Jump to content
Fiskersiden

12. Desember - En slags årsrapport


Vilhelm
 Share

Recommended Posts

Da 2009 startet sa jeg at det skulle bli vanskelig og toppe det foregående året.

2013 skulle bli DET året. Året der jeg endelig kunne følge drømmen min på heltid. Slutte i kontorjobben for og kunne drive med og av sportsfiske. Nå som året er snart omme, kan jeg se tilbake på et år med masse nye erfaringer samt et uttall av minneverdige fangster. Her kommer de beste fra året som har gått:

10. Sørøyaturen i månedsskiftet juni/juli ble et minne for livet. Planen var målretta fiske etter primært uer og flekksteinbit,men også et og annet sveip etter kveite og annen flatfisk. Med andre ord streifet ikke stortorsk tankene engang. Når man fisker målretta etter en art og i det minste har litt trua, er skuffelsen bestandig stor når man oppdager at det man fisker etter. Selv om bifangsten er diger, blir den overdøvet av frustrasjonen og skuffelsen.

Torsk 142cm/ 23,1kg

11326891633_54cd42b8b8_b.jpg

Foto: Endre Hopland

9. Prøvefiske under langesundfestivalen. Kanskje den ene dagen med kurant vær denne uka. Ved testing av et par nye plasser innaskjærs, dukka targetarten opp. Ved første øyekast så den ikke spesielt diger ut,men da den dro vekta til 1480g ble den plutselig anstendig og nær dobling av pers var et faktum.
Blåkjeft 1480g/45cm

11326882793_65fe67e9ac_b.jpg

8. Februar var en fantastisk fiskemåned for meg. Mye av måneden ble amputert pga rekonvalens etter operasjon,men med fiske på blå resept tok jeg turen til Andørja i forbindelse med et par møter. Da vi la inn et pass etter håkjerringa, så jeg mitt snitt til og senke ned noen agn etter blålangene som visstnok skal svømme i området. Overraskelsen var derfor stor da en grå, brosmelignende sak kom til syne i det klare vannet. Med sine 1900g fordelt på 57cm ble den daværende norske rekorden overgått med klar margin.

Mora 1900g/57cm

11326812686_9eccc88dca_b.jpg

7. Under turen til Sørøya ble det lagt av en god del tid etter uer, uten at vi fikk full klaff til og starte med. Det var dog før den berømte ketchupeffekten slo til. Iløpet av noen intensive timer fikk vi mengder med uer over 3kg. Gutta persa en etter en, mens jeg enten mista de store, mistet tackler, eller dro småfisk. Frustrasjonen lå som små knuter i nakken, og var på god vei opp i hjernebarken for påbegynne en syntax error. Tålmodighet er en dyd, og mot slutten av økta kunne jeg endelig lande en anstendig uer på 7,2kg.
Uer 7200g

11326888663_8fcc86d9dc_b.jpg

Foto: Endre Hopland

6. På vei ned til Langesundfestivalen la jeg inn et pitstop i Sandefjord etter karuss. Siden duppfiske er noe av det morsomste jeg vet, ble det taktikken. Bevæpnet med noen bokser mais og ei flaske liquid scopex, var jeg klar for vannet som ga meg art nr 100 i 2008. Iløpet av noen spennende timer, landet jeg 3 fisk med ei snittvekt 1685g. Toppfisken var 1870g, pers med over en halvkilo.

Karuss 1870g

11326828064_5c89b0e5a9_b.jpg

Foto: Jon-Eirik Brobak

5. I slutten av mai utnyttet jeg det fantastiske været vi hadde nordpå og satte kursen mot Eggakanten. Havet lå som et speil, men det hjelper lite når strømmen er 1 knop på det laveste og du har en plan om og fiske ned mot 1000 meters dyp. Iløpet av en natts fiske kom det opp 3 uer med denne som toppfisk. Et av årsmålene samt en livslang drøm om uer på over 5kg var oppnådd.

Uer 6300g

11326728635_feeacfc0ca_b.jpg

4. Man ønsker hele tiden og utvikle sine fisketeknikker og være nytenkende. For noen år tilbake, forsøkte vi oss med duppfiske etter kveite på Røst. Dette ga dog ingen uttelling, men selve ideen virket lovende. I årene som kom gikk jeg hele tiden og tenkte på hvordan det skulle være mulig og forbedre teknikken slik at den både var enkel i bruk og ikke minst effektiv. Det var først i år jeg skulle få hull på byllen. Etter å ha fått hull på byllen i mai, var det først på Sørøya det virkelig smalt. På det første perfekte driftet var det noe som dro duppen under. Et par kraftige tilslag senere kunne jeg fastslå at det var fisk og ikke bunn som hang fast i silda. Nøyaktig 4 minutter og 17 sekunder senere hang fisken i kveitekroken. Vi hadde på forhånd bestemt oss for at større fisk skulle settes tilbake, og etter lengdemåling ved siden av båten, ble fisken sluppet tilbake igjen etter en liten fotosession.

