Kveiteturer høsten 2012

[obbien]

For å berike (?) forumet med litt flere rapporter, så kan jeg jo legge inn et par innlegg fra de to siste kveiteturene vi har vært på. Fine turer og kveitebettet er på topp nå!

Rapport 1: Første kveitetur på 2 måneder

Endelig fikk jeg muligheten til å prøve etter kveite igjen, for første gang siden august. Jeg har fisket andre arter hele september, blant annet rødspette og storuer. Det er utvilsomt spennende med artsfiske, men det er noe eget med kveiteturene på seinhøsten der man kan måle krefter med fisk av et helt annet kaliber..

Kim og jeg startet opp fra Kvaløyvågen denne dagen og satte kursen mot Yttersia, i flotte forhold.

Vi hadde fått tak i fersk sild kvelden før, så det var liten tvil om hva det skulle fiskes mest med. Kim kjørte med baithead, mens jeg rigget opp et tandemtakkel.

Første plassen ga første kontakten. Men det ble ikke mer enn det, så vi flyttet oss til en plass med gode strømforhold. Her var drifta 1,5 knop og vind og strøm jobbet i samme retning. Dette kjentes bra ut. Og ikke lenge etterpå satt første kveita for Kim, akkurat ved en bakkekant.

En kveite på 16 kg - perfekt som matfisk.

Samme plassen gir flere kraftige hogg i silda og jeg har også to kveiter på i noen få sekunder.

Kim får også en liten fisk rett under minstemål:

Etterhvert bestemmer vi oss for å gå videre og vi ender opp lenger utaskjærs med fine drifter opp i 2 knop. Men det skjer ingenting her. Etterhvert slakker strømmen av, og vi må begynne å jigtrolle. Vi avfisker en fin strømrenne og jeg er borti en fisk til.

Vi flytter oss igjen, og jeg stopper ved en tilfeldighet over noen grunnområder som ser spennende ut. Denne plassen er helt ny og uprøvd for min del. Det er lite drift her og vi må fortsette å jigtrolle. Etter å ha fisket konsentrert i en del timer har Kim lagt seg ned for en strekk og det er kun jeg som har jiggen ute. Det er en 450 grams Royber Shellfish XL. Jeg har dorget meg nesten ferdig her og tankene er allerede penslet over på hvor neste fiskeplass skal være. Da blir det tungt, etterfulgt av kraftige rykk og et utras man ikke kan ta feil av. Kveita har tatt på 35 meters dyp, akkurat i kanten mot dypet.

Det blir en herlig fight. Kim har bråvåknet, naturlig nok, og får tatt et par bilder.

Når fisken bryter vannflata konstaterer vi at det er en voksen stabbkveite.

Vi har allerede en matfisk på 16 kg, og jeg bestemmer meg for catch & release. Vi måler derfor fisken til 135 cm. Den ser ut til å være i god kondisjon, så jeg tipper en vekt på 37-38 kg. Et par dårlige bilder blir det, men det får heller være.

Kveita gjør et par slag og forsvinner ned igjen i dypet. Godfølelse:) Spesielt artig når nye plasser gir resultater.

Det nærmer seg sein ettermiddag og det er ikke mye fisketid igjen. Vi kjører noen drifter på mer kjente plasser, men det er rolig. 5 minutter før vi skal gå på land får Kim bunnnapp. "Jeg sitter..." sier han, og rekker ikke si mer før stanga gjør noen dype, tunge bukk og så er han løs. Ikke fast i bunnen, nei...

Det ble dagens siste kontakt. En morsom tur med en god del kontakter og litt action.

Og fint vær:)

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Rapport nr. 2 - Kveitebett! Og Morten slo til med den store...

I går dro Kim, Truls og jeg ut på en ny kveitetur. Været var sådær, laber vestlig bris og en del sjø etter de siste dagenes kulinger, men vi klarte å lure oss ut på Yttersia og inn i sundene. Her var det rolige og fine forhold med massevis av strøm. Riktignok var det periodevis regn - og sluddbyger og småsurt.

