Utsetting av ulovlige arter..

[toppknot]

Karpe støvsuger vann for næring og har ingen naturlige fiender i Norge,i følge oppsynsmannen i Skien..

Fantastisk (((-:

http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen#t=22m43s

Til de som lurer:

Naturlige fiender:Hegre,mink og all ferskvannsfisk som kan tenkes å spise yngel eller fisk opp mot 1 1/2 -2 kg.Disse inkluderer sørv,mort,vederbuk,lake,gjedde,gjørs,abbor,ørret,ål m.fl.

I tillegg kommer de artene som er for små til å spise noe annet enn rogn.Hork og ørekyte f.eks

Karpe er ikke "kjent for" å bruke opp næringsressursene i vann hvor de har etablert seg.Punktum. (-:

Endret June 20, 2013 av toppknot

[Eika]

tragisk at folk er så blåste i hue at de setter ut karpe rundt omkring i hele landet vårt.. men jeg vet om ett lite vann ikke så langt hjemmefra som det er endel karper som gyter og såfort jeg har fått tak i rotenon så skal det vannet behandles

det stopper ikke utsetting rundt i landet, men da får de i allefall ikke tak i karper derifra mer

[ahamm]

Rotenon og mengder av det

[Eika]

Rotenon og mengder av det

hvor er "like" knappen når man trenger den?

[toppknot]

tragisk at folk er så blåste i hue at de setter ut karpe rundt omkring i hele landet vårt.. men jeg vet om ett lite vann ikke så langt hjemmefra som det er endel karper som gyter og såfort jeg har fått tak i rotenon så skal det vannet behandles

det stopper ikke utsetting rundt i landet, men da får de i allefall ikke tak i karper derifra mer

Hvis man kan sette ut ørret i et egnet vann er det prinsipelt sett ikke noe i veien for å sette ut karpe i et passende vann.Jeg nevner dette i forbindelse med den dobbeltmoralen som hersker i forhold til hvilke arter det ansees som akseptabelt å sette ut,til tross for at de argumentene som brukes for å unngå utsetting av karpe(oppsynsmannen fra Skien regnes ikke) er de samme som burde brukes i forbindelse med frislipp av ørretyngel

Hvis man skal ha troverdighet i spørsmålet om hvorvidt det er akseptabelt å sette ut karpe i vann hvor den ikke finnes naturlig,er man nødt til å revurdere premissene for hvorvidt det er greit å sette ut andre arter,der de ikke finnes naturlig.

Og hvor lang tid skal det forøvrig gå før en bestand regnes som naturlig?

Forøvrig tror jeg du bare tuller (-;

Endret June 20, 2013 av toppknot

[Eika]

karpe hører ikke til i landet her engang, så ut med de jeg tuller ikke, meitefiske er kjedeligt og fisk som ikke hører hjemme skal heller ikke settes ut i forskjellige vann.. uansett om det er ørret, røye, gjedde eller karpe

[PeterSL]

Ørreten ble satt ut i Norge etter siste istid, og er flyttet av mennesker. Skal disse også rotenonbehandles? Hvor lenge må en art være i et vann før de "hører hjemme?

[Maritim]

[

karpe hører ikke til i landet her engang, så ut med de jeg tuller ikke, meitefiske er kjedeligt.D

Joda, du tuller.. Du veit det bare ikke

[Fiskemannen]

Fantastisk hvordan han oppsynsmannen klarer å lire av seg så mye faktafeil på en gang. Komiske Ali fremstår som en klippe av troverdighet ved siden av den klovnen.

[asmund aa]

karpe hører ikke til i landet her engang, så ut med de jeg tuller ikke, meitefiske er kjedeligt og fisk som ikke hører hjemme skal heller ikke settes ut i forskjellige vann.. uansett om det er ørret, røye, gjedde eller karpe

Hvorfor skal du bestemme at mitt meitefiske er kjedelig?....

Og pisspreik om rotenon hører ikke hjemme i en seriøs diskusjon, hva helligjør bruken av rotenon?, da dreper du ALT liv i vannet, men for en en som forherliger ørret og andre stedsegne arter så betyr det vel fint lite. Om man tok seg en tur i det ganske land, så er det slik at alle vann som ligger over 12 meter over havet og som ikke har en lett tilgjenngelig bekk/elv til havet ville vært fisketomme etter istida idag, om det ikke var for at folk har satt ut fisk, Er det noen som spiser brunørret fra et skogsvann idag?... neppe, fisket idag er rekreasjon og jakt på store individer for de aller fleste sportsfiskere i dette landet. de som skal spise fisken garner vanna tomme og sitter å klager om at alt var bedre før..

Jeg mener at det er plass til både karpe og ørret i dette landet, også i samme vann, Det er ingen steder ørreten er så stor som i de vannene det er karpe her på vestlandet. kanskje noe å tenke på?