Kveite 167cm/66,4kg(tabellvekt)

11326890343_5fa6972746_b.jpg

Foto: Endre Hopland

3. Noen fisk dukker opp når man minst venter det. Etter en kveldsøkt etter flatfisk, pakket jeg utstyret sammen. Etter at ankeret var dratt opp, satte jeg båten i gir og seg sakte opp mot plassen der jeg bruker og fiske fra land. I og med at sikten i vannet var upåklagelig, var det greit og få litt indikasjon på hvordan det så ut innenfor kastehold. Idet jeg kun er noen få meter fra land, spotter jeg en grå skikkelse på bunn. Et beist av en steinbit ligger nede på sandbunnen og antakelsene streifer fort rundt en fisk på over 10kg. Jeg får rigga opp en steinbitpilk og slipper den ned foran snuten på fisken. Reaksjonen fra fisken er dog ikke som forventet. Den spinner livredd av gårde, og jeg antar at sjansen på denne fisken er tapt. Jeg kjører litt rundt med båten for og se om jeg klarer og spotte den på nytt, og så sannelig så har den bare flytta seg noen meter. Under en begrodd kjetting har den lagt seg godt til rette. Tankene surrer rundt i hodet på hvordan man skal lure den. Løsningen blir og bruke stang nummer 2, som er rigget med en easylink og en glidebom. En halvmeters fortom med en 5/0 Owner SSW blir festet på linken. Jeg agner kroken med ei hel reke og slipper uti. I og med at fisken virker spooky, dropper jeg bly på glidebommen. Reka synker perfekt ned mot steinbiten. Idet den nærmer seg bunn kommer det en torsk og tar glidebommen(!) før den svømmer av gårde. Steinbiten har såklart fattet interesse for reka, og blir svømmer etter noen få meter før den gir opp. Forsøk nr 3. I og med at strømmen i vannet drar meg mot kjettingen, setter jeg båten i bakk og flytter meg opp noen meter. Nedi med reka nok en gang, og retningen er fin. I alle fall i noen sekunder før en ny torskejævel kommer som et prosjektil fra under båten og tar reka. Dette vil seg sannelig ikke. Ved neste forsøk får endelig reka synke uforstyrret ned til bunn. Steinbiten fatter umiddelbart interesse og siger sakte frem mot agnet. Den legger hodet på snei og snapper i seg reka. Jeg gir den et par sekunder før jeg bestemmer meg for og sette tilslaget. Fast fisk! Jeg har drifta slik at kjettingen ligger utsatt til, og må presse fisken fort opp for å unngå at fisken svømmer seg fast i den. Jeg har gjort klar håven, men ved første overflateklaring, bråsnur fisken og svømmer nedover igjen. Jeg får heldigvis pressa den slik at den svømmer på undersiden av kjettingen. Noen sekunder senere ligger fisken i håven. Fisken ser omtrent like drøy ut som gamlepersen på 11,8kg, bare at denne i motsetning til den forrige har bedre kondisjon. Med en lengde på 116cm og overstiger den drømmegrensa på 15kg med 200 grams margin.

Gråsteinbit 15,2kg/116cm11326895113_7c226bce01_b.jpg11326893013_df0e0ee93f_b.jpg

2. Iløpet av 2013 ble det en god del turer etter håkjerring. Og det ble en god del fisk, heldigvis som regel på følget. Jeg klarte i stedet og miste flere. En gikk på et tackle beregnet for lange. Anbefales ikke. Neste hadde jeg rett og slett null kontroll på, mens den siste datt av etter 300 meters knallhard pumping. Det var ikke før den siste turen for året ebbet mot slutten at jeg skulle få uttelling. Jeg hadde allerede rigga ned resten av utstyret da Aveten begynte og lage lyd. På overtid! Etter 45minutters stri kamp kom fisken til syne under båten. Det er bestandig vanskelig og skalere fisk som ligger i vannet når det er mørkt,men det var ikke tvil. Denne var diger, og mest sannsynlig over fjorårets fisk på 600kg. Etter å ha fått målt lengde og omkrets fikk fisken svømme tilbake. Med en lengde på 420cm og et rundmål på hele 260cm tilsa formelen en vekt på 982,4kg. Noen få kg unna drømmegrensen, men likevel en drømmefangst for min egen del.

