Leaderboard

Har fisket i salt og ferskvann siden jeg var liten gutt, men det har alltid vært på nybegynner-nivå. Jeg og dama går mye tur i skog og fjell og jeg pleier å ta med stanga, men utenom en og annen skral liten skapning på 100-200 gram har det ikke blitt mye uttelling. Pleier å slippe ut disse da de erfaringsmessig er ganske bleke og vasne i kjøttet. I det siste har jeg blitt mer interessert og gjort mye research på utstyr, fiskemetoder, hvordan jeg skal lese vannet, osv. Jeg skaffa meg noe skikkelig utstyr og tok turen til Storamoset ved rv 504 som vistnok skal være bra. Her ble det full klaff! Dette vannet er helt fantastisk for noen som ikke har så mye erfaring enda. Det ble tre feite og fine ørreter til slutt, den største var på ca 800 gram, hvertfall det dobbelte av tidligere pers! Knallrøde og faste i kjøttet også.

Dette har skjedd. Du tenker kanskje at Putin styrer borti ruskiland, men den som sitter med både atomknappen og kontaktene kjennes bare som Mister Igor. Mister Igor er en trivelig fyr som digger symfonisk metal og kan tenne bål i alle situasjoner, og har mer enn en fisk på samvittigheten. Desverre for verden kom Mister Igor i mannlig overgangsalder og begynte å få mage. Dette bekymret han såpass at han ikke fulgte med på hva Putin puslet med, og dermed fikk Putin kjørt igang litt krig og greier. Men det er ikke det som er bekymringsverdig. Mr Igors norske venner, som han hadde en grei avtale med, de sendte laks og havinformasjon, og Mr Igor sørget for at regjeringer ikke blandet seg inn, begynte å bli for grådige. Og dermed satt Mr Igor og tenkte, jammen de ødelegger jo for fisken, er virkelig verden så kjip? Da kan jeg likegodt trykke på knappen. Heldigvis for oss alle er Mr Igor litt sindig, og bestemte seg for å gi det, og oss, en siste sjanse. Hvis Herr Vodkastør kunne få 24 kule arter i løpet av 2024 skulle han la være å trykke på knappen. Men desverre hadde Herr vodkastør funnet ut at kombinasjonen Vodka og kalde fingre reduserte evnen hans til å male livaktige smurfer, og hadde bestemt seg for å ta et år med kun å legge puslespill. Verden var nær undergangen, og hvis det ikke hadde vært for hans finske venn, som i et saunabesøk nevnte at det kan jo hende det finnes andre fiskere som hører på symfonisk metall og drikker alkohol mens de ser på stangtupper. Mr Igor kjørte i gang subrutinene på google, som han tross alt eier, og hvem andre enn deres kjære undertegnede dukket opp i søket. Når de fikk meg i kontakt og snakket russisk svarte jeg Davai, vodka Perkele, og det ga Mr Igor håp. Så kort fortalt, for å redde verden fra atomundergangen må jeg få 24 kule arter i 2024 i løpet av 24 episoder. Det blir riktignok bare to turer i måneden, så det er mulig me må juksa litt. Så vel, jeg har litt å fare med, men verdens undergang vil jeg ikke ha på mine hårete skuldre, så det var ikke annet enn å pakke øl og stenger og legge i vei. Det begynte, tja , godt er vel å ta hardt i.. Selvom de har kule svømmemønstre og en overlevelsesevne på lik linje med kakerlakker så har FNs komite for hvilke fisker som er kule bestemt at sypiker er og blir ikke kule. Her måtte det tas hardere i, og jadda Brungylten er leppefiskenes sorte får, enfant terrible, og periferifisk. Hvem kan ikke digge en rufsete slark som går i grenselandet? Jeg har ikke bekreftet med Mister Igor som tross alt er vant til større fisk, men jeg er rimelig trygg på at dette var en i boks. Forholdene var forsåvidt fine når man ser bort fra at selv en sibirkuldeekspert ville grøsset av hvor kaldt det var. Nå vet jeg jo at østlandet har tosifrede kuldegrader, men det er pinglegrader uten skikkelig luftfuktighet, og Mr Igor som har vært både her og der vet at hver enkelt grad langs kysten mot ekte hav teller som minst ti i isolerte strøk, men uansett jeg har vært ute en vinternatt før, og dette var ikke natt engang. Og så runnet det på svært så gjenkjennelig vis Hågjel er kule. De er opportunister med et sleskt smil og underfundige blikk. Men FNs komite har bestemt at de er agntyver og bare det. Sannsynligvis er det fordi laksemafiaen ikke liker dem, ettersom de vokser ganske langsomt, så no go mr ølgylt. Når det da like etterpå runnet på et velkjent og velkjært vis var dog ølgylten smil og lutter glede. Jeg trengte ikke se det grønne øyet komme mot meg for å vite hva det var, men det er pokkern så kult allikavel. Og alle, selv nobels fredskomite, er enige om at dette er norges kuleste fisk, og selv om det finnes noen gode utfordrere ute i verden så er det neimen ikke sikkert de overgår. Og bare for å være på den sikre siden, så fikk jeg en til På dette tidspunktet var fingrene så kalde at det å børste løv av fisk ikke var særlig aktuelt, og jeg regnet med at Mr Igor ville være fornøyd med to i første episode, så jeg sulte opp, sa "#¤#%&%&%¤## så kaldt det er, og dro hjem. I tråd med tidligere tråder kan jeg jo for morro skyld telle fisk Sypike 3 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Totalt 7 To be continued

For noen år og to båter siden, lå jeg i sundet mellom Killingen og Bygdø i Indre Oslofjord og spinnfisket etter sjøørret tidlig vår. I dagene før hadde jeg slitt med magen, men denne dagen virket magen OK, så jeg dro ut. Siden jeg var litt usikker på formen dro jeg alene, og en dorull i plastpose samt noen våtservietter var pakket ned. For en gangs skyld er det liv i sundet, jeg har både napp og følgefisk. Så når jeg kjenner et visst trykk et visst sted vil jeg ikke gi meg, men tenker at jeg skal fiske ferdig her jeg er, før jeg uansett skal over til Halden Brygge hvor det er er velholdt offentlig toalett. Det var HELT feil beslutning. Kort tid etter er trykket så stort at jeg skjønner at ting vil gå galt, her er det bare å komme seg på land så fort som mulig. Inne ved stranden på Bygdø-siden er det turgåere og den slags over alt, og på Killingen-siden myldrer det av folk som driver med båtpuss. Men i enden av sundet mot Skøyen ser det folketomt ut, så jeg kjører båten opp på stranden der, løper opp og huker meg ned bak en båt som ligger opp ned. Men før jeg kan gjøre det jeg må, så er det diverse lag med klær og en flytedress som må av, helt av, så stresset bygger seg opp i takt med trykket der bak. Det ordner seg dog, og jeg gjør det jeg skal med den lettelsen det gir både fysisk og psykisk. Så kommer det en bikkje og den snuser i vei på steder og ting som bikkjer gjør. Og når jeg løfter blikket ser jeg rett på to vestkantfruer, med pelsvest og det hele. Jeg er usikker på om jeg bare skal bli sittende der på huk til de går sin vei, eller begynne å tørke unna. Det frister lite å bare dra på seg boxer og stillongs uten en runde med dopapiret. Men damene blir bare stående der i hva som fremstår som en evighet. De veksler på å se på meg, bikkja og hverandre mens de hvisker noe seg i mellom. Til slutt gjør de endelig vendereis og går sin vei, uten å rope på bikkja. Jeg får fullført det jeg må og sparket sand over, før jeg rusler slukøret ned til båten. Bak meg hører jeg en bikkje som graver, men på dette tidspunktet gir jeg beng i det og vil bare komme meg vekk.

Nå har Mjøsa vært isfri noen uker og landfiske etter ørret er godt i gang Jeg har vært ute noen turer på ettermiddag/kveld uten å få noe, så jeg bestemte meg for å stå opp tidlig på Søndag. Da tok jeg første kast rundt kl 6, og før 8 hadde jeg to ørreter på land. Den største på 1,45kg, den minste ble ikke målt. Begge fiskene tok ganske nærme land og helt i overflaten, så man trenger ikke nødvendigvis å pælme sluken til nabokommunen for å få fisk nå på våren. Begge fiskene tok på Duo Wedge 95 UV Flash.

