Leaderboard

Går man langs kysten av Egersund vil man - om man har øynene med seg - legge merke til noen merkelige groper i svabergene på strategiske steder. Dette er historiske fiskeplasser som har blitt brukt i kanskje tusen år. Gropene er blitt til av utallige slag med stein da man knuste krabber og skjell til å fôre opp plassen med. Det vanligste byttet under dette fisket var berggylte. Etter hvert som velstanden økte her på berget, forsvant dette fisket. Er disse plassene like gode den dag i dag? Selvsagt er de det. Bli med på en dag på 'sædå'. Jeg velger meg ut en sæde ved værharde Stapnes. Bølger og vind tillater fiske her i dag - det er ikke hver dag Her ser du den karakteristiske 'hakkehola' som har blitt til gjennom hundrevis av år med hakking av skalldyr for fôr og agn. Fôring er for øvrig en ting man ikke bør droppe. Godlukt i vannet er jo aldri feil. Krabbe er gull - knus dem og kast dem like utfor svaberget. Fisket foregår blant stein, groper og tang. Legg til at berggylta er sterk og sikter seg mot dette etter kroking, er det godt å ha noe kraftig å holde igjen med. Her brukes en karpestang (2,75 lbs) og snelle med 0,45 mono. Mono er egentlig det eneste som er godt nok, da faren for at et multisnøre fort kan kappes mot stein under en spennede kamp med gylta.. Et paternoster-tackle er passende. La gjerne krokfortommen være nokså kort. Da rekker du å merke napp før gylta har svelget alt. Krokstørrelse 4-1/0 er passe. Bruk mono i tykkelse rundt 0,50. Søkkets tyngde varierer etter forholdene du fisker, men 70-100 gram er et greit utgangspunkt. Agn med en hel reke - ta gjerne av skallet på hodet og hale for å slippe ut litt ekstra lukt Jeg lar fôret virke noen minutter før jeg vipper tacklet like utenfor svaberget. Med små vipp lurer jeg det like inn under tangen som vokser under føttene mine. Noen små lokkenapp før jeg lar det ligge i ro. Ganske raskt kjenner jeg små napp - før jeg ser snøret bli slakt. Jeg sveiver til jeg kjenner tyngden av fisken, og gir tilslag. Fisken kjemper godt, men må raskt si seg tapt. Nytt agn, det samme skjer. Gang på gang. Greie fisker, men bamsen kom ikke i dag. Av og til kommer tilslaget litt sent, og fisken krokes dypt. Berggylta er ikke helt i toppen når det kommer til det rent kulinariske, men er fullt spisende. Har du med en skjærefjøl og en nyslipt filetkniv ordner du raskt noen greie fileter.

Det er noen her jeg vet, som liker rapporter. Og jeg vet jeg hadde noen da jeg var i Hardangervidda, og det virka stas for noen. Mye skjedde med meg som ørretfisker fra i fjor. Jeg ble vesentlig bedre, og hentet mye mer kunnskap! Både på hvilke vann jeg velger, hva jeg fisker med, hvordan jeg fisker, osv. Har vært på så mange bom turer, og mye av den tida er jo ikke sløst. Men skulle ønske jeg hadde noen som kunne veiledet litt, så tida ble mer effektiv brukt. Jeg deler hvertfall min erfaring, og ja nesten alt. Så gjerne flere som starta som meg, kanskje slipper alle bomturer. Også er det jo litt gøy å skrive, skravle og å boaste litt her da Vestre - Slidre: 2 dags tur med kano Dag 1: Starta reisen på en onsdag, fikk meg fri torsdag og fredag. Så måtte bare utnytte sjansen! Dagen ble mest forflytning, kjøre hjemmefra til plassen så fort jeg var ferdig fra jobb. Jeg var ikke framme før 01:30, været var grått og tungt med yr. Så natta ble tilbrakt i bilen, nedtur men det sparer tid for morgen dagen. Dag 2: Våknet jeg 06:00 til regn, og tykk tåke. Så ikke vannet en gang, og det frista lite å begynne å montere kano. Regnet ga seg etter 15min, og været løsna litt. Da var det bare å utnytte sjansen, droppe frokost. Bare å skynde seg å pakke! Ferdig montert kano og klar pakket dro jeg kanoen ned. Tipper det var rundt 200m, og det virka greit å bare skli kanoen ned bakken i lyngen. Dog visste jeg at hjemover kommer til å bli slitsomt å dytte kanoen opp, denne bratte strekningen! Alt ble gjort på cirka 1,5 time, har blitt litt mer rutinert med ally montering Jeg sjøsetter, og øyeblikkelig ser jeg en head & tail vak 50m unna meg. Så en til, og en annen og mange andre små forsiktige! Stengene var alt rigga, så jeg starta å kaste med en gang. Første som ble satt på var en møreungen nordlys B 7g, blitt en av mine favoritter etter sist Hardangervidda tur! Men denne lurte ingen ørreter her, og jeg spottet hva de vaket etter....fjærmygg, små størrelse 16-18. Jeg prøvde fluestanga med alle mygg fluer jeg hadde, men de ville bare ikke ta. Frustrert gikk jeg tilbake til sluk, og startet med forskjellige sluker fra topp til tå i sluk mappa. Jeg fisket veldig høyt, siden de vaka, og i mitt hode var det logisk framgangsmåte. Men av erfaring er ikke ørretfiske alltid logisk, så nå lot jeg den synke til bunn. Og siden jeg har begynt med enkelt kroker, så var det mindre frykt for å sette seg fast ( kunnskap og tips hentet rett fra bloggen til @Bjarne Heyerdahl Sætrang ) Jeg rykker to ganger med stanga, sveiver to ganger og BAM! Turen er alt berga, meget pen 610g kroket pent i nesa med en lilleauren classic i gull! Ørret til frokost hadde vært luksus, men den er altfor pen. Enkelt kroken popper jeg av smooth, og denne slippes ut igjen med god samvittighet! Det er farlig med pang start, for nå fikk jeg litt andre forventninger Jeg fortsetter med samme fiske, men ingenting skjer. Så jeg padler meg ut i det åpne vannet, og bestemmer meg for å prøve litt dorging. Det ryktes at i dette vannet, så går ørreten på fiske diett. Så fort den er stor nok, og slik størrelse vil jeg gjerne hale inn Jeg slenger ut en rapala wobble med ørekyte mønster, enkelt kroker på denna og! Jeg padler noen få tak, og snella skriker. "*****, er det så grunt her?!" tenker jeg, og sveiver inn. Det slakker i snøret, og jeg undrer hvorfor. Så skvetter jeg, og skjønner at det er en som er på, men som svømmer mot meg! Var bare å sveive fort, en liten grisk en var i båt! Dette lover bra, om de går for sluk og wobbler i denne størrelsen. Så skal det ikke være altfor vanskelig å få seg greit antall ørret! Jeg fortsatte dorging i en times tid, men uten hell. Jeg har dorget endel med møresild sluk i Gausdal, men det funker bare med enkelt kroker. Og nei jeg reklamerer ikke for enkelt kroker, bare fakta for meg at det er umulig å dorge med sluk med treble kroker. Setter seg bare fast med en gang! En møresild i 10g ørret farge blir hengende bak kanoen, og BAM! Det tar ikke lange tida, jeg trodde det var en skikkelig sværing. For fy søren for en måte de hogger til, vanvittig!! Det var langt i mellom hver fisk, nå var det ørretfiske som jeg var kjent med. To av dem ble kakket, jeg måtte bare smake på dom. Nå var jeg sulten, det var bare å komme seg inn og sette camp. Siden frokosten ble droppa, ble det smakfull ørret med rødt kjøtt til lunsj. Tillegg et fint stykke ytrefilet av svin fra kiwi. Skal sies med en gang, fersk ørret fra Vestre-Slidre slo fileten fra kiwi glatt! God og mett fylt med energi, gjør jeg meg klar for å fiske mer. Det begynner å vake utenfor camp, og det betyr bare å starte å kaste! Comboen jeg bruker er en 8 fot Daiwa Presso ULS802 0-7g, kombinert med en Shimano stradic ci4+ 1000FB, spolet med 0.10 nanofil (men jeg vil heller anbefale 0.4 sufix nanobraid. Om du finner det) 30-40cm med flurocarbon fortom i 0.18mm. Dette er ørret comboen min for land, og kaster veldig langt. Tillegg utrolig artig å kjøre all fisk fra 200g og oppover! Jeg kaster langt ut, sveiver inn. Nesten rett ved land. Fyker det en fra intet på, jeg får en følelse av at noen jager meg. Og drar nesten opp sluken i frykt, merkelig greie jeg vet! Men denne committer, og tar sluken i overflata nesten som en popper! Jeg skriker "Å fy *****!" En meget pen og sterk en på 450g sitter på, plassen her får snart merke "hit må jeg tilbake" i min bok Jeg setter meg i kanoen igjen, og dorger litt. Kaster litt, plukker noen små her og der. Så stilner det helt, og det vaker helt vanvittig, sluken blir helt uberørt i lang tid. Jeg gir opp sluken, og setter meg som mål å få minst en på flue. Har jo tross alt kjøpt helt ny, både stang, snell og snøre! Jeg prøver x antall tørrfluer, men får dem ikke til å ta. Jeg begynner å bli frustrert, så jeg fester på intermediate fortom og pælmer streamere. Jeg setter meg og tenker litt, prøver å roe ned frustrasjonen. Jeg tenker "Marflo er det sikkert her, noe som dom sikkert spis hele tida ellers" Fester på en slik en, kaster inn mot land. Og herfra vet du sikkert hva som skjer, men jeg må si det likevel BAM! Denne er akkurat slik jeg liker ørreten skal være, hvis vi tenker spirit og fight! Denna er en jeg kommer til å huske! Tar flua som et tog, og svømmer hardt imot for livet. Hopper høyt om den ble presset til overflata. Og ved landing, kjempe hardt for å komme seg dypt ned! Den får et nuss på toppen, og friheten tilbake. Det ble et par til på flue, og med det sa jeg meg fornøyd. Hjertet har fått banket greit i dag! Tilbake til camp blir været bedre, tåka legger seg. Og jeg kan endelig se fjelltoppene, fy søren det er vakkert her! Det blir en ny filet fra kiwi til kvelds, under vakre omgivelser. Dag 2: Våkner jeg av meg selv rundt 06:15! Det for varmt under posen, og for lyst i telte. Jeg står opp nesten med en gang, og føler uthvilt og spretten. Jeg drar opp glid låsen, og blir møtt med et helt annet vær enn i går! Vi snakker sol, med få svake vindkast! Det var bare å kaste i seg havregryn frokosten. Kle på seg fort, og sprette ut i kanoen! Denne gangen ville jeg teste en annen wobble, en original med bass farge. Ligner litt på ørekyte. Jeg dorget lenge, kanskje i to timers tid før denne satt på. Jeg ble litt lei av å padle, så jeg tar meg inn til land cirka der jeg fikk ørreten. Så litt sånn fint ut her og, litt siv rundt. Lita mini øy rett ved, og en side med litt steinete bunn. Spotta også flokker med ørekyte, tenkte her kan jeg prøve noen kast fra land. Jeg kaster med 10g møresild ørret fargen, som ga fisk gårsdagen. Jeg kjenner noen hugg, men ikke hel committment så de sitter ikke. Kjenner jeg slikt, pleier å gå for noe mer shiny. Down size litt på sluken, for det var jo også ørekyte her. Så smeller jeg to fluer i en smekk, classic'en i 7g gull blir festa på igjen. Og jeg kan bare si, her fra, eller mer eksakt kl 9:11 begynte det et bonanza! Jeg fikk fisk på nesten hvert eneste kast! Mista også par stk, men det gjorde ikke så mye. For det var jo nesten for bra nå! Jeg vet ikke med andre, men jeg går ikke lei selv om det noen ganger er for lett! Så jeg bare dro og dro, til det kom to store vind kast. Og borte var dom alle, så fort kunne det snu! Men jeg var stor fornøyd med dette antallet på sluk, nå var det flue som ble satt i mål. Vil marflo flua funke i dag og?! Det hadde vært for godt til å være sant om den også hadde funka. De neste timene ble stille, med fisk. Selv om de vaket over alt, jeg klarte bare ikke å lure dom lenger. Frustrasjonen bygget seg igjen. Klokka bikker mot lunsj, og jeg tar samme rutine som alltid, før jeg tar pause fra fisket. "fem kast til" blir ofte 15, men er ofte fem kast jeg sier i hodet alle fall Og etter x-antall kast, så har jeg alltid den "Okei, et siste kast". Siste kaste er mot land, nærme en stein. Jeg røsker til, og det er så typisk at man sitter fast på det siste kaste. Bare for å toppe frustrasjonen, jeg padler bort for å løsne sluken. Når jeg er nærme steinen, så kommer det et stort skvulp. "Ah det var sikkert en sværing, hadde vært så kult om den tok sluken" og jaggu var det det! Eller måtte være det! For det røska i stanga, og bremsen hylte! Turens største hittil! 0,8kg vi snakker 200g unna kilos fisk, på årets første ordentlige fisketur! Og med den, fikk denne plassen "hit skal jeg tilbake!" Jeg noterer meg noen ganger på kartet, eller på telefonen. Hvor jeg får fisk, størrelse hva den tar etc. Plassen her ble notert, så var det å utforske mer. Jeg var innom enden av vannet her dagen før, men da virka vakene små. Og jeg fikk ikke noe fisk der, så jeg brukte ikke mye tid der. Men med litt studering av kartet var det noe som likevel viste seg interessant der. Så jeg padler ned igjen, kjørte samme prosedyre som bonanza episoden. Parkerte kanoen på land, rundt habitat som kunne virke likt. Viste seg at ørreten liker seg litt rundt slik plass! Ble ikke helt bonanza, men likevel artig! Denne gangen var det møresilda nordlys B 7g som var det uimotståelige! Det interesant jeg så på kartet var en store "bekk" eller connection, mellom dette vannet her og en annen. Det pleier alltid å stå bra fisk, på den siden hvor vannet renner ut. Ørret pleier å stå der, og få maten servert gratis som kommer med strømmene. Hvertfall det jeg har erfart, innom og utos.....er bra Utoset viste seg på grei størrelse, og ga bra rifler og drift i vannet. Det dytter nok vann, men flater også rolig ut på venstre side. Det virka lovende, her må det da stå en fisk. Med slike os, liker jeg å kaste flua. Den synker ikke så fort som sluken, og kan få drifte midt i oset, lenge. Og jeg kan nappe litt i snøret, dra litt sakte i det så jeg er klar for kontakt. Jeg knyter på en montana i størrelse 8, grei størrelse. Kunne nesten tatt en stor streamer, siden fisken her er såpass på'n. Men jeg syns det er greit å start rolig. Jeg starter med å kaste nærmest oset, hvor det er sterkest strøm. La flua drifte, før jeg striper den sakte inn. Jobber meg nedover, og står godt stykke unna. Tredje kaste mitt, kaster jeg flua over nesten på andre siden av strømmen. Så den tar tak i flue snøra. Så lar jeg den bare dra flua med, det gir også tid for flua å synke litt på andre siden. Når flua har blitt dratt til midt parti av strømmen striper jeg den med små korte rykk, med noen kort pauser. På det ene rykket mitt kjenner jeg motstand, og jeg får den følelsen at jeg må tisse samtidig frysning i ryggen. Jeg gjør som Lars Lenth sa til Bård når de var i Argentina "Takk skal du ha" så løfte stanga. Jeg kjenner noe tungt bare røske ut av strømmen, den bruker strømmen og svømmer med. Så snur den plutselig, og svømmer full fart motstrøms, og opp som en tulling! Det går så fort og, at jeg ikke rekker å trekke inn all flue snøret. Snøret gikk slakt og jeg tenkte "der var det kjørt, helvete". En liten kvist floker seg også i snøret jeg har på bakken, jeg trekker inn snøret. Brekker av kvisten, og bare håper og ber fisken fortsatt sitter på. Og det gjør den! Den er sliten etter å kjempet både meg, og strømmen. Så jeg får styrt den ned, og for å gjøre ting litt dramatisk. Så har jeg også glemt igjen håven, men det går fint. Det er en fin mose kant, som jeg kan dra den opp på. Lite glamorøst, men hva kan en gjøre? Jeg får den opp på land, og det er ny pers på ørret! 1,2kg tatt i tillegg på flue, så da har jeg tatt både ny pers. Og nådd ene målet mitt, som var å ta kilos på flue. Jupp, jeg er forelsket i denne plassen nå! Fy ***** for en plass! Jeg ler, skriker og er helt bavian og jeg bryr meg ikke om det heller. For hvis ikke dette gjør meg bavian, da vet jeg ikke hva! For å bare ta litt dessert etter noe så ekslusivt, så tar jeg en 0,7kg rett etter på samme måte. Den er like spinnvill som den første jeg tok på flue på marflo flua, bare større. Dra opp slike pene ørreter på flue, i disse landskapa er livet! Yup, jeg hadde det luksus! Og med den var jeg mer enn fornøyd, nå var det bare å vende snuta hjemover. Kanoen ble dyttet opp bakken, som var slitsomt men verdt det. Så ble det tilbrakt et siste måltid. Før det var farvel og hade, vi snakkes igjen, til fantastiske Vestre - Slidre!

