Rage

FS Julekalender 12. Desember 2012

Recommended Posts

Å bli påtvunget en julekalenderluke midt i desember var ikke det beste som kunne skje i en ellers hektisk måned, så takk for det Bjørn!

At kravene til innhold i denne luken skulle bli spesifisert av Bjørn var jo ikke det smarteste jeg har gjort i år merker jeg.

”Du ska skriva ei luga basert på adle artane du har fått i år din pikk!”

Sikkert greit, helt til jeg kom på at jeg har litt mer enn gjennomsnittlig arter fanget på sportslige metoder i år – å skrive en luke om de? Angst.

Artsfiske har jo blitt så populært de siste årene med god grunn. Å fiske etter flere titalls forskjellige arter med forskjellige metoder, reise land og strand for selv den minste lille fisk er i bunn og grunn ganske lærerikt.

Har man drevet med dette ganske lenge så vil jeg påstå at det former deg som sportsfisker ved at man underveis i jakten har en stor sjans for å finne ut hva du faktisk liker å fiske etter. For et par år siden så var mikrofiske kjempeartig, men når jeg sammenligner det med mye annet fiske så blir det kjedelig. For all del, det har sin sjarm men det er ikke min favoritt. Tipper ganske mange kjenner seg igjen i det.

Har ikke fisket utelukkende for å fylle opp ”arter 2012” lista, men mulighetene har bydd seg for å fiske variert, målrettet og rundt i hele Norge i løpet av året. Noen av artene har vært direkte agnfisk, eller til en eller annen form for guiding eller bildesesjon.

Høres sikkert latterlig arrogant ut å skrive noe slikt men jeg prøver allikevel.

Så hvordan får man 74 arter i løpet av et år? Jeg skal prøve å oppsummere det kort og presist, uten for mye fjas, i spedd et lite snev av fakta og fisketips. Det kan virke som en slags årsrapport, men det er egentlig ikke det. Det er bare noe tekst og noen bilder.

Artene er sortert etter rekkefølgen jeg har fått de i løpet av året.

Håper det smaker – og jeg skjønner godt hvis du ikke orker å lese - det hadde ikke jeg gjort!

1. Abbor

Abbor har av en eller annen grunn de siste årene vært fisken jeg bruker å starte og fiske etter på nyisen tidlig i januar med balansepilk, lett stolsekk og på lette tær, isen er ikke alltid like forsvarlig når jeg finner veien ut på den. Hadde en del turer etter abboren før jeg fikk en brukbar fisk på 1030g på balanse tatt høyt i frivannet ute på Lyseren.

Abbor er en fryktelig morsom fisk - både selve fisken men også fisketeknikkene. Den spiser det meste man serverer den - på isen får man de på alle mulige metoder men også alle i størrelser.

Hvis målet er en stor abbor er balansepilk eller ismeite et sikkert triks på isen. Ved å meite sitter man bare og venter ut fisken, mens med balansepilk må man hele tiden borre rundt og lete etter dem. Fra båt er jiggfiske latterlig morsomt og man kan ha en actionfylt fisketur. Jeg fikk ny pers i år etter en økt nede i Østfold med 9 fisk over kiloen på to pass en helg i september, hvor jeg endte med en pers på 1360g og det er jeg fornøyd med.

Abbor.JPG

Fotograf: Terje Pettersen

2. Laks

Her hvor jeg bor så legger isen seg på de minst interessante plassene først, men ”man tager hva man haver” og tester drittplassene allikevel.

Allierte meg med Simen (2Fish) for en ”training-session” hvor vi skulle ismeite etter sjøørret, som er en fin måte å lære seg å fiske med følsomme oppsett.

Oppsettet består av standard ismeitestang, med en multiplikatorsene, 1 meter fluorcarbonfortom i 0.30, ett enkelt splitthaggel på 1.6g og en størrelse 8 treblekrok agnet med en brisling på 10-15cm. Det bruker å holde.

Det ble et par tre turer til på plassen som ligger rett nord for Drøbak og det jeg fikk som var å snakke om var en ny art i form av laks på 5.2kg. Laksen får man jo vanligvis oppe i elva eller hvis man driver med trolling så det trenger jeg ikke skrive noe om. Bifangst var det uansett.

Vel det var jo en laks jeg fikk som art nr 90 men den ser ut som noe tatt ut av en skrekkfilm, så derfor velger jeg å legge ut bilde av Bob hund i stedet for.

bob.jpg

Fotograf: Random google bildesøk

3. Sandflyndre

Sandflyndre får man jo på de fleste plasser og er sjeldent vanskelig å be. Har fått de overalt i Norge på all slags agn når jeg har fisket etter andre ting i år. Som oftest irriterende, men også en fin fisk å få som nybegynner. En liten krok på et slep agnet med reke eller en liten makrellbit er jo en grei start, og de elsker agn som er fisket aktivt. Noe å tenke på?

Sandflyndre.jpg

Fotograf: Chris Appleby

4. Ørret

Norges mest populære fis, hos meg en av de minst poplære. Egentlig mest fordi de irriterer vettet av meg når jeg fisker etter andre arter og sluker og herjer med det som er av agn. Stor ørret er for så vidt interessant i specimen sammenheng, men da ligger det ofte mer tid bak enn en enkel tur ut døra for å kaste en sluk i vannet.

Ikke en spesielt vanskelig art å få, jeg fikk en liten tass på balansepilk på sjøisen og en liten tass når jeg testet ismeite. De er glupske og de spiser alt.

Siden jeg knapt har poseringsbilder av ørret så legger jeg ut et gammelt et fra Oslofjorden, med flott sveis og strøkne vadere tatt på wobbler som bifangst under havabborfiske i 2008.

Sjoorret.JPG

5. Hvitting

Havets rotte. Tror jeg har til gode å fiske i Oslofjorden uten å få hvitting når jeg meiter på mudderbunn, men de svina finner veien til agnet uansett. En hata fisk her jeg kommer fra, da de sjeldent blir over halvkiloen, og de kommer i hopetall. En ekte drittfisk.

Fisker man på mudderbunn med for eksempel makrell, så er hvittingen fort på agnet for å rive det i filler.

Fikk for øvrig en plakett på Langesund festivalen for størst hvitting i år som også er pers på svimlende 920g tatt på hekle med reke.

Irriterer meg bare jeg skriver om den så jeg gidder ikke skrive mer. Drittfisk.

Hvitting.JPG

Fotograf: Marius Vikene

6. Skrubbe

Skrubbe er en kul fisk. Den har et litt annet levesett enn de fleste andre flyndreartene og den finner gjerne på å svømme inn på 1cm dypt vann for å spise kutlinger og stingsild. Den spiser alt den kommer over inkludert balansepilken min på 10cm i vinter. Den hadde fem forsøk på å kroke seg selv når jeg stod og rista hissig i stikka før den tilslutt glefsa over hele treblekroken og ble veid til pers på svimlende 730g. En stor fisk i Oslofjorden.

