Leaderboard

Tror ikke jeg har laget noen fangstrapporter tidligere, men prøver meg nå. Jeg har vel fisker i ca 5 år nå. Jeg har aldri hatt noen fiskeinterreserte venner og heller ingen foreldre, besteforeldre eller andre familiemedlemmer å lære av. forumet, bøker og YouTube har vært mine kilder til kunnskap. De senere årene har det blitt en del fisk, men ørret har det stort sett bare blitt i elever utenfor Oslo, og det har stort sett kun blitt abbor i marka. Ørreten har for det meste uteblitt. jeg husker ikke helt hvem som tipset meg om bunnmeite i en gammel post jeg lagde, men etter tipset om det har jeg blitt mer og mer ivrig på å forsøke dette, og det løsnet virkelig høsten i fjor. Da ble det gjerne et par ørret pr tur jeg var ute. tok meg en tur til et nytt vann i ettermiddag. Ble halvannen times gåing hver vei, (er nødt til å skaffe meg sykkel og bytte bilen til noe jeg får sykkelen inn i), men for en tur! begynte først med en liten ørretpinne som hadde kroker stygt, så den ble tatt opp (med min historikk i marka hadde den nok blitt med uansett hvor pent den hadde vært kroket) det ble 2 stk til på et par hg før jeg flyttet meg litt videre. Snitt vekten gikk noe opp på den neste. Jeg la et kast over en myrtorv litt langt ute på vannet og det gikk ikke så lang til før fisken tok. Den fikk gå med snøret i ca 20 sekunder før tilslaget ble satt og denne var en del større enn de andre. Utfordringen var at det var en stor øy av myrtorv mellom oss og fisken begynte jo selvfølgelig å trekke under den! Bremsen ble satt ganske hardt og fisken ble stående å stange en god stund før den plutselig gjorde helomvending og hoppet opp i lufta. Jeg sto med stramt snøre så fisken hoppet oppå myrtova. Den var knallfin! Jeg fikk hentet hoven og lurt den ned i vannet på min side av torven. Den gjorde et ordentlig utras før den ble med i håven. Jeg trodde den skulle ha veid mer, men den tikket inn på 550hg og 37cm. Ikke tidenes største, men ny ørret pers i marka for min del! 2 stk ørret glapp rett før landing, og 3 abbor ble satt ut igjen. Det ble uansett en fin fangst med hjem med 6 ørret og 3 abbor. Håper dette blir fasiten videre i sesongen også takk for alle tips opp igjennom!!

Været viste seg fra sin beste side, denne julidagen i vest-Finnmark. Planen var grei nok. Båt fra Hasvik mot Loppa øy. Sigurd hadde sett seg ut noen spennende topper og skrenter i dette området. Målet var uer, kveite og torsk. Av det store formatet, selvsagt. Vi hadde troa. Etter en dryg tur la vi oss ved en bratt skrent og driftet. Ned i dypet forsvant paternoster-tackler med selvlysende slanger, cracklight og kroker med store strimler av sei. Nå skulle ueren tas! Tacklene ble sveivet sakte opp og gitt en liten pause. Det går ikke mange minuttene før Sigurd melder om fast fisk. Og jammen er det arten - for ikke å snakke om størrelsen. Et realt løftenapp like etterpå får meg til å sveive som en gal og gi et tilslag som burde feste kroken i det meste. Kroken har i dette tilfellet satt seg i en uer like over 6 kg-merket. Svein Bruno melder også om tyngde fra sin kant, og kan også lande en uer. Denne strakk vekta til 7,2. Disse fiskene blir gamle og vokser sakte. Her gjelder det å begrense seg. Et nedslipp til må da kunne gå? Nytt løftenapp kommer fort - og tilslaget sitter. Kan det bli ny pers? Jadda - 6,5 kg og ny pers igjen. Vi har alle en følelse av at vi nok kunne ha fått enda større her, men å ta livet av unødvendig mange av den grunn tiltaler oss ikke i nevneverdig grad. Vi konsentrerer oss heller om fisket på toppene. Det rigges om til store jigger av typen crazy'daisy. Stingeren monteres, og en strimmel sei festes på den ene av stingerens treblekrok. Lukt og smak er aldri feil. Svein står plutselig med flexet stang og en snelle som motvillig gir fra seg snøre. Etter en spennende kamp, viser Sigurd sine ferdigheter med kveitekrok, og får flatfisken trygt ombord. 27 kg og fornøyd fangstmann. Svein Bruno drar like godt til med en grei torsk mens han er i siget... Selv får jeg kjenne på kreftene til en på 16 kg. ...før jeg kroker noe som problemfritt drar avgårde med mange 10-talls meter snøre på stram brems. Jeg er sikker på at dette er en skikkelig stor, men den er overraskende nok ikke tyngre enn 20,4. "Hvor mange kveiter skal du få i dag?", er spørsmålet jeg blir stilt da nok en fisk drar avgårde mens jeg tviholder på en stang med en snelle som hyler og nærmest ber om nåde. Etter de første utrasene kjennes ting litt mer torskete - og den antagelsen holder vann. 23 kg er fasiten - og man kan vel ikke gjøre annet enn å smile. Svein Bruno melder igjen om fisk - og 'denne er stor', sier han. Fisken vinner en stund mer snøre enn han klarer å få inn, men etter en tung og krevende kamp må også denne fisken finne seg i å få en tur på tørt land. Ikke overraskende er dette dagens - 37 kilo er vekta. Nå skylder jeg å nevne at kveitene kun ble målt og deretter lest av på tabell. Vi 3 ble ganske rutinerte på drillen med kveite i løpet av dagen. Sikring med kveitekrok, landing, bilde, måling og utsetting var gjort på kort tid.

Jeg er vel blant de gamle, og holder det gående med fisking - selv om lite blir lagt ut her. Må kanskje bli flinkere til det, ja. På lørdag fisket jeg etter spette På søndag guidet jeg et par fra Køln til litt smålyr og småsei ...og på mandag fisket jeg piggvar fra strendene på Jæren Joda, gamlingen holder det gående.

Dupp og slangesøkke er knall i elv!

Var et par turer i dette vannet i mai uten å ha noe kjenning. Det var en del vak og sprett, men disse var fryktelig små. Høsten i fjor hadde jeg et bra fiske her og fikk en del fine stekefisk, så jeg var veldig skuffet over hvor smått alt plutselig var. jeg hadde i utgangspunktet lagt fra meg dette vannet, men fikk plutselig noen timer fri i dag og bestemte meg å reise tilbake da det er et av de nærmeste vannene å kjøre til. Det ble en veldig positiv overraskelse med 10 ørret og 3 abbor. 5 ørret på 300g+ hvorav største på 420g. Det har blitt to fine fisketurer nå i det siste så fruen foreslo felles fisketur imorgen. Det er ikke ofte det forslaget kommer så forhåpentligvis blir det fangst på henne i morgen også slik at de forslagene kommer oftere! ble litt dårlig på bildefronten i dag, men fikk tatt bilde av to av de.

Stemningsbilder fra Hundeidvik akkurat nå:

Ute med sola for å sjekke morrabittet og teste for abbor. Tidligere har jeg gått rett på sak med store jigger, men i dag raket jeg raskt over flere areal med en 17 grams Astro Vibe UV Rainbow (ja, det er så klart i vannet!). Og da oppdaget jeg plutselig et lite gjedde-tett område så crankbait-stanga ble lagt til side og ut kom gjedde-stanga! Etter en stund hadde jeg 6 gjedder i håven. En liten på +60 cm, en i +80 cm klassen, og 92, 94, 94 og 95 cm. Fy F så fornøyd!!