Hei Jeg er ny på forumet og er en fersk fiskeentusiast! Jeg har vel strengt tatt fisket litt hele livet. Sluk fra båt, fiske etter ørret på fjellet og laks i elven. MEN... jeg har egentlig aldri interessert meg for det, eller satt meg inn i det. Jeg har heller aldri fått noen bra fangst. Dette har mere vært et sosialt tidsfordriv for min del. Men i 2024 etter å ha hørt flere kollegaer og venner snakke om kystmeite så sa det KLIKK i hodet. Jeg vil begynne å fiske! Jeg vil lære alt, og jeg vil bare fiske fiske fiske. I tillegg vil jeg lære meg å kokkelere på kjøkenet med fisk. Jeg er så bortskjemt at flere av mine venner er anerkjente kokker, og gjerne innenfor sjømat. Og her står jeg å lager findus til middag. Det blir for dumt! De har heldigvis lovet å lære meg noen kunster etterhvert som jeg drar noe opp av sjøen. Pr nå kan jeg bare identifisere de aller mest kjente sortene som torsk, lange, makrell, ørret og laks. Har fått litt opplæring til å skille mellom ferdatorsk og kysttorsk også Siden jeg starter fra 0 så er det gøy å dokumentere reisen her! Jeg bor midt i Bergen sentrum og har ikke bil, men nå skal jeg mase på alle fiske-interesserte venner og de med båt. Så får vi se om vi ikke får fisket litt rundt her på Vestlandet i tiden fremover. Jeg har dratt fram litt utstyr fra boden og ser at jeg har en grei billig sjøstang og en fin ørretstang liggende. I tillegg måtte jeg ta meg en tur på Campelen og kjøpte meg en fin pakke for kystmeiting. Det må vel nevnes at jeg vokste opp og fisket mye med denne fiskeguden som står bak kassen på Campelen i ungdommen, så jeg kan heldigvis mase en del på han om hjelp uten at han blir vrang Til nå har han hjelpt meg veldig mye med alt fra utstyr, fiskeplasser, tips og triks og generelle råd om bekledning osv. Så nå er det opp til meg å å konvertere noe av det over i nydelig middag og fiskeopplevelser. Første tur gikk noen få hundre meter fra døren og ned til Solheimsviken. Drømmen var fin gytetorsk, men mest av alt var det digg å komme i gang og få fisket litt igjen. Det er veldig mange år siden sist jeg prøvde! Jammen ble det litt fisk også! Jeg tok med 3 sei hjem, den største var på 1,3kg og føltes som et lite monster på dette lette utstyret Den største ble brukt som opplæring i filetering. Det gikk sånn passe. Men jeg fikk 260g med fiskefilet i frysen (mer som fiskekjøttdeig for å være ærlig) til å bruke i fiskekaker senere. De to minste ga jeg opp å filetere så de blir med som (reserve)agn på Ormhilleren når det skal kystmeites. Noen dager etterpå ble det en veldig vakker tur til samme område for kveldsfiske med en kollega. Nydelig å stå så stille og vakkert til midt i en by. Men det ble knapt et eneste napp. Iskaldt var det også! Neste utflukt blir kystmeite på Ormhilleren! Let's go!

Det er ikke mye spennende som har skjedd her siden sist, men jeg hadde meg en liten påske-verksted og fikk laget tidenes overdrivelses-endgrej for langefiske. Vi snakker TO blinklys og TO sånne som lager rasle lyd pr tackel, pluss selvfølgelig masse selvlysende greier og blekksprut og hele sulamitten. I tillegg lagde jeg meg et oppheng til bruk over sluk. Skal bli morsomt å teste de ut i praksis! God påske alle sammen <3

Skulle utpå en tur i dag og reise kjerringa, men ble litt antiklimaks da jeg kom til båten og så at bensinmåleren var 3mm unna tom tank så ble en meget kort tur. Lite fisk på loddet rett ved kaia, men fikk til slutt landet en sprek 3,5 kilos skrei. Godt å ha årets første i båten

Hvis du skal fiske torsk fra land så er det først og fremst to forskjellige teknikker som fungerer godt. Aktivt fiske med jigg(spinnfiske) eller meite (agn). Jigg er et godt alternativ for å finne fisken, for eksempel der du beveger deg langs land mens du kaster. Pass på at jiggen synker til bunnen før du fisker den rykkvis inn med rolige bevegelser. Meite er er et godt alternativ når du vet hvor fisken er (eller pleier å være) og fisken er litt treg og inaktiv. Her kan du se hvordan jeg meiter med mitt "vanlige" utstyr for spinnfiske:

Som enhver anstendig superskurk har Mr Igor også en hvit katt, og han sendte den for å spionere på meg. Nå ligger jeg jo greit an til å faktisk redde verden, men for sikkerhets skyld bestemte jeg meg for å bestikke spionen. Den var litt skeptisk først. En skarve sypike var vel litt i minste laget? Men sult overvinner det meste av tvil. Ps Sypike 11 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Røye 6 Lake 7 Bergnebb 1 Berggylt 2 Totalt 33

Verdenshistorien er full av drittsekker som tok seg til rette og tidvis oppnådde noe som kanskje var verdt å huskes for. Og inniblant dem er det folk som gjorde virkelig bra ting, og huskes for dritten de også gjorde. Slik som Napoleon som lagde noen helt fantastiske løsninger for byorganisering og logistikk mellom rurale og urbane strøk, men stort sett bare huskes for å ha vunnet og tapt noen slag, og Quisling som var uvurderlig høyrehånd for Nansen i utviklingen av internasjonalt hjelpearbeid, men bare huskes for sine mindre kloke valg senere i karriæren. Men det er ikke mange som bare huskes for det brae de gjorde. Men en slik en er Carl Nilsson Linnaeus, senere kjent som Carl von Linné, som oppkalte seg selv etter yndlingstreet sitt. At han er kjent for sin binominale nomenklatur er det ingen som husker, men taksonomien huskes, og oss som er glad i arter kan være han evig takknemlig for å ha lagd et system som er såpass godt at ingen har hatt lyst til å forandre det. Og det sier sannsynligvis noe om hvilken person han var at planten han fikk oppkalt etter seg er en unnseelig buskblomst Linnea Borealis. Carl var en foretaksom person som likte å fartes i naturen, og reisene hans i lappland er verdt mer enn en bok, men et mindre kjent faktum er at han hadde et område som var litt mer tilgjengelig som han koste seg i, og det er Femundsmarka. For oss som har ferdes i Finnmarks barske natur og har det majestetiske i sjelen vår er det en lise å komme inn i Femundsmarka. Her er den samme tidløse storheten, de samme angene båret på vindens lynne, men relativt sett lettere tilgjengelig. Så når brodern spurte om jeg hadde mulighet til å bli med noen dager, svarte jeg ærlig talt nei først, men tenkte meg om, dette har jeg ikke lyst til å gå glipp av, og så tok alt styret med å få fri fra jobb, bestille billetter, gruble over at dette ikke er hjemmebane for meg, det går nesten ikke an å komme lengre vekk fra sjøen, og vel kan jeg fiske, men for å fiske godt må jeg lene meg på annen ekspertise enn min egen. Nå er jeg jo såpass heldig stilt at jeg har en av Norges beste ferskvannsfiskere til å lede an, det eneste hinderet er mitt ego som sier at jeg SKAL gjøre ting på min måte, så at vannet vi skulle være ved inneholdt lake, som for meg er den ferskvannsfisken som er mest digg, for den oppfører seg som ordentlig fisk, dvs sjøfisk, kunne jeg pakke utfra teorien om at jeg overkompliserer og dermed ville ha med det jeg trenger. Når det gjelder tilgjengelighet er ordet relativt vesentlig. Jeg hater flyplasser, og digger kjøreturer innover ødemark, og elsker snøscootere, så det ble bare bedre og bedre, men det tok sin tid. To stykk Gabrielsen på vei over selve Femunden. Underveis traff vi på en god del historie og noen elger, og det er hinsides min forståelse at noen vil bosette seg på plasser man ikke kan se sjøen fra, men det er fryktelig praktisk at noen gjør det, og har sans for å fortelle om trivelige uvesentlige detaljer. Vel fremme i koia hadde vi det sedvanlige dilemmaet, skal vi få orden i hytta eller skal vi se om det er noe fisk som ikke følger vanlig bitemønster? Det er bare et svar på det Som synlig. Det var en del overvann, og =)(/&%%()))) tungt å gå, og jeg fikk ikke en eneste fisk. Men Svein gjorde. Det å våkne på en koie langt inni ødemarka er et sammensurium av følelser, Det ligger et potensiale i tilværelsen samtidig som det er en gru over kald utedo, og langsom kaffekoking. Og med at vi begge har nok av bragder på merittlista og er i andre halvdel av århundre kunne vi kostet på oss en lang frokost, men neida, sånn er ikke vi. Straks og umiddelbart satt vi i isnende kald vind og diskuterte hvorvidt Aristoteles ville vært isfisker hvis han hadde vært født i den virkelige verden og ikke i en vintåke. Men fiskene spilte ikke på lag. Og det er et evig mysterium hvorfor vindretning spiller en rolle over islagt vann, selvom kvantebiologi driver og forklarer det, men åkkesom måtte jeg hente kaffe og kunne ta meg et øyeblikk og skue over vakkerheten Røya er sær, så vil den ikke bite der man er, så får man gå dit den vil Og det var ikke akkurat en ulempe at det er et himla vakkert landskap man går gjennom. Det sies jo at nordmenn er født med ski på beina, og jeg er jo så norsk som det ***** meg går an å bli, men de jævl% pinnene gjør ikke som de skal. Et av prinsippene som ble diskutert i steampunkperioden var hvordan man får energien til å skape fremdrift, og jeg mumlet noen ukvemsord mens jeg så Svein gli vakkert gjennom terrenget mens jeg sjøl slåss mot hvert fordømte snøflak. Men det skal jo sies at ukvemsordene ble sagt med smil om munn, for det går virkelig ikke an å irritere seg mens man bare er ett, og to, med en fantastisk virkelighet. Damn, det er fint! Ikke uventet når vi kom igang satte Svein igang med å dra opp fisk mens jeg puslet i vei med å kikke på røyer som svømmer rundt agnet. Og selv om jeg mener at sjøfiske er det jeg trives mest med, så er det å kikke ned i et hull og se røya holde på med sin særegne oppførsel en ufattelig morsom opplevelse. Og så lenge man ikke snakker om vannvogna, er jeg ikke tapt bak den Men røya bryr seg ikke om posering, typisk vakre skapninger, men litt perseverance, som er et utrolig vakkert ord, gir Salve O! Salva ! Salvelinus! Når man har sett havmus sveve, og havål utvise brutaltet og kveite vise muskler, er jeg så glad for at jeg fremdeles kan se røyas ufattelige vakkerhet. Det er ingen annen fisk, eller for den saks skyld blomst, tre, dyr eller mennesker som har sånn en perfekt vakkerhet. Når jeg nå nevner det så finnes det ikke større vakkerhet enn å se en havmus svømme avgårde, men av det du kan holde i hendene er røya bare noe eget. Nå er det jo litt sånn at innlandsklima gjør ting kaldt, så etterhvert ble tanken på fyr i ovnen og en fyr med glass i hånd og glis om munn grunn til å legge veien attåt. Jeg må jo bare si det, jeg hater ski. Jeg synes det eneste riktige er å skyte på dem med hagle, men er det praktisk så er det jo det. Med fisk på is, kunne vi dreie fokuset mot det jeg hadde mer lyst å fokusere på. Lake. Sveins evne til å fascinere hadde gitt oss et godt utgangspunkt på hvor vi skullle lete, og lete gjorde vi. Her var det vandringsmønstre vi måtte finne, og det mens kuldregradene sloss mot entusiasmen, og i tråd med min måte å fiske på, måtte det hentes noen øl mens vi ventet på indikasjoner. Det å begynne et kapittel, i et vakkert terreng, i selskap med den eneste personen jeg tror overgår meg , men samtidig i det terrenget der jeg virkelig kan konkurrere, ga meg motivasjon til å borre og borre og borre til jeg følte bunnen var riktig, selvom jeg syntes det var for grunt. Noen ting kommmer man ikke unna, jeg synes alt under 30 meter er grunt, så jeg måtte sloss med meg selv. Innom dalom snakker folk litt annerledes, så når en scooterkjører stoppet for å slå av en prat, skjønte jeg knapt et ord av det han sa. Jeg fortalte nå litt om fiskinga uansett, og han bekreftet at det var tatt lake der vi satt, og ga meg visst et tips som sikkert hadde vært fint å skjønne. Etterhvert begynte det å nappe, men det satt ikke. Vi regnet med at det var smålakene som var på hugget, og ganske riktig dro Svein opp en på under 200 gram. På dette tidspunktet var det blitt veldig kaldt, så vi ga oss for dagen. Neste dag var vi tidlig oppe i håp om å få hilst på litt større røyer. Turen gikk gjennom det samme landskapet som om mulig var enda finere Og joda det var røyer å se og få, men store var de ikke. Været skiftet mellom nærmest påskevær og stiv kuling, men kommer man forberedt er ikke det så farlig Med at de større ikke var der byttet vi lokasjon og prøvde ufortrødent videre. Vi hadde ikke de store problemene med kulda, men det hadde snellene. Frustrasjonen var stor når Svein mistet det som med stor sannsynlighet var pen røye fordi det ble kluss i tilslaget. Vel, de måtte inn på hytta så oljen fikk tint, men da kunne vi jo ta et pass etter lake. De fleste vi fikk var på denne størrelsen Men toppfisken var hakket bedre 3390 gram. Over dobling av pers og noe jeg har drømt om lenge. Med mitt hovedmål i boks kunne vi bruke kvelden til å nippe vin og besøke folka i nabohytta. Veldig trivelige folk, så selv om jeg synes det er en underlig ting å sosialisere ute i ødemarka, så var det hyggelig. Neste dag ga flere laker, mest små men noen i grei matstørrelse. Og så avsluttet jeg fisket for denne gangen med Salvelinus som ikke ville posere og fremdeles ikke men til slutt Denne og noen av de andre skal få seg en runde med smør, rømme og timian. Det festlige med timian er at harr er oppkalt etter det, fordi Linne mente harrkjøttet luktet som timian. Så takk Carl for taksonomien som gjør det mulig for oss som er glad i artsmangfold å slenge ut latinske fraser i hytt og vær. Og så var det det med kulhet da. Alle i hele verden er enige at røya med sin vakkerhet og sære oppførsel er kul. Og nesten alle er like enige om laka. Dessuten så kalles lysing havgjedde (merlucius)de fleste steder, men i portugal heter den havlake (merlota), og da er det ihvertfall kult nok. Så det var februars kvote i boks. To be continued Ps Sypike 7 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Røye 6 Lake 7 Totalt 26

