Biltemas rimeligste haspesltang for middels tungt fiske, og den rimeligste stangen de har for predatorfiske med multiplikatorsnelle over to artikler. Les mer på bloggen: Langtidstest: Biltema fiskestang for haspel

Takk for det. Planen er og være litt mere aktiv her inne, men vært en hektisk periode den siste tiden. Kommer sterkere tilbake og håper det er mulig og lære og lære bort noen triks her inne

Biltema-stenger kan være gode de:) Artig at dere tester slikt billig utstyr også. Jeg liker godt Biltemas ultralette stang 40-449. Dog er ikke snellen noe særlig, og snøret som følger kan man bare kaste med en gang, men for prisen kan man ikke klage

Takker, hyggelig å høre at den underholder og gir info! Bare å glede seg, jeg drømmer tilbake. Ikke umulig at det blir det i år! Det er veldig lett terreng fra Måsvatn og innover, ikke er det altfor mange høydemetere heller. Det er ikke mange menneske stier, men noe "dyr sti" sannsynlig rein som lagd de. Husker jeg rett så er det generelt enkelt terreng der oppe. Da jeg var på den turen var jeg meget godt trent, men det var fordi min mentalitet og ønske var å ha ekstra energi til å ha kapasitet til å fiske mange timer. Selv etter mange timer gåing med sekk. Jeg hadde heller ikke på den tida råd til lett utstyr, så fikk ikke presset vekta på sekken noe mer ned enn 27kg. Jeg er kort og veide på den tiden 59kg, så jeg hadde ingen valg enn å bli top form for å få den turen jeg ønsket. Når jeg tenker meg om så tror jeg man ikke må så veldig langt inn, men jeg personlig ville gitt minimum 5 timer inn. De fleste gidder ikke mer enn par timer, færreste 4, så hvis du kommer deg 5+timer inn. Så er det høy sannsynlig at du ikke møter noen fisker, og fiskene ikke har blitt fisket på. Hvis du drar ca starten av Juli. Når på sommeren har du tenkt å dra? Har du flere spørsmål så er det bare å fyre løs!

Turene til Bonten er ikke like hyppige som de var for 10 år siden, men i høst bestemte jeg meg for å ta et par turer dit og filme litt. Resultatet burde passe fint i tråden her, tenker jeg.

Knoll og Tott, aka Vera og Erik, legger ut på en episk reise for å plukke fisk i Hardangerfjorden. Heng med oss på tur, vi lover både opp- og nedturer!

Dvergmalle har for meg vært en av disse mytiske skapningene som kanskje finnes. Kan man fake en månelanding så er en fiskeart klinkekuler i sammenligning. Men jeg valgte nå å tro på begge deler. Lurer på hvordan en røyk smaker på måneden? på jorden er det i snøvær med stor luftfuktighet rundt 2 varmegrader at røyk smaker best, mens den smaker lite i 40 tørre varmegrader, og det er ikke mye fuktighet på månen. Tenk på de stakkars jævlene som var hundretusenvis av avstandsenheter unna nærmeste øl og røyk. One small step my ass. Men ja. Mitt første forsøk på dvergmalle endte i at jeg snellet inn en og trodde en liten stund jeg hadde krysset arten på første forsøk, men oppdaget at den hadde tatt broderns agn og så svømt inn i snøret mitt. Og den dagen var det den eneste dvergmallen i eksistens. Mitt andre forsøk, en god del år senere, man må tross alt vekk fra den virkelige verden og vandre rundt i smånissenes verden (østlandet) for å finne den. Var en real blanketur. Men denne gangen hadde jeg troen. Ikke fordi det er på det tredje det skal skje, men fordi jeg bare hadde troen. Og dessuten var planen å fiske med agn og ikke disse markene. Joda mark er agn, men sånne uvesentlige detaljer hopper vi over. Og når fiskefileter skal på kroken og bly skal involveres er en Ølgylt straks mere , eh, ja, Ølgylt. At brodern plukket opp agnfisk etter agnfisk, mens jeg ikke fikk de fordømte småjævlene på i det hele tatt var sånn som det hør og bør, og dessuten fikk jeg en sørv tilslutt. Mens jeg da i ro og mak rigget for target, så jeg en fisk uti vannet som var litt annerledes, og den fikk jeg plukket opp uten problem. Og vips, med en p, hadde jeg ny art Og så vil ikke fiskersiden laste opp bildet. Fortsettelse vil følge når jeg får fikset det