^en av de unge karer. I fjor snubla en kamerat over denne tråden, og med Teddys lovord gikk turen til rostadioen. Det året var magert for oss begge på Årungen (nøyaktig null fisk på oss begge spredt utover sikkert fem-seks turer), men etter denne ruggen som ble postet her i år måtte jeg ta turen igjen. Hvem er det jeg så møter? Teddy sjæl. Etter han dro opp en femkilosgjedde fikk jeg en på ca to. Godt fornøyd! I dag dro jeg imidlertid på en tidlig solotur før jobb. Samme sted jeg og kameraten min ble vist i går. Et kvarters tid gikk før første hugg. Jeg kastet i samme retning på neste kast, og der satt den. Merket fort at både stang og snøre var altfor blodfattig til kampen jeg hadde begitt meg ut på, men jeg sto i det! Etter fire-fem minutter fikk jeg den i land. Målte den opp til beltespenna og litt til. Det vil si 108 centimeter. Vekt skal jeg ikke begi meg utpå å spekulere i. Gratulerer til meg. Personlig beste to dager på rad!

Traff på et par unge karer som forsøkte seg i Årungen uten særlig hell. Rådet de, pga. forholdene og fisking jeg gjorde tidligere på dagen, til å prøve «Gjeddeberget» før de gav opp. Selv tok jeg noen kast ved rostadioen, men bølgene slo over bryggene så det var håpløst. For å komme i le av vinden tok jeg selv turen bort til «Gjeddeberget» og møtte to karer som fortsatt ikke hadde fått fisk og med trua på hell. Etter noen kast landet jeg en kraftig plugg på 85 cm, og stemningen lettet. Etter råd om å vekte ned en tailbait som gikk litt høyt i vannet tok det ikke mange kast før gutta også landet sin første gjedde! Moro! …kjent igjen fra FS ble jeg også gitt. Godt å være til inspirasjon!

Det ble en tur ut langs 10-graderen i jakt på hvitskate til å melde inn i Havfisker'n 2022. Det gikk fint og selv om skata ikke var av det største slaget er det alltid gøy å lykkes med målrettede satsinger. Hilsen Atle

Mars pleier ikke å være noen utpreget godfangstmåned, og selvom det var betraktelig mere liv i sjøen i år enn i fjor, så ble både turer og fangster mere preget av å vente på våren og slutt på kveitefredning enn noe storstilt satsing. Men turer ble det Her er jeg og podinnen på tur langs Bergens drikkevann. Uten stang. Og sånt blir det reklamebilder av; Og som om ikke det er nok sitter jeg her på Nordnes Også uten stang. Og man skulle jo tro at når vi drar på tur etter tur uten stang ville det være fullt fokus når man endelig tar med stanga. Men nei. Dette var første skikkelige vårdag, med sol som varmer og nesten ikke vind, så da er det så digg å døse på svaberga at fisken godt kan vente litt til. Forsåvidt beit det jo javnt og trøtt, men man blir liksom ikke i fyr og flamme av torsk, lyr og hvitting. Så mars tutlet seg forbi og det ble første april og med det fritt vilt på flatfanter, Og joda, det slo til, delvis Rette art på rette dag, men den trenger nok å vokse noen år til. Litt fisketelling er det jo dog å da er catch 22 såleis Lange 112cm (8,12kg) Blåstål 31cm Berggylt 38cm Torsk 72cm Sandflyndre 28 (Hva var minstemål? Dette kan ikke være langt unna) Lyr 60cm og fisketellingen er da sådan inkludert en søndagsturørret 1: Lange 2 2: Sypike 48 3: Pigghå 1 4: Bergnebb 11 5: Hvitting 28 6: Sei 2 7: Hågjel 2 8: Blåstål 8 9: Berggylt 8 10: Knurr 1 11: Lyr 11 12: Svartkutling 3 13: Gressgylt 1 14: Torsk 22 15: Sandflyndre 1 16: Ørret 1 17: Kveite 1 Fisk 130

Hei dette er kanskje ikke egentlig fiske, men min interesse for skapninger som kryper rundt på bunnen tør vel være kjent. Og metoden er tross alt noenlunde sportslig. Årets første krabbetur gikk som i fjor ut til Årøybratten utenfor Helgeroa. da jeg kom fram var det ernnå litt for lyst, dette er en nattaktivitet; så jeg kikka litt rundt med ekkoloddet først for å se etter fisk, men det ble som vanlig, nada. Men etterhvert så faller mørket på krabbene begynner å krype frem, eller krabbe frem som det vel heter når det er snakk om krabber Håven gjøres klar Og de første havner i stampen jeg har med Flere krabber kommer til etterhvert Etter en times tid har jeg nok for denne gangen, og turen går hjemover i noe redusert fart i bekmørket. Det er mye teiner med fløyt rundt omkring på denne tida. Men med kartplotter med kartbrikke, og godt oppmerket lei med lykter og seilingsmerker så er selve navigeringa piece of cake. Resultatet ble 6 fine velfylte krabbeskjell som nå ligger i fryseren som sagt ikke akkurat fiske, men håper denne lille rapporten kan glede noen i alle fall. Ha en fin uke hilsen Cannonbang

Mer fiske i Stavanger! De første turene ble med små kroker rundt øst i Stavanger på grunt vann. Her ble det en del leppefisk og en svartkutling. Det å kunne se fisken ta agnet og sette et presist tilslag var ganske morsomt, og lærerikt. Jeg prøvde meg på litt dypere og flatere bunn når jeg kom til Siriskjeret. Her fikk jeg en liten sykkelpumpe. Bitteliten, men min første lange i Stavanger by. En senere tur blir til Grasholmen, her er det tatt mange arter har jeg sett på nett. Når jeg vandrer langs småbåthavnen en klar dag ser jeg hvorfor. Her er det fullt av liv. Blant annet ser jeg stor torsk flere ganger helt oppi grunna. Jeg kaster agn på liten krok i sundet under bybroa i håp om å få flyndre. Men jeg får mest leppefisk og småtorsk. Jeg går tilbake langs bryggene og ser igjen torsk svømme rundt og prøcer å lokke den med agn. Men den forsvinner ut av syne. Jeg plasserer meg lengre ut i havna og slipper ned agnet. Jeg får noen voldsomme napp, det vil si, 1 sekund med tung kamp før det slipper. Jeg bytter til str 6/0 sirkelkrok og hel reke. Jeg får en sandflyndre selv om kroken var stor. Jeg slipper den ut og fortsetter å lete etter den store fisken. Neste store napp slutter ikke. Etter en morsom kamp kommer en 2kg torsk opp av byfjorden. Jeg tror det er mer mat for de rundt dette området i byfjorden, den hadde blant annet flere fine små skjell i magen. For å prøve å krysse av flere arter investerer jeg i en hodelykt. Jeg gikk noen natturer i småbåthavnene på Grasholmen og Hillevågsvatnet. Jeg fikk se mye liv. Store hummer. Store sovende berggylter. Jeg så ål to ganger, tror det var vanlig ål så de fikk ligge i fred. Jeg så to flyndrer men begge ble skremt vekk når jeg prøvde å lokke med agnet. En fisk med lang ryggfinne(kanskje tangbrosme eller ålekvabbe?) dro raskt under en sten når lyset mitt kom. Den lot seg ikke lokke ut. Jeg tror gulp-agnet jeg kjøpte var feil type, da de ikke hadde den vanlige sandormtypen. Reke burde jeg nok heller brukt og. Her er en av de store berggyltene. Det blir en tur på et bra sted på bratte svaberg ved Tananger. Stedet er bra forstår jeg, men jeg mista noen søkker mens jeg lærte meg hvor man satt seg fast og ikke. Det lå også en del bøyer der ute, fra teiner eller noe, så det var litt begrenset med hvor jeg kunne kaste. Turen ga derfor ikke mer en en rødnebb og en minitorsk. Fint var det iallefall, med utsikt til Danmarksbåten! Neste tur går til et bra sted i byøyene jeg har blitt tipsa om tidligere. Her er det brått dypt til 50-65 meter og det flater rett ut. Skjeldent dypt for området. Det blir ingen storfisk denne turen. Men jeg liker som regel alltid å kaste ut en liten krok også. Og dette ga uttelling. Art nr. 22 bet nesten med en gang. Brungylt! 3stk etter hvert. En art jeg har leitet etter en stund nå. Jeg var litt i tvil først, de hadde nesten ikke svart flekk hverken framme eller bak på ryggfinnene. To av dem var bare svakt mørkere bak. Det var dette jeg var forberedt på å se etter. Jeg studerte bilder på nett og så at den svarte flekken ikke er like synlige på alle. Og så andre tegn som gikk igjen, som de vite flekkene på siden, en tydelig sidelinje og en litt utstikkende munn. Dette var ikke bergnebb, nei. Til slutt sto månen opp over Hommersåk og det var på tide å dra hjem.