Kystmeite forsøk 2: Askøy Etter forrige tur til Ormhilleren ble helsen dessverre noe forverret, og jeg fikk en rolig uke hjemme i sengen med bronkitt og feber. En god del av denne tiden ble brukt til å studere sjøkart, knuter, tackler og bestille mere utstyr. Blant annet denne fantastiske verktøykassen fra Clas Ohlson på bildet over. I tillegg kom blant annet forede-vinterstøvler og enda en thermos inn i arsenalet. Jeg fant også et sted på Askøy via Fishbuddy appen min som så lovende ut. Her er det både brådypt og gode bussforbindelser. Selv om det har regnet, sluddet, snødd og blåst en uke i strekk så var det plutselig meldt om sol og vindstille denne lørdagen. Jeg lagde mine første takkler kvelden før, og alt lå til rette for tidenes fisketur! Etter en fantastisk fin busstur i strålende sol kom vi fram til et idyllisk lite sted som minnet om nord Norge (har ikke egentlig vært i nord for Dombås, men sånn som nord-Norge ser ut på TV). Etter en kort gå tur var skuffelsen total.. Selv om vi tok den første bussen om morgenen, så var stedet allerede fullstending okkupert av øst-europere. Her ble det dengt sluk i alle retninger, mens popmusikken ljomet fra de medbragte musikkanleggene. Nei, nei, nei.... Vi snudde og begynte febrilsk å studere sjøkart og zoome inn på google maps etter steder vi kunne komme oss ned til sjøen uten å klatre oss gjennom hagene til folk. Etter litt rundturer rundt i nabolaget og mye frem og tilbake kom vi i kontakt med en fastboende som faktisk var fra nord-Norge. Jeg tipper han flyttet akkurat hit fordi stedet minnet sånn om hjemme, men det blir bare en hypotese fra min side. Han ga oss klarsignal på å skli ned til sjøen bak garasjen hans, og det virket generelt som han synes det var kjekt å se noen dumme nordmenn være interessert i fange fisk her også. På vei ned en bratt og skummel skråning, bak garasjen, møtte vi på to entusiastiske og fire veldig triste øyne. Det var to menn med en hund. De hadde hatt denne plassen som sin hemmelige plass i mange år, og hadde aldri før fått besøk. Vi måtte love på tro og ære at vi ikke ga denne plassen videre, så derfor skriver jeg ikke noe mere nøyaktig en det jeg gjør. Men plassen var helt magisk, og etter bare noen minutter så kommer det en svær spekkhogger opp helt inntil land! Det var nesten for mye å ta inn på en gang! Solen skinte så hardt at vi begynte å snakke om sjansen for å bli solbrent. I Bergen. I februar.... Etter relativt kort tid fikk jeg min første fisk på kystmeite utstyret. Og min første fisk på hjemmelaget takkel. Rødnebb. Litt skuffende for å være helt ærlig. Og det hjalp ikke på at alle lo når den kom opp. Liten fisk på stort utsyr. Ikke lenge etterpå hadde jeg noen skikkelige runs på snellen, men jeg fikk ikke festet de. Det virket generelt som om det skulle bli mye fisk, men så døde det helt av for min del. For å gjøre en lang historie veldig kort, så fikk jeg ikke en eneste fisk til. Selv om vi var der i rundt ni timer. Min kollega fikk både torsk, lyr og sypike, og mistet to store fisk. Spesielt den ene virket til å være SVÆR!. Og den så ut til å ha bitt hele kroken på takkelet rett av ?? Både jeg og kollegaen min hadde med lettere stenger også, så disse ble etterhvert også rigget for meiting. Så vi hadde fire stenger ute. Fire lodd i lotteriet En liten periode hadde jeg mye runs og aktivitet igjen, men jeg fikk det ikke til å feste seg :/ Og jeg satte meg mye fast og mistet mye takkler på kort tid, som er utrolig tungt og frustrerende. Og ikke minst stressende, å ikke ha et lodd i lotteriet fordi man knyter på nye takkler, eller verre...ny fortom! Og i åtte tiden på kvelden ble det veldig kaldt, og motivasjonen begynte å bli veldig lav. Kanskje spesielt hos meg som hadde så lite resultater. Vi bestemte oss for å gi oss mens leken var god. Og så sitter jeg igjen med masse spørsmål igjen.. Hvorfor får jeg så lite fisk? Nå har jeg kystmeitet i over femten timer, og har bare en liten rødnebb å vise til. Det begynner å bli litt tungt. Samtidig som turene og opplevelsene har vært helt fantastiske. Her er noen refleksjoner: Agn: Vi har fisket med reke, sei, blåskjell og div agn. Men enda ikke makrell, som de fleste sverger til. Vi har rett og slett ikke funnet det i butikk. Det må vi få på plass til neste gang. Takkler: Vi har fisket med mye rart, men det vi har kommet frem til at vi ønsker: Relativt korte, enkle takkler som er lette å kaste langt. Og med aerodynamiske søkker. Vi sliter rett og slett med å kaste dit vi vil. Vi skal også dekke krok-knutene med beskyttelse så vi ikke mister en ny fordi den har bitt av hele kroken. Så neste gang stiller jeg med custum takkler for vårt bruk. De kommer garantert til å endre seg med tiden, men akkurat nå er det dette vi vil ha. Mengde agn: Vi har nok overdrevet mengde agn på kroken, og det kan fort å kostet oss flere fisk som ikke har festet seg. Neste gang vil jeg være mye sikrere på at ikke agnet flytter seg nedover på kroken og gjør det vanskelig å hooke. Jeg tenker også på å kjøpe meg enda en stang. Det trenger ikke være noe dyrt og fancy. Kanskje heller noe brukt og billig. Men det å ha enda flere lodd i lotteriet kan ikke være dumt? Det var stor progresjon fra første turen ut på Ormhilleren. Så hvis jeg klarer å forbedre en del basics til neste gang så tror jeg faktisk at det endelig kan gå veien! Jeg har på følelsen at det er en +5kgs lange der ute som venter på meg! Og så må jeg bestemme meg for om jeg skal skrive tackle, takkel, tackel eller rigg... Det skal ikke bare være lett!