Kan fint fiskes på samme måte som sandflyndre, evt frilinefiske og kikkmeite. Utrolig artig.

Skrubbe.JPG

Fotograf: Simen Andersen

7. Torsk

Møkkafisk! Den er utrolig plagsom på alle plassene jeg fisker. Småtorsken river og sliter i agn og sitter alltid dypt. I tillegg liker den og herpe jiggene mine. Fysj!

Torsk spiser alt inkludert ølbokser og gåstoler så du trenger ikke ha veldig mye fiske-iq for å fange en.

Jeg har aldri fått torsk over ti kilo, men var ganske nære når jeg fisket ute på Halten etter lyr i sommer. Da fikk jeg en stygg lang sak på 9850g og jeg fikk tatt et dårlig bilde av den.

Torsk.JPG

Fotograf: Jonas Botilsrud

8. Gjedde

Et av årets høydepunkter for meg er å labbe ned til min lokale elv, Nitelva, for å fange kondomer, bind og dasspapir. Da vet man at det er tid for senebetennelse, frustrasjon og diaré – det er klart for det klassiske vårfisket. Da står alle mann alle på hver sin kvadratmeter langs hele elva og kaster jigg, sluker, jerkbaits, wobblere og gud vet hva i håp om å få drømmefisken. Selv har jeg aldri fått den i elva, men jeg har fått tre fisk mellom 9 og 10 kilo siste tre årene. En i året som har vært bra sånn ca.

Gjedde får man på alle slags metoder og den er sjeldent vanskelig å be. Klart, det ligger mer tid bak en stor enn hundre små, men det er en enkelt og tilgivende art å fiske etter.

Ismeite på isen er ganske artig, og jeg har persen min fra det. Har aldri fått noe i nærheten på isen i senere tid dog.

Gjedde.JPG

Fotograf: Jon Kolstad

9. Sild

Sild er en fin fisk. Og et av mine favorittagn å bruke, spesielt fersk. Lett å få er den også, man trenger bare en enkel hekle eller en sluk for å få de. Sjeldent vanskelige å be. Tidvis kan man få hundrevis i løpet av en dag, hvis man er skikkelig heldig. Min første i år fikk jeg under en tur i Drøbaksundet, målrettet fiske selvsagt. Ikke til sushi, men for å fylle opp fryseren med agn mens resten av folka på båten fiska sypike og småhvitting.

Sild.JPG

10. Sypike

Noen mener det er en drittfisk, jeg synes den er litt artig. Det er artig å fiske etter de store sypikene som ikke alltid er så lette å få, desto kjedelig er det med tusen små. Sypikene spiser også alt av agn, og får i seg det utroligste av krokstørrelser. Jeg starter ofte i februar for å fiske etter de store fulle av rogn og har fått et par bra tidligere. Bl.a. et bra en på 250g tatt på sluk i Drøbaksundet.

Sypike.JPG

Fotograf: Marius Vikene

11. Øyepål

Mange har sikkert fått øyepål uten å tenke over det! De er veldig like på sypike, men det er noen markante forskjeller. Den har tydelig mørkere farge over sidelinjen, underbitt og en slankere kroppsform enn sin fetter.

Stor øyepål har jeg prøvd å fange i fire år på hjemmebane og i år lykkes jeg endelig. Opp fra mudderbunn på ca 110m kom det etter en utrolig seig økt ute i Drøbaksundet, opp to fisker ila de siste 20 minuttene. Først kom det en på 181g og på neste nedslippet kom kona med en fisk på 186g. Gjett om jeg var i himmelen. Folka på båten var ganske nære ved å legge meg inn på Gaustad mentalsykehus, men hvem bryr seg. Setter man seg drøye mål så får man holde på helt til man når de.

Øyepål fiskes med kroker fra størrelse 8 til 2 på dyp fra 40m til 120m og mudderbunn. Det er mine erfaringer. Får du en ”rar” sypike er det enten øyepål eller skjeggtorsk. Sistnevnte er litt usannsynlig.

Oyepal.JPG

Fotograf: Ole-Håkon Heier

12. Røye

Fiske etter denne arten er kanskje mest utbredt på gyteplassene senhøstes, men de fanges visstnok hele året etter hva jeg har lært. Litt avhengig av sjøen du prøver selvsagt. Røye er en art jeg synes det er morsomt å fiske etter, selv om den i de fleste tilfeller er veldig små her på Østlandet.

Så jeg og Roger N bestemte oss for å prøve oss på et fleskesvin og tok turen over fjellet for å fiske i Skogseidvatnet. Norges mest kjente fleskesvinepurke vann. Etter 5 dager i snø, utrolig tregt fiske og lattelig føre var vi så nedpsyket at vi rett og slett dro hjem. Dagen før vi stakk rakk jeg å knipe en av de mindre-store i vannet og fikk en pers på 2.8kg. Hadde jeg ikke fått den hadde jeg forbanna røye og aldri fisket etter den igjen.

Røya er en utpreget rovfisk som gjerne jakter i frivannet i de større sjøene og den hugger på all slags redskap. Men den kan også være lunefull, veldig lunefull…

Roye.JPG

Fotograf: Roger Nilsen

13. Småflekket rødhai

Rødhaien er etter hva jeg har hørt en av de mystiske haiene vi har i våre farvann. I gamle dager var den ganske sjelden men nå dukker den opp overalt.Sannsynligvis var den sjelden fordi svært får fisket noe særlig målrettet etter den. Spørr man en tilfeldig person som bor fra Kristiansand til Oslo om de kan liste opp hvilke haier de kjenner på det strekket tipper jeg du vil få mange rare svar, og tilnærmet ingen av de vil være rødhai? Hva vet jeg.

Dette er en art de hater som pesten i England, men i Norge er den mest kjent i artsfiskemiljøet antar jeg. Jeg synes den er utrolig søt og blir like fasinert hver gang jeg klarer å fange en.

Har for øvrig fisket rundt 30 plasser etter den de siste årene men har ikke fått rødhai på flere enn 4 av plassene, etter å endelig ha funnet et slags mønster. Mer om det en annen gang.

Sist jeg telte hvor mange jeg har fått, så kom jeg til 18. Selv om fisket i bunn og grunn er ganske kjedelig og hvittingpreget, der man står i kulda og fryser ræva av seg i mørket mens man myser på stangtuppene så blir jeg alltid gira når noen spør om jeg skal være med ut ”å teste”.

Har forsøkt meg som guide på denne arten noen ganger, men har til nå kun klart å guide 1 person til arten, for 4 år siden. Fiskes i mørket på mudder eller vekselsbunn, gjerne med litt grus og skjellsand, men også i nærheten av undervannsfjell og vegetasjon. Har fått de grunnest på 4 meters dyp, og dypest på ca 40m dyp. Bunnmeite med makrell eller sild er tingen selv om de spiser det meste.

