Jump to content
Fiskersiden

rotenon-behandling av Gillsvannet ved Kristiansand


Recommended Posts

Her drepes gjedda med plantegiften rotenon – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio

Selv om jeg generelt sett er skeptisk til bruk av rotenon er det mulig dette er fornuftig. Det er jo ikke bra at gjedde spres ukontrollert. Og ja, erfaring viser at gjedde går dårlig med ørret i små vann. Det er velkjent. Heller ikke så overraskende at en enkeltart oppviser en slik kraftig oppsving rett etter introduksjon. Og siden det er en lokal behandling er neppe skadevirkningene særlig store. Faren er naturligvis at behandlingen ikke virker; at gjedda fortsatt fins i tilstøtende bekker eller vann, og kan dukke opp på nytt etter en stund. 

Men fortsatt skapes dette skremmebildet av gjedde som en ufisk. Jeg tror heller ikke på argumentet om at gjedde nærmest har utryddet abboren også. Vil vel heller tro at gjedda vil være til gunst for abboren, og kanskje øke sjansene for bedre vekst hos denne.

Link to comment
Share on other sites

Vi har en hinsides jobb foran oss om hovedregelen skal være at arter som sannsynligvis er utsatt av mennesker skal medføre rotenonbehandling. Dog er jeg redd for at en slik drastisk tilnærming er nødvendig for å ta hurven av disse idiotene som sprer fisk. Siden de ikke er i stand til å innse idiotien selv, vil kanskje en garanti om rotenonbehandling hver gang det dukker opp en ørret, gjedde eller suter et sted den ikke er registrert fra før dempe entusiasmen for å spre arter.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

jeg er enig i det du skriver her Erik. Noe av problemet er at rotenon primært brukes mot arter som gjedde og karpefisk, uavhengig av om disse er "norske" arter eller ikke. Og hvis det brukes i ørretvann handler det om å fjerne en art som gjedde, eller en parasitt. Det som bør bety noe er om arten har kommet til et vann for egen maskin historisk sett, og ikke nasjonalgrenser. Mange arter tar seg frem for egen maskin til nye områder etter først å ha blitt spredd til ett vann, såkalt sekundærspredning. Det kan mange ganger være svært vanskelig å avgjøre hva som er tilfelle. For arter sprer seg også på "naturlig" vis, noe vi (kanskje) ikke bør motarbeide, selv om det skjer med arter vi ikke liker, og det skjer via menneskelige innretninger som kraftverkstuneller. Og skulle man begynne å reversere all menneskelig utsetting ville en stor andel norske ørretbestander måtte utryddes... det ville være den reneste galskap, og derfor må man bruke en god dose pragmatisme her. Rotenon er et virkemiddel som kun fungerer i mindre vassdrag, herunder mindre innsjøer, og elvesystemer. I større vassdrag er effektiviteten alt for lav, og potensielle skader på økosystemet større enn forventet gevinst, og det til en svært høy kostnad (det kostet vel mer enn 100 millioner å behandle Rana-vassdraget?). Det er blant annet derfor det er eller bør være uaktuelt å behandle Drammensvassdraget. Det er dømt til å mislykkes og koster alt for mye. Da snakker vi nok milliardbeløp. Gyroen der er dessverre kommet for å bli. For øvrig er selve rotenon-giften "miljøvennlig" i den forstand at den brytes raskt ned (den er et ekstrakt fra en plante), men problemet er at for å sikre god effekt av middelet benyttes tvilsomme løsemidler som er alt annet enn miljøvennlige...

Edited by piscator
Link to comment
Share on other sites

Her beskrives det altså at vannet er "dødt", at mulighetene for fritidsfiske er ødelagt og vannet skal kunne "friskmeldes" når man er blitt kvitt gjedda, som om den er en slags sykdom.

Hva #$!!?@ holdninger er det folk har til denne arten. Misforstå meg rett, jeg er helt i mot at arter spres men jeg bli småkvalm av denne artsrasismen. Hvorfor bruke enorme summer på rotenon for noen få artsrasisters skyld. Hva i huleste er galt med å fiske gjedde, det er jo kjempegøy. Og at en art beskrives på denne måten i riksdekkende media er nitrist... sorry, men jeg blir helt matt...