[Rage]

tragisk at folk er så blåste i hue at de setter ut karpe rundt omkring i hele landet vårt.. men jeg vet om ett lite vann ikke så langt hjemmefra som det er endel karper som gyter og såfort jeg har fått tak i rotenon så skal det vannet behandles

det stopper ikke utsetting rundt i landet, men da får de i allefall ikke tak i karper derifra mer

Rotenon har ikke du råd til å kjøpe og heller ikke vett nok til å bruke så lykke til. Håper du får bøtta i huet

[Henrik Jonsson]

Får blande meg i denne debatten, men skal
forsøke å være så nøytral som jeg kan.

Er selv fra Danmark men har nå barn og
familie her til lands så dette er mitt hjemland nummer 2 og bryr meg selvsagt
om det, men uansett hva jeg gjør vil jeg alltid være tilflytter, så kanskje jeg
bør få en kopp rotenon?

Jeg husker den samme debatten kjørte i
Danmark da jeg var aktiv meitefisker dernede for 15-20 år siden. Den gang var
karpefiskeri ikke så utbredt der som det er i dag, og «vi» som holdt på med det
var få og måtte nesten gjemme oss for ikke å bli trynet av predator og
ørretfiskere.

Det var ikke så veldig mange vande med
karpe, men ønsket om flere var til stede, og etter hvert som flere fiskere kom
til, skjedde det masse ulovlige utsettinger i både store og små vann. Samtidig
med dette var det noen få som forsøkte seg på den lovlydige metode. Altså få
bistand av biologer og statelige organer til å styre utsettingene slik at de
ikke ville skape en forskyving i økologien i de vande de ønsket å sette ut i.

Kravet var at det måtte finnes en «naturlig»
bestand fra før for overhodet å kunne søke, og søknads prosess kunne da lett ta
2-4 år og ofte ble det da nei. Mens dette arbeid pågikk ble det gjort massevis
av ulovlige utsettinger, og i dag har det resultert i massevis av karpevande og
en ganske stor skare av meite og karpefiskere. Debatten kjører for så vidt
fortsatt, men tror ikke lenger at der er noen som orker å forsøke den lovlige
metoden lenger.. De siste 15 år er det gjort ca. 3 lovlige utsettinger mens der
er gjort mange hundre ulovlige.

Jeg vil dog legge til at karpen uten tvil
har mere tilhørighet sørover enn det den noen gang vil ha her i landet, så er
jo ingen grunn til å klamre seg til lange sjøforklaringer om munke og klostre..
Faktum er at munkene i middelalderen primært satte ut karuss og ikke karpe.. Karuss
var mer hardfør enn karpen, og formerte seg bedre. Og det er forklaringen på hvorfor vi finner karuss
i stort sett alle tjen, sjøer og damme i de norske kulturlandskaper.

Karpen var royal spise og en fisk som
tilhørte eliten. Ofte ble den gitt i gave konger imellom, og til grever og
baroner som da kunne ha dem i sine damme og vollgraver.

Faktum er at det var mett av både grever
og baroner i Danmark, og derfor har det alltid vært flere karper der enn det
har vært her til lands. Er jo ikke akkurat mange grevskaper eller baroner her
til lands.

Om man skal bruke argumentet om den er
hjemmehørende eller ikke bør man ikke se på landegrenser osv. Men på
individuelle vann.. Altså et vann der det er påvist karpe og etter all
sannsynlighet har vært det i manns minne bør den sess på som hjemmehørende.
Alle andre vanne og vassdrag i landet teller ikke med. Med mindre fisken naturlig
sprer seg dit. Vi må huske at vi
mennesker ikke er naturens forvaltere eller vaktmenn selv om vi gjerne ofte vil
kalle oss det.

Går vi tusen år tilbake i tid var karpen
like lite hjemmehørende i England som det den er i Norge. I dag er den tilbedt
i England og grunnlag for en stor industri av grejprodusenter, forhandlere og
fisheries (forvaltede karpefiskesjøer). Eneste årsak er at det var mye adel i
England og derfor ble den spredt med de.

Hvor grensen går, bør gå for at en art er
hjemmehørende er vanskelig å sette og folk kommer nok aldri til å bli enige på
det punkt.

Jeg har som dere sett de mange artikler i
pressen, samt lest pressemeldinger fra mattilsyn og naturforvaltningen, og må
se meg enig i at det har blitt startet en reguler klappjakt på karpen, og der
er ingen tvil om at det trusselbilde som blir malt er ekstremt overdrevet og
bærer preg av at biologer og forvalterne bak er sterk feilinformert om karpens
levevis, formeringsevner og påvirkning av de vanne dem kommer til.

Der vil alltid være en påvirkning av
økologien i et vann når en ny art flytter inn, også karper og dette må
naturligvis kartlegges og der kan være grunn til lettere bekymring. MEN det er
ingen tvil om at det er et overdrevet fokus på akkurat karpen! Det finnes mange
andre ferskvannslevende arter som er en langt større trussel og som er lang
mere invasiv enn karpen er det.