Vi startet fisket et par timer før lavvann og fisket av noen kjente posisjoner, blant annet en der jeg har mistet en stor fisk før. Her var det imidlertid ingenting å kjenne nå. Rundt full fjære hadde vi flyttet oss til en annen god plass. Det var nå ganske strømstille, så vi satset på rent agnfiske: Kim med makrell, Truls med hel sei og jeg med sild. Vi hadde klart å lure opp 3 småsei på veien ut, og det var denne som skulle gi uttelling. Ikke lenge etter første nedslipp på denne plassen smalt det tungt på hos meg. Fisken gjorde et utras før den sto og stanget ved bunnen. Etter tyngden å dømme var dette trolig en fisk på 30 +. Dessverre takket kveita for seg etter ca. et halvt minutt. Opp kom en godt tygget agnfisk. Ut fra merkene å dømme kunne det se ut som at kveita hadde gått etter hodet på fisken, altså ikke kommet bakfra. Men det blir spekulasjoner..

Det var tydelig en huggperiode nå og like etterpå var det Truls sin tur.

Det ble en flott kveitefight med flere susende utras. Fisken kom til overflata med lukket kjeft, så første kroking var ikke helt uproblematisk, og kveita stakk til bunns igjen. Neste gang gikk det bedre og en flott matfisk var sikret.

18 kilos muskelbunt.

Ikke lenge etterpå fikk jeg et nytt hogg i silda mi. Det ristet og nappet, og jeg ventet på tyngde, men den kom aldri og fisken forsvant. Deretter hadde Truls nye kveitehogg, denne gangen på en Royberjigg, men heller ikke her ble det tyngde.

Vi gjorde flere drifter og var i kontakt med kveite på nesten hvert drift. I grunnen var det uflaks at det kun ble 1 fisk i båten. I 15-tida bestemte vi oss for å avslutte tidlig og kjøre på land for å rekke TIL-kampen.

Etter å ha kjørt et stykke la jeg merke til en båt lenger bort som så kjent ut. Og ja, det var jo klubbkompis Morten som var ute i sin egen båt sammen med tyske venner. På badeplattformen sto en av vennene, Henrik, med kveitkroken klar, og vi kunne se Morten løfte på en tung fisk. "Big halibut!", ble det ropt. Vi la oss derfor tett inntil for å få med oss dramaet. Da fisken kom opp så vi at antakelsen om stor fisk ikke var noen overdrivelse, og Henrik satte kroken perfekt. Etter en brytekamp kom de andre til og fikk satt flere kroker. Så ble fisken halt over rekka til stor jubel i båten.

Det var en soleklar ny pers for Morten, og man kan trygt si at han var fornøyd...

Kveita var 206 cm lang. Jeg kjenner ikke til eksakt vekt, men den var nok rundt 120 kg. Gratulerer med kjempefisk og ny pers Morten!!

De hadde i tillegg fått en fisk på 140 cm og en på 90 cm.

Morten har forøvrig lagt ut mer info og flere bilder av fangsten på sin egen blogg.

Vi gjorde et drift til etter dette før vi gikk på land. På vei tilbake hadde vi vestavinden i sida, så det ble litt stamping og vannsprut. Godt var det derfor å komme seg inn i en varm bil..

De neste dagene ser det ut som at vinteren kommer på en visitt, sammen med kraftig vind. Håper det løyer igjen mot helga, så det blir turforhold. Kveitefisket er hot nå!

Endret October 29, 2012 av obbien

[LasseB]

Helt normalt til dere å være, finnes ikke imponert lenger.

[Thomcon]

Kjempeflotte turer. Er ikke lett å være tålmodig nå...

[L K]

Kan si at det kiler litt i sveivearmen når jeg ser kveitefisket deres ja....

Grattis med fine kveiter!

[Davidsen]

Flotte fisker og flott rapport! Litt av noen turer dere har.

[Rage]

Flotte fisker, jeg synes fremdeles kveitefiske er noe av det kjedeligste som finnes i Norge.

Merk: Arten er kul, selve fisket er kjedelig. Ekstremt kjedelig.

[puderhunden]

må nesten si meg enig delvis med lasseB. blir ikke så overrasket lenger.

[obbien]

Flotte fisker, jeg synes fremdeles kveitefiske er noe av det kjedeligste som finnes i Norge.

Merk: Arten er kul, selve fisket er kjedelig. Ekstremt kjedelig.

Kommer litt an på. Når det blir såpass med action at du er borti 10-15 fisker på en dag og har minst 3-4 i båten, så er det ikke fullt så kjedelig lengre Det er også alltid en spenning i hvilken plass som vil levere..