Rodhai.JPG

Fotograf: Jonas Botilsrud

14. Hyse

En art folk fra Telemark ikke har på artslisten sin, da de blånekter for at den ikke finnes.

Årets første hyse fikk jeg langt inn i indre Oslofjord som en overraskelse når jeg drev og røra med noe annet ute en sen kveld i februar.

Har aldri klart å få spesielt stor hyse, men perset i år når jeg fisket etter uer ute på Halten. Artig fisk når de når en viss størrelse, de har en tendens til å sparke godt. Spiser alt, og er lett å få hvis den er i området.

Hyse.JPG

Fotograf: Jonas Botilsrud

15. Sei

Norges mest tallrike fisk etter ørret? Sei får man fra 0g til 20kg.

Seien er glad i bling og fart på tingene du fisker med. Kuleste seien jeg fikk i 2012 var en jeg fanget på jigg i Åkrafjorden på lett abborutstyr, den herja ganske lenge før jeg fikk tatt en titt på den. Tror den veide 4.5 kilo.

Sei.JPG

Fotograf: Marius Vikene

16. Knurr

Knurr er faktisk den første fisken jeg fikk under kystmeite, som tok på et glidetackle agnet med brisling som fattern feilkroka under makrellfiske. Det var stor stas på brygga da, min første fisk fanget under meite i sjøen. Det var tider det… Glad jeg ikke fisker som jeg holdt på da dog, da hadde jeg nok mistet lysten ganske fort.

Knurren er mest glad i agn, men har også fått de på alle mulige kunstagn. De kuleste er de over halvkiloen da de jobber bra med halen på vei opp. En skikkelig kosefisk!

Knurr.JPG

Fotograf: Irvin Kilde

17. Harr

Harr er vel mest kjent blant fluefiskere men det betyr ikke at man ikke kan meite etter de. Å meite etter harr kan være ganske krevende men det er også kjempeartig. Bunnmeite eller duppmeite er metoder som funker veldig bra. Mark og maggot som agn.

Hver vår og hver høst har jeg tosifret antall turer etter harr i Vorma i år er det første året jeg ikke har fått fisk på over kiloen siden jeg startet å fiske harr.

Fikk gleden av å håve en stor i våres, men ellers har jeg ikke sett snurten av dem. Fiskes best aktiv med lett søkke og gjerne en quiverstang. Hvis man er lat kan man fiske med grovt grunnfor ispedd maggot og pinkies og fiske passivt.

Det beste med harrfisket jeg hadde i mars var kanskje at det var sommer. Nesten 20 grader og strålende sol er mer sommer enn hva de neste 4 månedene kunne stille med.

Harr.JPG

Fotograf: Frederik Mortvedt

18. Blålange

Blålange er et kjent mål for artsjegere og den finnes ikke overalt. Det går rykter om at den finnes overalt, så det er bare å prøve. Fikk min første i 2009, etter å ha fisket målrettet så lenge som det tar å slippe ned til 280m dyp. Den tok 5 sekunder etter jeg kom til bunn og var persen min helt frem til i år, hvor jeg klarte kunststykket å få tre stykker på samme nedslipp.

Inntrykket mitt er at de største går dypest, selv om det har kommet opp fisk fra ca 200m når jeg har vært med i båten.

Blålangene er glade i drift og de er glade i store agn. De napper bra og kan finne på å fighte litt på veien opp fra dypet. Tendensen jeg hadde på turene mine over til vestlandet i år, var at jo nærmere storhavet vi kom jo større og bedre kondisjon var det på fisken. Kan være tilfeldig, hvem vet. Finner man en plass de bor, så finnes det garantert flere på den samme plassen.

Blalange.JPG

Fotograf: Marius Vikene

19. Rognkjeks

Noen mener den er ekstremt dum og jeg er kanskje litt enig. De dukker plutselig opp i båthavner og under flytebrygger på våren ut av intet.

Jeg fikk en på kikkfiske på ca 30cm dyp i Hardangerfjorden i våres, som var art nr 91 tror jeg.

780 gram med alienfotball ville spise reke på morrakvisten.

Slet dog med å kroke med en størrelse 8 krok, så en litt større krok, gjerne en widegap er nok bedre å bruke. De har stor munn.

Ser du en, prøv!

En gang på høsten 2008 så prøvde jeg å fiske på en enorm sak, den så nesten ut som en medisinball der den svømte opp og ned langs kjettingene under flytebryggene jeg stod på. Den NEKTA å spise alt jeg serverte den, og var like sær som en karuss i godt humør. Pokkers møkkafisk.

Rognkjeks.JPG

Fotograf: Irvin Kilde

20. Pigghå

Kommer gjerne i store stimer og ødelegger alt på dens vei. En pest og en plage når man fisker etter andre arter. Den er glad i å klippe kroker og ødelegge tackler og er ikke spesielt medgjørlig når du skal avkroke den. Man får de overalt der den finnes i alle mulige vannlag. De spiser også alt du fisker med, inkludert shads, pilk og hekle.

Dum fisk. Har fått ganske mange i år og har vært like irritert hver gang.

I Hardangerfjorden dukket det opp en stim med bittesmå hannfisk som kastet seg over hel makrell og 10\0 krok 200 meter over bunn. Kjempeopplegg.

Piggha.JPG

Fotograf: Kim-Eirik Johansen

21. Lange

Lange har de siste årene blitt en veldig popluær fisk å fiske etter da de kan bli virkelig store. Det er dog ikke spesielt lett å få de virkelig store, men de finnes en del plasser i Norge, og har en tendens til å dukke opp når man minst venter det.

Fikk en lange på 15.5kg på en av de mest fantastiske turene jeg har hatt på sjøen i mai, hvor vi dro ut på 10’gradern med Jera ut fra Langesund for å egentlig fiske etter hvitskate.

Skate fikk vi ikke, men vi havnet i en enorm brosme-orgie og fikk noen langer i tillegg.

Var også med å oppleve et latterlig bra langefiske ute på Halten i sommer, ikke de aller største fiskene men jeg fikk en på 18.5kg der ute. Enorme mengder med lange ble det på den turen, hvor den største på båten var rett over 20kg.

Når man fisker etter lange og det napper er det litt som med lake, man vet ikke hvor stor den er før man gir tilslag. De napper ofte ganske likt de store og de små fiskene alt fra helt rabiat til ganske forsiktig. De største går nødvendigvis ikke dypest når det gjelder lange, man kan få kjempestore fisk så grunt som 100m.

Når jeg fisker etter lange så bruker jeg gjerne lange paternoster med 2-3 opphengere, dropper som oftest slepet. Langene går ikke alltid kloss i bunn, men gjerne en del meter over bunn og jakter aktivt byttefisk. Store agn og lange tackler (haha..!) er det som gjelder når jeg prøver meg.