Håkjerring 982400g/420cm/260cm11326731435_a139c76810_b.jpg

1.Årets fisk for min del blir uansett denne. Etter å ha fisket etter arten siden 2005, og med nærmere 400 eksemplar på samvittigheten, ble det en sjokkartet opplevelse på denne turen. En kald februarkveld skulle gi både 10+ og fiske-eufori man sjelden opplever maken til. Det var blitt godt mørkt og temperaturen gjorde at kvikksølvet lå og sniffa på femtentallet på den blå siden av termometeret. Til nå var det bare hannskater som hadde dukket opp, til gjengjeld hadde alle fisk kommet fra samme hull. Og nå runna det igjen. Da tilslaget ble satt, var det som og henge fast i bunn i noen sekunder. Dette er for så vidt ingen ukjent følelse på isen. I og med at man fisker med mono, og at den store overflaten til skata tidvis kan fungere som en sugekopp, kan man risikere i og måtte holde hardt press i en god stund før fisken løsner fra bunn. Min førstehånds kjennskap til spisskater er relativt begrenset, dog har jeg vært vitne til en del av de, så jeg var vel rimelig selvsikker på at det var ei bra spisskate som hang i andre enden. Knappe kvarteret senere var fisken oppe ved isen, og jeg kunne skimte snuten nede under hullet. Det var jaggu ei piggskate, og den var ikke liten. 3x200mm har aldri før virka for lite,men nå var det i knappeste laget og vel så det. Etter litt lirking var fisken på avkrokingsmatta. Vitale mål 112cm lang, vingespenn på 82cm og en vekt på 10750. 10kilosgrensa var brutt. Og atpåtil på hjemmebane.

Det som var årets første drømmefisk, er også den står på topp når året oppsummeres.

Piggskate 10750g/112cm11326843104_c7ed2dae6a_b.jpg

Fisk som bør nevnes men ikke får plass på lista:

Sei 13500g/115cm

Sei på lett utstyr er utvilsomt noe av det morsomste jeg gjør. Når man i tillegg skalerer ned utstyret til abbordimensjoner, øker man pulsen med enda noen hakk. Det første utraset gjør at man sitter med hjertet i halsen og ler ustoppelig av skrekkblandet fryd.

11326795646_6f4bcfd765_b.jpg

Håkjerring 180cm/50,5kg
Den desidert minste håkjerringa jeg har fått, men kanskje en av de kuleste. Det er noe eget med poseringfisk.

11326897053_8ca75d8121_b.jpg

Glassvar 1340g
Det er lite glassvar i nordnorge, derfor var det godt og få til ei økt hjemme etter den. Økta ble en suksess og mitt livs nest største glassvar et faktum.11327808253_278896f009_b.jpg

Svarthå 790g

Ikke en kjempe,men ny pers og et bevis på at det ikke bare er kulepennstørrelse på svarthåen nordpå11327722676_9e65503fd0_b.jpg

Jeg vil med dette takke alle mine fiskevenner for året som har gått. Det har vært en fornøyelse og være på tur med dere, og det håper jeg det blir i 2014 også.
Og sist men ikke minst, et fortsatt godt fiskeår til de som har vær til og drive på med slikt

Edited by Vilhelm
Link to comment
Share on other sites

en makaløs liste Vilhelm! gratulerer! Dette er vel tilnærmet umulig å toppe, i den grad det er noe mål i seg selv? Sett fra et biologisk ståsted var jo "baby-kjerringa" kanskje den viktigste og artigste fangsten? Det er tydeligvis litt rekruttering hos håkjerringa. En stor fordel med en art som kan bli flere hundre år gammel er jo at den ikke trenger å reprodusere hvert år... men hvor mange er det av dem der ute, og hvor ofte reproduserer de?

Link to comment
Share on other sites

Fantastisk år, som forklare den velfortjente rødspettekroken! :D
Piggskata skjønne eg som en klar førsteplass for deg, og håkjerringa e jo og hinsides. Men d e noe spesielt med så digre steinbit. Sjøl med mongobilde, så får du inntrykk av kor inni hellsikken grove den e!

Et år du garantert kommer til huske helt til den dagen du tar på deg tre-dressen. 10+!

Link to comment
Share on other sites

En helt syk liste, Vilma, og den desidert mest fortjente gullkroken i prisutedlingens korte historie. Takk for fantastiske fisketurer i året som har gått.

(På bildet feirer Vilhelm pers-bonanza på Sørøya i sommer. For the record: Sommer i Nord-Norge betyr på ingen måte varmt sjøvann...)

28.jpg

Edited by Fisk og rask
Link to comment
Share on other sites

btw, uten å ta noe fra deg Vilhelm, eller på noen som helst måte å undervurdere din dyktighet, men du har vel det siste året bevist at den viktigste suksessfaktoren i fisking er TID? Du var vel ikke noe mindre dyktig til å fiske de foregående sesongene? ;)

hilsen en som er litt misunnelig på de som kan fiske så mye! :)

Link to comment
Share on other sites

btw, uten å ta noe fra deg Vilhelm, eller på noen som helst måte å undervurdere din dyktighet, men du har vel det siste året bevist at den viktigste suksessfaktoren i fisking er TID? Du var vel ikke noe mindre dyktig til å fiske de foregående sesongene? ;)

hilsen en som er litt misunnelig på de som kan fiske så mye! :)

Klart at tid har mye og si. Teller totalt 67 fiskedager i loggen. Tipper det er ganske mange som overgår det med skyhøye kneløft. Men jeg har prioritert og fiske når forholdene har vært bra, noe man kan gjøre når man han tid tilgjengelig
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.