Det er omtrent 20 år siden jeg første gang fattet interesse for Aspius aspius, og siden den gang har det blitt endel forsøk på å lure den. Nå ble endelig alle forsøkene kronet med suksess! Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2022/08/asp-endelig-full-klaff.html

Om det kan funke som trøstetur for de i nærheten går jeg ut fra vikerøysundet i morgen mot Svenner og kan ha med inntil 2-3 ekstra. Avmarsj ca 1700. ikke noe råflott tur, skal pilke og meite litt matfisk og agn, men er åpen for innfall. Mange muligheter her. Båt er 18 fot med motorguide og solid ekkolodd.

Disse bildene er tatt med mitt GoFish cam, det er egentlig video, men jeg har tatt ut bilder av hugg-øyeblikket.

Jeg fant wobbleren. Håndverkeren er dog ikke så god på å artsbestemme leppefisker (trolig laksefisker).

Antar jeg også er en av de gamle traverne, og meg bekjent den eneste aktive, eller i hvert fall raskeste, moderatoren. Innrømmer lett at jeg sjelden er inne, men blir ofte værende igjen etter å ha ordnet med rapportert innhold, og finner stadig noe å lese på. Fortsatt tusen takk til dere som rapporterer spam, reklame og annet som ikke hører hjemme her.

Nei, dra meg nå baklengs inn i fuglekassa; som en tilårskommen ungkar fra Flåklypa ville uttrykt det. Borte i en bitteliten bukt, under noen greiner, hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu… Kjørte forbi Årungen på morgenkvisten - på vei til matbutikken - da jeg så aktivitet og jag i overflata så jeg svingte ut i «grøfta», rasket ut 2 stenger fra bak i bilen og fortet meg ned til vannkanten (ble tutet på også gitt?!). Aktiviteten døde raskt ut uten noe suksess, men byttet til gjeddestanga og sendte ett siste kast inn under noen trær på grunna før planlagt retur til bilen. Nedslaget traff bunn, men et løft, 2 sveivetak og ett knyks - også beit det på noe voldsomt i enden av snøret, og kort etter raste det meter på meter med sene av snella. Stor-gjedde på gang! Igjen!! Dette var ingen slappfisk (pun intended) og det tok litt tid før jeg kunne lande en 109 cm gjedde, og andre +10 kg for året var et faktum!! Da var det ikke fritt for at det kom en tåre i øyekroken.

Pike knuckles!! <3 Endelig var timingen perfekt. Jeg har målrettet dunket løs rundt ved startblokkene de siste ukene. Rett og slett for å treffe på tidspunktet når de større hunnene kommer innover for å gyte. Frem til nå hadde jeg kun fått hann-gjedder, men ingen hunner så jeg har hatt mistanke om at hunn-gjeddene (1) allerede står i sivet for å gyte uten å jakte etter føde eller (2) venter fortsatt på å komme inn mens hannene posisjonerer seg. I kveld var ventetiden over. Første hunn-gjedde knasket i seg en Buster Swim, UV Pike, helt inne på grunna med forsiktig jerking. Jeg er blitt helt solgt på Buster Swim - jeg opplever den som enda enklere og lettere å fiske enn Westin Swim selv om det er med hårfin margin. Gjedda var 95 cm, men ferdig med å gyte så hun så ut som en tygd blyant - mao. lang, tynn som få og med masse bitemerker etter leken. Da sola forsvant under horisonten og det mørknet hadde jeg "banket" hele området så jeg rettet blikket pelagisk og - for å få litt ekstra lengde i kastene - satte jeg på en Salmo Slider i jubileumsvariant. Med fare for "dig in" kastet jeg Slideren som om den var en "hot" granat og den plasket ned langt, langt ute. 2 sveietak etterfulgt av ett hugg og kraftig mothugg. Det tok ikke mange sekundene før jeg skjønte at det var større fisk på gang så jeg rullet av på bremsen for ikke å risikere noe. Dermed fulgte en litt lengre kamp enn normalt, men hva gjør nå det når skjønne 111 cm gyteklar hunn-gjedde til slutt havner i håven. Ferdig arbeid!!

Tok én time ute med stanga nå som sola var på hell - bedre enn å sitte inne å se på TV, spør du meg. Testet å kaste litt med ulike typer wobblere, men det fungerte heller dårlig med de nye bremsene i snella. Da jeg var lei av "kråkereir" ble det å bytte til jig igjen med samme oppskrift som tidligere; lange kast, langsom(!) skraping avbrutt av små hopp og pauser på bunnen. Denne gangen trodde jeg faktisk at jeg satt fast i bunnen et øyeblikk - til "bunnen" begynte å røre på seg. Samtidig blir jeg stadig overrasket over hvor likt større abbor oppfører seg gjedde, og - for den saks skyld - hvor likt små gjedder oppfører seg abbor. Som forrige gang skar fisken ut til siden med få og kraftige kast på hodet. Etter å ha gått dypt en stund kom den plutselig opp og rett mot meg for så å skjære ut til siden og ned mot bunnen igjen. Vel oppe på land målte vi fisken til +40cm/+1kg - det var nr. 2 i år, og med det er vel lista lagt (i Årungen)!

I går tok jeg meg en heldagstur til indre Oslofjord etter sjøørreten. Fisken var skikkelig i farta og til tross for økende vind og sjø utover dagen hadde jeg masse følgefisk og flere fisk i båten med toppfisk på 58cm/2kg. Fisket primært Bygdøysiden og Nesoddensiden. Denne gangen ble fisken med hjem til middag, som regel slipper jeg det meste av sjøørret jeg får ut igjen, men selvfanget fisk slår oppdrettslaks hver dag i uka og det vanket også konepoeng for bragden på hjemmebane. Laget en liten film fra turen: Hilsen Atle

Etter en del frem og tilbake fikk jeg tak i ett messing-kit til Metanium-snella da det viste seg at utslitt og ødelagt drivgir i duraluminium, m.v., ikke har vært så uvanlig med Metanium 13... Kit´et ble installert, oljet og smurt, samtidig som alle de org. røde bremseklossene ble tatt av og erstattet med mindre og mykere type. Deretter var det ut å teste på nytt - det fungerte utmerket! Jeg har allerede landet en del gjedder i år, men siden jeg tross alt skulle teste snella og finne ut av bremseeffekt i kastet med nye bremseklosser, samt fininnstille justeringer, bar det bort på rostadion. Hittil i år har det ikke uventet vært fullstendig dødt med abbor selv om jeg har hatt noen bitt, men jeg tenkte nå at de trykker litt ute på dypet. Derfor huket jeg på en Stanley SB i Spawning/20 gram jigskalle og lempet den ut i favorittretningen fra 1. flytebrygga. Litt skraping langs bunn med noen twitch-hopp, og etter 30 min. banket det på i enden. Først trodde jeg det var en gjedde pga. litt langsomme, dunkende slag med hodet, men jeg har aldri fått gjedde i det området så i bakhodet lå det at det kunne være større abbor på gang. Og sanne min hatt, opp av dypet kom det en gris av en abbor, og den var så feit at den i praksis kunne vært plassert på magen og den ville stått oppreist (får ikke sett det ordentlig på bildet, dessverre)... Jeg svever på en sky enda!!