Karpen krever ganske varmt vann over
lengere tid for å kunne formere seg. Denne varmen må komme tidlig på året for
at ynglen skal ha sjans til å spise seg sterke nok til overvintringen. Ikke alle år kan by på slike forhold. Karpen
produserer relativt lite yngel, og ofte bliver rogn og yngel spist opp av insekter,
småfisk og karpen selv innen de kommer opp i «sikker» størrelse.

Jeg har selv fra min tid i Danmark fulgt
flere vande, og udsettinger og sett hvilken effekt det har hatt på vannet de
kom ut i. Jeg har til dato ikke sett at karpen har klart å formere seg noe
særlig i noen av de vanne de ble satt ut i. Dette skyldes at disse vanne hadde
en naturlig bestand av, mort, abbor og gjedde samt karuss. Og dette førte til
at ynglen (de år det lykkeds for karpe å gyte) ikke hadde store sjanser.

Men der finnes dog alltid unntakelser. Setter du ut karpe i små damme der det ikke finnes
noe særlig fisk fra før har den fritt spill til å formere seg og ynglen har en
unaturlig høy overlevelses ratio. Og jeg
tror de fleste som leser med her og som kjenner til steder med ynglen her til
lands vil være enig i at disse steder nettop er små gårdsdammer eller tjern der
det ikke finns mye annet enn karpe.

Det som skjer da, om ikke karpe blir
fisket opp er at det vil gå tusenbrødre i bestanden og vannet vil bli en brun
algesuppe da ynglen vil ødelegge balansen av små vanninsekter (om det var en
til å starte med).

I vann der det er litt størrelse og
kanskje allerede finnes både gjedde, abbor, sørv, mort, ørret vil utsetning av
karper i moderate mengder ha lite til ingen særlig påvirkning av de
eksisterende arter. Og her snakke vi om 30 til 70 fisk i et mindre vann.
Årsaken er den at de ikke vil klare å formere seg noe særlig og bestanden
derfor vil være ca det samme. Og fordelt på kg er la oss si 50 fisk ikke noen
merkbar belastning i et vann.

I såfall bør vi hellere fokusere på de
store trusler, de som kan formere seg i stort antall, raskt i de fleste vanne
på våre breddegrader. Her tenker jeg spesielt på Mort, brasme og faktisk også
gjedde.

Morten kan etablere seg i stort antall på
få år og deres kgs ratio er noe helt annet enn den en fiskbar betand av utsatte
karper gjør. En stor stim av mort kan lett komme opp i tons klassen, og de kan
virkelig gjøre slutt på små vanninsekter! Men likevel hører vi utrolig lite om
morten.. Nesten som om at den ikke er interresant i biologernes øyne.. Og den
er minst like lite hjemmehørende som karpen.

Istedenfor lange skremme artikler i
dagbladet, skulle jeg gjerne sett konkrete eksempler på at utsetting av karpe i
et vann der andre arter befinner seg har hatt en negativ innvirkning på dette
vannet. ! De samme eksempler har blitt etterspurt i andre nordiske land og så
langt har det ikke kommet noen konkrete eksempler som bekrefter de mange
påstander som uinformerte biologer fremstiller. Og om noe bør vi vel basere oss
på fakta! Ikke gjettverk og skremmekampanjer!

Eneste viktige regel når det gjelder
utsetting av karper, er at det må være en bestand av småfisk og rovfisk som
hindrer spredning. Ikke sett ut karpe i «tomme» dammer og tjern.

Jeg tror ikke på at karpen noen gang vil
kunne true vores høyt elskede ørretvann, for disse ligger for høyt og avsides
til at det skulle kunne la seg gjøre. Karpen vil bare kunne spre seg gjennom
utsettinger i lavtliggende vann i kulturlandskapet her i landet. Og disse vann er mange steder allerede «ødelagt»
af mort, gjedde osv. Bare ta Jaren som
eksempel. Det var ikke karpen som drev ut røye og ørret herfra. Det var gjedda,
og etter den kom morten som nå er godt i gang med å bli den mest dominante
arten der. Jarenvannets redning er at det har stor vannutskriftning gjennem
vigga, ellers hadde vi allerede sett en helt annen farge på vannet det.

Summa summarum.

Det finnes mange trusler mot lokale fisk
og vanninsekter. Men av alle disse er karpen så absolut ikke øverst på listen,
og derfor er det et helt feil fokus på disse fremfor mere skadelige invasive
arter som der engentlig burde fokuseres på!
Men karpen er jo en stor fisk, den synes godt i et vann og derfor
tiltrækker den seg mer oppmærksomhet enn de små arter. Men det er de små som
kan spre seg fort og i store mengder!