Dette har hendt. Men egentlig har det ikke hendt så mye siden sist. Det var litt vinter og så ble det litt vått og så skal det bli litt våtere. Men midt oppi været skulle det bli en pause, så Ølgylten satt på buss fra jobb en dag han slutter litt tidligere og myste mot solen. Blir det en mulighet for en pils på bryggekanten i solskinnet tro? Verdt å prøve. Pakkingen bestod i å ta sekken som ikke var pakket ut fra siden sist, hive et par pils og noen reker oppi og rett tilbake på bussen. Og ikke helt som uventet kom det siste solgløttet i det jeg var ca hundre meter fra valgt bryggekant. vel vel, pils og bryggekant og nesten vindstille er ikke verst det heller. Plassen leverer bra med leppefisk på vårparten og sommerstid, men ikke om vinteren, men en slenger kanskje. Det tok ikke så lang tid før noe fant reka, men ingen leppe nei. Torsk har potensiale til å være kult, men en liten prikkepetter i en forurenset fjordarm, nja..Jeg lot hemmelig oppdrag være hemmelig og prøvde heller å få fiskeeselet til å virke, men æppen nekta plent på å godta bildene (noe med lokasjonssetting) så de fikk ikke vite om Mr Torsk. Det gjorde derimot en god del forbipasserende, og torskehisttorier har de fleste. Så lenge jeg har agn i vannet og boks i hånda kan jeg godt høre om torskefanter fra det vide og brede, men mest det nære, men kanskje jeg skulle tatt ut ørepluggene? En stund nappet det også på veldig akkarlignende vis, men jeg hadde ikke noe som egnet seg til å få dem opp for å sjekke. Akkar er jo ikke fisk, men de er kule. De sedvanlige sypikene var også innom. Kalde pils er veldig godt, men det varmer ikke akkurat i kroppen, så så lenge satt jeg ikke der To be continued Ps Sypike 7 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Totalt 13

Bergen kan være vakker i snø, men strengt tatt hører sånt fanden til, eller østlandet. Bare for å nevne det altså. JackBauerGylt satt i hulen sin og paddet. Finnes det egentlig 24 kule arter i Norge? Hadde Mister Igor lagd en catch24? Hva er kult, og for hvem? Åkkesom burde verden reddes fra konsekvensene av laksebaronenes uendelige grådighet, og gitt tempoet de dreper fjorder i burde det skje fort. Så JBG hadde egentlig ikke annet valg enn å knyte ski på beina og be til floke. Eventuelt pakke litt fiskestæsj og se hva som skjer. Været som var meldt kunne gi bittelitt håp, det var da en liten gul flekk på siden. Og riktig nok. Mens JBG tuslet i retning Bontelabo skinte solen i andre retninger, og når hovedpersonen ankom åstedet var det nesten fint, når man ser bort fra den stygge balja som sperret mesteparten av området og spylte ut rensemiddel av noe slag. Plystrende på Chekovs tema rigget jeg opp stenger og uti med den råtne makrellen, og så, ingenting. Ikke sypikenapp ikke krabbeflytting ikke hvittingnibbling, ikke seirykk, ingen verdens ting. Og verden som er så glad i å smøre tjukt på kom med dette. Oh yeah. Perfekte forhold for å redde verden. JBG følte sterkt for å begynne på hjemtur, men det var da litt for ille å ikke få en eneste fisk, så det drøyde en kaffekopp, og så en til, og så runnet det faktisk. Det er en fisk, men å få lange til å bli kult krever retoriske evner over de Cicero hadde. Men SÅ! havnet JBG i et moralsk dilemma. Jeg har jo ikke lyst å spise lange, men jeg blir jo en morder om jeg ikke gjør det, henchmen teller ikke, de skyter uansett først, og langen hadde ingen skytevåpen gjemt på sin person. Hva i all videste verden skulle jeg gjøre? Men vent nå litt. Jeg kan jo bare ta løs kroken og slippe fisken uti igjen. hm. JBG konkluderte med at det er nok en diskusjon som hører til et annet sted, og ettersom snøen nå var blitt sludd, og kom sidelengs konkluderte JBG med at han også hørte til et annet sted. To be continued Ps Sypike 3 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Totalt 8

Grattis!

Nordnes Det er vanskelig å forestille seg en mer perfekt fisketur en den jeg hadde sist med Kristian og Christer i havgapet. Men i dag fikk jeg også kjenne på hvordan det motsatte føles. Fisketuren til ****** Jeg har ikke hatt mulighet til å komme meg ut å fiske på en stund. Til tross for at jeg har en helt ny 9 fots Daiwa laguna liggende klar. Men i dag så jeg mitt snitt! Det var bare en åpning på 3 timer, så her måtte jeg være smart og utnytte hvert sekund. Det er uaktuelt å kaste mer her i Solheimsviken, det er jeg lei av. Får bare masse sei på 1kg. Men Nordnes er et sted jeg har lest mye om her på forumet, og et kjent kystmeite sted i sentrum av Bergen. Akkurat kystmeite virket litt stress i dag, jeg orket ikke styre med agn og drit. Jeg fylte heller fiskeskrinet mitt med spennende nye sluker og diverse, og tok med den nye stangen min. For et geni jeg er! Det her må jo bli suksess eller? Nix. Omlag 80% av veien gikk som en drøm. Det var ingen problemer å holde 20kmt gjennom byen og alt lå til rette for 2 timer fiskelykke. Men så nærmet jeg meg Nordnes. De av dere som ikke kjenner så godt til Bergen er kanskje så heldige at dere ikke vet hva brostein betyr. Det er en gammel måte å bygge gatene på her i byen, som er vanvittig visuelt vakkert, men et sant ****** å ta seg frem på. Spesielt på el-sparkesykkel med fiskeskrin. Det bråkte noe så sat**, og selvfølgelig skulle hele jævla byen være ute på søndagstur akkurat nå. Det var IKKE populært å komme bråkende på den måten jeg gjorde, og det skulle samtlige være veldig flinke til å si i fra om med stygge blikk og miner. Nå gikk det mere sånn 2kmt Omtrent her skjønte jeg også at jeg hadde kledd meg ALT for godt, og svetten rant nedover byde rygg og lår. Jeg ble så stresset og sint at jeg kjørte feil, og kjørte hele veien ned på USF Verftet. Da var det bare å snu og prøve å kjøre tilbake (på brostein) og så ta meg over til Nordnesparken. Fiskeskrinet bråkte i vibrasjonen på steinene, og datt flere ganger av i fart. Noe som lagde både farlige og pinlige situasjoner. Nå kjente jeg allerede at jeg var så svett at det begynte å bli uforsvarlig å skulle stå i ro å fiske. Jeg kom meg omsider Nordnesparken, og kunne konstatere at her var omtrent halve Bergen ute å spankulerte i påsken i finklær. . Og her kommer jeg bråkende med fiskeskrinet. Men men… Noen flere stygge blikk får jeg tåle. Jeg kom meg ned på bryggen og fikk lukte den deilige lukten av saltvann. Jammen så ikke sparkesykkelen ganske bra ut her den sto også. Jeg kunne nesten kjenne på litt lykke når jeg vred av meg den gjennomsvette thermo-jakken og tok et bilde av sparkesykkelen der den sto i all sin prakt: Men så viser det seg at det ikke er alle områder i Bergen som er tillate parkeringsoner for disse syklene. Og selv om Nordnesparken er en populær og sentrumsnær destinasjon så viste det seg at jeg måtte kjøre ganske langt tilbake ut av parken for å få lov å parkere den. Etter å ha møtt ca 30 sure nedlatende blikk til, så fant jeg et sted å parkere. Men nå kjente jeg at jeg var så gjennomsvett at jeg bare måtte ta av både thermo-bukse og jakke en gang for alle. Og ikke minst foret fra fiskestøvlene. Jeg tar opp mobilen, og ser at middagsbesøket jeg skal i senere er flyttet FREM en time. Nå skjønte jeg vel egentlig at slaget var tapt. Jeg har brukt så mye tid på den aller siste delen av turen at jeg nå knapt har noe fisketid igjen. Og bare det å gå til og fra bryggen herifra tar litt tid. Så nå sto jeg her… med klær strødd rundt meg på fortauet. Masse nedlatende blikk fra alle kanter, og et hav av brostein mellom meg og leiligheten min. Jeg vurderte å bare ringe en taxi, men denne seansen er allerede så bitter at jeg ikke vet om jeg kan leve med å ta et økonomisk tap på toppen. Så jeg samlet alle klærne i en haug oppå fiskeskrinet og ristet og bråket meg gjennom byen tilbake. Rasende, gjennomsvett, sliten og bitter. Jævla dritttur og fitte påske. Til ****** med alt sammen Det var 2 jævlige timer av mitt liv som jeg aldri får tilbake

Med en smått fantastisk januar i sladrespeilet, og noen spennende planer for mars, lå februar an til å bli et slags pliktløp fiskemessig, kalenderens svar på ventepølsen. Les mer på bloggen: Eriks fiske februar 2024 - kalenderens svar på "ventepølse" (teamcolibri.blogspot.com)