Jeg velger meg april, skrev en av disse landsfaderne, og hvis man gadd å børste støv av gamle ord, ville man sikkert fått en begrunnelse også. Men uavhengig av grunn, hvis man har vært smart nok til å bosette seg på Vestlandet, er april (og mai) den tiden det er aller mest vakkert her. Joda, våren er fin overalt i verden, men det er ekstra fint her. Som vanlig når det dukker opp fridager på rad, legges det vidløftige planer, og de går i dass alle sammen. Fordelen med det er at når det da dukket opp noen dager med ikke for kalde netter kunne jeg og Lady Knurr rote i respektive boder etter turstæsj, hive alt i bilen sammen med tackler og stenger beregnet på omtrent alt som finnes i sjøen, på vei til en plass vi hadde fått anbefalt av en lokal person som ikke fisker. Området rundt Samnangerfjorden er infernalsk fint; å se på, men ikke å bevege seg rundt i, så innen campen var bygget satt vi begge og drømte oss langt tilbake i tid til da det var krefter i kroppene. Men resultatet var ikke ille akkurat: Fjorden har såpass mye spennende å by på at man skulle tro det var planlagt gruvedeponi der, men vi hadde to mål; Utforske det lille området vi skulle befinne oss i, vakker knurr, for her blir de både store og ytterst fine eksemplarer, og skater. Og ja, jeg kan spioile hele greia, det ble skater, det ble knurr og vi fikk utforsket, noe som ikke er overraskende i det hele tatt. Men vi fikk oss en overraskelse allikevel. Skater har som alle vet, veldig korte bittvinduer, som regel i forbindelse med strømskifte. Så det som gjelder er å ha agnet ute i vinduet. Vanligvis er det største problemet alle disse andre skapningene som også har lyst på godbitene, sypiker, hvitting, loligoer, krabber og sjøstjerner, men her var det ikke tegn til liv i sjøen overhodet, så jeg gjorde meg klar til å vade litt og se hva jeg kunne skremme opp Og svaret på det var ingenting, bortsett fra usedvanlig mange sjøstjerner. De ble forresten ikke skremt av meg. Men når jeg da kom tilbake til skatestanga var det gått run. Jeg strammet opp, og JADDA! Denne lille tassen syntes jeg var en aldeles upåklagelig start, og piggene var i pristin kondisjon. Som seg hør og bør kom neste run nesten med en gang. Det klarte jeg å rote bort, men tok ikke det tungt når tredje run kom nesten før jeg hadde agnet ute igjen. Og så var det vinduet over. Og det var på tide med kaffe. Som en litt tidlig bursdagsgave hadde Ladyen lagd en Hobo, en snerten liten ovn Perfekt for en askeladd som liker å sitte og mate bål med småkvister, og overraskende effektiv. Vel vitende om at det ville være en del timer til neste skatevindu kunne vi ta oss god tid til å sanke ved, teste litt med småkroker, lodde litt på bunnforhold og alt annet slikt pusleri som er så koselig å gjøre etter at man har fått fisk på land. Kveldsroen senket seg, og med det ble det ikke rolig lengre. Denne gangen rotet jeg ikke bort noe, og fikk opp alle tre skatene som rakk å bite i løpet av ca ti minutter. Den største av dem var 86cm, og jeg lurer på om det ikke var den jeg hadde oppe tidligere på dagen, men jeg hadde sluppet den ut før jeg tenkte på å ta bilde av mønstrene. Som den intelligente leser har fått med seg nevner jeg bare de skatene jeg fikk, og det er en liten grunn til det. Ladyen fikk ikke noen. Vi vitset en del med det, men sannsynlig årsak var nok kastelengden. Til gjengjeld fikk hun en fin sjøstjerne. Statistikken begynte å bli smått absurd. Fem fisk, fem piggskater vs en sjøstjerne. Men så bestemte universet seg for å gi beng i pur F og lytte til karma i stedet, eventuelt svømte skatene lengre inn Og da syntes vi det var på tide å runde av den mest målrettede økten noensinne, og teste Kladyens nye bungalow. Og der sov vi godt, forbi grålysning, forbi morgenbitt, forbi flo og våknet en anelse støle men uthvilte, og da er det fristende å sitere Giles Kristian fra Ravntrilogien "Vi våknet så sent at det ikke var annet å gjøre enn å begynne å drikke igjen", så vi begynte å fiske igjen. Minken som hadde romstert rundt leiren gjennom natten hadde ikke fått tak i agnbøtta, og bålet brant lystig så stemningen var ytterst fredelig, bare avbrutt av turens største , en irriterende hyse rundt to kilo som ødela statistikken min og noen knurr på knurrdamen. En av skatene fra gårsdagen hadde ikke klart å finne veien ut igjen, og lå i tanga og boblet. Da fant vi ut at så dårlige gener burde ikke bevares, så vi testet bålbakt skate. Det ble ikke så ille, og mat var det, men ingen grunn til å avlive skater for i fremtiden. Med ytterst mye ro i kroppen kunne vi finne frem malesaker og slikt og bruke noen timer på å veksle mellom noen strøk, litt vedhenting, litt japansk blackmetal på øret og slike ting som bare får tiden til å fly. Det ble også tid til å filosofere over hvorfor skatene trekker inn på en grunne der det er såpass lite fisk, noe som resulterte i en del teorier som neppe stemmer, men var morsomme, og den mer åpenlyse forklaringen, skater spiser sjøstjerner, som jo må A eller Bkreftes en eller annen gang. Fiskingen hadde null fokus på denne tiden, men jeg dro opp enda en liten skate, og endte dermed på sju skater og en hyse. Påfølgende natt var en del kaldere, og det er ikke like trivelig å våkne opp til at man skal pakke sammen, men det var allikavel to ytterst fornøyde gamlinger som kjørte hjemover, med noen veldig fine minner i harddisken. Og hvis noen lurer så ble maleriet mitt slik Catch 22: 1/22 Lange 112cm (8,12kg) 2/22 Blåstål 31cm 3/22 Berggylt 38cm 4/22 Torsk 72cm 5/22 Sandflyndre 28 6/22 Lyr 60cm 7/22 Piggskate 93cm 8/22 9/22 10/22 11/22 12/22 13/22 14/22 15/22 16/22 17/22 18/22 19/22 20/22 21/22 22/22 Fisketelling: 1: Lange 2 2: Sypike 48 3: Pigghå 1 4: Bergnebb 11 5: Hvitting 28 6: Sei 2 7: Hågjel 2 8: Blåstål 8 9: Berggylt 8 10: Knurr 1 11: Lyr 11 12: Svartkutling 3 13: Gressgylt 1 14: Torsk 22 15: Sandflyndre 1 16: Ørret 1 17: Kveite 1 18: Piggskate 7 19: Hyse 1 Fisk 138

Ny kveldstur med jolla. Fin kveld, men stang ut hva gjelder fisk. Jeg hadde sett meg ut en ny sydvendt bukt, og der ble det etterhvert blikk stille. Det resulterte i første kvelden der jeg så mye fisk i overflaten. Kastet først fra båten, og nesten med en gang gikk det på en fin fisk tett på land. Jeg hadde glemt å stramme bremsen, så i tilslaget dro jeg spolen rundt i stedet for å få skikkelig kontakt med fisken. Det ble kanskje avgjørende. Fisken fulgte fint med i 30 meter mot båten, og jeg hadde så smått begynt å fikle med hoven da fisken plutselig gikk bananas og hoppet intenst. Hoppende kroket fisk er et dårlig tegn, og plutselig var den borte. Denne snuste nok på 45 cm. Innerst i bukta var det en rekke vak, og det så ut til at flere fisker gikk i stim. Jeg gjorde en rekke kast over vakene både med flue (bombarda) og sluk, men kjente intet. Etterhvert gikk jeg på land, og så da at fisken vaket etter mygg (!). Myggfiske var jeg ikke akkurat utstyrt for. Jeg er en ganske selektiv fluefisker, men nå angret jeg på at fluestanga lå i takboksen på bilen og ikke i båten. For etterhvert ble det så stille at bombarda-duppen så ut som danskebåten på vei inn. Mulig jeg skulle gått for en «vektløs» versjon. Hva bruker folket her? Jeg fisket meg langs land ut av bukta. Vannet lå som speil, og duppen var som danskebåten. Det var litt strøm i vannet og ved en odde ut i vannet var denne strømmen ekstra sterk. Der fikk jeg duppen til å gå med klassisk «fluesving» og jeg fikk assosiasjoner til lakseelva. I det flua svingte inn tett mot land hogg det til. Fisken var bare på et øyeblikk, men rakk å rulle seg i overflaten så jeg så bredsiden. Det var en skikkelig fisk! Ai ai, altså stang ut, men det er godt å kjenne liv.