Men for egen del er det fint å variere fisket gjennom året - slik at det blir litt av hvert. En god blanding er bra - men kveiteturene på høsten er helt klart verdt å få med seg.

[Ami GRan]

Flotte fisker, jeg synes fremdeles kveitefiske er noe av det kjedeligste som finnes i Norge.

Merk: Arten er kul, selve fisket er kjedelig. Ekstremt kjedelig.

Ok, hvorfor?

[Carla]

Flotte kveiter. Takk for at dere deler det med oss Ser selv fram til kveitefiske neste år. Finnes etter min mening ikke noe mer spennende fiske enn det

[celine2]

Fantastisk flotte opplevelser der har delt med oss utover høsten,ikke bare på kveita.Guttan på 7 og 9 har bestemt at til neste år skal fler sorter fiskes

[Kims]

grattis, flotte fisker. Det er ingen fisker som kan måle seg med kveita her i norge.

[onkelkim]

grattis, flotte fisker. Det er ingen fisker som kan måle seg med kveita her i norge.

småhyse go småtorsk <3

[Nikolassisen]

_{Spennende rapport og herlige bilder. Godt å ha lesestoff mens man venter på at høststormene skal rase ifra seg.}

_{Ellers er jeg enig med Rage at kveitefiske er kjedelige greier. Og en tålmodighetsprøve. Det er en stor fordel å fiske i lag med kompiser sånn at man kan josse og diskutere løst og fast. Men plutselig kommer en 70kilos fisk opp til båten og snuser på jigen før den forkaster den og svømmer rolig tilbake til bunn. Eller storkveita kaster seg over jigen og gjør et run ned til 100 meter og nekter å forlate bunn. Eller 3 stabbkveiter kommer inn på grunna der man ligger og kikkefisker og de begynner å sirkle rundt jigen. Da er det ikke kjedelig lenger og et kveitehugg er verd mange timers venting når det endelig kommer}

_{Men det kan være mange timers venting.... og det er kjedelige greier..}

[Fisk og rask]

Det blir for lett for dere, gutter

Fint at du deler, Øyvind. Slik at vi andre klovner kan drømme...

[MrVolcom]

JeeZ

[havfiske DKF]

på rapport 2, det eneste bildet av en med fisk på stanga, er det en Penn Torque Stang dere bruker

[obbien]

på rapport 2, det eneste bildet av en med fisk på stanga, er det en Penn Torque Stang dere bruker

Ja, det er en Penn Torque, de finnes i litt ulike modeller, lurer på om dette er en 30-60 lbs i standardversjon eller noe? (eller hva Truls) Aksjonen er i hvertfall ganske myk.

Jeg har også en Torque, som vist på bildet i rapport 1. Det er en Torque Gamefish 12-30 lbs. Fin stang som jeg bruker både til pilkefiske etter storskrei, kveitefiske og dyphavsmeite.

Endret October 25, 2012 av obbien

[emilengø]

Grattis med helt rått fiske!

[SMS]

Team Sluk! De e fiiiiin!

[havfiske DKF]

ok

men flott rapport, bra lesestoff for en som sitter å dagdrømmer innem, mens stormen herjer ute

[ivan_]

Bra rapport! Gratulerer med fine kveiter.

[piscator]

ahh, takk for nok en inspirerende rapport (har booket to kveiteturer neste år, æ glær mæ! ), og gratulerer med flotte fisker, selv om dette ser ut til å være ren rutine for dere.

Flotte fisker, jeg synes fremdeles kveitefiske er noe av det kjedeligste som finnes i Norge.

Merk: Arten er kul, selve fisket er kjedelig. Ekstremt kjedelig.

klart det blir mye venting (det er jo nesten som i KLMs klassiker "EM i venting i Dortmunder wartehalle" ), men er det lov å si at fiske etter den mest spektakulære sportsfisken vi har her til lands, i de mest spektakulære omgivelsene, er kjedelig Rage? Jeg vil heller snu på det, og hevde at dette er nesten det beste fisket man kan drive med her til lands. Ut over størrelse og kvalitet på byttet, både sportslig og gastronomisk, er det jo befriende å kunne drive et fiske der man kan nyte den flotte naturen uten å hele tiden blir plaget av tøysete småfisk. Med gode muligheter for å få ei skikkelig kveite kan jeg godt sitte og vente en hel dag, eller gjerne flere dager om det så skal være. Og inntil det skjer noe kan man jo sosialisere og rendyrke GPP til nye høyder...!