Mer vennlig innstilt enn i dag, kan man neppe få været når det nærmer seg oktober. Så jeg dura ut igjen. Lot spinn og drømmen om HA hvile, og gikk for reker og drømmen om gylte … Berggylte skal vel strengt tatt ikke være så vanskelig, selv i indre Oslofjord, men det vil seg ikke for min del. Den eneste som var oppe for en hils, var denne mye omtalte fyren her:

Jeg var ute en tur etter jobb I dag, og det resulterte i en fantastisk flott ørret på ca 3,2kg og 60cm. Denne tok sluken med en gang den landet i vannet og ga en utrolig spennende fight! Nå er det ikke lengre badetemp i Mjøsa, så jeg håper på flere ørreter i høst

Vasskraft drep fisk med «luftoverdose» i vatnet – høg risiko ved 1 av 4 norske vasskraftverk – NRK Vestland vannet som kommer ut fra kraftstasjonenes turbiner kan være så mettet med luft at det er farlig for fisken...

Da har det gått noen år, og mye har skjedd på godt og vond: Det flotte er at Certate13 fungerer fortsatt som det skal og at Certate16 gjør jobben enda bedre. Formidable sneller. Certate LT er dog ikke i nærheten mht. kvalitet, og det er virkelig ille at en ny Exist måtte sendes to ganger til Finland og med all venting så gikk det to sesonger uten Exist. Dessuten vil de ha penger for frakt! Når en venn brakk sin nye Daiwa Morethan, så var det slutt for min del. Jeg har aldri knekt en stang under kast, og da er det sjokkerende at en svindyr stang kneler ved første forsøk.Jeg har kjøpt mye Daiwa, men nå er det helt slutt. Neste generasjon kommer til å få mye fiskeutstyr men aldri noe mer fra Daiwa. Fra best i klassen til en grådighetskultur uten sidestykke, og kvaliteten har på få år blitt elendig for svindyre produkter. Når ingen kan utføre service på sneller i Norge og de i Finland ser ut til å ha ferie året rund, så fraråder jeg enhver til å kjøpe noe fra de. Jeg regner i grunn med at heller ikke Shimano er noe bedre. Forøvrig har mine antagelser om å ødelegge branding av Certate slått til for fult og satsingen på Luvia/Airity varianter er en fiasko, samtidig som Certate24 nå for det meste er plast..

En kjenning av meg satte ut ca 150-160 yngel i et lite vann ca 400x250 m på ca 1400moh.Vatnet var i utgangspunktet uten fisk. Nå 8 år etter var han der for å fiske i dag,men uten resultat.Han såg vak og hørte noen noen "voldsomme"plask da han var oppe for å fiske. Hvor stor kan fisken være der nå? Dette er langt utenom der folk går så jeg tror ikke noen har fisket der før i dag . Stedet er lokalisert på "indre Vestlandet". Det finnes andre vatn ikke så veldig langt unna ,men de siste årene har det blitt fisket lite der slik at det har blitt altfor mye småfisk der.Tidligere var det relativt bra fisk i området ikke langt unna vatnet jeg spør om.

ut fra bildene å dømme kan sikkert vannet dere testet produsere 2+ abbor. Et vann med nokså tynn abborbestand og brukbart med byttefisk, særlig hvis det i tillegg er kreps, synes å være en god kombinasjon. Istedenfor å reise rundt og teste nye vann, har jeg funnet et par vann, der jeg satser relativt hardt, under troen på at det å bli kjent er viktig. Og ikke minst ta statistikken til hjelp. Hvis man fisker lenge nok på et sted vil man før eller senere råke på en bra fisk. Det er langt mellom kvalitetsfiskene, og mange regelrette blanketurer, som naturligvis tærer på troen på prosjektet. Men det blir jo noen fine opplevelser innimellom, selv om det fortsatt et stykke igjen til den magiske 2-kilosgrensen... men det er jo veien mot målet som er viktig, eller hur...?