Finnmarksvidda Jeg lovet rapport av min Finnmarks tur og her kommer den 1 år forsinka. Grunnen er at jeg skrev rapporten nesten ferdig, men så krasjet pc’en og alt ble borte. Jeg orka ikke å skrive alt på nytt, siden det var en del. Nå har jeg endelig skrevet den ferdig, i tillegg redigert og lagt til filmsnutter. Håper noen kan få nytte av rapporten, eller kan vel nesten kalle det en blogg innlegg? Uansett hva det er for noe, så inneholder den info om så og si alt av min 14 dagers fisketur i Finnmarksvidda. To av dagene går til reise må jeg bemerke. I denne kan du få info av fisket, fiske teknikkene mine, fiskeplasser, erfaringer, hvordan jeg kom meg dit, hvor mye hele turen kosta etc. Ja så og si alt. Jeg deler også nesten alle vanne jeg er ved, for jeg tror ikke de er noe ukjente. Og skulle denne rapporten bli så populær at det gir trykk, noe jeg tviler sterkt på. Så tror jeg vannene tåler litt mer trykk. Det er nok også bare oss spesielt interesserte som også gidder. Dag 1: Starter som alltid med avreise, denne gangen litt spesielt for meg. Det blir fly for første gang på lenge, og med fullpakket sekk pluss fiskestenger for 14 dager! Mitt pakketips til stenger og flyreise, det er å pakke stenger slik at de ikke får flytta på seg i et hard rør eller "bazooka" Jeg brukte en hard papp rør, som jeg beholdte fra da jeg importerte stang fra USA. Hadde i stor bobleplast nederst som jeg dytta hardt ned til bunn, så med stang i stang trekk ned. Ny bobleplast på toppen, så forsegle. Så stappa jeg hele denne tuben på sidelomma/vannflaske lomma. Teipet rundt hele sekken og røret, og sjekket inn alt som spesial bagasje. Husk å la gass og brensel ligge hjemme. Fort gjort å glemme seg! Fly tur/retur med ekstra spesial bagasje ble på ca 3000kr. Jeg måtte endre ankomststed fra Lakselv til Alta som kosta 1500kr. Så totalt for fly relatert for meg ble på ca 4500kr. Flyet var bestilt 2 mnd før avreise. Når alt var pakket og sjekket inn, var det avreise. En mellom stop i Tromsø så var det videre. Over Tromsø¸ så det ut som snø¸ og is overalt, men ting bedra seg ved ankomst Alta. Ved ankomst skjedde det jeg frykta, sekken min kom ikke med flyet. Og på grunn av det, ble det en natt i hotell. Sur start på turen, en dag på hotell betyr en mindre fiske dag! Ta vare på alle papirer hvis du skulle være like uheldig. De er viktig for dokumentasjon, og for at du skal få igjen på forsikring. Det var bare å bite i det sure eplet, finne leiebilen og så finne seg hotell. Bilen var leid av en privat person, fra en Facebook side kjøp og salg Lakselv. Veldig hyggelig kar som leide meg bil, og redda turen! Mye billigere enn Rent-a-wreck også! Kan jeg anbefale det, ikke helt. Det er en stor risiko for bedrageri. Og skal du prøve deg på noe slikt, så tar jeg null ansvar!!! Grunnen til at det ikke ble Ren-a-wreck var at de “plutselig” ikke hadde bilen jeg hadde bestilt. De større bilene de hadde igjen var altfor dyre. Før jeg gikk med på leie bil av en ukjent person, søkte jeg han opp på google, facebook og alt som var. Han hadde mye ros, og ting så godt ut. Tross for det var jeg skeptisk og diskré Hotell ble tilbakebetalt av forsikring. PS! Visste du at ved bagasje forsinkelse mer enn 4 timer gir reiseforsikringen din inntil 4000kr å handle for. Hadde jeg ikke landet på en søndag, hadde jeg brukt noe av denne summen på utstyr og ikke bare hotell! Dag 2: Dagen etter våkna jeg med sår hals, og tett nese. Yes da herlig start på livs fisketuren min dette! Det var ikke noe å grine over, tilbake til flyplassen for å hente sekken! Rart det går an å rote bort bagasje ved innlands flyvning! Så var det bare å kjøpe gass, kart, og en god whiskey også reise asap til paradis! Etter ca 4 timer kjøring på asfalt, svinger jeg inn til land vei. Og i retning mot store-Måsvatn. Planen er å kjøre langt inn, parkere ved starten av Mohkkejávri. Men før jeg kommer noe særlig inn, treffer jeg på en bom og litt skilting. Statkraft står det på et stort skilt med info om kraftverk. Bommen åpner ikke for privatpersonen før 27.juli. Jeg blir oppgitt og undre på om jeg må endre hele ruteplanen. Jeg tar en sjekk på bommen, og den er faktisk ikke låst. Nå står jeg og undrer på hvorfor. I mens jeg tenker så kjører det flere gjennom bommen. Som om den skulle vært åpen. Og med det bestemte jeg meg for å kjøre på. Følge planen og tar risikoen. Jeg kan ikke anbefale å gjøre slikt, men samtidig er det vanskelig å vite hvor det er bom eller ikke bare av kart som jeg har brukt. Ifølge en finnmarking så kan det bli mange tusen i bot, om de finner bilen. Det tar ca 30-45 min til jeg er framme. Og da var det bare å ta siste sjekk av sekken. Så traske på, prøve å komme seg så nærme Dollajávri som mulig. Været er grått, og det er merkbart kaldere enn hjemme på Hedmarken! Noe jeg er glad for, perfekt når sekken er såpass tung. Jeg går mot Gorsagaesjávri, og klarer ikke å la være å pakke ut stanga. Jeg måtte fiske litt i det lille vannet. Etter et par kast ser jeg noe følge. Tredje kaste sakter jeg ned innsveivingen, og det smeller på noe langt der ute! Det raser avgårde non-stop lenge! Snella lager en ukjent lyd, som jeg fikk høre for første gang. Første gangen den har fått kjenne virkelig utras, og så lenge. I stillheten her oppe, så var det musikk i mine ører! Med en gang den stopper gjør den mange ville, harde, raske head shakes og den røsker seg fri. Jeg står igjen å måpe, og tenker "okei...Det er såpass ja" ante ikke hva jeg skulle gjort der, ble rett og slett paff. Kjente på bremsen og den var relativt stram, men jeg strammer to klikk til. Snøret er suffix nanobraid på 0.4mm med bruddstykke på 2.8kg så det skal holde. Selv om det er Finnmark, så tviler jeg på fisk over det. Ikke at de ikke finnes her, men såpass flaks har jeg ikke! Dette er noe jeg angrer på i etter tid, men greia er at jeg har brukt dette for ørret i alle år. Det funker og jeg kaster sinnsykt langt med såpass tynt snøre. Ryker veldig sjeldent, men her oppe er jo fisken i et annet kaliber. I dag skulle jeg ønsket at jeg gikk for 0.6 og oppover for Finnmark. Og hvorfor får du vite i innlegget! Noen kast til så trasker jeg videre, det er bare dag en. Og sjansen på stor fisk har jeg flere av. Været blir kaldere, og det små regner. Tross det tar jeg noen 300g i noen navnløse vann. Det blir camp i det øverste vannet i Coarvvosoaivi. Dag 2 ble ikke som jeg hadde håpet på, men fra nå var det bare å glede seg fremover! Dag 3: starter med litt bedre vær, tåkete, vindstille og fortsatt veldig kaldt. Det starter også med fisk før morgen kaffen! Min aller første røye ble også tatt! Det er ønskelig med røye til frokost, men det frister mer å komme seg langt inn til Dollajávri! Jeg fisker i det minste vannet, som ligger mellom camp og Coarvvosoaivi. Her er det på mange mindre fisk, nesten hvert kast. Og en sværing, men som selvfølgelig glipper under ut ras. Klør meg litt i hodet, og begynner å analysere hva jeg må prøve å gjøre annerledes på neste sværing. Jeg må nevne at jeg kun bruker enkelt kroker, når jeg ikke fisker for mat. Været slår om, og jeg får ekstremt mye kald vind fra nord. Godt tegn for å begynne å gå mer! Jeg kommer inn nord enden av Dollalouppal, til vindstille vær. Det skifter fort her ja! Ute i det stille vannet ser jeg to steiner som stikker opp. Av erfaring så pleier det å ligge fisk bak slike steiner. Bra bakholdsangrep posisjon på slike, så jeg kaster mot. Det skyter ut noe med en gang sluken lander, og jeg rekker bare to sveiv før den sitter på! Det røsker og drar hardt, men den gjør ikke så lange utras. Mer tung ploging bortover lenge. Jeg får et nakke grep på den, og det blir feiring og dans! Røye nummer to på dag to, blir en plugg på 1,2kg! Vanvittig start! Det er altfor tidlig for lunsj, og jeg har “policy” å ikke spise noe større enn 700g. Den får en nuss, og friheten tilbake. Det er to steiner der, så jeg tenker det kanskje kan stå en til der. Kaste bak hver stein er noe jeg har gjort før, og fått bra resultat av det. Røya ble tatt bak steinen på venstre side, da ble det nytt kast på høyere side. Akkurat det samme skjer igjen, men denne gangen helt ville ut ras. Nei, brutale u tras!! Bremsen er allerede ganske stram, men nå måtte jeg kjøre to klikk til. Har justert slik at ved sjette klikket, så vet jeg det kanskje ryker. Tilstramminga føles ikke som til nytte, den drar som den vil. Tenkte dette må da være en to kilos eller noe. Vi driver på en stund, og til min overraskelse så er det en lik fisk som den forrige! Det er en pen kilos ørret! Jeg skal ikke skrive alle gangen jeg er bavian og feirer som en idiot. Det skal jeg bare si med en gang ble ofte på turen her Denne får også friheten, de fleste på turen gjør det! Alle gode ting er tre, så jeg tar et nytt kast. Det blir ikke noen på, det er tross alt bare to steiner og ikke tre. Jeg tok dessuten to sværinger på rappen, det er bare å begynne å gå fornøyd nå! Regnet kommer tilbake, og det gjør ingenting så lenge slike fisker biter! Det blir en krysning over bekker som kommer fra Silisluoppal. Og ja, vi snakker ut os eller forbindelse mellom to vann aka god sannsynlighet for fisk stående. Det renner rolig ut fra elva flater sakte utover Dollalouppal, vinden har også roet seg helt. Det byr seg for fluefiske, og er det mulighet for det så tar jeg alltid det! Det er kaldt og kjølig, nesten ingen insekter i sikte. Så noe tørrflue blir det ikke, dermed fester jeg på en gullhodenyfme. Tredje kaste blir det kjenning! Følsomheten med fluesnøre og stang er en anna liga, det er nesten så jeg kan kjenne at fisken krokes. På fluestanga har jeg tykkere fortom, og innhenta litt mer selvtillit etter og ha landa par kubber. Så jeg kjører fisken mye hardere. Jeg veier fisken på 1.02kg enda en sværing. Vi snakker to stk over kiloen, en ikke så altfor langt unna på dag to, i rusk vær ja livet er bra nå! Jeg fisker meg nedover vannet her, uten noe flere kjenninger. Det er helt greit, med tre slike fisker er jeg mer enn fornøyd. Nå vil jeg faktisk bare ha en 300 grammer til mat. Jeg går meg til starten av Dollajavri, og finner meg en camp rett ved vannet og selvfølgelig ved starten av elva som binder Dollalouppal med Dollajavri. Her sånn berger jeg middagen, men fortsetter å fiske litt til. Jeg fester på en 10g møresild, kaster langt ut. Rett ved land er det en ordentlig sværing på, jeg ser hele fisken i det blanke vannet. Og det er en tømmerstokk av en ørret, den røsker rett og slett bare sluken rett av og stikker! Jeg kan banne på at den var like brei som begge hånd flatene mine! Jeg står å måpe lenge, før jeg sjekker snøret. Røyk rett og slett tvers av, og med det var det på tide å smake på Finnmarks aura! Hvile seg, og prøve å tørke det jeg kan. Dag 4: Får jeg det samme været som gårsdagen, og det er litt mer ubehagelig kaldt. Nå må jeg faktisk dra på meg en våt og kald bukse, uggen start på dagen. Jeg var uansett i Dollajavri, og etter å ha bevitnet stor fisk. Ble ting gjort relativt fort, frokost slukt ned, påkledning raskt som brannmenn til utrykk! Jeg fisker fra start av og ved der Dollajavri er smallest. Det smeller på, jeg får de samme fæle ut rasene igjen. Det er bare å glise, leve livet, kjøre fisk, en skikkelig feiting blir landet. Jeg har fått roet meg, kan ikke si jeg er vant til å dra opp stor fisk. Men skjerpet virkelig på bavian oppførselen. 0,88kg feit jævel rett og slett! Litt fotografi så slippes den ut igjen. Noen kast litt lenger ned, så sitter det søren med på en til. Og denne kjennes lik forrige. Jeg får nakkegrep på den rett ved land, men mister tak. Kroken spretter av, jeg kunne kjenne at den var av samme kaliber. Det er litt surt, men jeg er egentlig fornøyd for hele dagen Løpet av dagen får jeg grei antall i mindre størrelse, dom drar på bremsen dom også. Sjelden gang i blant er det også på røye, som gjør fisket litt mer variert og spennende. Jeg får en skikkelig feit 600g ørret som jeg kakker, har jo tross alt belaga hele turens lunsj på fisk. Fisk som skal spises må være under 700g, ta kun så det dekker behov, alt over slippes ut. Lita catch and release regel for meg selv. Unntak er de som blir stygt kroka, for det kan skje selv om jeg bruker enkelt kroker. Jeg får øye på hytta som jeg har hørt om, men ikke vet så mye om. Jeg tar meg en tur innom, og finner ut at den er fri til bruk for første mann til mølla. Det er ingenting her, så jeg tar det som at jeg er førstemann. Det passer perfekt, for da før jeg tørka alt! Dagen ender med at jeg går tilbake og pakker ned kamp, flytter meg inn på hytta. Her blir ørreten stekt, ting satt til tørk. Natta blir tilbrakt i madrass, luksus når man er ute på tur! Dag 5: Står Vuolimus Lavnnjosjavri for tur. Det blir mest gåing, noen få kast blir det i Dollajavri. Har aldri fått noe særlig med fisk på altfor store og åpne vann. På enden av Dollajavri tar jeg en pause fra gåing, og fisker litt. Det blåser mye, og det er vanskelig å kaste motvind. Tross det, og store bølger får jeg på noen ok fisk. Fikk også på en grei røye, men den glapp jo selvfølgelig rett før landing. Det ble kaldt og vått, mot angrep mot slik er å bare begynne å gå få igjen varmen. Ved ankommelse til Vuolimus Lavnnjosjavri blir jeg ikke like ivrig, vannet så veldig grunn og næringsfattig ut. Noen kast blir det uansett, og det er noen små som er på. Jeg håper at det ikke er slik vann med bare små fisk. Jeg fisker meg til ut oset, der Lavnnjosjohka slutter. Her paner det ut rolig vann, bredt med litt virvler her og der. Må være perfekt for flue, bare å dra opp fluestanga! Jeg ser det er grunt, så det blir Montana som blir festa på. Bare noen få kast, så smell det på. Historiene kommer til å gjenta seg, ville ut ras, klikk ørret, veiing, foto, slippe ut, også skrikende meg! Det blir først en på 0,78kg så nr to ganske langt ut på 0.81kg for en dag! Ta slik fisk på flue er så sjukt moro, at jeg bestemmer meg for å ta meg lenger inn i elva. Det er en lita lomme på venstre side av elva her som jeg må prøve ut. Der kroka jeg en pen 500g som sikra Lunj/middagen. Videre bortover elva er det et skikkelig fall, så det nesten blir en veldig lav mini foss. Under der måtte det da stå stor fisk! Og ja her var det stor fisk, to sværinger fulgte sluken. Men snudde nærme land, nå var de i det humøret. Jeg gadd ikke å prøve noe mer på dom, var sulten nå. Var bare å få opp camp og stekt seg en ørret. Etter mat og gjøremålene er gjort, fortsatte jeg fisket. Startet der jeg hadde sværingene følgende etter. Det ble ikke en av dem på kroken, men heller en pen 400g. Det blir et par små fisk på flue, før jeg kaster inn håndkle. Jeg er fornøyd, og blir enda mer når jeg endelig ser sola titte litt frem. Og når jeg er tilbake til camp, en vakker solnedgang. For en avslutning på dagen!! Dag 6: Får jeg sol og nesten vindstille vær, kroppen har klimatisert seg bra. For bare litt sol nå ble alt litt for varmt! Neste destinasjon blir Gaskkamus Lavnnjosjavri. Jeg fisker de samme kulpene i elva oppover, og får på en grei en på flue som glepper. Det blir mye gåing, og noe fisking fra Vuolimus Lavnnjosjavri og elva som binder med Gasskamus. Det blir bare noen små, og en sværing som får rista seg løs. Nesten blitt en stygg trend som må vendes! Jeg kommer til en rolig parti i elva hvor det står mye vakende fisk. Her blir jeg stående og ta endel små med tørrflue. Alltid gøy å få til tørrflue! Det er den fiske formen jeg er dårligst på, men som jeg desidert syns er artigst! Været snur om fort, det kom store vindkast, og regn. Været har nesten blitt en sånn alarm, som påminner meg at det er på tide å gå for å nå neste destinasjon. Jeg slår opp telte langt høyre i elv-enden i Gaskkamus. Det er skikkelig dårlig vær, og vinden presser telte to hode høyder ned. Alle barduner er satt, men er litt nervøs for det. Jeg stoler på produsenten og telte, og går for å fiske. Rett ved leir har jeg en sværing på, på første kast. Det kjennes øyeblikkelig at dette er noe annet kaliber! Den drar oppstrøms, jeg strammer bremsen med fire hakk men det har null påvirkning. Jeg må bare løpe etter den. Det blir en heftig kamp og mye løping i dette fæle været, helt til sværingen tar en rask vending og svømmer nedstrøms. Da får den såpass stor fart og krefter, at det ryker. Kanskje turens største, hardt nederlag å tape! Sliten vender jeg snuta tilbake til telte. For nå blåste det virkelig og jeg begynte å bli nervøs for om telte fortsatt står. Tilbake ser telte helt forferdelig ut, jeg kan ikke miste både stor fisk og telt. Så resten av dagen blir å pakke ned, finne lunere plass. Plassen blir på Bajimus Lavnnjosjavri, og REAL turmat til kvelds. Dag 7: Er det mye mindre vind, fortsatt tåkete og grått. Kaldt, men ikke nærheten av gårsdagen! Jeg Går tilbake til der jeg hadde på den svære, men det er ingen kjenning. Litt skuffa går jeg videre ned, og kommer til der elva flater ut. Her var jeg en rask tur innom i går, men da var det ganske dødt. I dag, noe helt annet. Vakende head & tail, fem stk ganske tett på hverandre! Når jeg jeg ser slikt begynner hjertet å pumpe, og en Adams tørrflue blir knyta på. Det er fortsatt vind, men det hindrer ikke meg. Jeg bruker den siden det blåser ganske retning med strømmen. Så det var bare å kaste litt høyt, la vinden “kaste” for meg. Den lander ikke helt der jeg vil, men nok til at fisken tar. “Takk skal du ha” tenker jeg i hodet før jeg gjør tilslag. Rutine jeg har begynt med, lært fra serien Lars Lenth, og Bård fra da de var i Argentina. Første på tørrflue blir en på litt over halv kiloen, fy søren så moro! Jeg satt meg ned litt, prøvde bare å ta til meg alt. Innse hvor bra jeg hadde det, før jeg speider etter ny vakende fisk. Jaggu de vaker fremdeles, null påvirkning fra forrige fisk! Jeg gjentar kaste som jeg gjorde på forrige, denne gangen treffer jeg perfekt. En rødnebbterne stuper ned og prøver seg på flua! Jeg skriker “NEI! Husj! ha deg vekk!” Og fekter med fluestanga mot den. Er ikke rart fisken tar flua når til og med fugler prøver seg! Nytt kast, og en fisk tar den utrolig forsiktig. Nesten som om den bare nusser flua. Jeg gjør samme rutine, og i det jeg kjenner kroking. Så fyker den hardt nedstrøms! Det blir en lang fight, uten tvil største jeg har hatt på med tørrflue! Den blir landet og veid på 0.91kg! Ny pers på tørrflue, livet ass!! Et av de sprekeste ørreten jeg har tatt, og det kan sees på formen på den! Etter denne ekstremt fine og atletiske ørreten måtte jeg bare sette meg ned, og roe meg. Nyte det hele, for nå kjente jeg meg ordentlig lykkelig. Var ikke kald lenger, henda glovarme fred og stillhet. Noen sipper whiskey, i mens jeg speider etter hvilken neste vakende fisk jeg skal kaste på. Jeg syns det er oppriktig kleint å legge ut filmer av meg selv, skåle og prate når jeg er emosjonell. Men når jeg ser på klippet, så frisker det opp minnet om hvor virkelig lykkelig og glad jeg var der jeg satt. Fiske i Finnmarksvidda er magisk rett og slett! Når jeg får samlet meg igjen, får ut et lenger og penere kast akkurat på den jeg har valgt. Den sipper i seg flua rolig som meg, når jeg sipper whiskey. Vekta stopper på 0,81 kg dermed blir det ikke lunsj på meg enda. Alle ble sluppet ut igjen Vakinga gir seg, så jeg bytter om til sluk. Fugla er på plass igjen og stuper etter den. Første gangen jeg har opplevd det. Møresilda nordlys fargen oransje lurer fugler, men det er ikke de jeg prøver å lure. Tilbake til der jeg glapp den svære dagen før, prøver jeg noen kast. Jeg får på en bra en og håper faktisk litt at det er en halv kilos, for nå hadde jeg lyst på mat! Heldig var jeg da den kom på overkant av 600g, perfekt, rød og fin vart den! Etter maten tar jeg meg en liten blund før jeg fisker meg opp Bajimus. Oppover ser det veldig pent ut, med rennende rolig vann. Det er litt lite vann, men hadde det vært mer. Så skal jeg banne på at det hadde stått mye pen fisk oppover her, og fint å fluefiske oppover. I en kulp ser det veldig lovende ut, og den byr på fisk etter noen kast. Denne fisken er av det slaget "voldsom" og det digger jeg! Sett på lyd og hør ut raset! Denne satte forventningene oppover vannene her, det var kanskje litt dumt. For det blir noen her og der som følger sluken helt til land før de snur bare. Det er ikke før jeg ankommer starten av Buksajavri på øst siden, ved 12 tida det hugger på en sværing. Jeg har glemt tida, og bedriver natt fiske plutselig. Er jo da sværingene kjem ut, så var ikke rart denna på 1 kg blankt satt på! Par kast til etter utslipp av denna sitter det på en ny en. Og den er svær den og med vekt på 850 gram er på ingen måte noe å kimse av heller. For en natt, for en dag! Når det ikke blir mørkt her oppe, og en drar slike ørreter så kan en fort glemme tid og seg selv. Jeg hadde nå fiska siden kl 09 til 02:00 med en liten blund og mat i mellom. Kjente jeg var greit sliten i ryggen og sulten, så det var på tide å komme seg tilbake til leir. Tilbake i leir bestemmer jeg meg for å våkne tidlig, pakke leir, gå lengre inn og fiske i vannene i Buksajavri. Dag 8: går ikke som planlagt, forkjølelsen har ikke gitt seg. Og jeg presset kroppen litt hardt i går, og dermed klarer ikke å stå opp tidlig. 