Lange.JPG

Fotograf:Irvin Kilde

22. Blåstål

Har fisket mye etter blåstål både i år og tidligere år, og målet er alltid å finne de største. Fisker utelukkende alltid med hel reke og et litt forlenget to kroks paternostertackle. De store blåstålene bor gjerne litt dypere enn for eksempel berggylte så taktikken er alltid å fiske der man ikke får berggylte.

Mange jeg kjenner hater leppefisk men det er jo kult å fiske etter da?

Det artigste er kanskje å satse målrettet for å få de store og lykkes enn å bare trekke rødnebb. Rødnebben er teit.

De største har jeg fått i bratte skråninger med store stein og ekkel bunn. De står ofte veldig lokalt.

Hadde en målrettet tur etter berggylte i oktober i år, da dukket det plutselig opp et knippe med ganske store blåstål. De stod på en og samme plass alle sammen ispedd et par rødnebb og en milliard bergnebb.

Blastal.JPG

Fotograf: Roger Nilsen

23. Lusuer

Det har blitt mange forsøk etter lusuer de siste årene, mest i forsøk på å få en stor. Jeg har enda ikke lykkes, men har perset mange ganger de siste årene. Ble en pers i år også da vi traff på en kjempegyteorgie med lusuer nede på 200 meters dyp i Åkrafjorden.

Alle gutta rundt meg dro specimenfisk, men jeg måtte ta til takke med en på 380g.

Lusuer finner man i stein på grunnere vann og på mudder og i skråninger på dypere vann. Ganske lett å få da de tar alle agn, og er store i munn. Mest effektivt er nok ei agna hekle!

Lusuer.JPG

Fotograf: Marius Vikene

24. Glassvar

Glassvar er en fisk man finner på Vestlandet og oppover til Trøndelag. En rovfisk som kaster seg på det meste av agn. Jeg og beerbellybob her på forumet skulle teste å drive litt på grunnere vann når været forblåst under en av våre turer til Vestlandet i våres.

Vi startet driftene ute på 150 meters dyp og fikk noen på hekle før vi skiftet til slep. Lange drift resulterte i like av underkant av 30 glassvar i løpet av noen timers fiske med bra fart, helt opp til ca 15 meters dyp. Artig fisk, men smaker søppel.

Glassvar.JPG

Fotograf: Marius Vikene

25. Hågjel

Latterlig irriterende agntyv til tider dog noe spennende å fiske etter de store. Mestparten av tiden får man de kun som bifangst på dyp fra 10 – 1000m.

På turen til Halten i sommer sveivet jeg på en bra fisk som falt av ca 100 meter under båten, og på en av krokene hang det en hågjel som var ganske stor i mine øyne, rett under specimengrensen. Mest irriterende, noenganger ok.

Hagjel.JPG

Fotograf: Sverre Magnus Selbach

26. Brosme

Å få en stor brosme er ikke alltid like lett, jeg har forsøkt i fire år før jeg endelig klarte å få en grei pers. På turen vår ut med Jera til 10-graderen i mai havnet vi midt i brosmegyting og hadde et sinnsykt fiske etter dem. Jeg var amatør og klarte ikke å få fler enn en bra brosme, med en fisk på 9760g.

Brosmen er dum som et brød, og kaster seg over alt av agn man bruker. Har fått de fra 30 meter og ned til 500m dyp, men de går enda dypere også.

Brosme.JPG

Fotograf: Åsmund Isaksen

27. Lyr

Artigste metoden å fange en lyr er på jigg eller på balansepilk. Å fiske målrettet etter de største kan dog være litt vanskeligere da de tidvis er sære. På Halten er det tonnevis med lyr som villig spiste jigg og i de værste tilfellene måtte jeg sløye fisken for å få ut jiggen av magen på den.

Er glade i stein og bratte kanter og finnes nesten over hele landet. Vanlig som bifangst under annet fiske.

Prøv en jigg eller balanse neste gang du er på isen!

Lyr.JPG

Fotograf: Frederic Kullin

28. Berggylte

En av mine favorittfisker. Latterlig morsomt å fiske etter de en varm sommerdag hvor man kan ha et skikkelig actionfylt fiske.

Man bør ha stang som man kan holde de igjen fra å rase ned i steinura og en krok som ikke retter seg. Reker er foretrukket som agn!

Årets største fikk jeg under ei økt i Telemark på en ny plass sammen med Roger N, hvor vi hadde et bra fiske og fikk både store blåstål og store berggylter. Foring anbefales!

Berggylte.JPG

Fotograf: Roger Nilsen

29. Vederbuk

Vederbuk er en fin fisk som nybegynner med quiverstang, den er glad i alt du serverer av agn og napper bra. Finnes over hele Østlandet og er en lett fisk å få hvis du er artsjeger.

Jeg har fisket etter de største vederbukene i noen år, men har ikke lyktes. Har fått noen ok fisker som bifangst under brasmefiske de siste årene.

Når jeg har satset målrettet etter de store har jeg ikke fått en dritt. Det begynner å bli mange av de turene nå, men et år sitter den!

Vederbuk.JPG

Fotograf: Kjell-Arne Skogby

30. Stam

Fullstendig motsatt av vederbuken, kan være lunefull og veldig forsiktig. Er den i støtet napper den så stanga går på elva og du får kaffekoppen utover hele fanget. Utrolig artig å fiske etter stam, de fighter bra og er en fisk med «attitude». Stor munn som får i seg det meste.

Hadde en del turer etter stam i Glomma i våres og perset med en fisk på 1720g.

Fremdeles ikke en virkelig stor stam, de har jeg prøvd etter i åresvis uten hell. Det kan være segt og langtekkelig – håper det en dag skal løsne.

Stam.JPG

Fotograf: Terje Pettersen

31. Kolmule

Usystematisk stimfisk som har en tendens til å dukke opp overalt. Den er dum som et brød og biter vel så gjerne på balansepilk som på hekle. Surrer mye rundt så det kan være vanskelig å finne de.

På et av lusuer-driftene våres i Åkrafjorden så ble driftet litt vel langt og brått var vi nede på 380m. Og hva hadde jeg på kroken? Jo reke. Det funket tydeligvis, for opp kom det en kolmule til turfølgets frustrasjon. De hadde jo ikke fått arten…

Kolmule.JPG

Fotograf: Marius Vikene

32. Brungylt

En av mine favorittfisker å finne på nye plasser. Fisker mye målrettet etter de overalt hvor jeg drar hvor jeg har en viss sjans for å få de.

På alle plasser jeg har testet har jeg fått, om ikke de største alltid men arten har dukket opp. Agnet hekle med reke er det som har funket bra, og de står gjerne veldig lokalt på plassene sine så det kan være lurt å merke seg hvor man får de når man fisker fra båt.