Når det gjelder drammensvassdraget så blir nok det behandlet på et tidspunkt, men antagelig med kloramin sånn det ser ut etter div forsøk.

Link to comment
Share on other sites

Jeg sliter også med argumentasjonen her. 

Hvis vannet er dødt vil ikke gjeddene ha noe å spise, og dermed dø ut av seg selv. 

Dette lukter privat interesse med stor innflytelse 

Eller litt spissformulert, man kan ane noe om motivasjonen til gjeddeutsettelsen 

Edited by Ølgylt
Link to comment
Share on other sites

I all hovedsak er det laksen som er brukt som argument her. I perioder med mye ferskvann er det svært kort vei til Tovdalselva som de er redd for at gjedda skal spre seg til. 

Ellers er det endel sjøørret bekker i nærområdet og

Link to comment
Share on other sites

14 timer siden, mavi skrev:

I all hovedsak er det laksen som er brukt som argument her. I perioder med mye ferskvann er det svært kort vei til Tovdalselva som de er redd for at gjedda skal spre seg til. 

Ellers er det endel sjøørret bekker i nærområdet og

I artikkelen er det hovedsakelig ørret og abbor og fiske i selve vannet det skrives om. 

Det er veldig mange steder det er gjedde i samme vassdrag som anadrom arter hvor det går fint da de bruker i all hovedsak forskjellige deler av elva/bekken. 

Omtalen av gjedda som art i denne saken er jo bare nitrist. 

Link to comment
Share on other sites

Ja, den generelle omtalen av gjedde som art oser av gamle inngrodde fordommer. Og enig at argumentasjonen om å fjerne gjedda for laksens skyld er syltynn. Aldri hørt at gjedde representerer et problem for anadrom fisk, kun ørret i mindre vann. I det hele tatt er det ganske typisk at argumentasjonen for å rotenonbehandle vann for å fjerne gjedde er dårlig faglig forankret. Det forsterker inntrykket at dette handler mer om fordommer mot gjedde som art, enn om fornuftige økologiske betraktninger. Selv om jeg liker gjedde er det ikke noe big deal å fjerne den i et vann den er satt ut i moderne tid, og egentlig ikke hører hjemme. Spørsmålet er mer om man oppnår det man ønsker, og til hvilken kostnad, både økonomisk og med hensyn på andre faktorer.

Link to comment
Share on other sites

16 timer siden, Ølgylt skrev:

Hvis vannet er dødt vil ikke gjeddene ha noe å spise, og dermed dø ut av seg selv. 

en liten kommentar om økologien her: gjedde vil kunne overleve som eneste fiskeart i et vann. Det fins flere eksempler på dette, men kanskje ikke i Norge? Gjedda vil da overleve gjennom kannibalisme, samt å spise andre dyr, som frosk, andunger, mus, kreps, igler,...  slike bestander blir nok generelt fåtallige fordi det blir et veldig beskatningspress på reproduksjonen. Og vil store gjedder klare å finne mat nok? sannsynligvis ender dette derfor opp med en relativt fåtallig bestand av saktevoksende og ganske små gjedder. 

Når det er sagt; hvis gjedda havner i et vann der det er andre fiskearter fra før skal det mye til for at gjedda klarer å utrydde de andre artene. Ja, erfaring viser at ørretbestander kan gå veldig tilbake i små vann, men jeg anser det som helt utelukket at gjedda klarer å utrydde abbor. Det tror jeg ikke det fins et eneste dokumentert eksempel på.

Link to comment
Share on other sites

27 minutter siden, piscator skrev:

J Og enig at argumentasjonen om å fjerne gjedda for laksens skyld er syltynn. Aldri hørt at gjedde representerer et problem for anadrom fisk, kun ørret i mindre vann.  

I Tana er vel det pekt på som en av flere mulige årsaker: Fisker og forsker gir skylda på gjedda for lakseforbudet i Tana – NRK Sápmi - samiske nyheter, kultur og underholdning

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, TT skrev:

dette tror jeg er ren spekulasjon. Tana er truet av mange verre faktorer enn gjedde. Gjedde forekommer naturlig i mange vann på vidda med avrenning til Tana (i Anarjokka nasjonalpark for eksempel). Sånn sett er gjedde en etablert art i vassdraget. I den grad gjedde skulle utgjøre noen trussel måtte det være på roligere strekninger i elva, men dette er ikke typisk strekninger der lakseyngelen holder til. Har aldri vært noe diskusjon om gjedda som trussel mot laksen i Tana i de årene hvor laksebestanden var bra. Nei, Tanas tragedie handler om en bestand som er feil forvaltet i mange år, som nå har fått en ny utfordring på toppen av det hele; pukkellaks. Vassdraget har blitt skadelidende av at elven er grenseelv mellom to nasjoner som ikke klarer å utarbeide en felles forvaltning.