Av og til i er alt bare helt perfekt. Jeg har jobbet ekstremt mye i det siste, men nå var det endelig fri. Helt totalt fri! Har lovet meg selv å ikke sjekke epost en gang. Det tikket inn en melding fra Kristian på Campelen om jeg vil bli med ut å fiske i helgen. Det sier jeg selvsagt ja til. Selv om jeg fisket mye med Kristian når vi var unge, så har vi aldri fisket sammen i voksen alder. Jeg husker han var helt oppslukt av fiske allerede når vi var snørrunger. Han var den ene som kunne alle knutene, og viste navnet på fisken vi dro opp, og den som måtte fikse rot, knuter og backlash når vi andre surret det til. Han var egentlig en ganske god tilrettelegger for at vi andre skulle få en god fiskeopplevelse allerede da, men jeg skjønner nå at dette er en rolle han har perfeksjonert videre. Jeg viste ikke helt detaljene om når og hvor vi skulle møtes. De tikket inn mens jeg var godt nede i første øl på vei ut i hyggelig lag på fredag.... "Du må møte 06.30 på togstasjonen i morgen". Her ligger alt til rette for en skikkelig flause. Jeg var litt tørst, og det rykket fryktelig i fyrefoten siden finværet har ankommet byen etter en lang, mørk og kald vinter. Det skulle vise seg å bli en prøvelse i disiplin, som jeg for en gang skyld kom seirende ut av! Det ble ikke mer en 2-3 timer (dårlig)søvn og jeg var nok ikke helt edru når vekkeklokken ringte 05.00. Men jeg sto klar på togstasjonen 06.25 med et stort smil om munnen. Her skal det fiskes! Vi tok buss-for-tog til Arna og ble plukket opp av en ekstremt hyggelig mann ved navn Christer. Herifra gikk turen utover fjorden i båten hans, hele veien ut i havgapet sør for Fedje. Jeg har ikke vært så mye ute i båt i voksen alder, og i hvert fall ikke ute i havgapet. Jeg tenkte ganske mye på hva vi måtte gjøre hvis jeg måtte skikkelig drite i løpet av dagen. Driter man bare over ripen, eller må vi inn til land? Kommer jeg til å ødelegge dagen for de andre fordi jeg må på do? Tenk om jeg er dårlig i magen etter gårsdagen? Jeg slapp heldigvis å få svaret på noen av de spørsmålene. Været kunne vel knapt vært bedre, selv om det var sjokkerende mye strøm i det øverste vannlaget. Det var ikke helt enkelt å ligge akkurat der vi ønsket, men med en stødig kaptein bak roret så gikk det ganske så bra. Christer og Kristian har sine steder lagret på GPS´n og i dag var det blant annet lyr og torsk de var nysgjerrige på. Det var heldigvis også litt mumling om å fiske litt etter lange også. Jeg hadde nemlig en drøm om å fange nettopp en lange. Jeg har drømt mye om å ta en lange på ca 5kg. (Ikke 20 eller 30+ som Kristian har tatt mange ganger) Men heller å begynne med en på 5kg. Jeg tipper den største fisken jeg har fått i mitt liv er rundt 3-4kg, så det hadde vært perfekt å gå litt over det, og gradvis få større fisk. Så kan jeg jobbe meg oppover Kristian disket opp med alt av utstyr til meg i dag, så jeg følte nesten jeg var på sånn betalt guidet tur Eller kanskje enda mere som en sånn rik, feit, hvit ekkel man som skyter løve i innhegning i Afrika. Her fikk jeg sikkert noe av det ypperste utstyret man kan fiske med ferdig montert med jigg og det hele. Det var bare å kaste uti å dra opp fisk! Men i kjent stil så fikk jeg ikke fisk. Mens både Kristian og Christer dro opp fin lyr og sei så hadde jeg ikke et eneste napp. Og selv om de prøvde på alle de kjente metodene som "vil du heller stå her å fiske?, vi kan bytte plass?", "Du kan prøve denne jiggen her hvis du vil?" så var resultatet det samme. En følelse jeg begynner å bli litt for vant til. Heldigvis var det så sterk strøm at det var vanskelig å få jiggen ned dit vi ville. Det var også litt mindre fisk på ekkoloddet en vanlig, så vi reiste videre for å fiske lange. Jeg vet ikke helt hvorfor men jeg ELSKER å fiske med agn på bunnen. Jeg har bare gjort det fra land, så humøret var omtrent på max når Kristian ladet opp en hel makrell som agn med to kroker gjennom for meg. Jeg tror kanskje det er første gang jeg prøver å fiske med multiplikator snelle og til og med uten sånn som legger snøret for deg på spolen. Og jeg må si jeg elsket det! Det var helt nydelig å bruke tommelen som brems mens jeg kjente det nappet. For en følelse Og nappet gjorde det! Masse! Det var noe av det gøyeste jeg har opplevd! Kanskje ikke i livet, men definitivt innenfor fiske. Jeg får faktisk puls bare jeg tenker tilbake på det. Og plutselig så smalt det! Så innforjævlig! Jeg fikk på et monster! Jeg jobbet og slet, og det føltes som en senebetennelse i skulderen var i anmarsj. De andre holdt på å le seg i hel av alle de dumme frasene jeg skrek ut. Adrenalinet var ca på max, og absolutt alt annet i hele verden var helt totalt ubetydelig. Men så... ble det plutselig lett å sveive inn... "den kommer nok flytende opp" kom det støttende fra Kristian. Men den gjorde ikke det. Den glapp bare 40-50 meter fra overflaten. Hva det var, og hvor stor den var, får jeg aldri vite. Men det er greit. Det var helt rått likevel. Ikke så lenge etterpå så klarte jeg å sette meg fast i bunnen, og siden Kristian er den gentlemannen han er, så byttet vi utstyr. Han sitter fast, mens jeg får en stang som ligger på bunnen med to gode kroker makrell. Og så smeller det! Og det smeller skikkelig. Kristian fisker sikkert på noe av det letteste utstyret som er der ute, så hele stangen står jo som en U, rett ned i sjøen. For en opplevelse. Og denne gangen så kommer den fan meg helt opp også! Og tror du ikke det er en flott lange på akkurat 5,5kg?? Akkurat som bestilt! Akkurat det jeg drømte om! Og da var forbannelsen brutt! Etter dette snudde det, og plutselig var det jo nesten jeg som dro opp mest fisk! Flott brosme, lyr og sei over en lav sko. De klarte å finne frem et sted der det var så mye fisk at hele ekkoloddet bare brøt sammen. Det var bare en eneste stor rød skjerm med litt vann i topplaget. Det ble nesten for meget. Utfordringen var å prøve å unngå å få på de små. Her smalt det igjen på noe veldig bra, som jeg dessverre klarte å miste. Men jeg fikk et lite kurs i hvordan mann skal kjempe med større fisk. Når man skal la den gå litt, når man skal sveive osv. Det er noe jeg aldri har lært meg før, og det tok ikke mange minuttene før jeg fikk bruk for det når det smalt på en ny fin lyr av litt størrelse. Kanskje ikke like stor som den jeg mistet, men likevel. Det var faktisk på det berømte "siste kastet" også. Bedre avslutning kan man vel nesten ikke ha. I det vi var ferdige med fiske og satte kursen hjemover så merket jeg plutselig at jeg var fyllesyk, trøtt og sliten med en fin hodepine. Det er rart hvordan dette var totalt fraværende hele dagen mens vi var i fiskemodus. Det ble et lite kurs i hurtig-filetering på kaien, og jeg var så heldig å få med meg all fisken hjem siden de andre har fulle frysere. Nå blir det bakt lange til middag i kveld, og så blir det både brosme og lyr de neste dagene. Jeg har nok ikke helt kommet ned etter opplevelsen i går. Det er faktisk litt sånn tåre i øyekroken for det var så perfekt. Været, selskapet, naturen og opplevelsene. En må ikke ta sånne ting for gitt. Jeg klarte også å lære en ting eller to om fiske som jeg tar med meg videre. Og ikke minst fikk jeg langen jeg drømte om, og fiske-forbannelsen ble opphevet. Og jeg kan vel nesten ikke rose Kristian og Christer nok for at jeg fikk en så enkel, hyggelig og tilrettelagt start på havfiske livet heller. Dette er en dag jeg kommer til å huske veldig veldig lenge! (vurderte å skrive lange)

Oslofjordsesongen min ble på sett og vis åpnet i dag, da jeg sneik meg til en times kasting i Bunnefjorden etter å ha vært en tur og sett til båten som står under presenning på Nesodden. Mørkt og litt dystert ved sjøen og ganske dårlig sikt i vannet etter regn og snøsmelting. Hverken så eller kjente fisk, men fint å være i gang.

Det er fint at du skriver på norsk, da lærer du språket vårt. Fiskene gyter, mens fuglene hekker, ellers bra nok skrevet. I Norge har vi to sorter torsk, kysttorsk og torsk som vandrer. Kysttorsken er stasjonær og vandrer skjelden mer enn en nautisk mil i løpet av livet sitt. Gandsfjorden som ligger utenfor Dale i Sandnes er et viktig gytefelt for kysttorsken. Kysttorsken kommer ikke inn i Gandsfjorden for å gyte, den er der hele tiden. Fisket etter kysttorsken foregår nå på samme vis som ellers i året. Skreien beiter i Barentshavet og kommer inn til Norskekysten for å gyte, men den kommer ikke så langt sør som til Ryfylket. I Nordsjøen og i Skagerak beiter det også torsk som kommer inn til kysten for å gyte. Den torsken kalles her for ferdatorsk eller feratorsk. Den gyter flere forskellige plasser i Ryfylket, men jeg har ikke hørt at Gandsfjorden er et gyteområde for vandrene torsk. Nærmeste plass du kan finne ferdatorsk er Byfjorden, mellom Hundvåg og fastlandet. Den vandrende torsken gyter på litt dypere vann så du må helst i båt for å fiske på den. En annen sak er at bestanden av torsk i Nordsjøen og Skagerak er svært liten nå på grunn av overfiske, og det er derfor svært lite fisk som kommer derfra og inn til kysten for å gyte.