Som de andre er inne på kan du fint fiske leppefisk med sportsfiskeutstyr nå. Vi har fått flere rundt 40 centimeter og en toppfisk på 45 centimeter de siste ukene, antageligvis det morsomste fisket man kan få i indre fjord for øyeblikket så bare å gønne på.

oi, dette var nytt for meg. Her legger jeg meg flat. Og takk for at du oppdaterer meg. I forhold til trådens tema styrker det uansett hypotesen om at disse fiskene har havnet i vannet pga fugl, og ikke pga mennesker.

Pers på brungylt - Bontelabo Jeg tok en tur gjennom Sandviken på leting etter nye berggylte-plasser. Stedet jeg letet på var ikke like bra. Her ble det bare en liten berggylt og en grønngylt. Jeg tror stedet manglet god nok struktur i nærheten. Mange gjemmesteder, men de var nok ikke store nok for stor gylt. Jeg gikk derfor videre til Bontelabo og fisket litt med paternoster og reke uten et veldig klart mål, krokstørrelse 1. Det ble som forventet noen sypiker. Men opp kom også en brungylt. Pers var det også med 25cm og 220g. Den var også mørkere en de fleste brungylter jeg har sett selv og på bilde. Geiranger - Dag 1 Nå har turen til Geiranger begynt. Hurtig-ruten turen gjennom fjordene ble brukt til å knytte noen ekstra varierte takkel. Dag 1 i Geiranger kom jeg sent på ettermiddagen og måtte gjøre meg klar. Så det ble bare en 1,5 time lang runde med bryggefiske første dag. Dette langt inne i Geirangerfjorden. Her var det steinrøys langs hele vannkanten. Men bare noen meter ut går det over i en veldig fin sandbunn som fortsetter så langt jeg kan kaste. Jeg fikk først noen blåstål, som jeg egentlig ikke hadde så lyst på. Selv om jeg kan noen triks er det ofte litt styr å få liv i de. Deretter begynte jeg å gi litt ekstra i, på kastene, for å komme lengre ut på sandbunnen med håp om å komme forbi blåstålen. Jeg kom forbi den terskelen. Der fikk jeg både en lyr og en sei. Så fisket jeg lengre inne i steinrøysen, fordi jeg måtte gi plass for noe båttrafikk utenfor. Her fikk jeg 4 små berggylter. Disse hadde alle en fin farge, sandfarget, marmorert med brunfarge. Fargene fra henholdsvis sanden og steinrøysen. De 4 var så like at jeg måtte sjekke på bildene at jeg ikke hadde fått samme 4 ganger. Men det var ulike. Til slutt fikk jeg kastet litt lengre ut på sandbunnen igjen. Og noe bet på som ikke nappet som vanlig, men mest bare var vekt. Opp kom en flyndre. Jeg kunne med en gang se at det ikke var en av de 2 artene jeg hadde fra før av. Den hadde noen ujevne flekker og var relativt annerledes. Jeg tok bilder, slapp den ut og sjekket kjennetegn for å bekreftet at det var det jeg trodde. Art nr. 30 - Lomre! Alltid kjekt å få nye arter uten å fiske målrettet, selv om den gleden blir sjeldnere og sjeldnere. Nå blir det mer målrettet fiske etter nye arter framover. Mål: - Lusuer - Lysing - Gapeflyndre - Svarthå Jeg skal også undersøke om det er mulighet for å krysse av her: - Rødspette - Hyse

https://www.forskning.no/fisk-hav-og-fiske-havforskningsinstituttet/berggylt-fra-sor-og-nord-er-genetisk-ulike/1736628