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, piscator skrev:

dette tror jeg er ren spekulasjon. Tana er truet av mange verre faktorer enn gjedde. Gjedde forekommer naturlig i mange vann på vidda med avrenning til Tana (i Anarjokka nasjonalpark for eksempel). Sånn sett er gjedde en etablert art i vassdraget. I den grad gjedde skulle utgjøre noen trussel måtte det være på roligere strekninger i elva, men dette er ikke typisk strekninger der lakseyngelen holder til. Har aldri vært noe diskusjon om gjedda som trussel mot laksen i Tana i de årene hvor laksebestanden var bra. Nei, Tanas tragedie handler om en bestand som er feil forvaltet i mange år, som nå har fått en ny utfordring på toppen av det hele; pukkellaks. Vassdraget har blitt skadelidende av at elven er grenseelv mellom to nasjoner som ikke klarer å utarbeide en felles forvaltning.

«Gjedda og laksen har sameksistert i Tanavassdraget i over 10 000 år, ifølge forskeren.», men viser til at gjedda er problemet… :blink: Eh, run that by me again… :blink:

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

54 minutter siden, TeddyBJ skrev:

«Gjedda og laksen har sameksistert i Tanavassdraget i over 10 000 år, ifølge forskeren.», men viser til at gjedda er problemet… :blink: Eh, run that by me again… :blink:

utrolig at forskere kan undergrave egen troverdighet på denne måten. Dette lukter lang vei at det er viktigere å finne en "syndebukk", en felles "fiende" heller enn å faktisk løse problemene. Poenget er jo at de virkelige årsakene ofte er ubehagelige sannheter for aktørene som er involvert, og de koster gjerne uhorvelig mye penger å gjøre noe med...

Link to comment
Share on other sites

Iht. Christensen er det kun gjedde i Gillsvann og abbor er helt borte. Det er noe med med illustrasjonsbildet fra to dager etter rotenonbehandlingen som skurrer, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det kan være…

0FAEA744-F09B-4BDA-9781-69D9A6A841CB.jpeg

Edited by TeddyBJ
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

14 minutter siden, TeddyBJ skrev:

Iht. Christensen er det kun gjedde i Gillsvann og abbor er helt borte. Det er noe med med illustrasjonsbildet fra to dager etter rotenonbehandlingen som skurrer, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det kan være…

0FAEA744-F09B-4BDA-9781-69D9A6A841CB.jpeg

Jeg tror jeg vet det! I tillegg til gjedde, er det en skrubbe på bildet! :P

  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

12 timer siden, Truls HJ skrev:

I artikkelen er det hovedsakelig ørret og abbor og fiske i selve vannet det skrives om. 

Det er veldig mange steder det er gjedde i samme vassdrag som anadrom arter hvor det går fint da de bruker i all hovedsak forskjellige deler av elva/bekken. 

Omtalen av gjedda som art i denne saken er jo bare nitrist. 

Ja er trist argumentasjon. 
Her er forøvrig en link til søknaden som ble sendt inn av statsforvalteren. Den skal visstnok ha desimert en lokal sjøørret og abborbestand allerede. Så ikke akkurat sånn ut på bilde over…

https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2021/april-2021/sf-i-agder-soker-utslippstillatelse-av-cft-legumin-rotenon-for-a-bekjempe-gjedde-i-gillsvannet-i-kristiansand-kommune/

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

så heller ut som abborbestanden hadde trengt mer gjedde... Men nå er jo både abbor, gjedde, og ørret en saga blott. så vil det bli satt ut ørret naturligvis  Og så bør de reintrodusere abbor, siden den var naturlig forekommende der. Men jeg skal se det før jeg tror det. Og det triste er jo at hvis de setter ut abbor vil det ikke være noen predator til å begrense abborens reproduksjon. Det kommer trolig til å bli et enda verre tusenbrødrevann enn det var fra før. For nå deler man ut kortene på nytt, og det vil bli helt andre forutsetninger som gjelder. Dette kommer neppe til å gagne ørreten særlig, ironisk nok...