[havtryta]

Er lett når man kan det som de sier. Flotte fisker!

[obbien]

Klubbtur 28.10.2012 - Bonanza! Men giganten glapp...

Forrige uke ga Nord-Norge en skikkelig vinterstorm. Det blåste opp til full storm fra nord-nordvest med orkan i kastene. Vi hadde planlagt klubbtur denne helga, og det så ikke ut til at vi skulle være heldig med været akkurat. Men så endret meldinga seg, og søndagen pekte seg ut som aktuell for en kveitetur allikevel. Og ganske riktig, vinden og nedbøren roet seg ned i løpet av lørdag kveld og søndag morgen var det lettskyet og maksimalt lett bris fra nordøst. Kombinert med fullmåne dagen etter og mye strøm gjorde at forholdene for kveite burde være gode.

Vi var opprinnelig 9 påmeldte til turen, men forfallene kom i tur og orden, og til slutt var vi bare 5 stykker igjen. Vi ville likevel gjennomføre tur og leide derfor inn en Kvernøbåt fra Kvaløyvågen, samt at Ingemar stilte med sin egen båt. Ombord hos Ingemar var Kim, mens Stig Thore, Bjørnar og jeg var i Kvernøbåten. Kl. 08.15 satte vi kursen ut mot Yttersia (vel en halvtime senere enn planlagt p.g.a. feil klokkestilling).

Stemninga på vei utover var helt spesiell. Snødekte fjell lå badet i sollys, og den mørkere himmelen bak ga en fin kontrast:

Jeg hadde pønsket ut en fiskeplan for dagen, og den innebar langkjøring. Det ville gi mindre fisketid p.g.a. begrenset dagslys, men håpet var at det skulle være verdt det. Og lite visste vi hva som ventet oss...

Etter lenge og vel nådde vi endelig fram til vakkerplassen. De to første driftene skjer det ikke så mye. Vel, Kim får et hugg og Ingemar får et hugg. Vi kjenner smånapping, men ingenting vi kan konkludere med er kveite. Vi flytter oss litt utover, og legger oss til i kanten av en fin flate. Så driver vi sakte over denne. Vi har ikke så stor drift, derfor kjører både jeg og Stig Thore med hel sild. Jeg hadde fått tak i fersk sild på Dragøy et par dager tidligere, og det er jo som kjent perfekt agn for kveita.

Vi nærmer oss kanten av platået når Stig Thore annonserer at noe er borti og småpirker i agnet. Like etter blir det tungt - kveita har tatt steinhardt!

Stig Thore har en pers på 16 kg og det er liten tvil om at denne fisken er større. Jeg ser på tyngden i stanga at det er en bra fisk. Kveita gir en flott fight med flere spreke utras. Når den kommer opp til båten drar jeg sakte inn fortommen mens jeg venter på et nytt utras til bunnen. Det kommer ikke, så jeg setter kroken, noe som går fint. Kveita er sikret og Stig Thore jubler.

Det er en nydelig fisk...

Kveita måles til 145 cm og ble senere veid på land i bløgget tilstand til 37,3 kg. Gratulerer med svært respektabel pers Stig Thore!

Vi gjør et nytt drift over platået og både jeg og Stig Thore har tunge hugg. Uten at fisken sitter. Vi fisker konsentrert videre. Igjen ser jeg at noe dunker i silda mi. "Der er den", sier jeg, og vi ser begge at stanga gjør flere små bukk. Jeg venter.. Så kommer det flere napp, kraftigere denne gangen. "Dæven, se på det der", sier Stig Thore med nærmest skjelvende stemme. Jeg ser at stanga bøyer seg mer og mer nedover, og til slutt smeller jeg til i et hardt mothugg. Det svarer med voldsomme slag i andre enden, og fisken setter avgårde i et vanvittig utras. Vi må kjøre etter med båten. Når vi kommer mer over fisken forstår jeg at det er noe STORT på gang.

Det er vanvittig tungt. Fisken står og stanger og jeg forsøker febrilsk å løfte den. Her og der får jeg inn noen meter, men fisken gjør bare noen tunge slag og setter avgårde igjen i vill fart. Dette gjentar seg mange ganger...