Chilibondens endegrej vol1: Litt snacks fra snopebutikken og noen gode tips på veien. : Jeg tok utgangspunkt i @BAN sin flotte guide på pulley med krokfortom som kan kobles av og på. Så la jeg til impact shield etter guide fra @LasseB Jeg er hadde litt dødtid på jobb, så jeg fikk laget noen til både meg og kollegaen min. Pulley med impact shield: En av de mange forskjellige krokfortommene jeg laget (Ja det skal overdrives nå i begynnelsen): Så stakk vi å prøvde de noen kast på Steinestø fergekai sammen med en pasient der vi jobber. Egentlig skulle vi til Laksevåg etter anbefaling fra @Ølgylt men av mange forskjellige årsaker endte vi opp på Steinestø denne dagen. Vi rigget oss skikkelig opp med kaffe, te, kjeks og brus: Gjett hvilken kommune jeg jobber for? Ps. Det er et hint på bildet hvis du ser veldig nøye etter: Siden jeg hadde rotet litt med pakkingen så endte jeg opp med veldig lite fisketid. Og i kjent stil så fikk jeg ingenting. Min kollega derimot, fikk i like kjent stil fisk, og dro opp en liten lange. Det ble en nydelig middag til pasienten. Generelt var det en veldig fin tur for alle involverte. Og det blir nok ikke siste gang. For å illustrere hvor mye fiskelykke jeg har for tiden: Jeg fikk en fin fisk på kroken helt på slutten. I akkurat samme sekund begynte det å styrtregne, og på vei inn så viklet snøret seg fast i min kollegas som lå i mellom meg og landingsområdet. Jeg mistet fisken og han måtte faktisk kutte snøret sitt og mistet 100m. Det var egentlig en helt perfekt tragikomisk avslutning som oppsummerer og illustrerer hvordan jeg har det med kystmeite-flaksen. Men jeg føler jeg investerer tid og krefter inn i lange-kontoen, og når den først sitter nå så må jeg snart ha gjort meg fortjent til en 4kg pluss eller hva? Langtidsvarselet er alt annet en lovende, men det er en ørliten mulighet for at det går an å komme seg ut på lørdag. Kanskje jeg tar noen kast etter kloakk-seien og mutant-laksen nede i Solheimsviken eller noe. Det er på tide å få opp en fisk eller to for å gi selvtilliten en ørliten boost! Endegrejene var på stell da! Akkurat den biten var suksess.

I og med at det ikke er så mye aktivitet på forumet tenkte jeg at jeg kan jeg legge ut fangsten fra 2-3 uker siden. Jeg dro opp på et vann jeg aldri har fisket på isen før, og aldri fått fisk der på sommeren heller. Men det ligger lettvint til like ved vegen, og jeg følte ikke for å gå så langt den dagen. Så jeg måkte unna litt snø og og boret noen hull, ingenting skjer. Jeg sitter å følger med på Deeperen, men ikke en eneste fisk en innom loddet. Da flytter jeg meg litt lengre ut på vannet og borer et par hull der, her skjer det heller ingenting, så jeg finner frem kaffen og sitter bare med mormyshka-stikka i den ene handa og kaffekoppen i den andre. Da kjenner jeg plutselig at noe er borti agnet, og jeg setter et lett tilslag. Så kjenner jeg det er noe stort i andre enden! Jeg trodde først det var en ørret, men når jeg får dratt fisken lengre opp ser jeg det er en stor abbor. Jeg blir veldig overasket da dette er snakk om et mindre vann på 650 moh, ikke akkurat stedet jeg trodde det fantes grov abbor. Jeg får den opp på isen med et nødskrik og måler den til omtrent 35 cm og 720g. Dette er ny personlig rekord på abbor for meg!

Heisann. Jeg har brukt appen Fiskher, generelt til å finne nye fiskeplasser og se hvilken fisk som er i området. Den viser hvilken art som er hvor, samt den inneholder sjøkart med dybder o.l Den har også en egen funksjon for identifisering av fisken, om du skulle være i tvil på hva du har prestert å dra på land. Testet den ett par ganger, og den fant arten med en gang. Du får også en "vegg" der du kan legge skrytebilde av fangsten din, og du kan merke plassen i kartet om du vil. Syns appen er lærerik å nytte seg av, da det også står beskrevet en del om de forskjellige fiskeslagene vi har, samt hvor og hvordan en best går frem for å få kroket på fisken. Appen er stadig under utvikling, så anbefaler å kjøpe fullversjonen da en vil støtte til videre utvikling av appen. De har også en gratis versjon som er nesten like innholdsrik og nyttig, så alt i alt, en god app uansett hvilken versjon du måtte gå for. Anbefales på det sterkeste til alle som fisker fra båt.

Kystmeite på Ormhilleren Endelig var dagen kommet for å få prøve kystmeite for første gang. En fin liten utstyrspakke var satt sammen av mr.fiskegud på Campelen og i tillegg pakket jeg med meg min lette sjøfiskestang. Planen var å ta bussen ut av byen 14.15 og være fremme på Ormhilleren ca en time senere, med andre ord ikke alt for mange timene med dagslys. Men min kollega ringte meg heldigvis og sa han hadde fått fri tidligere (jeg mistenker sterkt at han skulket). Så da var det bare å kaste alle tingene desperat ned i en sekk og komme seg ut døren for å rekke bussen 12.15 istedenfor. Akkurat her må jeg vel nevne et par ting... for det første så mistenker jeg at jeg har lungebetennelse og er kraftig forkjølet. "Skal du virkelig ut å fiske i den formen der?" spør min samboer. "Ja litt frisk sjøluft hjelper nok" svarte jeg selvsikkert. Det var selvfølgelig egentlig ingen sjanse for at denne turen kom til å gjøre min helse godt. Men når det kommer til min mentale helse, så har jeg gledet meg så mye til denne turen at det var helt uaktuelt å avlyse. Jeg hadde ikke spist, pakket skikkelig og syk var jeg. Og på vei ut kom det nok et vanskelig valg... Sko eller støvler ? "Du kommer til å skli på sjøen i de støvlene der!" ropte min samboer, så jeg skiftet til goretex sko. En avgjørelse jeg skulle angre bittert på bare minutter senere. Det hadde kommet mye mere snø en jeg trodde, og allerede på bybanen ned mot sentrum var jeg kliss på sokkene av all snøen. Vel vel.. Etter en nydelig busstur var vi på Sotra, og med to kiwi poser over skoene klarte jeg å holde meg noen lunde tørr. Men mitt største problem var egentlig verken at jeg var syk, sulten eller hadde kiwi poser på beina. Mitt største problem var at det gikk fra sol og fint vær til snøstorm og vind. Det var vanskelig å rigge opp utstyret for fingrene var is. Og det var vanskelig å se noe særlig på grunn av snø som blåste inn i øynene. Men med 2 ullunderlag, en flisgenser, en ullgenser, en arcteryx vindjakke pluss regnjakke...så var det fortsatt bikkjekaldt. Jeg drømte om en sånn regntett foret fiskedress jeg har sett på nettet som jeg kunne klint utenpå alt igjen. Da hadde det sikkert vært nesten behagelig! Hvis du lurer på om stangen ligger skeivt på bildet ? Neida, jeg bare monterte stangen skeivt på, og den var jo fan meg umulig å få fra hverandre igjen. I hvertfall med stivfrosne fingre i snøstorm. Min lokale kiwi var utsolgt for makrell, så det ble reker og min selvfanget sei som agn. Etter litt opplæring fra min kollega i bruk av agntråd så satt agnet som et skudd! Det satt faktisk så godt at det var litt stress å få det av kroken når jeg ville skifte til ferskt agn underveis. Men det var ingen fisker som var interessert i agnene vi kunne tilby. Og til min store skrekk så oppdaget jeg at det var alt for lite snøre igjen på sjøstangen til å drive noe særlig effektivt slukfiske på si. Det var i store perioder veldig utfordrende forhold, med sterk motvind og sidevind, i tillegg til sterk strøm. Jeg slet litt med teknikken. Det var vanskelig å kaste langt nok i motvind med helt nytt utsyr, og for hver gang jeg prøvde å stramme opp snøret så følte jeg at sluken bare kom nærmere og nærmere land. Jeg brukte 120 grams søkke, men i ettertid så slo det meg at jeg hadde flere spilesøkker i sekken som jeg selvfølgelig heller burde brukt. Men vi ga ikke opp og holdt det gående til aller siste bussen gikk mot byen klokken 21.00. To stykker i seks timer, uten så mye som et napp. Men nå har jeg i hvertfall fått lært meg utstyret, og det var i perioder veldig kjekt å være der ute. Hvis jeg kunne reist ut i dag igjen hadde jeg kastet meg på bussen. Og så sitter man jo igjen med noen spørsmål da... Hva gjorde vi feil? Hva kunne vi gjort annerledes? Ville en flinkere kystmeiter fått masse fisk, eller var det rett og slett ikke fisk å få? Hadde vi fått fisk om kiwi hadde hatt makrell i dag? Klarte vi ikke kaste langt nok ut til der fisken sto? Det er mye å kverne på... Neste gang tror jeg at jeg vil unne meg en litt mere behagelig og lettvint tur når det skal kystmeites. Kanskje jeg til og med skal reise ut en dag det er fint vær og jeg ikke har lungebetennelse. Det tar vi som det kommer! Men fiskes...det skal det!