Min største fikk jeg under Langesund fiskefestival på en plass jeg fant i fjor. Brukte koordinatene fra kartplotteren jeg la inn da, og de var fremdeles på plassen sin.

Persen var for øvrig 210g.

Brungylt.JPG

Fotograf: Marius Vikene

33. Lysing

Lysingen har også en tendens til å dukke opp litt her og der når man fisker. Den første jeg fikk tok jeg på isen og veide nøyaktig 100 gram, den største fikk jeg under målrettet fiske med bom, slep og pennelrigget hel makrell ute ved Frøya og veide 6850g. Utrolig spennende fiske, rå napp og vilje i den fisken. Fantastisk som matfisk! Årets eneste fikk jeg under et forsøk på blålange i Åkrafjorden nede på 260m dyp.

Lysing.JPG

Fotograf: Marius Vikene

34. Sortkutling

Tøysefisk. Man finner de i fjæra og på grunt vann – gjerne i båthavner.

Har fått så mange og overalt at de bare er irriterende, men det var også en tid da jeg fisket målrettet etter de for å få en stor.

Kikkfiske er helt klart en fordel! Fikk et knippe i båthavna når jeg fisket etter noe annet i Åkrafjorden. Den fetters, rødflekket kutling er nok hakket mer interessant nå, og som sikkert flere av oss har fått før og bare kasta i sjøen igjen stemplet som sortkutling.

Sortkutling.JPG

Fotograf: Marius Vikene

35. Mort

Stor mort er en specimenfiskers våte drøm. Her på Østlandet hvor jeg rører rundt er det utrolig vanskelig å få en stor mort.

Man får de overalt da helst som småtasser. Knallbra agn til abbor, gjørs og gjedde men som oftest lite interessant hvis ikke man kjenner noen lokasjoner hvor det finnes store eksemplarer. Jeg var så heldig at jeg fikk en stor mort etter Østland-standard på isen i fjor, og jeg lever på den fremdeles. Den var 840g og når min nest største på lista er 360g så sier det litt. De største finner man i bartebyen.

Mort.jpg

Fotograf: Chris Appleby

36. Laue

Å fiske laue er ikke noe jeg gjør med mindre jeg trenger agnfisk, det er vel den eneste nytten den har.

Konkurransefiskere fisker noen tusen i året i den sammenheng, men det er ikke noe jeg styrer mye med. Kjedelig fisk, men lett å få på liten krok med buse eller mark som agn.

Eller maggot. Det er valgfritt.

Laue.JPG

Fotograf: Jon Kolstad

37. Gjørs

Finnes i hele Glommavassdraget fra Bingsfoss og ned til Østfold i tillegg til noen vann på Østlandet.

Persen min på 1500g ble stående fra 2006 helt frem til i år og da har jeg notert meg for rundt 30 målrettede turer etter den.

Den kan være veldig vanskelig til tider, men når jeg og Irvin hadde noen fantastiske dager i båt i Vestfold ble det fullklaff. Første natta gav en fisk på 9900g og tredje natta ble det en av mine ultimate drømmefisker som veide 10050g. Gjørsen er jo en rovfisk, så den tar gjerne alt av kunstagn, men en annen effektiv metode er å meite etter den. Takk igjen for noen sinnsyke økter Irvin!

Gjors.JPG

Fotograf: Irvin Kilde

38. Ål

Målrettet fiske etter ål har det ikke blitt etter fredningen, men siden man ikke kan bestemme hva som biter på kroken så har det blitt et lite knippe skolisser. De er glade i å ødelegge fortommer og tackler ved å rulle og slime ned alt som er, i tillegg er de håpløse å avkroke. Har ingen bilder av ål fra i år, så jeg kan legge ved diskolampeålen fra 2008 som bifangst under tungefiske i Oslofjorden.

Al.JPG

39. Flire

Fikk en stor flire i 2009, og har siden den gang forsøkt å få flere store.

I år fikk jeg en fisk over halvkiloen som bifangst under sørvfiske og er fornøyd med det.

Det er vanskelig å få store flirer da de i de fleste tilfeller er hybrider. Fisker mye etter de i Nitelva, og luretrikset da er en liten krok agnet med reke på paternostertackle med lang fortom. Bruker quiverstang i tillegg, og forer de inn med feeder.

Elsket og hatet, jeg synes de er fine og morsomme å fiske etter.

Flire.JPG

40. Brasme

Det er enkelt å få de som småtasser hvis man bunnmeiter eller duppmeiter med mark.

Å få ei stor brasme er jaggu ikke enkelt. Det ligger flere titallstimer bak hver bra brasme jeg får.

Det løsnet for fullt i fjor med mange fisk over 3 kilo og med en topp på 4410g. I år derimot har jeg ikke klart å få has på en eneste stor brasme og alt er tilbake til det normale. Når vi fisker etter mange og store går det latterlige mengder med partikler og fór og vi fisker med methodfeeder eller med quiverstenger og bunnmeite.

For en artsfisker er ikke det noe man begir seg ut på med det første, så å starte med de små er nok mest fornuftig, det samme gjorde jeg.

De største finner man gjerne i elver, eller i de større sjøene på Østlandet selv om det selvsagt finnes unntak også her. De spiser også det meste av agn. Har fått de på alt fra boilie til agnfisk.

Brasme.JPG

Fotograf: Arild Eskildsen

41. Sørv

Et av årets høydepunkter er å fiske etter stor sørv. Ikke den enkleste oppgaven, men definitivt en av de artigste. I fjor hadde jeg 12 turer etter storsørv uten å lykkes, og i år satt det ny pers etter 1 time. Endelig skulle jeg få igjen for den harde innsatsen i fjor og perse med en fisk på 1210g som tok på en bunnmeitet hel reke.

De store napper veldig forsiktig og kan være virkelig vanskelig å ha med å gjøre, men tidvis har man hellet med seg slik som jeg hadde i år. Kan for øvrig nevne at jeg fisket 12 turer etter sørv i år også, med kun denne ene som resultat.. Været slo om fullstendig og fiskene forduftet. Typisk med snø i mai så jeg håper selvsagt på finere vær neste år.

Småsørv finnes det i tonnevis overalt, så det bør være lett å få på artslista. De spiser ALT.

Sorv.JPG

Fotograf: Terje Pettersen

42. Suter

Høydepunkt nummer to om våren og tidligsommeren. Ingenting er som en varm sommernatt og suterfiske! Suteren er utrolig glad i å spise, de spiser MYE når de først setter i gang.

En av de beste duppfiske-fiskene vi har i Norge i ferskvann og fightervilje ut av en annen verden.