10 tida pakker jeg ned, spiser og fisker meg opp og lenger inn i Buksajavri. Det er mye sol og vind som ørreten ikke er humør for. Det blir null kjenninger oppover. Ikke før på kvelden at det sitter på noen mindre fisk, men fortsatt fine Jeg møtte også på en Finnmarking som jeg fikk artige og gode tips fra. Fisket var i følge han, veldig dårlig i år. Jeg ble veldig overrasket da jeg har hatt mitt livs beste fiske. Kunne ikke tenke meg hvordan det er når det er bra her oppe. Han avslører noen gode fiskeplasser, men de er for langt unna og krever for mye av mine planer. Jeg takker uansett for praten, tips og fiskeplass avsløring. Dag 9: forflytter jeg meg videre mot Suoidneláddot, fisker meg som alltid i alle vannene oppover. Planen er opp mot dette, så tilbake ned og satse på hytta i Dollajavri. Det er meget pent vær, men som ørreten viser seg å avsky eller bare blir mer sky av. Jeg kaster meg vifte vis bortover, og bytter sluk etter hvert tiende kast. Det ender på en 10g Møresild Nordlys farge oransje som trigger! En plugg av en ørret hogger til, og kjemper voldsomt! En stutt plugg på 0,66kg landes og slippes fri! Skulle tro denna var tyngre! På sør sida av Suoidneláddot får jeg på en pen kilos røye. Denna var skikkelig atleter, som dro sakte på bremsen, men lenge. Det byr seg en ekstra utfordring når jeg kjører denne. En fugl kommer nemlig modig nært, og prøver å ta en røye som jeg hadde tatt tidligere, planlagt som lunsj. Det blir flere mindre røyer, og noen ørreter. Godt at fiske bet tok seg opp! En fisk ryker også snøret på, og med det markerer jeg vannet for tilbake besøk før jeg går videre. Jeg setter opp camp der jeg satte camp på dag 3 ved starten av Dollajavri. Det blir litt mat og hvile, før jeg fisker ned hele Dollajavri, og innom Dollajokha. Det blir overraskende endel mindre fisk i Dollajavri. Jeg ble faktisk litt skuffa. Om det var stor fisk å få, så måtte det jo være på dette store vannet. Når jeg kommer til starten av Dollajohka blir det bratt nedover, nesten fossefall og “canyon” Her ser jeg det fyker flere digre ørreter på sikkert 3-5 kilo jagende etter mindre ørreter. Det er noe av det sjukeste jeg har sett i mitt liv, og det går utrolig fort! Det frister å gå for dem, men det er så bratt ned at det blir bare idioti. Så jeg sitter å bare nyter synet og livet Lenger nede flater det ut, og her stod det “fisk garanti” og jaggu var det! Det var digg å endelig få en sværing etter så mange kast og timer på Dollajavri! Denne blødde litt, men kom seg veldig fort fordet. Rakk ikke å pumpe den, før den skøyt ut av hendene mine! Det blir noen hogg til, men omsider stille. Klokka begynner å bli litt så jeg kjører på med planen. Fiske meg opp Dollajavri, satse på at det er kvelden de store kommer ut. Har vist seg å være litt greia her oppe har jeg merka. Det blir ikke flere fisk fra Dollajavri. Jeg har enda ikke smakt røye, for den som jeg skulle ha til lunsj fra Suoidneláddot. Den hadde blitt blitt stjålet av noen griske fugler. Så jeg bestemmer nå for å prøve å gå for å fange meg en røye. Suoidneláddot står markert på kartet, så jeg tar meg dit. Det skal ikke mange kast før det gir tegn til fisk. Røya her følger sluken helt inn til land, og rett før de skal gå for den ser de meg og snur. Det skjer med 3 fisker, og for hver fisk så går jeg to skritt bakover. Det er god rutine å stå et stykke unna vannkanten! Dette er noe som skal sitte, men glemmer meg noen ganger! Det betaler seg med skjerpings og justering, en fin røye tar sluken rett ved land. Det er en meget pen fasong og form på denne, perfekt for smaksprøve! Røye smakte utmerket, men må være ærlig å si jeg liker ørret litt mer! Ved camp får jeg også på en sværing, men som ryker når jeg prøver å lande den. Når jeg får på ny sluk, er det på en ny sværing, eller beist….jeg aner ikke. Den raser ut non-stop, og jeg strammer til klikk etter klikk, men det lar seg ikke affisere. Jeg vet at på det sjette klikket så er det bruddstyrke punkt for snøret, men har ikke noe valg. Siden jeg kjenner snøret skraper i noe der ute, og den har dratt ut nesten all snøret mitt. Jeg måtte få stoppa dette uendelige utraset på et vis. For å sette perspektiv på ut raset, så har jeg altså 100m mainline nanobraid, og 150m fyll backing på haspel snella. Kastene jeg får til med oppsettet er 60-70m. Normalt klarer ikke ørreten å ta backing på haspel snella. Men her måtte jeg stramme til sjette klikket, og da røyk snøret. Jeg banner høyt og blir forbanna “Det er så sjukt naivt og idiotisk å bruke nanobraid på en slik tur som detta, hva tenker du med Kenny!” går det i huet på denne gulingen! xD Det blir en følsom natt, og med det la jeg meg for å ruste meg opp for neste dag. Dag 10: Er planen opp til Dollaluoppal, fiske litt der, så fiske seg videre til Silisjávrrit. På morgenen ved camp vaker det endel, og jeg får tatt par ørreter med streaking caddis og en på sluk, utrolig artig! De blir frokosten, før jeg pakker og vandrer mot Dollaluoppal. Ved ankommelse av Dollaouppal kommer jeg til synet av en røye som kruser rolig nærme land og overflaten. Jeg kaster fra meg sekken, og kaster på den. Sluker vekker interesse hos den, og den snur og jager! Det ble nesten for lett, her måtte jeg fiske litt. Vannet her byr på røye og ørret i glissent antall i variert størrelse! Det er bra bet, noen av fiskene er såpass på hugget. At de svømmer med ryggfinnen skjærende på overflaten som en hai mot sluken, før de hogger til hardt, sinnsykt moro! Jeg får på også en som gjør noe lignende ut ras som beistet i går. Med en gang tenker jeg “Stramming til klikk 5, så bare håpe” Denne her gir seg, heldigvis etter anslagsvis 70-85m ut ras, før jeg bare kan sveive og pumpe den inn. Jeg syns det er noe merkelig ved dette. Måtte jo være en sværing, men den kjennes jo så lett. Jeg får synet av en 700g røye, kroket i halen. Dollaouppal er et vann jeg kan anbefale godt, det byr på litt utfordring men ikke så mye at det blir kjedelig. Fiske størrelsen er som sagt variert også. Når fiske bettet stopper blir det gåing for å komme seg raskest til Silisjávrrit. Veien dit er litt bratt og små tung, men kanskje mest fordi all gåing og fisking tæret litt på kroppen nå. Silisluoppal byr på en tynn fisk, med stort hode. Den slappeste ørreten jeg har fått hittil. Så det var bare å gå videre fra dette vannet. Elva Silisjokha er liten, så jeg skipper å fiske i den og bare går. Jeg når enden av Silisjávrrit omsider sliten. I dette vannet er det endel vak, men ingen som er interessert i sluk denne dagen. Vakene er for langt ute for fluestanga, det er da jeg angrer på å ikke har tatt med bombarda duppen. Så jeg kvelder tidlig for å hente igjen krefter for morgen dagen. Dag 11: På morgenen våkner jeg til klekking, det vaker voldsomt og nå endelig også nærmere land. Jeg klarer ikke å observere hva de går for, men slenger ut en streaking caddis. Flua rekker så vidt å lande før en ørret sluker flua! Jeg får noen til, men de er små. Nå har jeg blitt såpass bortskjemt at slik fisk ville jeg ikke kaste mer tid på. Så fluestanga blir pakka ned, og målet for dagen fiske seg opp så langt som mulig i dette vannet. Det er langt mellom hver fisk, og de er ikke like “Chunky” som de andre fiskene jeg har fått i Finnmarksvidda. Veldig fine var de, det skal de ha, røde prikker og veldig gul! Jeg virkelig elsker at det også kommer innslag av røye i ny og ne, selv om det er ørret jeg mest vil ha og er ute etter. Det blir lenger og lenger mellom hver fisk, og etter røya stopper det opp helt. Jeg bestemmer meg for å snu, dra tilbake til Dollaouppal. Jeg er tilbake i Dollaouppal seint ettermiddag. Jeg fisker selvfølgelig de plassene jeg har fått fisk før, men med null hell. Det er ganske pent vær, lite vind og masse sol. Og som tidligere erfaring, så virker det ikke som ørreten her oppe liker det. Det er først når sola begynner å gå ned jeg får på en bra fisk, endelig! Den er litt slapp og kjemper ikke helt, tillegg har den litt stor hode og litt rufsete finner. Virker som en litt eldre fisk eller noe? Friheten får den tilbake, før jeg fisker meg mot vest sida av Dollaouppal. Etter å ha satt opp camp blir jeg meget sulten, jeg er litt for dårlig på å spise lunsj. Nå er det rundt middagstid uansett, så det blir heller på jakt etter 600 grammer eller mindre. Det tar litt tid, men det smeller på en. Jeg kjenner at det øyeblikkelig ikke er noe liten fisk. Det er et luksus problem jeg sjeldent har, men jeg fikk rett og slett ikke små nok fisk. Snitt størrelsen her i Finnmark må være rundt 700g. Den får friheten, og dermed blir det real turmat til kvelds. Jeg satser fullt på at jeg både får og at det mindre fisk de to siste dagene. Dag 12 Våkner jeg til pent vær, det er utrolig deilig å våkne til. Jeg misliker ikke pent vær, men når fisken biter sjeldnere under pent vær. Så skal jeg innrømme den er litt mindre velkommen, trodde jeg. Ørretfiske er som det skal være, plutselig fra intet så likte de pent vær allikevel. Det er en liten stripe med øy eller hva en skal kalle det i Dollaouppal. Jeg tar meg ut til den, så jeg kan fiske på begge sider. Det er øst sida av denne det gjelder, har får jeg på mange! Her får jeg mange i variert størrelse, fra 300-800g helt perfekt. Det er en som stikker seg merkbart ut blant dem, og kanskje alle jeg har fått her. Det er kanskje den feiteste ørreten jeg har holdt i. Den var bare så ufattelig bred over ryggen!! Neste er ikke noe slank den heller! Fisket er så bra det bare kan bli, jeg slipper ut mange helt til jeg kjenner litt på sulten. Denne gangen kan jeg ikke tabbe meg ut, og kakker en halv kilos til lunsj. Etter lunsj setter jeg planer for hjemreise. Jeg har ikke lyst til å fiske og kose for mye, så stresse med å dra hjem. Jeg vil heller fiske meg rolig tilbake, dermed pakker jeg og begynner å gå mot Coarvvosjavri. Planen er å ligge der en natt, utforske de vanna rundt der kanskje. Så mot Gorsageasjarvi, og tilslutt være såpass nærme bilen at når det er på tide å dra. Så bare drar jeg uten å stresse, med god tid. Jeg har ikke glemt at jeg har kjørt gjennom en bom, og den regner jeg med egentlig ikke er oppe når jeg skal ut hehe. Når jeg kommer til Coarvvosjavri fisker jeg meg sør og vest sida, motsatt av når jeg kom inn. Det er veldig steinete her, så jeg mister flere sluker. Hadde jeg ikke hatt enkelt kroker på, så hadde jeg nok ikke turt å fiske her en gang. Det er langt mellom hver fisk her, og de er ikke så store. Det er helt greit, for da ble det lunsj på meg. Jeg får også på en merkelig røye som jeg tipper synger litt på sitt siste vers. Tross det, så er den sulten og går for sluken. Der det er fisk å få blir det ofte camp, så naturlig nok ble det camp her til en vakker solnedgang. Finnmarksvidda er det masse camp muligheter. Det er mange flate områder perfekt for telt eller lavvo, og heller ikke altfor steinene så det er umulig å sette ned plugger. Mot kvelden får jeg noen greie fisker, og ved bekken som kobler sammen det lille vannet og Coarvvosjavri. Får jeg på en del pene fisker. Det blir en god fiske dag, som ender med grei fangst til kvelds også. Dag 13 Blir det forflytning og fisking, sånn går nå dagene her men det er perfekt for meg. Det fine været holder seg, og det motiverer mye mer å stå opp å komme i gang. Jeg får stort antall med mindre fisk i det lille vannet som er i midten her. Det er noen sværinger som følger på, og prøver å nappe ut sluken som sitter på de mindre fiskene jeg har på. Jeg lar de være selv om det er svært fristende å bli, fiske på de lenger. Jeg fisker i alle vannene mellom Coarvvosjavri og Gorsageasjarvi uten kjenninger. Jeg finner en fin camp plass i Gorsageasjarvi, planen er å campe her og bare gå fiske vannene rundt. Det er et navnløs vann som jeg syns ser veldig interessant ut på kartet, som jeg setter mål som å fiske meg til. Selv om jeg har spist opp mesteparten av sekken, så er den fremdeles tung. Uten den kan jeg gå og fiske mye lenger mer effektivt. Før jeg når det navnløse vannet jeg hadde som mål, kommer jeg borti et navnløs vann før det. Når jeg ankommer ser det veldig lovende ut her. Det skyter også ut endel små fisk utover når jeg tråkker for nærme vannkanten. Det for meg kan være gode tegn for sluk fiskere, og kanskje huse stor fisk. Jeg fisker meg bortover, og BAM! Det hugger hardt til, og røsker voldsomt! Det er en pen 700 grammer, og i mens jeg avkroker og fotograferer hører jeg plasking. Det er voldsom overflate aktivitet som jeg aldri har sett før. Det ser ikke ut som vaking, men litt mer som lek og jaging. Det er over hele vannet, ørret rygg finner overalt. Jeg kaster ut sluken mot noen finner jeg ser kruser, og i det sluken treffer vannet fyker det 3-4 etter som haier. En ordentlig sværing kroker seg på, men fyker høyt i lufta og får rista seg løs. Jeg tar nytt kast og akkurat det samme skjer igjen, men denne gangen kjører jeg fisken med stang tuppen nedover. Jeg får denne omsider opp, og det er en pen 900 grammer! Det gjentar seg når jeg kaster ut, men den neste som kroker seg tar et slik beist ut ras. Non-stop 100m ut, før den bare gir helt opp. Jeg pumper den inn uten utfordring, har jeg kroken en i halen igjen? Det kjennes tungt, men lite liv i andre enden. Jeg klør meg i hodet og lurer på hva det er, og det er ikke før den nærmer seg og jeg får se den at det går opp for meg. Det er den desidert største fisken jeg har på hittil. Den har kun gjort ett langt ut ras, så tviler på den var klar for landing. Og jaggu stemte det, for når den så meg så skøyt den ut og snøret røyk. Jeg blir irritert, men orker faktisk ikke å bruke tid på å uttrykke det for meg selv. Det er fortsatt aktivitet der, så jeg får på en ny sluk. Jeg får fisk på hvert eneste kast, og det er på noen sværinger som rister med seg eller av sluken. Det har nesten blitt vanlig nå, at jeg bare sveiver inn fort for å få på en ny sluk. Jeg mister tellinga på antall, men det blir et sjukt fiske i en times tid før det stopper opp helt som en lysbryter. Jeg er helt skjelven, og prøver bare å fatte hva som akkurat skjedde. Klokka er mye, og det er et stykke herfra til camp. Det er lite fristende å dra tilbake nå, men jeg bare måtte. Tilbake I camp blir det lett bestemt, at det blir opp tidlig å fiske litt i dette vannet før avreise hjemover. Dag 14 Er jeg gry tidlig oppe, og når vannet i god tid. Jeg fisker her i 3 timer med kun en kjenning, det er bare å kaste inn håndkle. Tross alt et fly å rekke, tillegg var det jo denne bommen som kunne låse meg fast. Når jeg kommer til bommen så er den nede og låst. Jeg er ikke overrasket, men må innrømme jeg håpet veldig på litt flaks. Det var noen Finnmarkinger som var på tur, og de var svær hjelpsomme med å ringe fjellloppsynet som kom å åpnet bommen for meg. Finnmarkinger er veldig trivelige folk!!! Rimelig flaks på slutten der! Og med det rakk jeg flyet og kom meg trygt hjem, 3 bukse størrelser mindre, litt stiv i rygg og ganske god sliten. Hvis du elsker ørretfisk, så er Finnmarksvidda som mange sier "ørret eldorado" eller "paradis" her får du sterk ørret av ypperst kvalitet! Men før jeg skryter det til værs, så er det noen ting jeg syns er viktig jeg nevne før jeg selger det helt. Utstyr: Du trenger ikke fjellreven bukse og jakke til 8.000kr eller ekspedisjons telt til 10.000kr, men helt klart et telt som er godt nok for stygt vær oppi der. Den kaldeste dagen jeg hadde der var på 2 grader, men med den sterke kalde vinden, regn, pluss noe våte klær føltes det som -2. Det kan fort bli litt farlig om en blir våt, det er stygt kaldt vær, og et telt som rives av stormen. Mygg toleranse: Hvis du ikke tåler to never med mygg oppi ansiktet hele tida, så rust deg opp før du drar. Jeg ble selv utfordret, og jeg har vært på utallige fisketurer med masse mygg. Finnmark tok kaka når det kom til mygg for meg. Du kan gjerne smøre deg, men det er ikke alltid mygg bitt som er det verste. Det er at du har så mye oppi deg hele tida, som gjør en gærn. Økonomi / penger: ja det koster litt å reise dit! Anslagsvis så kosta turen meg 12.000-13.000kr Fiskekort 1330kr, Reisekostnader fly 4500kr + billig leiebil 4000kr + 400kr drivstoff, mat ca 1100kr, diverse som gass+kart etc 300-400kr Det hjelper veldig mye på, om man f.eks er to som spleiser på en leiebil. Da halveres det, og ofte billigere flybilletter også å reise som par. Tid: Ha rikelig med tid er gull verdt, det er ikke alltid alt går som planlagt. Ha litt spille rom, og muligheter gir også mest ut av fisket. Grei form: Jeg trener i hele vinter, 3-5 ganger i uka for å forberede meg til fisketurer i sommer. Mentaliteten min rundt form og fiske er at jeg vil fiske når jeg vil. Jeg personlig føler ikke jeg får maksimalt ut av fiske turene mine, hvis kroppen alltid skal si "Hei stopp, jeg orker ikke mer". Fisket handler mye om rett plass til rett tid, da er det litt kjipt å være for sliten da det er bra bett! Å være grei form til du skal reise på en slik tur vil gi deg mye mer for penga, og tida du bruker på en slik tur! Ellers så er Finnmarksvidda noe av det beste ørretfiske jeg har vært borti. Det er alltid vemodig å reise fra gode fiskeplasser, men jeg fikk klump i halsen da jeg satt på flyet på vei hjem. Jeg drømmer bokstavlig talt, fremdeles i ny og ne om finnmarksvidda. Og jeg prøver hele tida å finne ut når jeg kan dra tilbake!