D.K. var ute å slåss i nordavinden i går med fluestang, synkesnøre og en chartreuse dragontail. Det var visstnok bare sorgen… I dag blåste det mindre og sola var på. Dermed var det bare å kjøre samme oppskrift som forrige gang. To gjedder endte i håven og mistet to! Skremte også ut en stor gjedde i «innsøkket» ved startblokkene - rett etter at jerkbaiten landet skar en stor rygg ut fra sivkanten på knappe 30 cm dyp og ble borte. Next time, next time…

Metanium-snella krangler fortsatt så nå ble det full operasjon, neste trinn er å bestille 2-3 deler. Det stopper jo ikke testing så snella ble smurt, satt sammen og bort til Årungen bar det! Det har vært stille etter at isen gikk, men i kveld var det rørelser i sivkanten. Etter noen testkast huket jeg på en Westin Swim Crystal Perch og la den 30 cm fra sivet. Sveiet ut slakken og gav jerkbaiten ett knyks før jeg lot den suspende i 3-4 sek., og - dunk, dunk - årets første gjedde på kroken. Litt senere vaket det et par meter utenfor sivet litt lenger bort så jeg la (les: kastet) samme jerkbaiten over vaket og inn i sivkanten bak - samme oppskrift: et par knyks etterfulgt av et langt heng… bang …og gjedde nr. 2 var et faktum! Nå må jeg seriøst få orden på den snella!!

Plutselig hadde jeg en lørdag helt blottet for familiære forpliktelser. Planen var å jobbe samt kanskje rydde litt i kåken. Men når jeg hadde en hel lørdag «fri» og det var meldt sol og blå himmel, kunne jeg rett og slett ikke tilbringe hele dagen inne. I så fall ville jeg for all fremtid frasi meg retten l å klage over at jeg aldri får tid til tur. Det var imidlertid en åpenbar logistikkutfordring. Kona hadde tatt bilen. Det betydde at turvirksomhet måtte planlegges med kollektivtilbud (og jeg er Inge stor fan av å reise kollektivt …). I tillegg skulle jeg svi av noen timer, og ikke en hel dag. Følgende ble vurdert; Bogstad («stor» abbor og smågjedde), Øyungen (røye) og Malmøya (sjøørret). Til Malmøya var også sykkel et alternativ, men i og med at det ikke var så mange dagene siden jeg leste på nett at folk gikk på skøyter på Paddehavet, droppet jeg Malmøya av is-frykt. Valget ble Øyungen, mitt «nærvann». Dvs buss til Nydalen og Maridalsbussen til Skar. Der ifra på ski opp og inn på vannet. Kort oppsummert så var det 6 varmegrader, nesten vindstille og blå himmel. Jakke og votter kom aldri ut av sekken og lua hang for det meste på boret. Det hadde snødd tett i Oslo før helgen, og jeg fryktet det var mye snø på isen. Men med ski kommer man seg alltids frem uansett. Det lå rundt 40 cm med snø og isen var minst 50 cm. Heldigvis var det intet overvann. Et realistisk mål for slike turer tilsier at alt over null fisk er bra. I går innfridde dette. En røye og en abbor lot seg lure på den tiden jeg satt i sola. Begge ble spist til kvelds.

Som oppfølging av tråden om uvanlige, trivielle fisketurer, kan det herved meldes om at jeg har fisket og fått fisk. Når familien drar på tur, har jeg stort sett ymse fiskesaker liggende i en krok i bilen. Så da vi hadde lånt en hytte et par hundre meter fra et ørretvann i Eggedal, ble isbor og fiskesaker klemt inn i skiboksen. Alt for ofte blir slike saker liggende, og i starten så det mørkt ut også denne gang. 18 m/s vindkast er dårlig mormyska-føre. Men etter noen pliktturer på langrenn og slalom i Norefjell, åpenbarte søndagen seg med sol og snill vind (flau bris?). Og da jr. til og med ba om å få fiske, var veien kort (både fysisk og mentalt). Kort fortalt var vi borti fire fisk, der to kom opp på isen. Jr. 1 mistet dessverre en ørret i hullet, og selv om jeg var i kontakt med halen, fikk jeg ikke godt nok tak. Barnas tante som kom forbi på ski, hadde aldri prøvd et isbor før og ville prøvebore. Da hun etter litt veiledning hadde kommet seg igjennom og ville dure videre på ski, fikk hun streng beskjed om at hadde hun boret et hull, skal det fiskes! Hun fikk stikka mi, og det tok vel ca 30 sekunder før hun kunne melde om at det var noe «rart». Jeg lukta lunta, og opp kom en ørret på snaue 30 cm. Tante durte videre på ski i den tro at fisk på isen er noe man bare «henter». Heldigvis (for egen æres skyld) fikk jeg neste fisk, slik at 2023 offisielt kan kalles åpnet. Jr. 1 mistet dessverre en fisk. Jr. 2 kjente intet, men synes livet var greit for det. En av to ørretpinner

Videorapport fra dagens utflukt:

Kaldt i Femundstraktene (12-15 blå), og på småvannene er det farbar is. Var på et vann ca 850moh, der var det 20cm is, men et stykke ut var det mye overvann, og der var isen mye tynnere. Så vær oppmerksom! Ble dessverre ingen røyer. Engersjøen er fortsatt åpen, bortsett fra i nordenden.

Vi tok turen til Mjøsa sist helg, målet var å lykkes med spinnfiske etter prikkefanter. Det ble dessverre ingen over minstemål i båten, men for oss som ikke fisker daglig i Mjøsa er selv undermålere gøy. Neste gang sitter den store, håper vi. Hilsen Atle

Har ingen bilder av de med litt størrelse på uten meg selv i bildet så de velger jeg å ikke poste, fikk en liten brosme og uer jeg tok bilde av dåg.

Ung kvinne kalles småkveit, altså uten siste e. Og jeg tror du kan være rimelig trygg på at de som kaller fisken for truseinnlegg og andre underlivsting er representanter for de holdninger som fiskerlaget later som om de prøver å bli kvitt. Så skal du nevne det i en oppgave bør du gjøre det med forbehold. Hellebarn er den vanligste betegnelsen.

Fisketur til en molo ved Vardeneset. Ut mot sandbunn på ca 20 meters dyp i håp om å få flyndrer og annet. Med glidende takkel og gulp-makk. Det napper raskt på første kast. Det var ingen flyndre men Art nr. 23 ! Vanlig fløyfisk, en hunn. Veldig kult, selv om en hann også hadde vært kjekt. Morsomt når man får nye arter litt sånn uten å vente akkurat den arten. Andre fangster denne turen var en sandflyndre, min andre knurr, en berggylte, to blåstål og veldig mange rødnebb.

Jeg kjøpte en DAM Imax 100-250g stang og en Dam quick 2 8000sls og er meget fornøyd med det settet. Jeg bruker 100g surfbly og lager surfriggene selv. Funker gull og kostet meg ca 3000,- i oppstart.