Norge er et stort og langt land med mye
vakker natur, tusenvis av elver, sjøer og tjern. De unike bestander må og bør
bevares, og blir det også, men jeg ser ingen grunn til hvorfor der ikke er
plass til alle? Om noe burde naturforvaltningen heller gå i dialog med de som
driver med karpefiske, og kanskje legge opp til en mellemvei der det finnes
fisheries (administrerte vanne der man kan fiske karpe). Disse vil bare kunne
la seg gjøre på sør og østlandet grunnet klima. Og på denne måten kan man få en
sund dialog, også med de der holder på med ulovlige utsettinger og kanskje stanse
det på den måten. Og samtidig ha oversikt over hva og hvor meget som blir satt
ut. Den andre veien som vi er på nå med to fronter endrer ikke noen verdens
ting om vi skal se på hvordan det gikk i Danmark og Sverige for 20 år siden.

Endret June 21, 2013 av Henrik Jonsson

[toppknot]

Fint innlegg med endel oppklarende fakta,Henrik Jonsson (-:

Sett fra synspunktet til en sportsfisker er det ikke mye som har gått galt når det gjelder "nye" bestander av karpe.

Og som nevnt ovenfor;fisken lykkes ikke i å produsere levedyktig avkom hvert år og faren for å produsere tusenbrødrebestander er derfor minimal.

Negative erfaringer fra Sverige eller Danmark har jeg aldri hørt om.Interessant hvis noen vet om noe som kan kaste lys over dette?

[nanablag]

Ørreten ble satt ut i Norge etter siste istid, og er flyttet av mennesker. Skal disse også rotenonbehandles? Hvor lenge må en art være i et vann før de "hører hjemme?

Ørreten er i stor grad flyttet og spredd av mennesker, men den er vel neppe satt ut i hele sitt utbredelsesområde i Norge slik du med din formulering antyder?

[Henrik Jonsson]

Har selv fulgt en del steder med utsatt karpe i Danmark, fra dag en og nå 20 senere. Primærvannet der jeg trådte mine barnesko og ble "hekta" på meitefiske fik utdatt ca 50 karper i 1989. Dengang veide de mellem 500 gram og 1.5 kg. Idag er det fortsatt samme bestand og samme fisk. Selvom de har godt med lave områder der de kan gyte kan antal yngel siden 1989 telles på 1 hånd.. rundt 10 nye fisk max. De gamle fisk er nå på rundt 10 kg som er optimalstørrelse for den størrelse vann. De gyter nå og da men gjedda og mort tar seg av det. De fleste fisk har navn da de jo er lette og kjenne igjen, og har billeder av mange av de fra da de var småtasser på 2 kg og opp til ca 9 kg.

Bestanden er altså den samme og med den gyte ratio de har vil den nok også forbli den samme.

Vannet er rent og fint, og har en god balanse, og en sikt på 2,5 m hvilket er ektremt fint for danske forhold. Det finnes også ørret i vannet og den bestand har det fint og er uendret.

Karpen har altså ikke "drenet vannet for nærring" eller drevet andre arter ut, og hvorfor skulle den det? Når fisken kommer opp i kgs størrelse er dens primære fødekilde, igler, snegler, rogn. Den konkurrerer på ingen måte med ørret.. Tro det eller ej, men den største fødekonkurrent til ørreten er faktisk morten. Og tenk deg hvor mye nærring en stim med kanskje 8000 mort i 100 hekto klasse slipper ut på et døgn??

Men jeg er dog enig med de offentlige myndigheter om at det ikke er lurt med egne utsettninger. For der er mange faktorer som spiller inn. For det første bør man ikke sette ut hundrede av fisk.. Og ikke i meget små og sensitive tjern der karpen kanskje får fritt spill. Det beste hadde vært at det ble styrt eller at det som sagt fandtes dialog. For den største trussel er ikke fisken, men de "hikers" som følger med.. altså potensielle parasitter m.v. Så fisk som settes ut skal desinficeres med en salinoppløsning og ha gået i karantene og fått medicinert seg igjennem før den overhoved bør flyttes noe sted.. og det gjelder alle fiskearter.

Tror vi her i landet har set mer skade komme fra gjeddefiskere som har sluppet ut agnfisk etter endt fisketur enn vi nogensinde vil se fra karpen. Husk at mort og andre agnfisk også bærer parasitter!

Så forresten ut som rapporteren ble litt hekta da han kjente hvordan en ordentlig fisk fighter Noen der veit hvor det er henne for så skal jeg ut og lufte matchstangen innen en eller annen ørretfrelst komme ut med rotanonbøtte si;)

Ørreten er i stor grad flyttet og spredd av mennesker, men den er vel neppe satt ut i hele sitt utbredelsesområde i Norge slik du med din formulering antyder?

Tror det er litt begge deler.. Ørret er i noen tilfeller flyttet av mennesker. De fleste tilfeller er det vandring gjennom naturlige vannveier over laaang tid. Andre måter at fisk kan spre seg på i ferskvann er gjennem vannfulger. Spesielt gjedda. Egg kan sette seg på fugler og da hike seg med til andre steder. Det er et longshot men det skjer faktisk selvom det er en prosess som kan ta hundre av år.