For rundt 44 år siden dro faren min meg og brodern ut på sjøisfiske. Akkurat hvor det var husker jeg ikke men i nærheten av Alta. Jeg husker godt hvor skummel råken ved land var. Jeg kunne se ned i dypet under isen, og for de som kan se for seg en Ølgylts fantasi toppet med barnlig innlevelse, var suget til å bli dratt under ytterst reelt. Men det var ikke langt å hoppe, og jeg var så lettet over å klare det at jeg hoppet frem og tilbake noen ganger. Ute på isen satte vi igang med fiskingen og for en liten pjokk som var vant med å isfiske 2-300 grams røyer, var torskene enorme, men mest sannsynlig snakker vi om 2-3 kilos fisk, med noen større inniblandt. Og så hugg det på noe som presset grensene for det spinkle utstyret vi brukte, fisken raste ut og jeg tviholdt i stanga, og etter noe som føltes som ett sekund og en evighet så jeg fisken komme opp mot hullet. Den vokste og vokste til den ikke var annet en ett stort øye som kikket opp mot meg. Og der stod vi, stanga i helspenn og pjokken likeså, og torsken presset opp mot hullet i isen som var altfor lite til at den kunne komme opp. Jeg kikket rundt meg men ingen hjelp i nærheten. Jeg stakk hånda ned i hullet for å prøve å dra, men det ga fisken nok slakk til at den klarte å slå seg løs. Med et barns motstandskraft mot motgang, slapp jeg ned igjen, men ingen flere slike kom den dagen. Og ja, jeg husker den turen som om den var i går, og siden den gang har jeg hatt lyst til å gjenskape en slik situasjon, men vinne denne gangen. I fjor omtrent på denne tiden tok de bergenske regngudene ferie, og gjorde at hagen min så slik ut som jo ser fint ut, men mer viktig ble det også sjøis i fjordarmer rundtom. Første forsøk var preget av utrolig fine forhold Knurr og hauger og lass av hvitting, som dog var anstendig størrelse på. Største 1245gram. samt selvfølgelig lyr, blåstål, ål og diverse annet, men ingen store fisk. Andre tur var nm i sjøisfiske, som strengt tatt gikk i dass. Nesten ingen av artene som vi skulle plukke på veien til isen ville være med, og isen der vi hadde valgt var ikke akkurat trygg. Vi brukte timevis på å rigge sikkerhetsnett bare for å finne ut at vi kom ca 10 meter fra land før strøm under isen hindret oss i å komme videre. Det var en tvilsom affære å tasse rundt der og se isen gynge hvis vi kom for nært hverandre. Men fisk ble det På dette tidspunktet hadde vi gitt opp så jeg tror ikke jeg gadd å melde den inn, så i all hovedsak var andre forsøk en bom. De som var litt smartere hadde dratt til Haugsværfjorden, hvor isen var trygg og fin. Så vi måtte over fjellet vi og. Jeg synes egentlig ikke den fjorden er noe magisk sted, og siden fjorden fant ut av det hevnet den seg på meg på denne måten Joda, litt flere arter ble det, men heller ikke her kom vi i kontakt med større ting. Men sjøis er sjøis, så jeg fikk ordnet slik at kompiser som ikke har opplevd isfiske før fikk dratt hvitting de og Hunden på bildet har omtrent ikke spist annet enn fisk fisket av undertegnede, så den er en muskelplugg av dimensjoner, og følgelig trakk den utstyret. Det var mildt sagt festlig å se den fyke rundt på isen med stroppet akebrett bak. Ikke like festlig å se den flere hundre meter borte når man skulle ha agnet som lå oppi, men men. Med koseturene unnagjort var det på tide å prøve seg etter større fisk. Og jeg hadde flere fjorder i ermene. Jeg og knurrdamen la i vei grytidlig og utforsket. Første plass, nope, backupplass, nope, men mens vi så etter sveipet vi forbi noe vi ikke hadde tenkt på, og der gikk det an å komme ut. Så mens knurring over idiotisk trekkløsning pågikk studerte jeg kart, og konkluderte med en spot ca 400 meter fra land. Mens vi labbet utover reflekterte jeg over hvor mye vanskeligere det er å lese avstander på is enn på sjø, noe jeg synes er pussig, siden det er de samme teknikkene jeg bruker. (Steinaldermennesker bruker ikke elektronikk til sånt) men tilslutt følte jeg meg rimelig sikker på at vi var på rett plass. Til å begynne med skjedde det ingenting, så etterhvert kom knurr og hvitting innom, men ikke i store mengder, og så begynte noe pussig napping. Beste beskrivelse er vel at stanga sitret. Men sitte fast, det ville de ikke. Jeg var på jakt etter større fisk, men ett lite tackel med 10er mosquito hadde sneket seg med. Og det var tingen. For disse er fine Timene tikket, og med unntak av sporadiske hvittinger skjedde det ingenting på hovedsnøret. Jeg begynte å tvile, kunne jeg ha valgt feil plass. Det ble ikke bedre av at det kom bortom en fyr for å skryte av fangsten han hadde fått inne ved land, og fiskeferdighetene sine, og diverse andre ting. Noen ganger har man jo behov for å blåse på tromma, så jeg jattet med, mens jeg prøvde å fiske ut av han lokalkunnskap. Bortsett fra en anelse selvhevdelse var jo fyren ganske trivelig. Og som regissert; Midt i en historie røsket det i stanga og snøre raste ut. Selvom kroppen skrek etter å trive stanga, tente jeg rolig en røyk og sa "det ser ut som noe ok" Men da syntes jeg at jeg hadde vært kul nok og treiv stanga. Og YES! det var tungt i andre enden, og skatebevegelser. Jeg øynet et håp. Hullet i isen var klassisk mikkemus med 150mm pr gjennomboring, det skal ganske stor fisk til for å ikke komme opp av det, men jeg følte meg rimelig trygg på at dette var skatepers, og de trenger mye plass. Kampen var ikke allverdens dramatisk, jeg brukte kraftig utstyr, og når en owner 5/0 har satt seg skal det mye til før det løsner, og opp til hullet kom den. Det er noe med hvordan fiskeøyne fremheves gjennom hull i isen. Den skulte stygt, og stoppet. Ikke snakk om at den skulle opp hullet, og ikke kunne den det heller. Det var faktisk for lite. Så stod jeg et lite øyeblikk med stanga i spenn og fisken klint oppi isen og kjente 43 år renne vekk. Men denne gangen var jeg forberedt. Jeg brukte kleppen til å sikre fisken, mens jeg først forsøkte å lirke fisken gjennom, og så fikk knurrdama til å holde kleppen mens jeg borret hullet større. Det var ikke is å speile i, men jeg er rimelig sikker på at jeg hadde et barnlig glis påklistret mens jeg borret og økset i vei. Og så kunne jeg løfte den opp Denne gangen vant pjokken. Og med det i boks løsnet det eh, ja. Kanskje ikke akkurat den da. Men vi fikk flere skater, svarthå, hågjel og og litt innblanding av mer pelagiske, og jeg avsluttet med skate i det første hullet jeg borret toogenhalvkilos kom lett opp mikkemus. Og med den turen avsluttet også isfiskesesongen, ettersom gudene kom tilbake fra ferien sin og startet med en storm som knakk opp all is. Og i år var det nærmeste jeg kom å mimre om i fjor, og noe av det føles som om det var i går.