Det er mørkt, kaldt og kjipt og skulle det bli mindre kaldt så blir det vått og kjipt. Men januar 2024 glimtet til med noen skikkelig overraskende fisk! Undertegnede jobber med regnskap og bedriftsøkonomi. I den bransjen er januar forbundet med overtid og sene kvelder på kontoret. De første ukene i januar gikk med til diverse forpliktelser, men så dukket det opp noen ledige timer i kalenderen lørdag 13. Les mer på bloggen: Eriks fiske januar 2024 - Årest kjipeste måned ga skikkelig opptur (teamcolibri.blogspot.com)

Problemet denne gangen var at det var ~50-talls nye spambrukere, så det ble jo en liten jobb av det. Men tror alle er tagget som spambrukere nå, og postene skjult. OT: Nei, det er ikke noen moderatorer igjen - faktisk aner jeg ingenting om Fiskersiden lenger, hvem som holder det i live, hvem som oppdaterer, hvem som er ansvarlig, hvorfor noen bruker penger på domenet og serverplass... det er en gåte for meg. Den gangen Bernt hadde det, så fikk jo moderatorteamet ei gulrot av og til. Nå veit jeg ikke hvorfor jeg gidder dette her. Nostalgi kanskje. Og øke brukeropplevelse for de få som er flinke og bruker siden enda. Så sletting av spam og sånt skjer på mine premisser og når jeg gidder. Sorry not sorry

Jeg har 20 års jubileum som medlem her i sommer, det må vel kvalifisere som veteran. Er innom et par ganger i uka og sjekker og svarer på noen spørsmål om ekkolodd og multiplikatorsneller nå og da.

I går var jeg ute en tur ved Mjøsa for å teste landfiske etter ørret igjen. Det hadde jeg ikke gjort siden våren, så jeg var litt sugen på å ta noen kast. Etter en times tid gikk det på en ørret på bare 700g. Selvfølgelig en liten fisk til Mjøsa å være, men gøy å få napp Den bet på en Duo Wedge 95. Denne fikk selvfølgelig friheten tilbake og kan vokse seg større. Jeg har tro på sesongen fremover, da jeg så mye aktivitet i overflaten av både små byttefisk og større ørreter.

En liten fisketur på utsiden av Sandefjord. Fjorden er stort sett død bortsett fra fjesing og bergylter. Fikk disse og to mikro sei.

det er nok lite fruktbart å spekulere hvorvidt forvaltningen av Oslofjorden er styrt av en slags konspirasjon. At torsken er fredet er helt uproblematisk som Erik er inne på. Det er jo knapt torsk igjen i Oslofjorden. Men det er fortsatt uklart hvorfor dette bør gå ut over fiske etter andre arter. Her burde nok NJFF tatt en mer aktiv rolle. Men det største problemet er og blir at myndighetene ikke evner å ta tak i de faktorene som i første instans har ødelagt Oslofjorden og torskebestanden der. Helt greit at sportsfiskerne også må ta sin del av støyten, men det er helt utrolig provoserende at de forsøker å ramme sportsfiskere samtidig som de ikke evner å skjære gjennom og utarbeide en dramatisk men høyst nødvendig "hestekur" for å forsøke å reparere det ødelagte økosystemet. Det de driver med nå er bare å skyve problemet foran seg. Det er nok fullt mulig å reetablere et fungerende økosystem i Oslofjorden, for man har klart tilsvarende andre steder i verden. Men vi må være forberedt på at systemet aldri vil komme tilbake dit det en gang var. Det vil være et "nytt" økosystem, kanskje med lite eller ingen torsk. Men det er egentlig OK forutsatt at systemet fungerer, delvis med andre arter enn det var før. Det viktige er med andre ord ikke hvilke arter som er der, men at økosystemet er velfungerende og sunt.

Vera og jeg hadde en fantastisk uke hos söta bror. Finn frem popcornet og heng med oss på tur.

Jeg endte på en BeastMaster 270ML 5-21gr med en vekt på 137gram og synes nesten den er bedre enn Speedmasteren jeg hadde. Jeg trodde den skulle være verre med tanke på aksjonen men den føles ikke langt fra Speedmasteren. Tror den er lettere enn den jeg hadde, jeg la merke til det. Storfornøyd.

Var ut en sväng, mange båter. Fikk bare Havabbor, störste på 2,5kg

@sjøsprøyt Hva slags fisk er det du vil ha i fryseboksen din? Fisker du fra land eller båt? Selv har jeg mest erfaring med forskjellige takkler som gir tom slukboks.

Ny tur på «Løkka» etter tre dagers fravær pga kanotur. Elva har gått jamt på 25 kubikk siden forrige rapport. I dag var tilnærmingen: uansett hvor sterk strømmen er er det mulig å finne en strømkant. Planen funka. Laksen tok i strømkanten rundt 13 fot fra der jeg hadde vadet ut for å gå klar av buskaset. Jeg hadde sikkert ikke mer enn to meter snøre utenfor stangringene da den tok. 1,6 kg og 59 cm. Mista en laks til samme sted. Fikk en sjøørret på 0,9 kg og 47 cm som trøst et stykke lenger ned i elva. I morgen skal jeg på jobb igjen etter en lang ferie. Det blir hardt …

Hmm, i ren «nei, forumet er ikke dødt-ånd» skrev jeg en lengre rapport søndag kveld. Men av en eller annen grunn ble den verken lagret som innlegg eller kladd. Så da ble jeg litt sur og måtte ha to dagers karantene før nytt forsøk med en kortversjon; Vel, vel, søndagen var en fantastisk fin dag selv til Østlandet å være, men det lå ikke an til annen uteaktivitet enn litt lek med ball med kidza (håndball, selvsagt. Jeg jobber hardt for å holde dem unna fotball). Men så var plutselig bilen og barnevakta tilbake litt over 16 og det slo meg at sola har lagt på adskillige timer oppetid siden nyttår, så jeg lasta sykkelen på bilen og kasta meg rundt. Det var fint ved sjøen, men når sola krøp nedover merket man at det fortsatt var vinter og ganske kaldt. Stille ble det også, så ev. aktiv fisk ville vært synlig på langt hold. Første plass ga intet tegn til liv, bortsett fra en sel som etterhvert stakk snuta opp av vannet. Sel er ingen höydare for fisket, så jeg tok pedalene fatt for å teste en annen vik før mørket tok over. I utkanten av den vika smalt det jaggu på en fisk på første kastet. Det slo meg raskt at jeg ikke akkurat var rigga for CR denne kvelden. Jeg hadde ikke håv, ikke noe å legge fisken på og ikke vekt. Derimot hadde jeg husket målebånd, for denne fisken skulle inn på Havfiskern koste hva det koste ville. Det kosta fisken livet, men ellers gikk det ganske udramatisk for seg. Stranding av fisk er ganske standard prosedyre når jeg fisker alene med bombarda med over 3 meter fortom. Fisken var en gyllen halvmeter, som Ari ville sagt. Og med det ligger jeg milevis forran fjorårets prestasjon i Havfiskern. I fjor endte jeg nemlig med en mikro-makrell, og makrell er jeg rundt 98 pst sikker på at jeg skal klare i år også. Fisken veide for øvrig 1150 gram på kjøkkenvekta hjemme.

Mange og flotte inspirerende bilder i denn tråden, takker og bukker.

strålende skrevet. Jeg deler stort sett dine meninger her Erik. Enig at punktet om sportslighet er det mest tåpelige, men typisk det som oftest blir trukket frem. Hvorvidt noe er urettferdig er som du er inne på noe som bare eventuelt kan brukes i konkurransesammenheng. At noen har mer penger å bruke, eller prioriterer å bruke, på hobbyen sin enn andre, er bare sånn det alltid har vært. I den grad dette er "feil" handler det om sosiale forskjeller i samfunnet generelt, ikke om fisking spesifikt. At man får et nytt hjelpemiddel som kan effektivisere fisket er jo ikke en trussel mot bestandene som sådan, selv om teknologiske fremskritt har vært en viktig årsak til at yrkesfiskere har overbeskattet fiskebestander de siste tiårene. Men sportsfiske handler jo ikke (primært) om matauk, og hvorvidt dette bidrar til økt press på bestandene avhenger mer av hva slags holdninger fiskeren har enn teknologien som sådan. Hvis elektronikken gjør oss bedre i stand til å fiske målrettet etter de store individene, så kan jo dette ledsages av at man i større grad setter fisken tilbake. Da behøver jo ikke dette gå ut over bestanden, selv om en og annen fisk skulle dø. Rent personlig har jeg bare skaffet meg tradisjonelt ekkolodd (og kartplotter). Ikke fordi jeg har noe i mot bedre ekkolodd, eller mener det er galt å bruke slike, men jeg synes det kan bli for mye elektronikk å holde styr på, som både stjeler tid og oppmerksomhet fra selve fiskingen. Og det er grenser for hvor mye penger jeg er villig til å bruke på dette (jeg har råd til dette hvis jeg vil). Men det er mulig jeg bare lurer meg selv her? Til slutt litt pedantisk pirk. Izaak Walton var ingen fluefiskepurist. Han var en generalist som fisket med alt mulig av agn. Og den moderne fluestangen var ikke en gang funnet opp på Waltons tid. Waltons elev Charles Cotton var den som kanskje mest fortjener å bli kalt fluefiskets far, og det var han som på 1600-tallet startet utviklingen som 200 år senere resulterte i fluefisket slik vi i dag kjenner det. Og med en gjeng purister, med blant annet Frederick Halford i spissen, som mente at det kun var oppstrøms tørrfluefiske var det eneste saliggjørende. Det er pussig at disse folka har hatt så stor innflytelse på det moderne sportsfiskets utvikling. For fiske etter ørret i "gin-clear" kalkstrømmer i sør-England kan neppe sies å være spesielt representativt for det sportsfisket de aller fleste av oss driver med...

Personlig satser jeg på isfiske der (Mjøsa) til helgen selv. Spadde frem båten i dag, så får man se om mildværet også gir litt oppholdsvær så man kan begynne med forberedelser til båtsesongen snart.