[BanJon]

tragisk at folk er så blåste i hue at de setter ut karpe rundt omkring i hele landet vårt.. men jeg vet om ett lite vann ikke så langt hjemmefra som det er endel karper som gyter og såfort jeg har fått tak i rotenon så skal det vannet behandles

det stopper ikke utsetting rundt i landet, men da får de i allefall ikke tak i karper derifra mer

Rotenon har ikke du råd til å kjøpe og heller ikke vett nok til å bruke så lykke til. Håper du får bøtta i huet

Har sagt det før, Eika: Dere MÅ trappe ned på drikka deres på "sportsfiskerlinja" i Grong.. herregud!

Endret June 21, 2013 av BanJon

[PeterSL]

Ørreten er i stor grad flyttet og spredd av mennesker, men den er vel neppe satt ut i hele sitt utbredelsesområde i Norge slik du med din formulering antyder?

Neida, det skal jeg ikke si at jeg vet. Men jeg regner med at store deler av all fisk i hele Norge var død etter istiden.

Endret June 21, 2013 av Schizofrenia

[Triturus]

Der bommer du grovt Schizofrenia. Ørreten vandret inn i landet ETTER siste istid, slik som alle andre dyrearter vi har her naturlig idag. Da sto landet i tillegg mye lavere, og vannlinja lå på sitt høyeste på det som kalles marin grense (http://sehavniva.no/landheving-kart/). F.eks. i Midt-Norge ligger denne grensa på ca. 170 moh, dvs. at 169 moh var det hav for f.eks. 10 000 år siden. Og ettersom Norge ble isfritt vandret bl.a. ørret inn i elvene og opp i vanna. Etter at landet heva seg og strandlinja sank har mange ørretpopulasjoner da "blitt igjen" men er likefullt naturlige. Så det blir mer rett å si at alle ørretpopulasjoner som er over marin grense og som ikke har hatt historisk sannsynlig forserbar elvestreng til havet er utsatt av mennesker (og det gjelder kanskje brorparten av vanna i Norge).

[PeterSL]

Der bommer du grovt Schizofrenia. Ørreten vandret inn i landet ETTER siste istid, slik som alle andre dyrearter vi har her naturlig idag. Da sto landet i tillegg mye lavere, og vannlinja lå på sitt høyeste på det som kalles marin grense (http://sehavniva.no/landheving-kart/). F.eks. i Midt-Norge ligger denne grensa på ca. 170 moh, dvs. at 169 moh var det hav for f.eks. 10 000 år siden. Og ettersom Norge ble isfritt vandret bl.a. ørret inn i elvene og opp i vanna. Etter at landet heva seg og strandlinja sank har mange ørretpopulasjoner da "blitt igjen" men er likefullt naturlige. Så det blir mer rett å si at alle ørretpopulasjoner som er over marin grense og som ikke har hatt historisk sannsynlig forserbar elvestreng til havet er utsatt av mennesker (og det gjelder kanskje brorparten av vanna i Norge).

Men da så Takk for infoen. Da har jeg misforstått, eller rett og slett bare ikke forstått det lille jeg har lest om dette.

[Potemkin]

Får blande meg i denne debatten, men skal

forsøke å være så nøytral som jeg kan.

Er selv fra Danmark men har nå barn og

familie her til lands så dette er mitt hjemland nummer 2 og bryr meg selvsagt

om det, men uansett hva jeg gjør vil jeg alltid være tilflytter, så kanskje jeg

bør få en kopp rotenon?

Jeg husker den samme debatten kjørte i

Danmark da jeg var aktiv meitefisker dernede for 15-20 år siden. Den gang var

karpefiskeri ikke så utbredt der som det er i dag, og «vi» som holdt på med det

var få og måtte nesten gjemme oss for ikke å bli trynet av predator og

ørretfiskere.

Det var ikke så veldig mange vande med

karpe, men ønsket om flere var til stede, og etter hvert som flere fiskere kom

til, skjedde det masse ulovlige utsettinger i både store og små vann. Samtidig

med dette var det noen få som forsøkte seg på den lovlydige metode. Altså få

bistand av biologer og statelige organer til å styre utsettingene slik at de

ikke ville skape en forskyving i økologien i de vande de ønsket å sette ut i.

Kravet var at det måtte finnes en «naturlig»

bestand fra før for overhodet å kunne søke, og søknads prosess kunne da lett ta

2-4 år og ofte ble det da nei. Mens dette arbeid pågikk ble det gjort massevis

av ulovlige utsettinger, og i dag har det resultert i massevis av karpevande og

en ganske stor skare av meite og karpefiskere. Debatten kjører for så vidt

fortsatt, men tror ikke lenger at der er noen som orker å forsøke den lovlige

metoden lenger.. De siste 15 år er det gjort ca. 3 lovlige utsettinger mens der

er gjort mange hundre ulovlige.

Jeg vil dog legge til at karpen uten tvil

har mere tilhørighet sørover enn det den noen gang vil ha her i landet, så er

jo ingen grunn til å klamre seg til lange sjøforklaringer om munke og klostre..