Av (dyp) respekt for den mer maritime delen av FS forsøkte jeg meg på elementært kystmeite i dag. Dvs jeg nappet med ei stang da vi skulle ut på en øy for å bade og spise her nede på Vestküsten. Siden vi gikk i land på et sted der det var ganske så brådypt, og ikke de langgrunne strendene vi ofte havner på, ble det til at jeg faktisk monterte opp stanga. Søkke i bunn, krok en meter over og to perler etter fritt valg fra skattekisten. Mens gutta så en annen vei, skyndet jeg meg å rappe noe krabbeagn (reker). Målet med fisket var å få berggylte. En art jeg ikke har fått før. Jeg har fått røde, blå, grønne og den sedvanlige «bæsj-nebben», men kan altså ikke huske å ha gått berggylt. Enkelte her inne vil nok regne det som en skandale. Fisket var fantastisk! Etter kort tid landet jeg det jeg trodde var Vestkystens eneste torsk. En fæl sak på rundt 13 cm. Kort tid etter kom en hvitting på samme sizen, før jeg avrundet med en ny, klart mindre torsk på kanskje 10 cm. Ergo må det være minst to torske-rekrutter i strøket her, og det er mer enn antatt. Berggylte fikk jeg selvsagt ikke, og det skyldes nok fraværet av kaffe og øl. Jeg har lest at dette er viktig ved kystmeite. Fravær av kaffe finnes det ingen unnskyldning for, mens fravær av øl skyldes at jeg skulle kjøre både bil og båt og dessuten hadde med en halv skoleklasse med unger (mine egne …). Vel, vel, nå ligger i alle fall stanga montert opp i båten så terskelen for nye forsøk er lav. Jeg må bare supplere krabbeagnet. Dessuten fant kona en øl i butikken, som kan bli med på neste tur uten at det rokkes ved noen av de etiske skrankene antydet over. Ølen heter «Nils Oscar - Running free» og gir tydelige assosiasjoner til Iron Maidens kjente hyllest til baitrunnersnella.

Veldig gledelig å få slike tilbakemeldinger! Utgangspunktet var å rapportere alle turene til et viss punkt. Tanken var å rapportere så det lå en "database" av all kunnskap og info, slik at andre kan få nytte. Da mest rettet mot yngre, uerfaren eller nybegynnere som har lite tid. Følt at jeg har rapportert til et punkt at jeg ikke har så mye å mer å komme med som andre kan få nytte av som jeg alt har delt. Men kan nesten ikke slutte når det er gøy at det gleder noen! Dont worry, det kommer flere!

Sommerferie for Pappus Norvegicus Med feriepenger på konto siklet jeg på packraft, nye stenger og sneller og uante mengder fludium og insendiarer, men ettersom jeg er en moderne Jekyll and Hyde, hvor jeg da halvparten av tiden er Ølgylt som har noen innfall, og den andre halvtiden er nesten seriøs oppdrager, og utfra tittelen ser man jo hvor denne delen av ferierapportering bærer, og og også at det senere vil komme en del to. Så feriepengen svant fort på bestilling av inngangsbilletter, tog, fly, campingplasser og danskebåt, og halvannen time etter siste arbeidsdag satt jeg og minstepodinnen på Flesland på vei til mye morro. Første post var at ho skulle ha maraton på tusenfryd, og det får dere ikke se, og siden brodern ikke hadde ferie ennå benyttet jeg sjansen til å være turist. Det slo meg att det må være mange år siden sist jeg labbet rundt i tiggerstaden, for her var det bygget mye. Og jeg ble gledelig overrasket av å plutselig finne lukten av trebrygge midt i turistføyken. Bygningen har sikkert en funksjon den og, men det var ikke tide for å gå inn ennå. Men etter en stund måtte jeg hvile beina og smake litt på lokale produkter Og, joda, det er drikkelig det. Men det sier seg selv at det ikke går an å besøke Svein uten å ta en fisketur, så etter å ha hentet ytterst fornøyd podinne og nevø noen ganger var det på tide å si at de får klare seg selv, for nå er det fisking. Svein hadde i sine utforskninger av Femundsmarka myst litt på Istern, og testet bittelitt. Og testingen hadde ikke gitt noe fisk, men hva om man ga det en god sjanse? På Gløtberget var det båtutleie og en veldig hyggelig fyr som fortalte ivei om teltplasser og fangster, og plutselig var vi utpå vannet. Og, for et vann! Jeg pleier å skryte hemningsløst av hvor vakkert det er på Vestlandet, men i ren naturskjønnhet overgikk dette det meste. Og på den korte turen til holmen jeg hadde sett meg ut teltplass på så jeg flere flere flotte teltplasser enn det finnes på hele Vestlandet tilsammen. Jeg valgte riktignok ikke den fineste, for jeg hadde lyst til å ligge på et nes på en holme nært dypere vann. Og man kan vel ikke akkurat klage... Men så var det fisk da. Istern inneholder en del arter som kunne vært festlig å lete etter, men på denne turen var det stammen av storørret vi skulle se etter, og kort fortalt måtte vi se langt etter dem. Vi blanket. Men i likhet med Ormhilleren var det så fint å være der at det ikke gjorde noe som helst. Og dorgeturen i nattelyset var ren magi Man kan argumentere for at det er galskap å bruke mer tid på kjøring enn man får til fisking, og ihvertfall når man ikke får noe, men dette er plass jeg skal tilbake til. Podinnen hadde på denne tiden fått prøvd så godt som alt på Tusenfryd, og utfra videoer jeg så kan jeg trygt si at ho er tøffere enn meg, så da var det å dra videre til Bø, og sommerlandet der. Og siden det nå skulle bli camping anskaffet jeg et svintungt telt, men god plass var det Beverøya camping kan absolutt anbefales. Der var det fint. Den første badedagen forgikk i pøsende regn, og podinne og nevø var strålende fornøyd med det, de sprang fra attraksjon til attraksjon og ingen steder var det kø. Jeg var litt misfornøyd med at det var for vått til å få lest medbrakt bok, men ellers hadde jeg det overraskende fint. Og den strømmen som går i ring var min type badeanlegg. Dag to var det betraktelig varmere, og dermed mere kø, men jeg tvang meg til å ta ett par ting. Magasuget er en god beskrivelse for følelsen før man setter utfor, og mot i brøstet var bra. Vi opplevde også en interessant bussjåfør. jeg får gjengi noen ordvekslinger: - Kjører du forbi sommerland? - Nei - Men er ikke dette bussen till.. kjører du til Sommerland? - Ja og - Kjører du forbi Beverøya Camping? - hm, tja lang sjekk på telefonen - Hvor er det egentlig jeg kjører? ny lang sjekk på telefonen -Nei, jeg vet ikke, men bare sett dere telefonsamtale mens han kjører - Dere må bytte Nå visste jeg svaret på spørsmålet, men jeg måtte bare - Hvilken linje skal vi bytte til? - (stillhet en god stund) - Du ser den når vi kommer dit Men kjøringen var det ingenting å si på. og vi kom oss til campinga og derfra til toget med god margin, nok tid til å utnytte perrongen litt Kristiansand kalles hele norges ferieby, og med både bror og foreldre der stemmer det for meg og. Her ble det tid til skating, geni, ost og vin, discgolf, bøker og mer, men også Topdalsfjorden. Første tur var en enkel sjekk for å se om makrellen hadde gått inn i fjorden, og det gikk slik mao, de var ikke der. Men litt kattemat ble det uansett og jeg fikk lyr og knurr. Andre tur hadde jeg litt bedre tid, og dregget opp utenfor Hamresanden, og hvitting, torsk, skrubbe og sandflyndrer bet villig vekk, men ikke gapeflyndren som jeg håpet på, og en ubuden gjest slang seg også med men å huske å ta bilder fra turen gjorde jeg ikke. Det gjorde jeg derimot når jeg stakk en korttur innom Korsvik brygge. Det blåste friskt og beit dårlig, men litt kom opp Og så slengte det på seg en liten bonusfisk En fin fløyfrøken. Og da fikk jeg frisket opp artstegnene, ettersom jeg ikke kunne finne den fjerde piggen, men ryggfinna hadde ikke tegn til flekker, så det var en ytterst vanlig. Og det var det jeg rakk av fisking før Danmark sto for tur. Og dit hadde jeg ikke med meg fiskeutstyr i det hele tatt. Riktignok er det festlig å fiske fjesing, og jeg ikke har noen hemninger mot å gjøre dustete ting, men å dra fra Vestlandet til Danmark for å fiske,... Men Danmark har mange fiskerelaterte enheter i butikkene, og selv om det er blitt saftig mye dyrere der er det fremdeles billig å teste. Toget fra Aalborg til Fredrikshavn: Jeg har mine tvil om at Bronn og The Hound drikker witbier, men GoTøl måtte jo bare testes, og det var ikke ille. På bystranden i Vesterø havn på Læsø Denne var god. Dette er mørk hvitøl som i tillegg er lettøl. Smakte riktig så godt, så hvis jeg skulle være båtfører i de traktene ville denne vært et godt alternativ. Gamle Ole med familie ville vært testet hvis de hadde vært i mindre pakninger På vei til Stokken Her passet det veldig godt å ta en dobbeltsjekk av Porterstouten, og den var fremdeles veldig god Men her passet det ikke like godt å ha ting i henda. Men det sier seg jo at når ting skal testes titt og ofte, så må ting ut igjen og På ferga tilbakeover Var litt fornøyelig at akkurat da jeg hadde kjøpt denne ringte Thor, og den vakke halvgæli Nå er det jo ganske begrenset hvor mye smakstesting man får gjort når man reiser med podinnene sine, og de som ikke var gode helte jeg heller ut og tok dermed ikke bilde av. Etter dette var jeg lei av solkrem og ville hjem til regnet i Bergen, og da passet det fint at vi skulle dit uansett, og at det var regn hjemme, og det har det visst vært hele tiden jeg var borte. Men første dag var det oppgløtt, og jeg var ikke så vanskelig å be når Ladyen lurte på om ikke Øygarden ville være verdt å visitere. Vel på plass en tidlig morgen var det veldig mye napping, og sandflyndrer, sypiker, torsk og lyr flakset på land. Jeg er ikke så begeistret for noen av dem, men denne sloss som bare det, og var unektelig fin i fargene Skal det være fargerikt, så skal det det. Jeg frisket opp agnet med to typer spice og da beit det på noe som kjentes betraktelig mer spennende. Dette er en art jeg neimen ikke har sett mye til her på Vestlandet, og en art til til Havfiskern, så da var Ølgylten blid og fornøyd. Og den smakte skikkelig digg og Og med det var første halvdel av ferien forbi. Og nå blir det nok en anelse mer fisking fremover, selvom det ikke akkurat er mye igjen av de nevnte feriepengene. Catch 22: 1/22 Lange 112cm (8,12kg) 2/22 Blåstål 31cm 3/22 Berggylt 38cm 4/22 Torsk 72cm 5/22 Sandflyndre 28 6/22 Lyr 60cm 7/22 Piggskate 93cm 8/22 Sei 63 9/22 Glassvar 41 10/22 Knurr 36 11/22 Makrell 38 12/22 Rødspette 44 13/22 14/22 15/22 16/22 17/22 18/22 19/22 20/22 21/22 22/22 Fisketelling: 1: Lange 7 2: Sypike 56 3: Pigghå 21 4: Bergnebb 16 5: Hvitting 36 6: Sei 5 7: Hågjel 2 8: Blåstål 8 9: Berggylt 15 10: Knurr 3 11: Lyr 32 12: Svartkutling 8 13: Gressgylt 1 14: Torsk 29 15: Sandflyndre 7 16: Ørret 1 17: Kveite 1 18: Piggskate 7 19: Hyse 1 20: Glassvar 2 21: Brosme 5 22: Lusuer 3 23 Makrell 22 24: Skrubbe 1 25 Rødspette 1 26: Lomre 3 27: Vanlig Fløyfisk 1 Fisk 273