Jeg har holdt veldig mye på med lukt/smak på agn også til ørret. Først kan jeg si at det enkleste du kan gjøre er å fiske med reke. Særlig om du forer litt (hiver ut noen rekebiter i området) så kan det fungere glimrende, også fisket helt statisk. Når det gjelder marchmallows med krydder over ville jeg begynt med hvitløk og chilli og muligens bukkehornkløver (fenugreek) En annen nyttig ingrediens ville kunne være fiskesaus, eller "fish sauce" fra en asiatisk butikk. Dette er fermentert ansjos. Ta en med høy andel fisk. "Squid brand" er bra. Inneholder ikke "squid" på tross av navnet, men ansjos. Om du kan vente så holder jeg på med et agn på tube som kommer i butikkene i løpet av våren. Det er beregnet på å smøre på sluk men ingenting i veien for å smøre det på marshmallows (dette er sikkert reklame, om det fortsatt finnes moderatorer her så får de gi beskjed :-) ) Her er en video med tube-agn på jigg og sluk:

Du mener vel «spøgelses-endegrej?

Jeg har også vært innom veldig mange måter å skrive tackel på. Har mest sans for den danske løsningen med å kalle det endegrej. Flott rapport. Plassen er nok ikke så hemmelig som de skulle ha det til, men vi kan jo late som det for å være snille. Og nei, Pulley er ikke min favoritt. Jeg foretrekker glidende. Men jeg bruker pulley når jeg trenger de ekstra metrene, eller skal ha ut digre agn. Sist jeg var på Ramsøy brukte jeg ståltråd til å lage vinger på søkkene, mistet fremdeles søkker men en god del mindre. Husk knekkfortom, så mister du bare søkket i de fleste tilfellene, og lager ikke spøkelsestakler.

Det var veldig mange spørsmål, så jeg overhører de fleste og svarer på det jeg har lyst til. Ormhilleren er en god startplass ettersom det er fin sandbunn der, og noen fisk. Når du går langs grusstien og kommer ned i en dump går det en sti til høyre. Følg den så kommer du til der du skal være. Nydelige svaberg å stå på og rett ned til 34 meters dyp. Plassen er ikke så god som man gjerne får inntrykk av, de fleste turene gir middels til labert resultat, men av og til treffer man. Grunnen til at jeg ofte er der er ikke annet en at det er en veldig vakker plass. Surfcasting i Norge er noe helt annet enn i resten av verden. Teknikken ble utviklet for å kunne fiske på langgrunne plasser med kast mellom 100 og 200meter. De fleste steder i øygarden holder det med et lemp på 40-50 meter. Så grunnen til å bruke surfutstyr er at du kan bruke tunge søkker og agn. Slukdenging er for polakker og østlendinger, det får du bare lyr på. De interessante fiskene er på bunnen. De fleste gangene man setter seg fast er fordi man bruker for lett søkke, og da drar strømmen i snøret og sleper søkket og tackelet til det finner noe å sette seg fast i. Hvis du bruker 150-200 grams søkker skjer dette mye sjeldnere. Sandsøkker og spilesøkker fungerer. Slangebly fungerer dårlig, da de lett blir tatt av strømmen. Tackelet som Gabriel beskriver over fungerer glimrende på rettnedfiske og i stille områder, men ytterst dårlig i strømfulle sund. Hva slags tackler du skal bruke er primært en smakssans. Jeg fisker oftest med glidetackel. Snøret går gjennom øyet på søkket og en gummiperle frem til ferdigknyttet endegrej. Endegrejen bør ikke være særlig komplisert, jeg har som regel bare litt slange ned mot kroken (for å surre agntråden mot) og et knekklys. Paternostertackel er mye brukt, fordi det funker, men den/de ekstra krokene setter seg ofte fast mens du kjører fisk. Pulley er det tackelet man kan kaste lengst og det du har mest kontroll på når du dunker i bunnen. Grunnen til at jeg ikke bruker det så mye er at småkveitene ofte smånapper i agnet og svømmer noen meter før de svelger, og har du pulley eller paternoster så glipper de da. Kroktype og størrelse er en evig diskusjon. Her må du finne dine egne preferanser. Men som en tommelfingerregel bruker jeg 1/0 mutu light sirkelkrok når jeg vil ha bifangst og 3/0 når jeg bare fisker etter kveite. Skal du fiske etter havål eller steinbit bør du opp i minst 7/0 og da J-krok. Jeg anbefaler nesten alltid å bruke sirkelkrok da de setter seg mindre fast i tang enn J-krok, og er mye lettere å avkroke. Du vil få mye fisk du ikke har bruk for. Angående naustet ditt. 50meter høyt sjøgress? For å kunne komme gjennom det bør du ikke ha mer enn en krok og presse fisken så høyt det lar seg gjøre før den når til det. Det går an å lage tackler med store perler foran kroken, slik at du får samme funksjon som i en jigg, men de påvirker krokningsraten. Folk er generelt lite villige til å dele plassene sine på nett, men forteller gjerne i vei når de treffer folk de liker på tur. De mest kjente plassene i Øygarden er Rongesundet (som som regel er fullt av slukdengere), Ormhilleren (hvor det er plass til mange fiskere samtidig), Nordre Straumsund (som har vanskelig bunn og det er ikke plass til mange samtidig) Og Rubbegarntåna (som er en krevende plass å fiske, men kan gi fantastiske fangster). Men hvert eneste sund har sine plasser, og det er morsomst å finne sine egne hemmeligheter. Lykke til og bare spør i vei, etter at du har testet litt.

Takk martin for både opprydding og svar. Får håpe det dukker opp noen gulrøtter snart

Snørekorder, kulderekorder, vindrekorder. Desember har bydd på utfordringer for en sportsfisker, men vi kjemper på! Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2024/01/eriks-fiske-desember-2023-fomlende.html

Hvor gammel må man være for å være gammel bruker? Men jeg savner litt både å skrive og lese rapporter så all aktivitet ønskes velkommen

Vera og Erik kjører lengre enn langt for å være sikre på å finne røyevann med god is allerede i november. De finner is, men finner de røye?

Har kjøpt alt jeg trenger nå, takk for hjelpen alle sammen!

Da har jeg vært ute en times tid og fikk 4 ørreter. Ikke store sakene, men et veldig flott sted å fiske:) To tok spinner, en tok sluk og den største tok en Rapala CountDown på dorging.

Sniktur til vestkysten Påsken ga ikke det helt store resultatet, med en 43 cm som største fisk. Jeg følte meg derfor på ingen måte ferdig med vårfisket i den svenske skjærgården. Men fritid er mangelvare, så det måtte planlegges godt. Men intens innsats klarte jeg å holde jobbkalenderen tom på fredagen og meldte meg som frivillig til dugnad i båthavna i Sverige på lørdagen, og dermed hadde jeg både rom og forpliktelser til en sniktur mot sør. Etter litt "gjemmekontor" på hytta fredag, duret jeg utover tidlig ettermiddag. Sommeren hadde kommet til Norden, og det var vel 16-17 grader og rimelig stille. Som det vanedyret jeg er, gikk kursen mot vika "mi". Jeg kastet litt med sluk langs oddene ved inngangen til vika, uten resultat. For å avfiske de innerste og grunneste delene, liker jeg best å gå i land. Til dette fisket er det flue og dupp der går i. På første kast er det en fisk som slår etter duppen, for så å gå etter flua sekundet etter. Oi oi, her blir det liv, tenkte jeg, men slik ble det selvsagt ikke. Jeg hadde et par slag til på flua, men ingen som satt. Det var tydelig mer aktivitet nå, enn i påsken, var blitt noen grader varmere. Fra 4-5 i påsken til 8-9 nå. Vaking til tross, fluestanga kom aldri lenger enn hit: Å true lenge på samme plassen, har jeg ikke tro på, så jeg flyttet meg etter en stund. Satte kursen mot en langt, smalt sund, der jeg vet det er flere grunne områder. Fisket meg først langs med land med sluk, før jeg kom til en litt større, grunn bukt. Fisket av de grunneste områdene først, før jeg så et vak ved overgangen til dypere vann og innenfor kastehold (som med bombarda og 10,6 foter er ganske langt ...). Et kast, og så satt den. 47 cm med svensk sølv. Noen hunder meter videre var det et nytt gruntområde, og her vaket det flere fisker på litt dypere vann. Kastet over det jeg så av vak, uten resultat. Et kast inn på helt grunt vann, og dermed satt fisk nr. 2. Også den 47 cm. To fisk over 45 cm er faktisk "bag-limmit" i Sverige, og dessuten var jeg blitt ganske sulten, så da passet det godt å avslutte. Dagen etter skulle det altså være dugnad kl 9. Etter det måtte jeg sette kursen hjemover. Jeg følte meg imidlertid ikke helt ferdigfisket, så jeg satte klokka på 0530. Kom meg i båten i 0630 tiden. Da var det rim på bakken og termometeret viste minus 1. Hadde begrenset tid, så jeg dura rett i "vika" som er en kort kjøretur unna. Første fisken var en undermåler på kanskje 40 cm., som var kroket en en av bukfinnene. Fisken skar som en oterfjøl gjennom vannet og noen sekunder trodde jeg den var mye større. På neste kast gikk den på en ny, og denne var 45 cm prikk. Flytter meg litt utover i vika, og kaster etter vak. Rett før jeg må gi meg, lugger det i reka før det suger seg fast en fisk. 48 cm og rundt 900 gram. Da ble det "bag-limmit" og rødt kort også denne dagen. Dessuten ventet dugnaden. Den er det ikke stort å fortelle om, utover at ullstilongs og ulltrøye etter hvert ble i varmeste laget da sola kom fram ... TT