Faktum er at munkene i middelalderen primært satte ut karuss og ikke karpe.. Karuss

var mer hardfør enn karpen, og formerte seg bedre. Og det er forklaringen på hvorfor vi finner karuss

i stort sett alle tjen, sjøer og damme i de norske kulturlandskaper.

Karpen var royal spise og en fisk som

tilhørte eliten. Ofte ble den gitt i gave konger imellom, og til grever og

baroner som da kunne ha dem i sine damme og vollgraver.

Faktum er at det var mett av både grever

og baroner i Danmark, og derfor har det alltid vært flere karper der enn det

har vært her til lands. Er jo ikke akkurat mange grevskaper eller baroner her

til lands.

Om man skal bruke argumentet om den er

hjemmehørende eller ikke bør man ikke se på landegrenser osv. Men på

individuelle vann.. Altså et vann der det er påvist karpe og etter all

sannsynlighet har vært det i manns minne bør den sess på som hjemmehørende.

Alle andre vanne og vassdrag i landet teller ikke med. Med mindre fisken naturlig

sprer seg dit. Vi må huske at vi

mennesker ikke er naturens forvaltere eller vaktmenn selv om vi gjerne ofte vil

kalle oss det.

Går vi tusen år tilbake i tid var karpen

like lite hjemmehørende i England som det den er i Norge. I dag er den tilbedt

i England og grunnlag for en stor industri av grejprodusenter, forhandlere og

fisheries (forvaltede karpefiskesjøer). Eneste årsak er at det var mye adel i

England og derfor ble den spredt med de.

Hvor grensen går, bør gå for at en art er

hjemmehørende er vanskelig å sette og folk kommer nok aldri til å bli enige på

det punkt.

Jeg har som dere sett de mange artikler i

pressen, samt lest pressemeldinger fra mattilsyn og naturforvaltningen, og må

se meg enig i at det har blitt startet en reguler klappjakt på karpen, og der

er ingen tvil om at det trusselbilde som blir malt er ekstremt overdrevet og

bærer preg av at biologer og forvalterne bak er sterk feilinformert om karpens

levevis, formeringsevner og påvirkning av de vanne dem kommer til.

Der vil alltid være en påvirkning av

økologien i et vann når en ny art flytter inn, også karper og dette må

naturligvis kartlegges og der kan være grunn til lettere bekymring. MEN det er

ingen tvil om at det er et overdrevet fokus på akkurat karpen! Det finnes mange

andre ferskvannslevende arter som er en langt større trussel og som er lang

mere invasiv enn karpen er det.

Karpen krever ganske varmt vann over

lengere tid for å kunne formere seg. Denne varmen må komme tidlig på året for

at ynglen skal ha sjans til å spise seg sterke nok til overvintringen. Ikke alle år kan by på slike forhold. Karpen

produserer relativt lite yngel, og ofte bliver rogn og yngel spist opp av insekter,

småfisk og karpen selv innen de kommer opp i «sikker» størrelse.

Jeg har selv fra min tid i Danmark fulgt

flere vande, og udsettinger og sett hvilken effekt det har hatt på vannet de

kom ut i. Jeg har til dato ikke sett at karpen har klart å formere seg noe

særlig i noen av de vanne de ble satt ut i. Dette skyldes at disse vanne hadde

en naturlig bestand av, mort, abbor og gjedde samt karuss. Og dette førte til

at ynglen (de år det lykkeds for karpe å gyte) ikke hadde store sjanser.

Men der finnes dog alltid unntakelser. Setter du ut karpe i små damme der det ikke finnes

noe særlig fisk fra før har den fritt spill til å formere seg og ynglen har en

unaturlig høy overlevelses ratio. Og jeg

tror de fleste som leser med her og som kjenner til steder med ynglen her til

lands vil være enig i at disse steder nettop er små gårdsdammer eller tjern der

det ikke finns mye annet enn karpe.

Det som skjer da, om ikke karpe blir

fisket opp er at det vil gå tusenbrødre i bestanden og vannet vil bli en brun

algesuppe da ynglen vil ødelegge balansen av små vanninsekter (om det var en

til å starte med).

I vann der det er litt størrelse og

kanskje allerede finnes både gjedde, abbor, sørv, mort, ørret vil utsetning av

karper i moderate mengder ha lite til ingen særlig påvirkning av de

eksisterende arter. Og her snakke vi om 30 til 70 fisk i et mindre vann.

Årsaken er den at de ikke vil klare å formere seg noe særlig og bestanden

derfor vil være ca det samme. Og fordelt på kg er la oss si 50 fisk ikke noen

merkbar belastning i et vann.

I såfall bør vi hellere fokusere på de

store trusler, de som kan formere seg i stort antall, raskt i de fleste vanne

på våre breddegrader. Her tenker jeg spesielt på Mort, brasme og faktisk også

gjedde.

Morten kan etablere seg i stort antall på

få år og deres kgs ratio er noe helt annet enn den en fiskbar betand av utsatte

karper gjør. En stor stim av mort kan lett komme opp i tons klassen, og de kan

virkelig gjøre slutt på små vanninsekter! Men likevel hører vi utrolig lite om

morten.. Nesten som om at den ikke er interresant i biologernes øyne.. Og den

er minst like lite hjemmehørende som karpen.