De er såpass enkle å få inn på fóret at det ikke er noe i veien for alle og prøve å fiske etter dem. Jeg bruker mest methodfeeder og duppmeiter ved siden av, for å kunne få flest mulig i løpet av ei økt. I år ble det 10 stykker og kun ei natt etter dem, det var alt jeg rakk før regnet på Østlandet kom.

Vanligvis har jeg mange turer etter suter hvert år i fjor hadde jeg for eksempel ca 20 turer og sikkert 100kg suter som var innom avkrokningsmatta. Ikke i år…

Suter.JPG

Fotograf: Simen Andersen

43. Lomre

Disse har jeg ikke fått veldig mange av. Denne dukket opp ut av intet når jeg var og besøkte Trondheim i sommer og slurpa i seg en rekebit.

Liker seg under flytebrygger og gjerne på 10-30 meters dyp. De er ikke så vanlige hvis man ikke fisker målrettet etter dem. De har liten munn og kan være litt trege har jeg erfart, men når de først gidder så sitter de som regel. Fantastisk matfisk!

Lomre.jpg

Fotograf: Irvin Kilde

44. Paddetorsk

En merkelig fisk jeg kun har fått et sted, og det er i Trondheim. De er visstnok vanlige overalt. Har aldri fått de som bifangst noe sted. Har noen timer i steinura - som de trives veldig godt i - med diverse agn, men de vil aldri leke.

Merkelig av utseende med enorm munn.

Paddetorsk.jpg

Fotograf: Irvin Kilde

45. Hornkvabbe

Suksess på andre forsøk etter 5 minutters fiske! En av de nye artene mine i år som jeg fikk rett før paddetorsken på en rekebit på krok 10. Ikke så veldig vanlig å få men de dukker også opp i nærhet til steinurer flere steder i landet.

Hornkvabbe.jpg

Fotograf: Irvin Kilde

46. Bergnebb

Teit agntyv som river i filler alt av agn man senker ned der den bor. Der jeg fisker er de ikke til å unngå og klarer å tre seg inn på det utroligste av kroker. Ble et knippe av de under gyltefiske i høst. Kan kikkfiskes, blindfiskes, fiskes med hekle og de kan sparkes. Høyt. Inn i skogen.

Bergnebb.JPG

47. Hvitfinnet steinulke

Også en av årets nye arter som jeg fikk under målrettet kikkfiske i Østfold i innløpet til Femsjøen. Finnes visstnok bare her og i Lierne i Trøndelag. 14 krok med en markbit funka fint, ikke en art jeg kommer til å bruke spesielt mye tid på senere. Aldri faktisk, når jeg tenker meg om.

Hvitfinnet.JPG

Fotograf: Marius Vikene

48. Gullfisk

Svingte innom et vann som visstnok skulle ha en haug av gullfisk og det var det i bøtter og spann. Artig fisk som er hakket mer velvillig enn for eksempel karussen og man får de flere fargevarianter. Kan frilines eller duppfiskes. Finnes flere steder på Østlandet, men de mest kjente plassene finner man på Sørlandet.

Gullfisk.JPG

Fotograf: Marius Vikene

49. Nipigget stingsild

Må ikke forveksles med fetteren sin, trepigget stingsild. Skulle guide en kompis til ny art hvor han faktisk slo til med Norgesrekord på arten natt til bursdagen min i sommer.

Måtte jo bare plukke ny pers for moro skyld, totalt uinteressant fisk. Finnes i bøtter og spann i for eksempel Mjøsa eller i Kjeppestaddammen i Frogn kommune.

9p.JPG

Fotograf: Marius Vikene

50. Makrell

Agn. Spiser alt. Finnes overalt. Ferdig diskutert.

Makrell.JPG

Fotograf: Thomas Rødskjær

51. Svarthå

Nok en irriterende agntyv som gnager i stykker det meste av agn og trer seg på det meste av kroker. Finnes i milliardvis enkelte plasser.

Jeg synes dog det er artig å fiske målrettet etter de store utenfor Langesund. Ble ingen i år, men i fjor fikk jeg en stor en som fremdeles er Norgesrekord (Hadde ikke trodd den skulle stå så lenge..)

Svartha.JPG

Fotograf: Jon Kolstad

52. Dvergulke

Artig liten mikrofisk man finner i båthavner eller gjemt inne i tang. Best å fiske når det er mørkt. La en liten rekebit og et splitthaggel «hoppe» langs bunn så kommer de frem fra skjulestedet sitt og biter på.

Dvergulke.JPG

Fotograf: Stein Johannesen

53. Ulke

Ulkene har en tendens til å dukke opp overalt. De er utrolig aggressive og jeg fikk mange under flyndrefiske i sommer. Har hørt de skal bli store, men har ikke sett noe til det enda…

Ulke.JPG

Fotograf: Marius Vikene

54. Piggskate

Målrettet fiske etter piggskate er morsomt. Fikk mine første båtmeitede i sommer ute på Halten, hvor vi for øvrig fikk noen store som bifangst under rødspettefiske. Fikk ny pers nå i desember under ismeite med hel hvitting på 6660g. Kule fisker, og jeg gleder meg til neste gang jeg skal fiske etter dem. Glidende tackle med agnfisk er et sikkert triks.

Piggskate.jpg

Fotograf: Vilhelm Skilhagen

55. Vassild

Endelig fikk jeg vassild! Har forsøkt i tre år uten å lykkes på hjemmebane, men på Halten fikk jeg endelig min første. Resten av gjengen stod og fylte båten med vassild mens jeg ikke klarte å kroke en skjit. Etter hvert gikk de over til og totalt nedpsyke meg da de begynte å bli lei. Jaggu trivelig gjeng å være på tur med! :-) Den satt tilslutt, på en hekle med små kroker agnet med makrell, 20 meter over bunn. Pelagiske stimfisk som også har en tendens til å dukke opp sporadisk på alle dyp, og er favorittmaten til for eksempel lange. Funker bra som agn!

Vassild.JPG

Fotograf: Sverre Magnus Selbach

56. Uer

Fantastisk matfisk. Ute på Halten (igjen) fisket vi etter de for å få litt matfisk med oss hjem, og de var i hopetall. Enkle å få, står gjerne et stykke over bunn. De største fiskene får man gjerne lengst nord i landet eller på veldig dypt vann.

Uer.JPG

Fotograf: Frederic Kullin

57. Havmus

Bifangst under fiske på veldig dypt vann ute ved Halten. For noen år siden var havmusa mystisk og vanskelig, og nå har «alle» fått den.

Lever vanligvis på dypet men gjør lange vandringer opp til grunt vann om kvelden har jeg hørt. Runner bra når man kystmeiter, men fighter like bra som en pute.

Havmus.JPG

Fotograf: Frederic Kullin

58. Mora

Hvordan få mora? Gå sammen en gjeng kompiser. Hyr inn en skipper som har båt og som er litt i overkant interessert i fiske for en uke, kjør lengst mulig ut i havet og fisk der.