Har fisket i salt og ferskvann siden jeg var liten gutt, men det har alltid vært på nybegynner-nivå. Jeg og dama går mye tur i skog og fjell og jeg pleier å ta med stanga, men utenom en og annen skral liten skapning på 100-200 gram har det ikke blitt mye uttelling. Pleier å slippe ut disse da de erfaringsmessig er ganske bleke og vasne i kjøttet. I det siste har jeg blitt mer interessert og gjort mye research på utstyr, fiskemetoder, hvordan jeg skal lese vannet, osv. Jeg skaffa meg noe skikkelig utstyr og tok turen til Storamoset ved rv 504 som vistnok skal være bra. Her ble det full klaff! Dette vannet er helt fantastisk for noen som ikke har så mye erfaring enda. Det ble tre feite og fine ørreter til slutt, den største var på ca 800 gram, hvertfall det dobbelte av tidligere pers! Knallrøde og faste i kjøttet også.

Tror ikke jeg har laget noen fangstrapporter tidligere, men prøver meg nå. Jeg har vel fisker i ca 5 år nå. Jeg har aldri hatt noen fiskeinterreserte venner og heller ingen foreldre, besteforeldre eller andre familiemedlemmer å lære av. forumet, bøker og YouTube har vært mine kilder til kunnskap. De senere årene har det blitt en del fisk, men ørret har det stort sett bare blitt i elever utenfor Oslo, og det har stort sett kun blitt abbor i marka. Ørreten har for det meste uteblitt. jeg husker ikke helt hvem som tipset meg om bunnmeite i en gammel post jeg lagde, men etter tipset om det har jeg blitt mer og mer ivrig på å forsøke dette, og det løsnet virkelig høsten i fjor. Da ble det gjerne et par ørret pr tur jeg var ute. tok meg en tur til et nytt vann i ettermiddag. Ble halvannen times gåing hver vei, (er nødt til å skaffe meg sykkel og bytte bilen til noe jeg får sykkelen inn i), men for en tur! begynte først med en liten ørretpinne som hadde kroker stygt, så den ble tatt opp (med min historikk i marka hadde den nok blitt med uansett hvor pent den hadde vært kroket) det ble 2 stk til på et par hg før jeg flyttet meg litt videre. Snitt vekten gikk noe opp på den neste. Jeg la et kast over en myrtorv litt langt ute på vannet og det gikk ikke så lang til før fisken tok. Den fikk gå med snøret i ca 20 sekunder før tilslaget ble satt og denne var en del større enn de andre. Utfordringen var at det var en stor øy av myrtorv mellom oss og fisken begynte jo selvfølgelig å trekke under den! Bremsen ble satt ganske hardt og fisken ble stående å stange en god stund før den plutselig gjorde helomvending og hoppet opp i lufta. Jeg sto med stramt snøre så fisken hoppet oppå myrtova. Den var knallfin! Jeg fikk hentet hoven og lurt den ned i vannet på min side av torven. Den gjorde et ordentlig utras før den ble med i håven. Jeg trodde den skulle ha veid mer, men den tikket inn på 550hg og 37cm. Ikke tidenes største, men ny ørret pers i marka for min del! 2 stk ørret glapp rett før landing, og 3 abbor ble satt ut igjen. Det ble uansett en fin fangst med hjem med 6 ørret og 3 abbor. Håper dette blir fasiten videre i sesongen også takk for alle tips opp igjennom!!

Jeg er vel blant de gamle, og holder det gående med fisking - selv om lite blir lagt ut her. Må kanskje bli flinkere til det, ja. På lørdag fisket jeg etter spette På søndag guidet jeg et par fra Køln til litt smålyr og småsei ...og på mandag fisket jeg piggvar fra strendene på Jæren Joda, gamlingen holder det gående.

Norge har en lang og "stolt" tradisjon når det kommer til produksjon av fiskesluker. Går vi noen år tilbake så var det en rekke forskjellige produsenter av sluker rundt om i landet, og de fleste innebar en eller flere manuelle prosesser. Nå er dessverre situasjonen en helt annen, og meg bekjent er det bare to produsenter som fortsatt produserer sluker igjen i Norge. Alle de andre har flyttet produksjonen til Asia. Inspirert av det det gamle slukmakerne så har jeg "eksperimentert" litt i furteboden, og laget noen sluker selv. Dette er bare for moro skyld, og for gleden av å fiske med hjemmelaget utstyr. Laksesluk i kobber Laksesluk av messing. Tynt gods, optimal for dorging Jeg har laget de ved hjelp av helt enkle verktøy, og skrevet en liten guide til hvordan man kan lage egne fiskesluker her: https://laksesluker.no/lag-din-egen-laksesluk/ Håper dette kan inspirere andre til å prøve selv. Er det noen andre "slukmakere" her inne?

I går tok jeg meg en heldagstur til indre Oslofjord etter sjøørreten. Fisken var skikkelig i farta og til tross for økende vind og sjø utover dagen hadde jeg masse følgefisk og flere fisk i båten med toppfisk på 58cm/2kg. Fisket primært Bygdøysiden og Nesoddensiden. Denne gangen ble fisken med hjem til middag, som regel slipper jeg det meste av sjøørret jeg får ut igjen, men selvfanget fisk slår oppdrettslaks hver dag i uka og det vanket også konepoeng for bragden på hjemmebane. Laget en liten film fra turen: Hilsen Atle

Aaarrgh, smerten er ekte - det gjør vondt langt inn i sjela!! Det er ikke så mye jeg har fisket i Årungen de siste årene selv om jeg dro en gjedde på 7.5 kg fra pynten utenfor Kinn/Kinnåsen (på "måfå") i fjor. Jeg ble litt inspirert av posten som henviste til hvor "problematisk" fiske har vært tidligere i år til å nedlegge litt tid på gjeddefiske i vannet jeg fisket som ungdom. Etter at alle de store gjeddene ble fisket ut av NMBU i 2004-2006 har det ikke vært en hemmelighet at gjeddefisket ikke har vært inspirerende i flere år. Likevel burde det nå være vokst opp noen store rugger som svømmer rundt gitt at det har vært overvekt av byttefisk og estimert bestand av gjedder i lengde 45-64.9 cm var +1.500 stk. i 2005. Så, det nedstøvede gjeddeutstyret ble hentet frem fra skapet (, litt utstyr byttet ut) og så har det vært banking av sivkanter og utenfor lekplasser, kanter, grunnplatå samt innløp og utløpet i noen uker. Det har vært piss lunkent i vannet og ganske så treigt, og de "innlysende ungdomsplassene" har overhodet ikke innfridd (Skuggebukta har ikke innfridd og i "Gjeddebukta" syd for Berg/rett utenfor Kinn er det livløst - fullstendig livløst!). Jeg har fått noen små gjedder med flere dagers mellomrom, men det første virkelige lyspunktet kom for 2 uker siden da jeg dro en gjedde nord for rostadion/syd for Lurenga. Den var ikke allverden i lengde, men - man - for en tanks av en fisk!! Så ut som den hadde gått på steroider ift. hvor kraftig den var over ryggen og buken hang stappfull. 2. lyspunktet kom forrige tirsdag da det var lett overskyet, nordavind og regndråper i lufta. En bekjent plasserte seg i nordenden (hvor jeg tenkte det ble for grunt ift. vanntemperatur) og jeg dro på meg vadebukse og bukserte ut i en sivåpning ved søndre lekvik, nærmere bestemt fra innløpet til Syverudbekken og bort mot agilitybanen, på østsiden. Mens jeg stod i det "perfekte området" og banket i 6 timer med kun ett napp, stod Daniel i nordenden og dro - wait for it - 3 gjedder på henholdsvis 7, 8 og 10 kg!! Noe lignende har jeg ikke opplevd siden jeg var ungdom og dro 8 fine gjedder på 45 min. utenfor Sollia (dog litt mindre størrelse). 3. lyspunktet, eller katastrofen - it´s all in the eye of the beholder, kom i kveld da jeg forsøkte meg i sydenden. Allerede etter 3. kastet satte jeg meg dønn fast i "bånn". Deretter kom det 2 treige hoderykk før det raste ut sene hvorpå jeg la press på fisken uten ønsket effekt. Så stoppet det plutselig opp og stod stille i dypet. Deretter kom det nok et utras samt 2 kraftige hoderykk og det-var-det!! Og 2-3 sekunder senere kom det en gigantisk malstrøm til overflaten som "takk-for-sist"...

Dette har skjedd. Du tenker kanskje at Putin styrer borti ruskiland, men den som sitter med både atomknappen og kontaktene kjennes bare som Mister Igor. Mister Igor er en trivelig fyr som digger symfonisk metal og kan tenne bål i alle situasjoner, og har mer enn en fisk på samvittigheten. Desverre for verden kom Mister Igor i mannlig overgangsalder og begynte å få mage. Dette bekymret han såpass at han ikke fulgte med på hva Putin puslet med, og dermed fikk Putin kjørt igang litt krig og greier. Men det er ikke det som er bekymringsverdig. Mr Igors norske venner, som han hadde en grei avtale med, de sendte laks og havinformasjon, og Mr Igor sørget for at regjeringer ikke blandet seg inn, begynte å bli for grådige. Og dermed satt Mr Igor og tenkte, jammen de ødelegger jo for fisken, er virkelig verden så kjip? Da kan jeg likegodt trykke på knappen. Heldigvis for oss alle er Mr Igor litt sindig, og bestemte seg for å gi det, og oss, en siste sjanse. Hvis Herr Vodkastør kunne få 24 kule arter i løpet av 2024 skulle han la være å trykke på knappen. Men desverre hadde Herr vodkastør funnet ut at kombinasjonen Vodka og kalde fingre reduserte evnen hans til å male livaktige smurfer, og hadde bestemt seg for å ta et år med kun å legge puslespill. Verden var nær undergangen, og hvis det ikke hadde vært for hans finske venn, som i et saunabesøk nevnte at det kan jo hende det finnes andre fiskere som hører på symfonisk metall og drikker alkohol mens de ser på stangtupper. Mr Igor kjørte i gang subrutinene på google, som han tross alt eier, og hvem andre enn deres kjære undertegnede dukket opp i søket. Når de fikk meg i kontakt og snakket russisk svarte jeg Davai, vodka Perkele, og det ga Mr Igor håp. Så kort fortalt, for å redde verden fra atomundergangen må jeg få 24 kule arter i 2024 i løpet av 24 episoder. Det blir riktignok bare to turer i måneden, så det er mulig me må juksa litt. Så vel, jeg har litt å fare med, men verdens undergang vil jeg ikke ha på mine hårete skuldre, så det var ikke annet enn å pakke øl og stenger og legge i vei. Det begynte, tja , godt er vel å ta hardt i.. Selvom de har kule svømmemønstre og en overlevelsesevne på lik linje med kakerlakker så har FNs komite for hvilke fisker som er kule bestemt at sypiker er og blir ikke kule. Her måtte det tas hardere i, og jadda Brungylten er leppefiskenes sorte får, enfant terrible, og periferifisk. Hvem kan ikke digge en rufsete slark som går i grenselandet? Jeg har ikke bekreftet med Mister Igor som tross alt er vant til større fisk, men jeg er rimelig trygg på at dette var en i boks. Forholdene var forsåvidt fine når man ser bort fra at selv en sibirkuldeekspert ville grøsset av hvor kaldt det var. Nå vet jeg jo at østlandet har tosifrede kuldegrader, men det er pinglegrader uten skikkelig luftfuktighet, og Mr Igor som har vært både her og der vet at hver enkelt grad langs kysten mot ekte hav teller som minst ti i isolerte strøk, men uansett jeg har vært ute en vinternatt før, og dette var ikke natt engang. Og så runnet det på svært så gjenkjennelig vis Hågjel er kule. De er opportunister med et sleskt smil og underfundige blikk. Men FNs komite har bestemt at de er agntyver og bare det. Sannsynligvis er det fordi laksemafiaen ikke liker dem, ettersom de vokser ganske langsomt, så no go mr ølgylt. Når det da like etterpå runnet på et velkjent og velkjært vis var dog ølgylten smil og lutter glede. Jeg trengte ikke se det grønne øyet komme mot meg for å vite hva det var, men det er pokkern så kult allikavel. Og alle, selv nobels fredskomite, er enige om at dette er norges kuleste fisk, og selv om det finnes noen gode utfordrere ute i verden så er det neimen ikke sikkert de overgår. Og bare for å være på den sikre siden, så fikk jeg en til På dette tidspunktet var fingrene så kalde at det å børste løv av fisk ikke var særlig aktuelt, og jeg regnet med at Mr Igor ville være fornøyd med to i første episode, så jeg sulte opp, sa "#¤#%&%&%¤## så kaldt det er, og dro hjem. I tråd med tidligere tråder kan jeg jo for morro skyld telle fisk Sypike 3 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Totalt 7 To be continued

Catch 22 er en bok av J Heller, som strengt tatt ikke er noe særlig, men begrepet er blitt hengende igjen og brukes ofte om byråkratisk håpløshet. I år passer det av litt andre årsaker, og jeg bruker det som målet for året. Skal man vurdere utfra hvor dårlig 2021 var som fiskeår, kunne målet nesten vært å få 22 fisk, men fullt så lite optimistisk er jeg ikke. Det å knytte det opp til konkurranser derimot gir mening. Jeg kunne satt som mål å klare 22 arter på en dag, helst på NM i sjøisfiskedagen, men det ville betydd altfor mange hvitting og sypiker. Derimot havfiskernkonkurransen passer bra. 24 tellende arter, og noen som er heller usannsynlig at jeg kommer borti, så målet for året blir enkelt nok 22 av artene, og som jeg husker å melde inn. Listen der er sålangt: Lange 112cm (8,12kg) Og kjører jeg pågående årsrapport kan jeg jo like godt telle fisk og arter og. Lange 2 Sypike 4 Pigghå 1 Total 7 Arter 3 Årets første tur gikk av stabelen langt utpå nyåret, og ikke langt avgårde. Det vanlige er å starte med hvitting, sypike eller hågjel, så jeg syntes egentlig denne fatbiken var en god start. Årets første fangst derimot var litt mer spesiell. 2.16 kg. I matchende farger med ølboks, og stinn av rogn. Madammen krepserte ikke av besøket og krabber humrende videre. Og da kan jeg regne året som startet.