Det er heller ikke likegyldig hvor de tar abbor fra. For om abboren på Sørlandet ikke er så storvokst, er den veldig interessant genetisk. Faktisk er den nærmere i slekt med abboren helt i nord (Finnmark) enn med abboren på Østlandet. Dette forteller mye om hvordan arten vandret inn til Norge etter istiden. Trolig kom abboren til Sørlandet først, og må da sannsynligvis ha vandret nordover og krysset Skagerrak i brakkvannslag, eller fulgt vestkysten av Sverige. Østlandet var da trolig fortsatt dekket av is, slik at arten ikke kunne etablere seg der, kun i de kystnære og isfrie områdene helt i sør. Først gjennom dannelsen av Ancylussjøen (der Sør-Sverige er i dag), mye senere, åpnet det seg en innvandringsvei for abbor til Østlandet. Og hva så med abboren helt i nord. Den har kommet fra Finland, og det må altså ha vært en innvandring via Bottenviken fra sørøst FØR Ancylussjøen ble dannet og mens store deler av Sør-Skandinavia fortsatt var isdekt. 

Hvis man faktisk mener det som sies i festtaler om å ta vare på stedegne bestander og biologisk mangfold, og dette ikke bare er et vikarierende motiv, bør definitivt abboren på Sørlandet og dens genotyp tas bedre vare på. Den er sannsynligvis mye mer unik biologisk sett enn ørretene i det samme området. 

Link to comment
Share on other sites

Ålens desperate flukt fra forgiftet vann – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio

liten oppdatering om saken på NRKs hjemmesider. Litt drama er jo virkningsfullt nok, men det er jo nettopp slik fisk responderer når de holder på å bli kvalt (som jo er måten rotenon virker på). Ser jo både ål og suter som sliter på videoen. Hvis det er slik det står i saken at man satser på "naturlig" reetablering, så er det vel også stor sjanse for at det også er gjedde i nærstående lokaliteter der de andre artene er? I så fall kan man forvente at også gjedda dukker opp på nytt, og da er jo konklusjonen at de har gjort en elendig jobb, og at hele denne aksjonen har vært meningsløs. Skal man først rotenonbehandle må man også ta alle nærstående lokaliteter der artene som søkes fjernet kan være, og hvor den kan reetableres fra. Denne tabben har vi blitt sett gjort i forbindelse med alt for mange rotenon-behandlinger opp gjennom årene, og må anses som et av de sterkeste argumentene mot praksisen, slik den har blitt utført i Norge. 

Og hvis det ikke blir noen naturlig reetablering ab abbor og suter for eksempel, vil de bli satt ut på nytt? Suter har riktignok blitt satt ut av mennesker i sin tid, men det er vel så lenge siden at arten nå må anses som en naturlig del av økosystemet.

Link to comment
Share on other sites

On 11/4/2021 at 3:03 PM, piscator said:

utrolig at forskere kan undergrave egen troverdighet på denne måten. Dette lukter lang vei at det er viktigere å finne en "syndebukk", en felles "fiende" heller enn å faktisk løse problemene. Poenget er jo at de virkelige årsakene ofte er ubehagelige sannheter for aktørene som er involvert, og de koster gjerne uhorvelig mye penger å gjøre noe med...

Litt OT, men her har avisene hatt litt frihet i hvordan de tolker forskerens uttalelser. 
Anbefaler å lese NINA rapporten om predasjon i Tana-elva fra 2020.
Er ennå noen ting jeg stusser over når jeg leser den, men de konkludere ikke med at gjedda er problematisk for laksebestanden slik avisene og TF gjør.

Link to comment
Share on other sites

Det er jo brukt ganske mye ressurser på å bevare tovdalselva, så til en viss grad kan jeg forstå oppførselen her. 

Men argumentene ville aldri holdt mål hvis noen ønsket å bli kvitt ørreten i fiskevannet sitt. 