Kjør en dag til norskerenna og fisk på ca 500 meters dyp med små kroker. De virker litt i grenseland gjør det ikke?

Siste dagen på Halten dro vi langt ut på havet og testet å fiske på tre forskjellige plasser målrettet etter nettopp mora. På den siste plassen fikk først SMS ny norgesrekord, før det var min tur til å slippe agnet ned i den sterke strømmen. Bare noen få minutter etter at jeg traff bunn sveivet jeg på noe annet enn småhai og opp kom min første mora til stor glede og fniselatter. En av årets fisker for min del, og art nummer 95 i Norge.

Mora.JPG

Fotograf: Sverre Magnus Selbach

59. Regnbueørret

Finnes ikke naturlig i Norge. De er å finne i noen dammer og som rømt oppdrettsfisk i sjøen. Dum som et brød og biter på det meste man serverer de. Art nr 96 i år.

Regnbue.JPG

Fotograf: Lars Holmquist

60. Asp

Vakker, eksotisk og brutal. Hugger ulikt noe annet i ferskvann og herjer med utstyret når den gidder. Øyeren var stedet og asp var målet. Det ble mange timer i vekslende vær på rompa i en båt i høst med wobblere slepende etter båten. Lite action for det meste, men når man først finner de skjer det mye på en gang.

Kuleste opplevelsen på Øyeren i høst var når jeg veide en asp og det hugg på den andre stang, dro 20 meter rett av snella før den hoppa to meter opp i lufta bak båten og var mildt sagt rabiat! Anbefales!

Asp.JPG

Fotograf: Jonas Botilsrud

61. Rødspette

Kun fått de som bifangst i år tiltross for utallige forsøk etter de større fiskene. Dukker opp som mikrofisk overalt når man fisker etter for eksempel fjesing og er egentlig bare en plage. De spiser alt av agn og også de får tredd seg over det utroligste av kroker. Målrettet fiske etter store rødspetter kan være en tålmodighetsprøve da de ofte opptrer på utrolig små lokale plasser.

Fiskes best aktivt med slep agnet med reke eller fisk og sparker litt fra seg hvis de gidder. Kan forveksles med skrubbe og sandflyndre men har karakteristiske benknuter på hodet og litt annen hodeform enn de to andre. Bra matfisk!

Bildet er ikke av småtassene jeg har fått i år.

Rodspette.JPG

62. Fløyfisk

Artige småtasser med sylskarpe pigger. Fikk kun én i år når jeg fisket etter noe annet (fjesing tror jeg) men de er alltid velkomne store som små.

Kan ikke forveksles med annet enn liten og flekket fløyfisk og sjansen for å få de er relativt små. Hunnen er nesten uten farger og hannen ser ut som en hippie på diskotek og har høyt hår.

Spiser alt av agn og liker at agnet blir fisket aktivt. Flytebrygger er et sikkert kort!

Floyfisk.JPG

63. Fjesing

Helvettesfisken skal man tro mediene, artig sportsfisk hvis du spør du en artsjeger.

Sykt aggressive og de spiser like gjerne en makrellfilet som en wobbler når du treffer de.

Vanlige på sommeren og kan opptre i hopetall. Pass deg for piggene!

Fjesing.JPG

Fotograf: Sverre Magnus Selbach

64. Gråsteinbit

Lite erfaring med steinbit, men fikk noen som bifangst i Troms når jeg fisket etter rødspette. Aktivt fiske med agn er tingen som gjelder (for meg iaf) i nærheten av kupert bunn gjerne med stein. Finnes langs

hele kysten, men kan være vanskelig å lokalisere lengst sør. Flere av bestandene er fisket til kollaps så hvis du har en plass som leverer jevnt med steinbit – ikke del den med hele verden.

Steinbit.JPG

Fotograf: Bjørn Florø-Larsen

65. Gapeflyndre

Nummer to jeg har fått noensinne fikk jeg også som bifangst når jeg fisket etter rødspette i Troms. Den første fikk jeg på 8m dyp i Holmestrand, denne fikk jeg på 40 meters dyp så de dukker opp de fleste plasser. Kan forveksles med flere av flyndreartene men det bør ikke være mye tvil hvis man får en. Liker agn som er fisket aktivt og kan også finne på å bite i en balansepilk hvis man fisker på isen.

Gapeflyndre.JPG

66. Kveite

En uke i Troms resulterte i to små kveiter. Den største var 10.5kg og gnagde over en shad. Alle vet vel alt om kveitefiske hvis man har lest på forumet siste par åra, så jeg skal ikke skrive noe om det. Fikk min første i Oslofjorden! :-)

Kveite.JPG

Fotograf: Bjørn Florø-Larsen

67. Solabbor

En ubetydelig drittfisk noen akvariefantaster har fått det for seg å sette ut i noen dammer. Fikk noen på artsturne med Alt om Fiske som jeg sparka langt inn i skauen.

Solabbor.jpg

Fotograf: Chris Appleby

68. Karpe

Fikk en liten karpe også på tur med Alt om Fiske. Har hatt noen forsøk etter de større fiskene i år uten spesielt hell, tiltross for nøye planlegging og store forkampanjer. Bedre lykke neste år…

Brukte mye mer tid etter karpe tidligere, og når man først setter i gang går dagene fort og inneholder lite fisk.

De små er relativt enkle å få, de store bør man bruke mer enn et dagspass på å fange. Kan være lunefulle og vanskelige, og den ene gangen i året hvor de fråtser i mat sitter du gjerne på jobb eller ligger på sofaen og ser på ’Skal vi danse’.

Den lille tassen jeg fikk i år fikk jeg på en methodfeeder med en liten boilie som agn. Kan fint duppfiskes, eller fiskes med friline og en hel haug av andre metoder. Skjellkarpene er sære og hvis man finner en speilkarpe er man kanskje mer heldig.

Karpe.jpg

Fotograf: Chris Appleby

69. Tangkutling

Særeste av kutlingartene som finnes i millioner. De kan stå i timesvis å se dumt på et agn og da er det bare å gi opp. Jeg gjorde et kjapt forsøk og fikk en, men dette er også en art jeg aldri kommer til å bruke mer tid på tror jeg..

Tangkutling.jpg

Fotograf: Chris Appleby

70. Bekkerøye

Urbant fiske! I en liten bekk i Oslo finner man disse og de er hissige på alt du serverer. Ser ut som non-stop!

Bekkeroye.JPG

Fotograf: Karl Johan Sæth

71. Ørekyte

Forhatt karpefisk som jeg også fikk én av i sommer i forbindelse med en Alt om Fiske reportasje.

Opptrer i hopetall hvor den finnes og har i en årrekke vært brukt som agn når man meiter etter rovfisk.

Lette å få, spiser alt av agn på små kroker.