Istedenfor lange skremme artikler i

dagbladet, skulle jeg gjerne sett konkrete eksempler på at utsetting av karpe i

et vann der andre arter befinner seg har hatt en negativ innvirkning på dette

vannet. ! De samme eksempler har blitt etterspurt i andre nordiske land og så

langt har det ikke kommet noen konkrete eksempler som bekrefter de mange

påstander som uinformerte biologer fremstiller. Og om noe bør vi vel basere oss

på fakta! Ikke gjettverk og skremmekampanjer!

Eneste viktige regel når det gjelder

utsetting av karper, er at det må være en bestand av småfisk og rovfisk som

hindrer spredning. Ikke sett ut karpe i «tomme» dammer og tjern.

Jeg tror ikke på at karpen noen gang vil

kunne true vores høyt elskede ørretvann, for disse ligger for høyt og avsides

til at det skulle kunne la seg gjøre. Karpen vil bare kunne spre seg gjennom

utsettinger i lavtliggende vann i kulturlandskapet her i landet. Og disse vann er mange steder allerede «ødelagt»

af mort, gjedde osv. Bare ta Jaren som

eksempel. Det var ikke karpen som drev ut røye og ørret herfra. Det var gjedda,

og etter den kom morten som nå er godt i gang med å bli den mest dominante

arten der. Jarenvannets redning er at det har stor vannutskriftning gjennem

vigga, ellers hadde vi allerede sett en helt annen farge på vannet det.

Summa summarum.

Det finnes mange trusler mot lokale fisk

og vanninsekter. Men av alle disse er karpen så absolut ikke øverst på listen,

og derfor er det et helt feil fokus på disse fremfor mere skadelige invasive

arter som der engentlig burde fokuseres på!

Men karpen er jo en stor fisk, den synes godt i et vann og derfor

tiltrækker den seg mer oppmærksomhet enn de små arter. Men det er de små som

kan spre seg fort og i store mengder!

Norge er et stort og langt land med mye

vakker natur, tusenvis av elver, sjøer og tjern. De unike bestander må og bør

bevares, og blir det også, men jeg ser ingen grunn til hvorfor der ikke er

plass til alle? Om noe burde naturforvaltningen heller gå i dialog med de som

driver med karpefiske, og kanskje legge opp til en mellemvei der det finnes

fisheries (administrerte vanne der man kan fiske karpe). Disse vil bare kunne

la seg gjøre på sør og østlandet grunnet klima. Og på denne måten kan man få en

sund dialog, også med de der holder på med ulovlige utsettinger og kanskje stanse

det på den måten. Og samtidig ha oversikt over hva og hvor meget som blir satt

ut. Den andre veien som vi er på nå med to fronter endrer ikke noen verdens

ting om vi skal se på hvordan det gikk i Danmark og Sverige for 20 år siden.

Kildehenvisning på noen av påstandene hadde vært fint.

[MrVolcom]

Synes egentlig diskusjonen her bør først og fremst handle om det som er det faktiske problemet..Ja det virrer en del faktafeil om arters økologi og historie, men hovedpoenget er å få stoppet disse spredningene uansett art!!
Mange av oss, inkludert meg selv, setter veldig pris på artsmangfoldet vi har her i Norge. En artsfisker sitt fokus og formidling bør allikevel være at vi oppsøker artene der de hører hjemme, ikke flytte de der det passer oss! Dialog mellom sportsfiskere og forvaltningen er noe som jeg mener absolutt må forbedres, og trolig den beste måten til å komme frem til løsninger. Karpe hører til i Norge, men det som bekymrer meg er at utsetningene har fortsatt i nyere tid, og foregår nok den dag i dag. "Offentlige" karpevann er muligens en grei idé i teorien, men tror fortsatt de ivrigste ville holdt på å danne sine "egne" hemmelige karpevann. Er jo eksempler på vann hvor det har blitt allmennkjent at det finnes karpe, der folk har flytta de store individene ut, antagelig for å sikre at dem ikke blir fiska av en som ikke bedriver (forsvarlig) c/r. Den stadige spredningen av arter, irriterer forvaltningen slik at det tilslutt ender med drastiske tiltak...Tviler også på at disse forflytningene av fisk har foregått med veterinærer tilstede, som tar parasitt og sykdomskontroll på fiskene. Når de dyktigste biologene i dag ikke greier å se alle økologiske effekter ved flytting og introdusering av arter, så skjønner jeg ikke hvordan andre heller skal gjøre det? At en art nå i dag regnes som naturlig i Norge, betyr jo kun at den er naturlig utbredt i bestemte lokaliteter. Ørreten er ellers ikke et unntak. Arten som er mest spredd opp igjennom årene, og blant mange mer uvitende folk er "sosialt akseptert" til å sette ut. Dette er noe jeg prøver å fokusere på når jeg prater med folk, og forklare at de økologiske betydningene og forbudet gjelder ørret også i aller høyeste grad. Problemet med andre mindre tradisjonsrike arter, er at her tror jeg mye av spredningen skjer via folk som er mer opplyste om økologi, men allikevel trumfer igjennom med egoistisk tenkning.