«Live-rapport» fra Brufoss. Første tur i år. Litt spontant en søndag ettermiddag. Starta på go’plassen ved campingen, men merket ingen ting. Tok bilen og dro litt nedover, før jeg returnerte til campingen. Ut i elva igjen, og etter få kast satt den. Fikk hjelp av en hyggelig østerriker som «taila» som om han aldri har gjort annet. Enda han påsto det var hans første møte med atlantisk laks. Har ikke veid ennå. Overlot plassen til østerrikeren, og sitter og ser litt. «Tailer» jo gjerne som takk Eddit: 5,7 kg og 85 cm.

Skuteviken i Bergen ga ny pers på Berggylte. Nøyaktig 1 kg stor, mørk og rødbrun. Av den ble det en skikkelig filet. Noen sier Berggylte ikke smaker godt. De vet ikke hva de snakker om. Noen sier den er vanskelig å filetere, de har ikke prøvd mer en 2 ganger. Etter man har kakka den i hodet er den litt vanskelig å bløgge da den har bein der man bløgger annen fisk. Så jeg graver bare inn under gjellene med kniven til det begynner å blø. Rør gjerne litt rundt der etter noen minutter i vann, da blodet er tjukt og blander seg med slimet. Ikke skjær ut inmaten til fisken. Da blir den mindre solid, og bruker du denne tekniken ligger den bak bein. Skjær et snitt bak hodet nedover rett bak framfinnen. Kjenn med tommelen hvor beinet til den finnen går og skjær rundt det. Skjær så snitt bakover ryggen som med mye annen fisk. Den har harde skjell, men går du fram og tilbake noen ganger med bladet, ikke tuppen av kniven kommer du gjennom. Følg så langs beina nedover mens du får av mer og mer med fileen, som med annen fisk. Men ikke skjær gjennom ribbeina, bare ligg så tett mot dem som mulig. Fra der ribbeina slutter, til halen skjærer du hele veien ned. Resultatet er en fin og overraskende tjukk filet. Skjær av skinnet fra fileen, dette er lettere en på noen annen fisk. Skjær ut eller plukk ut beina som ligger i midten på den tjukke siden. Slik som på en torsk eller makrell. Det ligger nok noen skjell her og der, men de er store og lette å se og få bort. Det bør jo helst fryses i et døgn når det ikke skal varmebehandles. Dagen etter skjærer du det i tynne biter bortover fileen. Legger det i limesaft og litt salt i en halvtime. Mens du hakker koriander, chili, mango, løk og avocado. Når den har ligget i 30 min heller du av limesaften og blander det andre inn i fisken. Serveres f.eks på tacochips eller lignende. Funker bra som både hovedrett og forrett. Har du allerede fisken er det lett å lage.