Orekyte.jpg

Fotograf: Chris Appleby

72. Sandkutling

Den nest lettereste å få etter sortkutling. Eneste forskjellen er at man må bruke litt mindre krok etter den.

De opptrer i store grupper langs bunn, men kan også finne på å sveve litt midt i vannet. Aggressive og jager rundt etter mikrokroken din. Fikk noen jeg brukte som agn under skrubbefiske i høst.

Artig å kikkfiske skrubbene inne på grunna når de hiver nedpå med kutlinger og de tar gjerne en frilinemeitet sandkutling som en rekebit.

De største har jeg fått på kikkfiske midt i Odda sentrum på lyse dagen, men de er enklere å få øye på i mørket.

Lite interessant sportsfisk, men som artsjeger må man ha den på lista.

Sandkutling.JPG

Fotograf: Jon Kolstad

73. Gullbust

Fikk en gullbust som bifangst under vederbuk fiske i høst på en liten krok med mark. Det hender man må nedskalere agn og krok litt når det er kjøligere i vannet, selv etter de større karpefiskene.

Denne var ny pers og en av de få jeg har fått. Tror den veide 110g og er egentlig ikke så stor til arten å være.

Kan være vanskelig å skille fra for eksempel mort, men med litt trening ser man lett hvilken art det dreier seg om. Smal kroppsform, stort øye, overbitt og gule finner er stikkordene. Bør selvsagt finnes der du fisker også..

Gullbust.JPG

74. Strømsild

En av mine favoritter å fiske etter på hjemmebane på isen.

Hadde for et par år siden norgesrekorden i noen timer før den ble slått med 5g. Har som mål å ta den tilbake, men først må det legge seg is på den aktuelle plassen.

Har fått noen under båtmeite også, men den er desidert enklest å få på isen. Agnet hekle med små kroker bruker å være fasiten her, men har også testet med lange paternoster tackler med færre kroker og fått strømsild. Tiltross for sin beskjedne størrelse så er det morsomt på lett utstyr. Fin som agnfisk og fin å se på.

Fikk noen når jeg fisket etter agnfisk når jeg var på skatefiske i Trøndelag nå i desember. Kan kun forveksles med vassild, selv om det er enkelt å skille de. Vassild har enormt øye i forhold til disse og blir mye større.

Stromsild.JPG

Fotograf: Irvin Kilde

Så hvorfor har jeg skrevet som jeg har gjort om alle de forskjellige artene?

Er man litt over gjennomsnittlig interessert i artsfiske så er mulighetene for variert fiske i Norge enormt.

Jeg valgte en vri for å fortelle litt om hva og hvor jeg har fisket i år, litt om hvordan man kan få de forskjellige fiskene og litt for å vise at det er mulig å få ganske mange arter i løpet av et år hvis man prøver.

Er man på en fiskeplass og er litt nysgjerrig rundt seg så man kan fort oppdage ukjente arter man aldri har fått på stang før.

Og når man fisker etter spesielle arter så hender det fra tid til annen at man får fisk som bifangst og noen av disse fiskene jeg har fått i år har vært det.

Mest målrettet, noe tidsfordriv og noe bifangst. Lærer stadig noe nytt når jeg er ute og er med på å dele fantastiske øyeblikk og fisketurer med gode venner, men også med nye og ukjente fiskere.

Mye av det å være en artsjeger og lykkes i å få artene du er på utkikk etter ligger i forarbeid.

Gjør research, studer sjøkart og søk på internett.

Mye av informasjonen finnes der, og etter hvert vil man få erfaringer man kan bruke på nye utfordringer.

For å summere opp litt hvor i Norge jeg har fisket og fått alle disse fiskene så kan jeg trekke frem:

1. En uke i Troms

2. En femdagers tur i Hardangerfjorden

3. En firedagers tur i Skogseidvatnet

4. En femdagers tur i Åkrafjorden

5. En uke på Halten

6. En helg på isen i Sandebukta

7. Flere helger i Østfold

8. En helg i indre Telemark

9. En uke i Vestfold

10. En langhelg i Namsos

At det blir mye reising rundt i Norge er ikke å legge under en stol, men det er en del av galskapen og lidenskapen og det er utrolig moro!

Og helt til slutt; GOD JUL og lykke til med fisket til alle kjente og ukjente, store og små.

Sorry for at dette ble jævlig langt.

Edited by Rage

Share this post


Link to post
Share on other sites

Superb Andrez! Mye å plukke opp her fra et kanon fiskeår :showoff:

Bra eg fekk tvinga deg til å lage en luke. Dette gikk så bra, at eg som støttekontakten din signere deg opp for neste års kalender også! Ser dette har tatt tid, så du skal få en dag extra neste år :D:geek:

Veg: Rage tar 13.desember neste år

Share this post


Link to post
Share on other sites

Strålende luke. Dårlig av deg å bare få 74 arter i år, men det kommer seg vel kanskje en gang...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du er sjuk i huet. Det er et kompliment. Gromluka.

Share this post


Link to post
Share on other sites

strålende luke Andreas! Jeg vil nok aldri nå 74 arter, ikke totalt sett en gang (har vel ikke passert 50 enda!). Mange spennende satsninger, og mange syke! det mest oppsiktsvekkende er tiden du har brukt. Hvor tar du den fra? ;)

PS; spesielle farger på den berggylta, og sjelden å se en norsk regnbueørret med hel halefinne...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Imponerende antall arter på et år! Og mange gromfisk innimellom også :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Inspirasjon!

Kjenner meg igjen i dette med at nokre typiske "artsfiske-artar" er ting som mest sannsynleg aldri vil bli fiska meir etter. Men FØR den er på lista, kan den drive meg til vanvidd! Og det er jo det som er sjarmen med artsfiske, at der alltid finnast ei ny utfordring. Og det spelar inga rolle om det er "ufisk" som tverrstripa leppevar eller kvisekjeks, ny art er ny art! :)

Og den var ikkje for lang! Neste gong skriv du om alle artane totalt.. ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Bra du har full kontroll om ikke annet. Du var søt på fløyfiskbildet.

God oppsummering og ikke så værst uttelling heller.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, det er jo bare fett. Har i hvert fall kost meg gjennom hele rapporten. Tror jeg har tatt ca 25% av bildene, blir det royalties av det? Haha hehe ho, de gærne ar det godt

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sick! Men imponerende og artig at det er mulig å ta så mange arter på et år... Tror jeg måtte ha meldt meg som ny kunde hos NAV for å fått tid til det... ^_^

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du er helt sjuk.....t flink til å fiske. Variert er kult, en av de heftigere lukene dette! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Great! Bra luke og massevis av fisk, sånt liker vi. Liker også lauebildet, spesielt det at dere har med dere en haug med utstyr, lauefiske er utstyrskrevende.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Flott Andreas. Fantastisk rett og slett. En ting er å få tid, men du får jaggu fisken også.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...