Været viste seg fra sin beste side, denne julidagen i vest-Finnmark. Planen var grei nok. Båt fra Hasvik mot Loppa øy. Sigurd hadde sett seg ut noen spennende topper og skrenter i dette området. Målet var uer, kveite og torsk. Av det store formatet, selvsagt. Vi hadde troa. Etter en dryg tur la vi oss ved en bratt skrent og driftet. Ned i dypet forsvant paternoster-tackler med selvlysende slanger, cracklight og kroker med store strimler av sei. Nå skulle ueren tas! Tacklene ble sveivet sakte opp og gitt en liten pause. Det går ikke mange minuttene før Sigurd melder om fast fisk. Og jammen er det arten - for ikke å snakke om størrelsen. Et realt løftenapp like etterpå får meg til å sveive som en gal og gi et tilslag som burde feste kroken i det meste. Kroken har i dette tilfellet satt seg i en uer like over 6 kg-merket. Svein Bruno melder også om tyngde fra sin kant, og kan også lande en uer. Denne strakk vekta til 7,2. Disse fiskene blir gamle og vokser sakte. Her gjelder det å begrense seg. Et nedslipp til må da kunne gå? Nytt løftenapp kommer fort - og tilslaget sitter. Kan det bli ny pers? Jadda - 6,5 kg og ny pers igjen. Vi har alle en følelse av at vi nok kunne ha fått enda større her, men å ta livet av unødvendig mange av den grunn tiltaler oss ikke i nevneverdig grad. Vi konsentrerer oss heller om fisket på toppene. Det rigges om til store jigger av typen crazy'daisy. Stingeren monteres, og en strimmel sei festes på den ene av stingerens treblekrok. Lukt og smak er aldri feil. Svein står plutselig med flexet stang og en snelle som motvillig gir fra seg snøre. Etter en spennende kamp, viser Sigurd sine ferdigheter med kveitekrok, og får flatfisken trygt ombord. 27 kg og fornøyd fangstmann. Svein Bruno drar like godt til med en grei torsk mens han er i siget... Selv får jeg kjenne på kreftene til en på 16 kg. ...før jeg kroker noe som problemfritt drar avgårde med mange 10-talls meter snøre på stram brems. Jeg er sikker på at dette er en skikkelig stor, men den er overraskende nok ikke tyngre enn 20,4. "Hvor mange kveiter skal du få i dag?", er spørsmålet jeg blir stilt da nok en fisk drar avgårde mens jeg tviholder på en stang med en snelle som hyler og nærmest ber om nåde. Etter de første utrasene kjennes ting litt mer torskete - og den antagelsen holder vann. 23 kg er fasiten - og man kan vel ikke gjøre annet enn å smile. Svein Bruno melder igjen om fisk - og 'denne er stor', sier han. Fisken vinner en stund mer snøre enn han klarer å få inn, men etter en tung og krevende kamp må også denne fisken finne seg i å få en tur på tørt land. Ikke overraskende er dette dagens - 37 kilo er vekta. Nå skylder jeg å nevne at kveitene kun ble målt og deretter lest av på tabell. Vi 3 ble ganske rutinerte på drillen med kveite i løpet av dagen. Sikring med kveitekrok, landing, bilde, måling og utsetting var gjort på kort tid.

Dupp og slangesøkke er knall i elv!

Her er en versjon av catch & release jeg ikke har sett før https://twitter.com/i/status/1493281138298789888

Det begynte å bli en stund siden jeg fisket etter den berømte gullfisken i Kristiansand. Det kan jo være et ganske underholdende fiske, så nå tok jeg turen. Har jo sommerferie og greier... En slik økt begynner selvsagt med å fôre. En sammenleggbar bøtte er fin å blande ting i. Så er det bare å rigge stashet mens ting godgjør seg i bøtta. Duppmeite er metoden i dag - så da er det jo lurt å finne ut hvor dypt det er. Da er et loddesøkke fint å ha. Kast ut og se. Ligger duppen på vannet, må duppstopperen trekkes nærmere duppen. Forsvinner duppen, må duppstopperen trekkes fra duppen. Etter noen forsøk står duppen like under vannskorpa. Det betyr at agnet vil fiske like over bunnen - perfekt. Loddesøkket byttes ut med et maiskorn eller to på kroken som kan være i størrelse 8-12. Kvelden var preget av en kald vestavind, og jeg var snart iført det jeg hadde av klær. Capsen ble etterhvert byttet ut med lue. Ikke akkurat gullfisk-følelse av det hele..Men jeg kunne jo ikke bare gi meg heller, selv om timene gikk uten at noe skjedde. Da det gikk mot natt, gikk duppen under - og fighten var god. Jeg ser at fisken er av det brukbare slaget, men blir likevel overrasket da den blir veid. 1160 gram og ny pers. Kjapt bilde og ut igjen. Like etterpå får jeg en på 880 gram. Så blir ting stille igjen...

Man kikker jo av og til på Fiskersiden, og tenker at det kanskje hadde vært fint med noen rapporter, som det ble kalt for snart 20 år siden. Det enkleste er vel å ta saken i egne hender og bidra selv...Her er noen ord og bilder fra en fin tur i sommer. "Tok en tur til min gamle venn for en ukes tid siden. Et lite tjern med blekker langs alle bredder. Brun og olivengrønn suter som plasker rundt oppunder myrbredden. Mosegrodd karuss som driver deg til vanvidd med forsiktige napp. 564999993 mygg som fra tid til annen avløses av 7-8 kg med knott. Det føltes godt å være tilbake. Jeg hadde foret opp swimmen ca. fire dager i forveien. Slang ut en boks med mais ca 10 timer før jeg satte meg ned på myra. Skulle gjerne justert foringsintervallene, men akk, trivialitetene la ned veto. Det var endel liv på swimmen når jeg kom, et par timer før midnatt. Liljer som ble skøvet tilside. Litt bobling. Mistet en fisk som hadde nok tyngde til at det kunne vært suter eller karuss. Fisket med 0,4 grams dupp. 4-5 cm fortom og søkket justert i slik at det hvilte på bunnen. Etter det gikk ikke fisket spesielt bra. Det var anstendig fisk inne på swimmen med jevne mellomrom. Bobling og rulling tilogmed, ved et par anledninger. Pussige bevegelser i vannet. Fikk noen små sørv og mort. Etterhvert begynte et mønster å tegne seg; Noe tok agnet. Duppen beveget seg s a a akte 30-40 cm. Duppen ble så dratt rett under overflaten, nesten. Deretter ble den stående helt stille før den fløt rolig opp igjen. Nada. Jeg har ikke meitet på endel år. Ute av form. Tok en lur. Hendelsesforløpet gjentok seg. Skiftet til swingtip og et takkel jeg dro mye fisk på for en ti års tid siden. Glidetakkel med ca 8 cm krokfortom. ca 4-5cm ned til 2 SSG. Det tok under ti minutter før jeg fikk et rolig og fint napp. Tilslag! En liten okse på kroken. Heftige utras til høyre, venstre, rett fram og gud vet hvor! De første sekundene trodde jeg det var en grei suter. Så trodde jeg det var en stor suter, og så skjønte jeg hva det var. Bartesam! Utrolig kult(-: Solkskinn og gode tider. Gleder meg til neste gang!"

«Ja kara, da har vi vøri gjennom pinnekjøtt, lutefisk, ribbe, skinke steik og surkål. Og i kveld hadde je tenkt å ta; medisterpølse i ribbefett» Ja håpet er alltid å starte sesongens isfiske før jul, og gjerne på blank is men slik ble det heller ikke i år. Meeen årets første og andre tur er gjennomført med et par ukers mellomrom, så vi er i gang. Jeg startet i fjor med noen endringer av oppsettet til ismeite av gjedde. Tidligere har jeg primært brukt stangholder fra rapala med elektroniske nappvarslere. Dette har fungert helt fint, men begrensningen ligger i rekkevidden lyden bærer. Jeg ønsket mer fleksibilitet til å spre stengene over større avstander, men samtidig beholde nappvarslerne da det er ingenting som slår kicket et utras og en hylende nappvarsler gir. Regelen heller enn unntaket er at det blåser ute på isen, så planen ble å kombinere nappvarslere med en angeldon fjær. Samtidig skulle dette passe med stangholder og enkelt byttes tilbake til kun nappvarsler, da jeg stort sett ikke trenger dette om jeg skal på fjorden. I tillegg begynte jeg å bli lei ferdige to-kroks tackle med stål wire, da disse får såpass med juling at etter ca 3 gjedder er de så krøllete at de er på grensa til ubrukelige. Med disse design kravene satt så gikk jeg i gang. Jeg startet med en Colibri-inspirert angeldon fjær. Stakefjær med perle i enden(for enklere å tre inn snøret), hårstrikk med rund perle som holder fast snøret. I bunnen la jeg to lag med stakefjær for å få nok spenn til å løfte fjæra tilbake. Jeg bruker heller ikke bly for å få ned agnfisken, så lengde med dobbelt lag måtte finjusteres. Disse ble limt og sikret med krympestrømpe. Ball på toppen fra en ødelagt lyslenke, sprayet i knall oransje. Jeg valgte å feste fjæra bak på stangholderen med strips slik at stanga kan hvile på y-holderen bak og nappvarsler foran. Fordelen med det er at snøret går i rett linje ned i hullet fra stangtuppen. Da kan jeg også enkelt bytte ut y-holder bak dersom jeg ikke trenger den. Denne ser jeg på laaang avstand. Så var det over på selve tackelet. Her gikk jeg til innkjøp av crimpe-tang, crimps, titan fortom, og en single trebble krok. Dette har fungert helt fantastisk, og kommer aldri til å vende tilbake til det gamle. Fisken krokes like enkelt om ikke bedre, mye enklere å avkroke, og ingen krøll på fortommen. I tillegg sitter kroken som regel ikke like dypt når den kun er festet i ryggen på agnfisken. Nok om det. Første tur ble gjennomført 19 januar. Fryktelig mye tåke, masse overvann på isen og gradestokken svingte mellom rød og blå. Ikke akkurat drømme forhold men endelig utpå! Jeg hadde grovt sett lagt en plan om hvor stengene skulle stå på forhånd, men denne måtte modifiseres litt pga alt overvannet. Første stanga skulle på en bratt kant. Her var det selvfølgelig kliss bløtt men denne SKULLE stå her. Andre stang også på en kant og her var det vesentlig mer «tørt» om man kan kalle det det. I det jeg er i gang med å rigge opp andre stanga så går alarmen på den første stanga. Første fisk i 2025 er en snipe, men det gjør ingenting. Nullen er brutt, hull på byllen, egget kakka osv… Det går et par timer til og nok en snipe av samme kaliber kommer opp. En drøy time etter dette igjen hugger det på samme stanga. Denne svarer vesentlig tyngre i andre enden. Men så blir det veldig lett igjen. Litt rusten etter ett år i dvale fra ismeite klarer jeg ikke helt å avgjøre om dette er smått eller stort. Når den nærmer seg hullet setter den full gass bortover. Snipe er hvertfall utelukket, og dette er gøy. Det blir et par utras til og så er det ikke mer igjen på tanken. Vekta viser til slutt 5,1kg. Større en samtlige gjedder fra fjoråret så jeg er strålende fornøyd. Som bonus så resulterer samtlige run denne dagen i fast fisk, og jeg ender opp med 4stk. Ny tur, 1 februar er det pån igjen. Litt kaldere enn forventet ved avreise, men fremme ved vannet viser gradestokken i bilen -7 og utover dagen skal det bli varmere i følge yr. Plassen er ganske nær forrige tur men taktikken litt endret. Planen er å plassere alle stengene i en lang slak kant rundt en stor dyphøl. Nesten alt overvannet har frosset så det må borres gjennom to lag med is, og en liten hinne med vann/slush. Ingen begrensninger hva gjelder bevegelsesfrihet denne dagen og det er like før soloppgang, så trua stiger. Det går med litt tid for å peile inn dybden jeg vil starte på men omsider er første stang rigget og hull nr 2 borret opp. Nå stikker sola frem over tretoppene og jeg kaster noen ekstra blikk mot første hull. 10-20 sekunder går og bang så går alarmen. En vane jeg har forsøkt å legge inn er å gjøre klar en veiepose med kritiske hjelpemidler FØR rigging av stenger. Dvs avkrokingstang, vekt, agnfisk og is-øse. Dette er heldigvis praktisert for dagen og ballet åpner naturlig nok med en snipe. Dessverre er jeg litt uoppmerksom etter release og presterer å tråkke på posen med agnfisk. To agnfisk er blitt til kjøttdeig og reserve beholdningen for dagen er nokså konservativ. Etter et par gloser og rigging står omsider to stenger ferdig rigget. En relativt stor sky blokkerer sola under seansen men i det jeg er i gang med hull nr 3 titter sola frem igjen. Jeg følger ekstra godt med mens jeg står å tømmer hullet for is. Bang! På stang nr to står alarmen å hyler. Den fortsetter slik også når jeg er fremme ved hullet. Tilslaget sitter og det svarer bra i andre enden! Den har rukket å dra ut endel snøre, men er samarbeidsvillig frem mot hullet. Hver gang den kommer dit kvikner den til å drar ut meter på meter. Frem og tilbake en 5-6 ganger så er den klar. 5,3kg lander vekta på. Et par kjappe bilder og uti med den. Herfra går det slag i slag, skikkelig morgenbett. Bang! Bang! Bang Osv… Jeg løper frem og tilbake mellom stengene, det er kun sniper nå og de er sultne. Ikke før ca kl 11 kan jeg sette meg med første kopp kaffe. Da er jeg tom for agnfisk, og kun 4 stenger fisker. Da varmer sola så jeg benytter tida til å slappe av litt og ta lunsj. Etterhvert får jeg dratt opp noen små-abbor og agnet opp siste stanga også. Resten av dagen er det stille, men et siste run i halv-tre draget får jeg avslutningsvis. 3,1 kg og nest størst for dagen. Den tar denne knøtt-lille abboren på kanskje 60gram. En god start på året så langt, godt bett og to fisk over 5kg på de to første turene er godt nok i massevis. Måtte det bare vare og jeg klare å komme meg utpå.

Nå har Mjøsa vært isfri noen uker og landfiske etter ørret er godt i gang Jeg har vært ute noen turer på ettermiddag/kveld uten å få noe, så jeg bestemte meg for å stå opp tidlig på Søndag. Da tok jeg første kast rundt kl 6, og før 8 hadde jeg to ørreter på land. Den største på 1,45kg, den minste ble ikke målt. Begge fiskene tok ganske nærme land og helt i overflaten, så man trenger ikke nødvendigvis å pælme sluken til nabokommunen for å få fisk nå på våren. Begge fiskene tok på Duo Wedge 95 UV Flash.

Var et par turer i dette vannet i mai uten å ha noe kjenning. Det var en del vak og sprett, men disse var fryktelig små. Høsten i fjor hadde jeg et bra fiske her og fikk en del fine stekefisk, så jeg var veldig skuffet over hvor smått alt plutselig var. jeg hadde i utgangspunktet lagt fra meg dette vannet, men fikk plutselig noen timer fri i dag og bestemte meg å reise tilbake da det er et av de nærmeste vannene å kjøre til. Det ble en veldig positiv overraskelse med 10 ørret og 3 abbor. 5 ørret på 300g+ hvorav største på 420g. Det har blitt to fine fisketurer nå i det siste så fruen foreslo felles fisketur imorgen. Det er ikke ofte det forslaget kommer så forhåpentligvis blir det fangst på henne i morgen også slik at de forslagene kommer oftere! ble litt dårlig på bildefronten i dag, men fikk tatt bilde av to av de.