[Henrik Jonsson]

Potemkim ->> Du kan finde det meste info du trenger om du bruker google og sjekker "påstandene mine"

Er nok vanskelig å sette opp en mal for utsetting av diverse arter. Det må bli en vurdering fra vann til vann da ikke to er helt like. Uansett er det nok en meningsløs diskusjon, for linjerne er trukket og der kommer ikke til å skje noen holdningsendring fra offentlig side på dette.
Uansett debatt osv. vil utsettingerne fortsette, fiskene vil etablere seg der de har forhold for det og dette vil skje uanset om det er lurt eller lov.

Eneste jeg ville frem til var at der er et overveldende fokus på akkurat karpen, og mye fakta som ret og slett ikke stemmer. Om karpen kan utkonkurrere ørret?? Tjaa kanskje men avhenger igjen av vannet og hvilke arter som allerede finns der.. Men det er absolut ikke et faktum slik som mange vil ha det til.. Og hvis vi endelig skal drive å grave ut navlelo hva så med å se langs med brederne på mange små vann og tjern? Mange plasser der det ser ut som en mindre festivalplass.. er ikke det et problem? Eller hva med de steder hvor det fiskes mye med garn, tejner og selvfiskene liner/kroke? Er ikke det et problem?

Deler forresten denne.. Syns det er flot bilde av den store stygge karpen i artiklen.. http://www.ta.no/nyheter/grenland/article6411262.ece (barbe)

MrVolcom har rett. Der vil altid være hemmelige karpevann, og fiskere som vil ha disse for seg selv. Så selvom fisheries er en fin drøm, så er den nok ikke mer enn det. Og så er det vel det at vi må være flinke til å reise etter den fisken vi vil ha.

Har som sakt sett denne diskusjonen før for år tilbake, og den endrer ingen verdens ting. Til slutt (hvis det ikke allerede er det) vil der være karper i så mange vann at å gå til behandling av de vil være for stor og kostbar oppgave.

[Afre]

Her i Norge har lykken vært bedre enn forstanden. Takket være vårt kalde klima. Jeg tror det kalde klimaet har reddet oss fra problemer. Bare se over til USA og de enorme problemene de har med fremmede arter der. Blant annet skaper flere fremmede karpearter irreversibele problemer for hele økosystem

[MrVolcom]

MrVolcom har rett. Der vil altid være hemmelige karpevann, og fiskere som vil ha disse for seg selv. Så selvom fisheries er en fin drøm, så er den nok ikke mer enn det. Og så er det vel det at vi må være flinke til å reise etter den fisken vi vil ha.

Har som sakt sett denne diskusjonen før for år tilbake, og den endrer ingen verdens ting. Til slutt (hvis det ikke allerede er det) vil der være karper i så mange vann at å gå til behandling av de vil være for stor og kostbar oppgave.

En holdning om at diskusjon og opplysning ikke endrer noen ting, er jeg ikke enig i. Og bare la alt flyte rundt uten å prøve å gjøre noe høres ikke ut som en smart plan. Direktoratet har jo vist oppsving i fokus og ressurser til å ta opp kampen mot spredninger nå. Med økt kunnskap til folket og eventuelt økte strafferammer for å bedrive miljøkriminalitet, samt å få bort smittekilder for arter som aldeles ikke hører hjemme i Norge i det hele tatt, tror jeg vi i det minste kan få en sterk begrensning på det som skjer idag. Som Afre sier så er det bare å ta en titt på andre land som har fått en del arter totalt ut av kontroll.. Jeg mener vi har fortsatt muligheten til å unngå en del slike problemer i fremtiden her i Norge.

[Henrik Jonsson]

Her i Norge har lykken vært bedre enn forstanden. Takket være vårt kalde klima. Jeg tror det kalde klimaet har reddet oss fra problemer. Bare se over til USA og de enorme problemene de har med fremmede arter der. Blant annet skaper flere fremmede karpearter irreversibele problemer for hele økosystem

Det er sant! Må jeg se alle sider av saken! Også den som går imot karpen, og er ingen hemmelighet at den har skapt problemer i store deler av USA hvor den har spredt seg gjennom elvene og ut i de store innsjøer. Her har den etablert seg i mengder som gjør problemet umulig å løse.

Hvorfor det har blitt slik i USA og ikke i Europa er fortsatt et tema, men en god forklaring må henge sammen med mange og omfattene oppdrett og utslipp på 18 tallet. Oppfisking av lokale arter og kanskje en mangel på arter som holder karpen "nede" hvilket har gitt den fritt spil til å spre seg og nærmest gå "amok" i visse elver i staterne. http://www.nps.gov/miss/naturescience/carphist.htm