Link to comment
Share on other sites

jeg forstår bekymringen for laksen i Tovdalselva. Men det at gjedde generelt ikke anses som et stort problem for anadrom fisk, kombinert med andre faktorer burde kanskje indikert at den valgte løsningen ikke nødvendigvis var den rette. Sett utenfra virker dette som et panisk hastverksarbeid med uvisst utfall.

Link to comment
Share on other sites

26 minutter siden, piscator skrev:

jeg forstår bekymringen for laksen i Tovdalselva. Men det at gjedde generelt ikke anses som et stort problem for anadrom fisk, kombinert med andre faktorer burde kanskje indikert at den valgte løsningen ikke nødvendigvis var den rette. Sett utenfra virker dette som et panisk hastverksarbeid med uvisst utfall.

Ja, nettopp 

Link to comment
Share on other sites

Vil med dette prøve å besvare noen spørsmål og påstander som kommer frem i denne tråden. Først vil jeg påpeke at gjedde ikke er noen «ufisk». I forbindelse med spredning av fremmede arter blir gjerne den spredte arten fremstilt som en styggedom, og spesielt gjedda lider under dette. Gjedde har en opprinnelig utbredelse hovedsakelig i sørøstlige og nordøstlige deler av Norge. Problemer kan imidlertid oppstå når den spres til nye områder hvor den gjerne vil ha en stor økologisk påvirkning på det naturlige artsmangfoldet. Men dette er ikke et spesifikt problem for gjedda. Denne problemstillingen er den samme om det er ørret som spres. Dette er ikke like relevant, da den stort sett finnes over alt, men skulle den for eksempel bli satt ut i et fisketomt vann kan det medføre katastrofale følger for bunndyrsamfunnet og amfibier som salamander og frosk. Problemet er spredningen av fremmede fiskearter i sin helhet og ikke hvilken art som blir spredt.

Ser også at det nevnes at det vil være en hinsides jobb å fjerne all fisk som settes ut av mennesker. Kunne ikke vært mer enig. Slik situasjonen er i dag er spredningen av fremmede fiskearter betydelig mer omfattende enn de tiltakene som gjøres for å fjerne fremmede fiskearter. Så det viktigste tiltaket mot spredning av fremmed fiskearter er, og vil for alltid være, å hindre at spredning skjer. Det finnes ikke ressurser nok, og gevinsten er ikke stor nok, til å fjerne all utsatt fisk i Norge. Derfor blir kun de potensielt mest skadegjørende utsettingene prioritert. Dette ut fra flere kriterier, som forventet negativ effekt og fare for sekundærspredning. I den forbindelse ser jeg at sekundærspredning er nevnt og vil med det påpeke at dette ikke er en naturlig spredning av arten. Naturlig spredning er når arten kan vandre ut fra sitt naturlige utbredelsesområde uten hjelp fra mennesker. Sekundærspredning er en følge av en menneskeskapt spredning og en art spredd som følge av dette regnes som en fremmed art, på lik linje med direkte utsettinger.

Det er også litt usikkerhet rundt effekten av en gjeddeutsetting. Her finnes det ingen fasit. Effekten av en gjeddeutsetting vil være sterkt påvirket av lokalitetens beskaffenhet. Det finnes eksempler på rotenonbehandlede vann hvor det kun har dukket opp et fåtall med gjedder og ingen annen fisk. Dette i vann som før utsetting var preget av en tett bestand av ørret. Dette vil være typisk for vann med lite gjemmesteder, dårlig med gytebekker og dårlig tilsig av ørret fra områder oppstrøms lokaliteten. Der det motsatte er tilfelle, vil man erfare at de stedegne artene vil klare seg i noe større grad.

I dette tilfellet er det laksen som er hovedårsaken til tiltaket, selv om det enkelte steder er mer fokus på artsmangfoldet i selve Gillsvatnet. I den sammenheng settes det også spørsmålstegn ved i hvilken grad en spredning av gjedde vil ha en effekt på laks. Dette er også avhengig av lokaliteten. I stilleflytende elver med lite skjul vil trolig leveområdet for laksunger og gjedde overlappe i stor grad og man kan se for seg at gjedda vil ha en stor påvirkning på laksebestanden. I mer strie vassdrag er det kanskje mer naturlig å se for seg at effekten vil bli mindre.