For noen år og to båter siden, lå jeg i sundet mellom Killingen og Bygdø i Indre Oslofjord og spinnfisket etter sjøørret tidlig vår. I dagene før hadde jeg slitt med magen, men denne dagen virket magen OK, så jeg dro ut. Siden jeg var litt usikker på formen dro jeg alene, og en dorull i plastpose samt noen våtservietter var pakket ned. For en gangs skyld er det liv i sundet, jeg har både napp og følgefisk. Så når jeg kjenner et visst trykk et visst sted vil jeg ikke gi meg, men tenker at jeg skal fiske ferdig her jeg er, før jeg uansett skal over til Halden Brygge hvor det er er velholdt offentlig toalett. Det var HELT feil beslutning. Kort tid etter er trykket så stort at jeg skjønner at ting vil gå galt, her er det bare å komme seg på land så fort som mulig. Inne ved stranden på Bygdø-siden er det turgåere og den slags over alt, og på Killingen-siden myldrer det av folk som driver med båtpuss. Men i enden av sundet mot Skøyen ser det folketomt ut, så jeg kjører båten opp på stranden der, løper opp og huker meg ned bak en båt som ligger opp ned. Men før jeg kan gjøre det jeg må, så er det diverse lag med klær og en flytedress som må av, helt av, så stresset bygger seg opp i takt med trykket der bak. Det ordner seg dog, og jeg gjør det jeg skal med den lettelsen det gir både fysisk og psykisk. Så kommer det en bikkje og den snuser i vei på steder og ting som bikkjer gjør. Og når jeg løfter blikket ser jeg rett på to vestkantfruer, med pelsvest og det hele. Jeg er usikker på om jeg bare skal bli sittende der på huk til de går sin vei, eller begynne å tørke unna. Det frister lite å bare dra på seg boxer og stillongs uten en runde med dopapiret. Men damene blir bare stående der i hva som fremstår som en evighet. De veksler på å se på meg, bikkja og hverandre mens de hvisker noe seg i mellom. Til slutt gjør de endelig vendereis og går sin vei, uten å rope på bikkja. Jeg får fullført det jeg må og sparket sand over, før jeg rusler slukøret ned til båten. Bak meg hører jeg en bikkje som graver, men på dette tidspunktet gir jeg beng i det og vil bare komme meg vekk.

Heisann, i dag kommer jeg med et fisketips, nemlig Viksdammen på Tangen. Jeg har ikke fisket der siden jeg var guttunge, og aldri på isen. Men i dag bestemte jeg meg for å prøve en tur. Jeg boret et hull og fant ut at det var 2m dypt, der prøvde jeg først med en balansepilk, og så noen fisk på Deeper-appen, men ingen ville ta. Da satte jeg på en knøttliten mormyshka med et par maggot. Det resulterte raskt i en liten abbor, min første for sesongen. Så gikk det noen minutter uten fisk, men etterhvert dukket det opp noe svært på loddet. Jeg nappet forsiktig i den syltynne mormyshkastikka og fikk napp! Der gikk det på en stor og fin abbor på omkring 500g, utrolig gøy å få på en myska på ca 1 gram Ute i dammen er jeg sikker på at det finnes enda grovere abbor og svære gjedder. Jeg tror også det finnes stor mort og et par andre arter der. Så mitt tips for dagen er klart: Ta dere en tur på Dammen

Hei! Jeg valgte å prøve meg på en overnattingstur denne helgen, aleine, til Langavatnet, da jeg leste eldre rapporter som kunne indikere godt fiske her. Jeg hadde ikke gått i det eksakte området før, så jeg belaget meg på det jeg kunne lese på nett, og selvfølgelig kart. Værmeldingen så ok ut, med potensiale for noen dråper her og der. Jeg gikk opp Støladalen,veldig greit å gå her. Snakket med noen på veien, og de fortalte om mye fisk i Austdalstjørna, men veldig små. Jeg gikk i retning Austdalstjørna, bare for å se. Det var veldig fint der, men jeg gikk ikke helt bort, målet var Langavatnet. Jeg snudde og gikk opp Urdalen. Hele dalen er fylt med svære stein, og det kommer en mindre elv/bekk ned her. Relativt vanskelig å gå her, og det gikk treigt med stor sekk. Ovenfor det steinete partiet var det antydning til sti et kortere parti, og herfra og inn så det ut til å være spredt forekomst av multer. Da jeg nådde den tarmen man kommer til, før Langavatnet, så jeg meg nødt til å klatre opp på venstre side for å komme videre, veldig bratt akkurat der. Myraktig, vått og tungt terreng å gå i hele veien inn. Jeg slo opp teltet midt oppå den spisse odden ca midt på vannet, da det var det flateste tørre området jeg fant, dog utsatt for vind. Jeg hadde enda ikke sett tegn til aktivitet, men jeg begynte å kaste med en 12gr sølvkroken spesial kobber/rød rundt odden. Etter en halvtime ca satt den første, rett øst for odden. Den ble veid til 210 gram og bet på ca eksakt klokken 20. Fra det tidspunktet observerte jeg vak her og der. At aktiviteten ikke var større i overflaten skylder jeg på at det var tidvis vind og regn i luften, derav ikke enormt med innsekter. Jeg fisket meg vestover på nordsiden av det smalere partiet, på midten av vannet. Byttet en del sluk/agn. Klokken var ca 22 da nummer to satt. Vekten var eksakt lik, 210 gram, og denne tok på soft bait ca på midten av vannet. Kun kort tid etter fikk jeg nummer tre, på samme soft bait, på samme plass. Det var en liten, overivrig tass på kun 110 gram. Jeg hadde et til napp på soft bait, men jeg fortsatte vestover, så ble det mørkt og jeg måtte fram med hodelykten. Etter litt mat fisket jeg i mørket en stund, med svak hodelykt på. Det var nå oftere vak, men det nappet ikke, så det ble rødvin i soveposen. Stod opp igjen rundt 07.30. Tidvis kraftig vind fra øst og litt regn, ikke så trivelig. Fisket litt langs midten av vannet og hadde to fisk på før den fjerde satt. Den tok på en 12gr sølvkroken spesial, sølv med røde prikker. Har ikke bilde av denne fisken, men den ble veid til 200 gram. Det ble også enden på visa da jeg bestemte meg for å dra hjem (pga vær). Sekken ble pakket og jeg fisket meg vestover. Så begynte det å regne ganske godt. Fikk ikke fisket i utoset pga vinden. Kastet litt i den tarmen (sør)vest for Langavatnet, men hverken så eller kjente noe her. Å gå ned Urdalen i regn var ingen god opplevelse. Her er det lett å skade seg, spesielt med tung sekk. Om det blir en neste gang er det mulig jeg prøver å gå inn forbi Austdalstjørna. Isåfall lurer jeg på om det er best å gå vest eller øst for Svartatjørna? En eventuell neste gang tar jeg også med packraft, som vil gjøre det lettere å fiske seg rundt vannet. Alt i alt en grei tur. Litt mye slit for 4 småfisk, men det er kjekt å være på tur i nye områder. Jeg fant egentlig ingen supre plasser for å slå opp mer enn et telt, men jeg letet heller ikke. Skal jeg dømme utifra aktiviteten sett/hørt så er det mest fisk av den størrelsen jeg fikk. Kun ett vak gjorde at jeg tenkte "DEN var det størrelse på". Så det fins nok. Fisken virket å være i god form, samtlige hadde magesekken full av mindre innsekter. Kan ikke peke på noen hotspots rundt vannet, men været gjorde det litt vanskelig også. Skulle gjerne prøvd østenden, der bekken kommer inn, men som nevnt, det blir en eventuelt neste gang med packraft. Har du synspunkter eller tips, eventuelt lurer på noe, så blir jeg glad om du legger igjen en kommentar. Jeg er interessert i å komme i kontakt med folk som kjenner til områdene rundt Byrkjedal, Maudal, Hunnedalen og deromkring. Om noen har rapporter av nyere dato om fisket i dette området vil jeg gjerne høre, godt og vondt. Jeg drar gjerne på tur flere dager i slengen for å prøve flere vann. Tar med packraft om det virker logisk for området/vannet.

Stemningsbilder fra Hundeidvik akkurat nå:

Ute med sola for å sjekke morrabittet og teste for abbor. Tidligere har jeg gått rett på sak med store jigger, men i dag raket jeg raskt over flere areal med en 17 grams Astro Vibe UV Rainbow (ja, det er så klart i vannet!). Og da oppdaget jeg plutselig et lite gjedde-tett område så crankbait-stanga ble lagt til side og ut kom gjedde-stanga! Etter en stund hadde jeg 6 gjedder i håven. En liten på +60 cm, en i +80 cm klassen, og 92, 94, 94 og 95 cm. Fy F så fornøyd!!

^en av de unge karer. I fjor snubla en kamerat over denne tråden, og med Teddys lovord gikk turen til rostadioen. Det året var magert for oss begge på Årungen (nøyaktig null fisk på oss begge spredt utover sikkert fem-seks turer), men etter denne ruggen som ble postet her i år måtte jeg ta turen igjen. Hvem er det jeg så møter? Teddy sjæl. Etter han dro opp en femkilosgjedde fikk jeg en på ca to. Godt fornøyd! I dag dro jeg imidlertid på en tidlig solotur før jobb. Samme sted jeg og kameraten min ble vist i går. Et kvarters tid gikk før første hugg. Jeg kastet i samme retning på neste kast, og der satt den. Merket fort at både stang og snøre var altfor blodfattig til kampen jeg hadde begitt meg ut på, men jeg sto i det! Etter fire-fem minutter fikk jeg den i land. Målte den opp til beltespenna og litt til. Det vil si 108 centimeter. Vekt skal jeg ikke begi meg utpå å spekulere i. Gratulerer til meg. Personlig beste to dager på rad!

Traff på et par unge karer som forsøkte seg i Årungen uten særlig hell. Rådet de, pga. forholdene og fisking jeg gjorde tidligere på dagen, til å prøve «Gjeddeberget» før de gav opp. Selv tok jeg noen kast ved rostadioen, men bølgene slo over bryggene så det var håpløst. For å komme i le av vinden tok jeg selv turen bort til «Gjeddeberget» og møtte to karer som fortsatt ikke hadde fått fisk og med trua på hell. Etter noen kast landet jeg en kraftig plugg på 85 cm, og stemningen lettet. Etter råd om å vekte ned en tailbait som gikk litt høyt i vannet tok det ikke mange kast før gutta også landet sin første gjedde! Moro! …kjent igjen fra FS ble jeg også gitt. Godt å være til inspirasjon!

Det ble en tur ut langs 10-graderen i jakt på hvitskate til å melde inn i Havfisker'n 2022. Det gikk fint og selv om skata ikke var av det største slaget er det alltid gøy å lykkes med målrettede satsinger. Hilsen Atle

Jeg velger meg april, skrev en av disse landsfaderne, og hvis man gadd å børste støv av gamle ord, ville man sikkert fått en begrunnelse også. Men uavhengig av grunn, hvis man har vært smart nok til å bosette seg på Vestlandet, er april (og mai) den tiden det er aller mest vakkert her. Joda, våren er fin overalt i verden, men det er ekstra fint her. Som vanlig når det dukker opp fridager på rad, legges det vidløftige planer, og de går i dass alle sammen. Fordelen med det er at når det da dukket opp noen dager med ikke for kalde netter kunne jeg og Lady Knurr rote i respektive boder etter turstæsj, hive alt i bilen sammen med tackler og stenger beregnet på omtrent alt som finnes i sjøen, på vei til en plass vi hadde fått anbefalt av en lokal person som ikke fisker. Området rundt Samnangerfjorden er infernalsk fint; å se på, men ikke å bevege seg rundt i, så innen campen var bygget satt vi begge og drømte oss langt tilbake i tid til da det var krefter i kroppene. Men resultatet var ikke ille akkurat: Fjorden har såpass mye spennende å by på at man skulle tro det var planlagt gruvedeponi der, men vi hadde to mål; Utforske det lille området vi skulle befinne oss i, vakker knurr, for her blir de både store og ytterst fine eksemplarer, og skater. Og ja, jeg kan spioile hele greia, det ble skater, det ble knurr og vi fikk utforsket, noe som ikke er overraskende i det hele tatt. Men vi fikk oss en overraskelse allikevel. Skater har som alle vet, veldig korte bittvinduer, som regel i forbindelse med strømskifte. Så det som gjelder er å ha agnet ute i vinduet. Vanligvis er det største problemet alle disse andre skapningene som også har lyst på godbitene, sypiker, hvitting, loligoer, krabber og sjøstjerner, men her var det ikke tegn til liv i sjøen overhodet, så jeg gjorde meg klar til å vade litt og se hva jeg kunne skremme opp Og svaret på det var ingenting, bortsett fra usedvanlig mange sjøstjerner. De ble forresten ikke skremt av meg. Men når jeg da kom tilbake til skatestanga var det gått run. Jeg strammet opp, og JADDA! Denne lille tassen syntes jeg var en aldeles upåklagelig start, og piggene var i pristin kondisjon. Som seg hør og bør kom neste run nesten med en gang. Det klarte jeg å rote bort, men tok ikke det tungt når tredje run kom nesten før jeg hadde agnet ute igjen. Og så var det vinduet over. Og det var på tide med kaffe. Som en litt tidlig bursdagsgave hadde Ladyen lagd en Hobo, en snerten liten ovn Perfekt for en askeladd som liker å sitte og mate bål med småkvister, og overraskende effektiv. Vel vitende om at det ville være en del timer til neste skatevindu kunne vi ta oss god tid til å sanke ved, teste litt med småkroker, lodde litt på bunnforhold og alt annet slikt pusleri som er så koselig å gjøre etter at man har fått fisk på land. Kveldsroen senket seg, og med det ble det ikke rolig lengre. Denne gangen rotet jeg ikke bort noe, og fikk opp alle tre skatene som rakk å bite i løpet av ca ti minutter. Den største av dem var 86cm, og jeg lurer på om det ikke var den jeg hadde oppe tidligere på dagen, men jeg hadde sluppet den ut før jeg tenkte på å ta bilde av mønstrene. Som den intelligente leser har fått med seg nevner jeg bare de skatene jeg fikk, og det er en liten grunn til det. Ladyen fikk ikke noen. Vi vitset en del med det, men sannsynlig årsak var nok kastelengden. Til gjengjeld fikk hun en fin sjøstjerne. Statistikken begynte å bli smått absurd. Fem fisk, fem piggskater vs en sjøstjerne. Men så bestemte universet seg for å gi beng i pur F og lytte til karma i stedet, eventuelt svømte skatene lengre inn Og da syntes vi det var på tide å runde av den mest målrettede økten noensinne, og teste Kladyens nye bungalow. Og der sov vi godt, forbi grålysning, forbi morgenbitt, forbi flo og våknet en anelse støle men uthvilte, og da er det fristende å sitere Giles Kristian fra Ravntrilogien "Vi våknet så sent at det ikke var annet å gjøre enn å begynne å drikke igjen", så vi begynte å fiske igjen. Minken som hadde romstert rundt leiren gjennom natten hadde ikke fått tak i agnbøtta, og bålet brant lystig så stemningen var ytterst fredelig, bare avbrutt av turens største , en irriterende hyse rundt to kilo som ødela statistikken min og noen knurr på knurrdamen. En av skatene fra gårsdagen hadde ikke klart å finne veien ut igjen, og lå i tanga og boblet. Da fant vi ut at så dårlige gener burde ikke bevares, så vi testet bålbakt skate. Det ble ikke så ille, og mat var det, men ingen grunn til å avlive skater for i fremtiden. Med ytterst mye ro i kroppen kunne vi finne frem malesaker og slikt og bruke noen timer på å veksle mellom noen strøk, litt vedhenting, litt japansk blackmetal på øret og slike ting som bare får tiden til å fly. Det ble også tid til å filosofere over hvorfor skatene trekker inn på en grunne der det er såpass lite fisk, noe som resulterte i en del teorier som neppe stemmer, men var morsomme, og den mer åpenlyse forklaringen, skater spiser sjøstjerner, som jo må A eller Bkreftes en eller annen gang. Fiskingen hadde null fokus på denne tiden, men jeg dro opp enda en liten skate, og endte dermed på sju skater og en hyse. Påfølgende natt var en del kaldere, og det er ikke like trivelig å våkne opp til at man skal pakke sammen, men det var allikavel to ytterst fornøyde gamlinger som kjørte hjemover, med noen veldig fine minner i harddisken. Og hvis noen lurer så ble maleriet mitt slik Catch 22: 1/22 Lange 112cm (8,12kg) 2/22 Blåstål 31cm 3/22 Berggylt 38cm 4/22 Torsk 72cm 5/22 Sandflyndre 28 6/22 Lyr 60cm 7/22 Piggskate 93cm 8/22 9/22 10/22 11/22 12/22 13/22 14/22 15/22 16/22 17/22 18/22 19/22 20/22 21/22 22/22 Fisketelling: 1: Lange 2 2: Sypike 48 3: Pigghå 1 4: Bergnebb 11 5: Hvitting 28 6: Sei 2 7: Hågjel 2 8: Blåstål 8 9: Berggylt 8 10: Knurr 1 11: Lyr 11 12: Svartkutling 3 13: Gressgylt 1 14: Torsk 22 15: Sandflyndre 1 16: Ørret 1 17: Kveite 1 18: Piggskate 7 19: Hyse 1 Fisk 138