Jøss, det var da voldsomt til reaksjon på mitt innlegg, med karakteristikker som "frontalangrep" og "fake påstander". Da har krenkehysteriet nådd uante høyder. Jeg burde kanskje ha vært mer presis, og skrevet at du GA INNTRYKK av å være negativ. Det tror jeg er en karakterstikk som deles av flere... og uansett, hva er problem med det? Men for å sitere ditt opprinnelige innlegg, du skrev "Alle produsenter jukser med bruddstykke og tykkelse, med unntak av det tyske merket Stroft, som lager verdens beste Braid", og "Bransjen selger heller fra alle juksemakere. Noen populære sener er nesten dobbel så tykke enn oppgitt, og alle bruddstykker som er over den fysiske begrensningen er juks. For å få senen rundere er coating ( som forsvinner), smelting og voksing kjente juksemetoder. De fleste sener minsker deretter sin kvalitet og levetid. Om ikke annet kunne bransjen i Norge oss i det minste tilby sener som varer og dermed er mindre miljøfiendtlige. Det finnes MYE informasjon om disse juksemakere på nettet ( især på fora). Google har ikke klart å fjerne alt som ikke gagner en korrupt bransje..." Jeg tror de fleste vil oppfatte det du her skrev som at du er ganske så kritisk og negativ til de aller fleste produsentene av braid. Bare det at du i samme åndedrag skryter én produsent opp i skyene, for å sette det litt på spissen, gjør meg, og sikkert mange med meg, mistenksomme. Det kan godt hende det du skriver i all essens er riktig, også det om hvordan denne bransjen fungerer. Og du påpeker åpenbart noen faktorer som har betydning for hvor god braiden er. Sånn sett er vi nok mye mer enige enn man kanskje kan få inntrykk av. Mitt utgangspunkt er likevel at braid, også fra andre produsenter enn Stroft, stort sett fungerer bra, godt innafor de krav jeg stiller. Står også fast ved at relativ bruddstyrke egentlig har fint lite å si, kanskje med unntak for veldig tynn braid. De fleste braids er mer enn sterke nok. Har veldig sjelden opplevd at braid har røket av under praktisk fiske. Mistet for noen år siden ei bra kveite som dro over en kant. Da hadde hvilken som helst sene røket. Og hvis jeg opplever senebrudd er det enten i skjøten mellom braid og fortom (av fluorkarbon), eller så ryker selve fortommen pga gjeddetenner feks. Vindknuter kan være en utfordring, og jeg har opplevd at braid har dannet en vindløkke som har låst seg rundt stangtuppen, og snappet denne av. Men dette er jo unntaksepisoder. Vet heller ikke om braid fra en annen produsent ville gjort saken noe bedre... til slutt et generelt hjertesukk om din reaksjon Monitor, satt inn i en litt større sammenheng, som egentlig er et innspill til hele forumet: det er bra å være kritisk, men da må man med all respekt å melde tåle at andre også er kritisk til det du skriver, uten at man blir fornærmet og stuper rett i skyttergrava. Hvis det skal være reaksjonen hver gang man imøtegår noen på et diskusjonsforum, da er det ikke så merkelig at slike fora dør ut. Den som blir imøtegått blir krenket, og den som imøtegår mister motivasjonen for å skrive når folk blir fornærmet av det man skriver, egentlig helt uten grunn. Jeg trodde jo et diskusjonsforum som dette var til for å bryte meninger, og utfordre hverandre tankemessig, for at vi alle over tid skal lære og bli bedre som fiskere. Vi må jo kunne skille sak og person, og når jeg skrev at jeg syntes ditt innlegg bar preg av negativitet Monitor, så var da det på ingen måte en antydning av hvordan du er som person... det går det da vel ikke an å misforstå?

Dagens mislykkede makrelltur ga idag min første rognkjeks. Rognkall/rognkjeks har stått høyt oppe på ønskelista. Og etter at jeg i april så en stor en i vågen i Stavanger. Da var det frustrerende å ikke ha med seg fiskestangen. Det ble en vellykket makrelltur igår på en av de mest populære stedene for dette i Stavanger, kaien utenfor Børevigå. Siden makrellene var store og mange kom jeg tilbake idag. Gårdsdagens makrell Men idag var makrellfisket uten resultat. Når jeg gikk lei begynte jeg å danse med makrellheklet fra kaien i håp om å få en av de små seiene som alltid finns under brygga. Jeg fikk opp en og tok den som agn. Først fiska jeg med en halv file etter litt større fisk. Men uten noe annet en smånapping fra sypiker eller noe sånt. Jeg bytta til et mindre paternoster takkel med små biter og begynte å vandre inn og runt i småbåthavnen for å se om jeg kunne få noen spennende eller kanskje nye arter. Jeg går forbi en bitteliten båt, og fordi jeg bruker en stang som egentlig var alt for stor for fisket jeg drev med fisket jeg bare rundt den. Når jeg kommer forbi på andre siden ser jeg noe lite følge etter takkelet. Det var rundt og hadde lyse og mørke blågrønne farger og så nesten ut som en manet i vannet. Men jeg ble forvirra, da det åpenbart fulgte etter. Den forsvant under båten og jeg var redd for at jeg hadde mistet den. Jeg sprang tilbake til utstyret mitt, klippa av opphengerene og satt på en ny opphenger med den tynneste linen og minste kroken jeg hadde. Jeg går tilbake, dingler agnet under båten og den kommer ut fra bak propellen. Da ser jeg klart hva det er for noe, en bitteliten rognkjekt. Den er åpenbart nysgjerrig, men går mest på søkket og svivelen. Så mister den interesse. Jeg finner ut at jeg må nærmere, jeg bør ikke ha mer en line og krok i nærheten av fisken. Og jeg trenger noe mer passende en den store og tunge stanga jeg bruker. Jeg henter en myk pinne fra en nærliggende busk, knytter den lille lina på tuppen og legger meg på magen på bryggekanten. "Dette fisket er ekstra morsomt på lett utstyr!" Etter noen minutt med lokking kommer den ut. Og tar forsiktig agnet. Den henger fast, men faller av kroken på overflaten. Noen minutter til med lokking og den biter igjen! Denne gangen fulgte den med opp! Jeg fikk tatt noen bilder og dagens ulykkelige makrellfiskere fikk se denne vakre, rare og søte fisken på nært hold for første gang. Jeg slapp den til slutt ut, og den gikk tilbake og sugde seg fast i sitt hjem under propellen. Der lever den nok lykkelig, fram til noen finner ut de skal ta seg sommerens første båttur...

Jeg har en del "dinker" på cirka 60 cm i år (hanner ved lektiden), men rekken med de store gjeddene er foreløpig helt utrolig; 90, 92, 93, 94, 94, 95, 95, 95, 97, 98, 107, 109 og 111.7 cm!

En liten «kavalkade» av årets turer så langt

Da kan jeg offisielt bekrefte at der er bitevillig ørret i Spjelkavika

Gratulerer med dagen! J. og jeg landet tilsammen 3 gjedder og en abbor på den store dagen. Største gjedda målte 107 cm/LnW 9.43 kg og ble tatt på en av favorittene mine; en Buster Swim!

Sol og varmt etter et par kjølige dager og brukbar siktdybde - bare må bli bra det! En rask svipptur bortom nettet 4 gjedder og 1 abbor. Da blir det ordentlig tur i kveld!! Oppdatering: Da kom det noen dråper fra himmelen, men ikke før jeg hadde tatt 3 gjedder til. Den siste på bestilling fra 3 små gutter som var veldig interessert og spente. Da var det veldig gøy noen få kast senere å varte opp med en solid kubbe over 90 cm (pappa var kanskje ikke så imponert; «Nå må jeg vel ut å kjøpe fiskeutstyr!» lol)!!

Vi er en gjeng nå som har drevet en stund med kajakkfiske i Ålesund og omegn. Jeg tenkte i den sammenheng å poste litt bilder og sjekke om der er noen interesse for andre å være med på dette.

Ja, ved nærmere ettertanke er kanskje ikke et fiskesertifikat en god løsning. Selv om Erik adresserer problemene på en god måte er det viktig at eventuelle løsninger ikke blir for "byråkratiske" og tungvinte. Fisking bør være et lavterskeltilbud. På den annen side er det relativt ukontroversielt med ferdighetsprøve for den som skal jakte, så det er kanskje vel verdt å diskutere hvordan fiskere flest skal skoleres også? Men selv om man ikke skal kreve sertifikat bør jo informasjonen, både på internett, og i form av plakater etc som redegjør for fredningsbestemmelser, fangstbegrensninger, minstemål og redskapsbegrensninger, økes betydelig. Og at kommersielt fiske bør avvikles for godt i Oslofjorden er vel de fleste av oss enige om, og de faglige argumentene for dette er overveldende.