Det er stor sannsynlighet for at gjedde vil kunne utgjøre stor skade på laksebestandene i Tovdalselva og Otra hvis den får spre seg dit. Og jo mer den introduserte arten får muligheten til å spre seg, jo mer ressurskrevende vil det være å bli kvitt den.

Jeg vil også benytte muligheten til å korrigere og klargjøre noe omkring gyrobekjempelsen i Norge. Alt tilsier at Gyrodactylus salaris er i ferd med å bli utryddet fra Norge. Totalt har 51 vassdrag vært smittet, hvorav 39 er friskmeldt, 4 venter på friskmelding etter behandling og 8 venter på behandling (Driva- og Drammensregionen). Blant de friskmeldte vassdragene er det både små og svært store vassdrag som Vefsna. Jeg ser at Ranavassdraget blir nevnt, som også er et forholdvis stort vassdrag. Slike behandlinger er svært kostbare, men 100 millioner i Ranaregionen er nok litt i overkant. Jeg vil anslå at omtrent ¼ er mer riktig. Vefsnaregionen med de store innsjøbehandlingene var betraktelig dyrere. Her ble blant annet flere store innsjøer behandlet. Den største var nesten 10 km2 og 70m dyp. Totalt har nok alle tiltak knyttet til gyrobekjempelsen kostet over en milliard, men her kommer det også inn andre ting enn selve behandlingen. Her kan nevnes bevaringsarbeidet som strekker seg fra lenge før behandlingen til lang tid etter. Dette går i innsamling av stamfisk som grunnlag for kommende stamfisk i levende genbank, hvor det oppbevares laks, sjøørret og for de vassdrag det er aktuelt, sjørøye. Etter behandling blir rogn og lakseunger i ulike stadier ført tilbake til vassdraget. I den forbindelse kan behandling med klor som hovedkjemikalium nevnes. Dette har blitt prøvd ut i Driva med bra resultat i 2021. Dersom disse resultatene tilfredsstiller miljøforvaltningen, vil metoden bli benyttet til fullskala behandling i 2022 og 2023. Dette letter bevaringsarbeidet, da man ikke tar livet av sjøørreten nedenfor fiskesperra som er bygd i vassdraget. I tillegg har sjøørret blitt flyttet opp over sperra og blir tatt vare på i en levende genbank. I Drammen vil dette ha enda større effekt, da det der en noen flere arter som kun finnes i anadrom strekning. Ved en rotenonbehandling vil man eventuelt være nødt til å gjennomføre et bevaringsarbeid for alle disse i tillegg til laks og sjøørret.

Når det gjelder størrelsen på vassdrag så vil jeg si at begrensingen for om behandling er mulig i hovedsak ligger i ressurstilgang og avveiningen opp mot eventuelle negative effekter av en rotenonbehandling. Kompleksiteten i et vassdrag har mye mer å si enn hvor mye vann som renner der. Mengde vann betyr bare mer kjemikalier.

Helt til slutt: Ser at noen er bekymret for tilsetningsstoffene i rotenonløsningen som benyttes, og det er helt naturlig. Det har også vært mye fokus på dette tidligere. Noe som i hovedsak skriver seg tilbake til før årtusenskiftet, da det ble benyttet en helt annen løsning. Denne inneholdt en del komponenter det ikke er ønskelig å slippe ut i naturen eller eksponere folk for. På grunn av dette ble det tatt grep og sammensetningen i dag er en helt annen med nedbrytbare komponenter som ikke akkumuleres i naturen. I forbindelse med alle rotenonbehandlinger pålegges miljøundersøkelser før og etter tiltak. Disse viser at det opprinnelige livet kommer raskt tilbake, og at de negative miljøpåvirkningene er kun kortsiktig.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Det virker som galskap å behandle Drammenselva med rotenon. Det er vel 19 fiskearter i lakseførende sone samt at det vil påvirke enda flere arter i sjøen.

"I forhold til andre elver som er blitt behandlet har Drammenselva et større artsmangfold av fisk. På naturlig lakseførende strekning av Drammenselva opp til Hellefoss er det registrert 19 fiskearter. Det er usikkerhet vedrørende forekomst av sørv, flire og karuss. Oppstrøms Hellefoss er det registrert 11 fiskearter."

Edited by Fiskemannen
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.