Antares-stanga er myk, men den gjør jobben. Hadde riktignok vært litt enklere med stanga jeg kjøpte av Geir i vinter (som jeg har fisket endel med, men ikke fått noe på enda), men denne gangen er den dessverre ikke med på tur...

Den samme prosedyren gjentar seg videre. Inn med noen meter, ut igjen. Men så får jeg pumpet opp fisken ca. 20 meter (det er ca. 45 m dypt). Håpet om at den skal komme opp snart stiger. Vel vel - ikke denne gangen heller. Kveita setter avgårde igjen i et fryktinngytende utras som varer 30 sekunder. Helt vilt. Fighten har nå vart i 20 minutter og fisken virker på ingen måte sluttkjørt. Kim ringer, og Stig Thore ber dem kjøre bort. Jeg ber Kim komme over i båten for å hjelpe til med kroking. Svetten siler nå over hele kroppen og jeg skulle ønske jeg kunne ta av meg jakken. Men det tar jeg ikke sjansen på nå. Det gjelder bare å holde trykket oppe. For hviler jeg hviler fisken, er tanken.

Tyngden i andre enden er helt enorm. Storkveita fra i fjor på 162,5 kg var også tung, men ikke så tung som dette!? Den fisken fikk jeg opp til overflata på 15 minutter. Nå har det snart gått 45 minutter.

Kveita kommer litt lettere opp nå, men den flekker stadig ned igjen i heftig fart. Bremsen er hardt stilt, ca. 6-7 kg på strike, men jeg er nødt til stramme opp til 8-9 kg. Likevel har ikke fisken noen problemer med å suse avgårde som et godstog. Det må være en kolossal fisk..

Så skjer det. Like etter et hardt utras ryker braiden. Det går et gisp gjennom båten. Jeg er helt stille, tom, utslitt, tenker mine tanker inni meg. De andre slipper ut noen ukvemsord. Jeg klarer ikke å si noe som helst. Bare synker sammen. Sveiver så opp og ser at braiden har røket midt på. Uforklarlig... Kanskje har den vært utsatt for slitasje og hadde et svakt punkt? Det var 0.36 Powerpro.. normalt skal det jo holde...

Skuffelsen har enda ikke lagt seg, nå nesten halvannet døgn etter hendelsen. Jeg angrer og er sint på meg selv for at jeg ikke hadde lagt 100 lbs Whiplash på Talicaen i stedet. Normalt bruker jeg jo det på kveitesnellene. Da hadde nok fisken vært berga. Men det er lett å være etterpåklok... Kan jo også lure på hvor stor denne fisken var. 150? 200? At det var en 100-plusser er jeg i hvertfall 100 % sikker på. Antakelig større. Ny klubbrekord hadde det med sikkerhet blitt. Det var den råeste fighten jeg noengang har opplevd - bare så synd at jeg ikke skulle gå seirende ut av den. Bare å få sett fisken i vannet hadde vært nok for meg. Nå får jeg aldri vite.

I alle fall - det var fortsatt litt tid igjen, selv om jeg måtte ha meg en pause. Bjørnar hadde ikke fått kveite enda - så Stig Thore rigget opp en baithead med sild for han. Og silda skulle igjen vise seg dødelig effektiv. Først har Stig Thore flere hogg. Så smeller det hos Bjørnar, men fisken sitter ikke. Silda er fortsatt like hel, så han senker den ned på nytt. Og nå lykkes han i å kroke en kveite.

Fisken raser i fra seg med en gang, før den følger greit med opp til båten. Jeg setter kroken greit og vi løfter ombord Bjørnars første kveite på stang.

Kveita veier 16 kg. Gratulerer med fin debutfisk Bjørnar.

Nesten samtidig som Bjørnar kjører sin fisk, ser jeg at stanga til Ingemar rykker til. Han kjører fisken i noen sekunder før den takker for seg. "Neeeei!" hører jeg fra Ingemar som naturlig nok er skuffet over å miste enda en fisk.

Sola har nå gått ned og vi har langt å kjøre, så vi bli tvunget til å gi oss. Dessverre skulle det ikke bli kveite på Ingemar & Kim i dag, på tross av både fast fisk og flere hugg.

Stemninga er malerisk på veien hjem:

Avslutningsvis kan vel turen oppsummeres med ett ord: ACTION.

Skulle bare ønske jeg kunne skru tida tilbake...

Endret October 29, 2012 av obbien