Mars pleier ikke å være noen utpreget godfangstmåned, og selvom det var betraktelig mere liv i sjøen i år enn i fjor, så ble både turer og fangster mere preget av å vente på våren og slutt på kveitefredning enn noe storstilt satsing. Men turer ble det Her er jeg og podinnen på tur langs Bergens drikkevann. Uten stang. Og sånt blir det reklamebilder av; Og som om ikke det er nok sitter jeg her på Nordnes Også uten stang. Og man skulle jo tro at når vi drar på tur etter tur uten stang ville det være fullt fokus når man endelig tar med stanga. Men nei. Dette var første skikkelige vårdag, med sol som varmer og nesten ikke vind, så da er det så digg å døse på svaberga at fisken godt kan vente litt til. Forsåvidt beit det jo javnt og trøtt, men man blir liksom ikke i fyr og flamme av torsk, lyr og hvitting. Så mars tutlet seg forbi og det ble første april og med det fritt vilt på flatfanter, Og joda, det slo til, delvis Rette art på rette dag, men den trenger nok å vokse noen år til. Litt fisketelling er det jo dog å da er catch 22 såleis Lange 112cm (8,12kg) Blåstål 31cm Berggylt 38cm Torsk 72cm Sandflyndre 28 (Hva var minstemål? Dette kan ikke være langt unna) Lyr 60cm og fisketellingen er da sådan inkludert en søndagsturørret 1: Lange 2 2: Sypike 48 3: Pigghå 1 4: Bergnebb 11 5: Hvitting 28 6: Sei 2 7: Hågjel 2 8: Blåstål 8 9: Berggylt 8 10: Knurr 1 11: Lyr 11 12: Svartkutling 3 13: Gressgylt 1 14: Torsk 22 15: Sandflyndre 1 16: Ørret 1 17: Kveite 1 Fisk 130

Januar ja. Mørkt, kaldt, vindfult og egentlig ganske nitrist. Når du i tillegg har en jobb hvor arbeidspresst er på sitt høyeste nettopp i januar, så er ikke dette en måned undetegnede har mye til overs for... Men fisk har det blitt uansett. Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2022/01/eriks-fiske-januar-2022.html

Siden det er så pass stille på forumet, benytter jeg anledningen til å gjengi mitt "beste" pulk-minne. I gamledager, før familielivet la sin klamme hånd på fritiden min, tilbrakte jeg flere år en uke vinterstid i Femundsmarka på jakt etter røye. Vi besøkte da gjerne flere vann, og skulle vi et stykke av gårde, tok vi skiene fatt. Siden jeg stort sett har rollen som sherpa og i tillegg disponerte en pulk, så dro jeg på denne, mens kameraten min slapp unna med en mindre sekk. Til gjengjeld gikk han ofte foran og brøytet vei. På en av disse turene, der vi hadde besøkt et mindre vann og var på vei tilbake til leiren, var rollene nettopp slikt fordelt. Kammeraten foran og jeg bak med pulk. Føret var lett og det gikk greit unna. Rett som det var satte kompisen ned en bakke i ungdommelig fryd. Elegant svingte han skiene på hver sin side av en gammel furu-stubbe midt i bakken. Inspirert av det gode føret, satte jeg etter med samme iver. I det mitt skipar befinner seg på hver sin side av av furustubben, slo tanken ned i meg; har ikke du pulk på slep? Hundredeler senere markerte stubben revir og rikket seg ikke en millimeter da pulken kom seilende. Resten lar jeg være opptil fantasien, men jeg kan avsløre at kameraten min fikk seg en god latter i skadefrydens navn ...

Vart tillbaka på nämnda plats med den gode ölgylt- det blev faktiskt lite mer utdelning. Vi fiskade från 12 till 9:30 ca, långt ut askøy vestsida. Platsen fortsätter att leverera lysing på ca 110meters djup- det får vara att betrakta som en landvinning att klara att fiska målrättat därute från land. kan de nu var bli lite större, då vore det mer än episkt. Vid 17 tiden kom även ett stort stim med sej inn på 60-100meters djup och fyllde på mitt förråd av filé. Älskar sej, tycker det är en otroligt underskattad fisk. Den gode ölgylt fick den största på ca 3kg. vid mörkrets infall började det regna hågjel i vanlig ordning.. tror jag drog mellan 10-15 hågjel plus svarthå från djupet. Lite slitsamt att ta upp dom från så stort djup och med tunga lodd. Iallafall väldigt nöjd med mitt nya utstyr, och ser fram emot vad hösten kan tänkas bjuda på.. förutom regn och rusk & lönesänkningar.

Ble dessverre en meget sein start på sesongen som var, men har blitt noen timer i skogen nå på høsten. Er ikke mye som slår frisk luft, noen rykk i stanga og litt bålkos. Gleder meg til våren kommer og fiskeutstyr skal finnes frem igjen. God vinter alle samme.

Ny tur til Kvarven - brungylt! Det ble enda en tur på Kvarven. Jeg hadde med litt mer utstyr denne ganger. Her ble det avkroking av noen sypiker. Så fikk jeg en liten bergnebb. Et bra tegn, for ifølge ølgylt så lever brungylten der bergnebben slutter å nappe, og før sypikene begynner å nappe. Det var også litt dyreliv. På svaberget var det hegre og tjeld. Og etterhvert dukket det opp niser i fjorden. De kom flere ganger og det var stille nok til at jeg kunne høre når de blåste ut fra blåsehullet. Og til slutt kom en av artene jeg så etter idag. To brungylter, ca 17cm. Ikke ny art. Jeg har tatt arten før i Stavanger. Men det var en stund siden. Fra land er jo dette egentlig mer en Bergens-art en en Stavanger-art. Så jeg er litt fornøyd med at jeg på tross av dette tok en i Stavanger før Bergen. Men nå er jeg fornøyd med å også ha den i Bergen. Kvarven blir det flere turer til. Har hørt om mange flere arter som jeg mangler her. Ny pers på berggylte I kveld ble det en retur til stedet jeg har fikk min Havmus. Stedet har jeg funnet selv med å se rundt på sjøkart, men det er tegn til at andre fisker her også. Stedet er ca 10m dypt under kaien. Og 30-50 dypt alt etter hvor langt øan kaster. Rett fram er det jevnt nedover. Mens på den ene siden er det en bukt, og på den andre et 10-15 meter langt stup under vannet. Ganske varierte forhold helt enkelt. Det er på godt og vondt ikke så mye strøm akkurat her. Jeg tror riktignok ut fra sjøkartet at det er litt mer strøm litt lengre ute en der jeg rekker å kaste til. Som vanlig, en surfstang og en lettere stang. Surfstangen fisket lengre ute og dypere. Denne gangen var det ikke et eneste lille napp på den. Det var noe mindre fisk som hoppet i vannet. Jeg prøvde meg etter dem med dupp og reke på en liten krok. Jeg hadde kontakt med en fisk der. Men den satt ikke. Jeg har ikke mye erfaring med dupp. Og det var ikke lett å gjøre tilslag når snøret begynner så slakt. Men det finnes vel en teknikk for det(eller bør man bruke sirkelkrok?). Etterhvert forsvant aktiviteten oppe i vannet og det begynte å bli mørkt. Jeg bestemte meg for å fiske under kaien og se om det var noe der. Reke med paternoster ble det. Det begynte med at jeg fikk avkroke noen sypiker. Jeg fant et sted med mindre sypiker noen meter lengre ut fra kaien. Det var stille og jeg satt fra meg den lille stangen for å skjekke på den store stangen. Ingenting der. Men når jeg kjente på den lette stangen var det rett i en fisk som kjempet hardt med en gang. Når den kom til overflaten var det klart at det var en stor berggylt. Og når jeg håvet begynte det å se ut som en pers. Den var 1,65kg og 47cm lang. Når jeg slapp den ut måtte jeg ned på siden av kaien. Da var det åpenbart hvorfor det var stor berggylt her. Steinrøys og slitne betongstrukturer under hele kaien. Likevel var det uventet å få en tilfeldigvis, og så sent på kvelden. Jeg måtte bruke blitz for bildene.

Av og til i er alt bare helt perfekt. Jeg har jobbet ekstremt mye i det siste, men nå var det endelig fri. Helt totalt fri! Har lovet meg selv å ikke sjekke epost en gang. Det tikket inn en melding fra Kristian på Campelen om jeg vil bli med ut å fiske i helgen. Det sier jeg selvsagt ja til. Selv om jeg fisket mye med Kristian når vi var unge, så har vi aldri fisket sammen i voksen alder. Jeg husker han var helt oppslukt av fiske allerede når vi var snørrunger. Han var den ene som kunne alle knutene, og viste navnet på fisken vi dro opp, og den som måtte fikse rot, knuter og backlash når vi andre surret det til. Han var egentlig en ganske god tilrettelegger for at vi andre skulle få en god fiskeopplevelse allerede da, men jeg skjønner nå at dette er en rolle han har perfeksjonert videre. Jeg viste ikke helt detaljene om når og hvor vi skulle møtes. De tikket inn mens jeg var godt nede i første øl på vei ut i hyggelig lag på fredag.... "Du må møte 06.30 på togstasjonen i morgen". Her ligger alt til rette for en skikkelig flause. Jeg var litt tørst, og det rykket fryktelig i fyrefoten siden finværet har ankommet byen etter en lang, mørk og kald vinter. Det skulle vise seg å bli en prøvelse i disiplin, som jeg for en gang skyld kom seirende ut av! Det ble ikke mer en 2-3 timer (dårlig)søvn og jeg var nok ikke helt edru når vekkeklokken ringte 05.00. Men jeg sto klar på togstasjonen 06.25 med et stort smil om munnen. Her skal det fiskes! Vi tok buss-for-tog til Arna og ble plukket opp av en ekstremt hyggelig mann ved navn Christer. Herifra gikk turen utover fjorden i båten hans, hele veien ut i havgapet sør for Fedje. Jeg har ikke vært så mye ute i båt i voksen alder, og i hvert fall ikke ute i havgapet. Jeg tenkte ganske mye på hva vi måtte gjøre hvis jeg måtte skikkelig drite i løpet av dagen. Driter man bare over ripen, eller må vi inn til land? Kommer jeg til å ødelegge dagen for de andre fordi jeg må på do? Tenk om jeg er dårlig i magen etter gårsdagen? Jeg slapp heldigvis å få svaret på noen av de spørsmålene. Været kunne vel knapt vært bedre, selv om det var sjokkerende mye strøm i det øverste vannlaget. Det var ikke helt enkelt å ligge akkurat der vi ønsket, men med en stødig kaptein bak roret så gikk det ganske så bra. Christer og Kristian har sine steder lagret på GPS´n og i dag var det blant annet lyr og torsk de var nysgjerrige på. Det var heldigvis også litt mumling om å fiske litt etter lange også. Jeg hadde nemlig en drøm om å fange nettopp en lange. Jeg har drømt mye om å ta en lange på ca 5kg. (Ikke 20 eller 30+ som Kristian har tatt mange ganger) Men heller å begynne med en på 5kg. Jeg tipper den største fisken jeg har fått i mitt liv er rundt 3-4kg, så det hadde vært perfekt å gå litt over det, og gradvis få større fisk. Så kan jeg jobbe meg oppover Kristian disket opp med alt av utstyr til meg i dag, så jeg følte nesten jeg var på sånn betalt guidet tur Eller kanskje enda mere som en sånn rik, feit, hvit ekkel man som skyter løve i innhegning i Afrika. Her fikk jeg sikkert noe av det ypperste utstyret man kan fiske med ferdig montert med jigg og det hele. Det var bare å kaste uti å dra opp fisk! Men i kjent stil så fikk jeg ikke fisk. Mens både Kristian og Christer dro opp fin lyr og sei så hadde jeg ikke et eneste napp. Og selv om de prøvde på alle de kjente metodene som "vil du heller stå her å fiske?, vi kan bytte plass?", "Du kan prøve denne jiggen her hvis du vil?" så var resultatet det samme. En følelse jeg begynner å bli litt for vant til. Heldigvis var det så sterk strøm at det var vanskelig å få jiggen ned dit vi ville. Det var også litt mindre fisk på ekkoloddet en vanlig, så vi reiste videre for å fiske lange. Jeg vet ikke helt hvorfor men jeg ELSKER å fiske med agn på bunnen. Jeg har bare gjort det fra land, så humøret var omtrent på max når Kristian ladet opp en hel makrell som agn med to kroker gjennom for meg. Jeg tror kanskje det er første gang jeg prøver å fiske med multiplikator snelle og til og med uten sånn som legger snøret for deg på spolen. Og jeg må si jeg elsket det! Det var helt nydelig å bruke tommelen som brems mens jeg kjente det nappet. For en følelse Og nappet gjorde det! Masse! Det var noe av det gøyeste jeg har opplevd! Kanskje ikke i livet, men definitivt innenfor fiske. Jeg får faktisk puls bare jeg tenker tilbake på det. Og plutselig så smalt det! Så innforjævlig! Jeg fikk på et monster! Jeg jobbet og slet, og det føltes som en senebetennelse i skulderen var i anmarsj. De andre holdt på å le seg i hel av alle de dumme frasene jeg skrek ut. Adrenalinet var ca på max, og absolutt alt annet i hele verden var helt totalt ubetydelig. Men så... ble det plutselig lett å sveive inn... "den kommer nok flytende opp" kom det støttende fra Kristian. Men den gjorde ikke det. Den glapp bare 40-50 meter fra overflaten. Hva det var, og hvor stor den var, får jeg aldri vite. Men det er greit. Det var helt rått likevel. Ikke så lenge etterpå så klarte jeg å sette meg fast i bunnen, og siden Kristian er den gentlemannen han er, så byttet vi utstyr. Han sitter fast, mens jeg får en stang som ligger på bunnen med to gode kroker makrell. Og så smeller det! Og det smeller skikkelig. Kristian fisker sikkert på noe av det letteste utstyret som er der ute, så hele stangen står jo som en U, rett ned i sjøen. For en opplevelse. Og denne gangen så kommer den fan meg helt opp også! Og tror du ikke det er en flott lange på akkurat 5,5kg?? Akkurat som bestilt! Akkurat det jeg drømte om! Og da var forbannelsen brutt! Etter dette snudde det, og plutselig var det jo nesten jeg som dro opp mest fisk! Flott brosme, lyr og sei over en lav sko. De klarte å finne frem et sted der det var så mye fisk at hele ekkoloddet bare brøt sammen. Det var bare en eneste stor rød skjerm med litt vann i topplaget. Det ble nesten for meget. Utfordringen var å prøve å unngå å få på de små. Her smalt det igjen på noe veldig bra, som jeg dessverre klarte å miste. Men jeg fikk et lite kurs i hvordan mann skal kjempe med større fisk. Når man skal la den gå litt, når man skal sveive osv. Det er noe jeg aldri har lært meg før, og det tok ikke mange minuttene før jeg fikk bruk for det når det smalt på en ny fin lyr av litt størrelse. Kanskje ikke like stor som den jeg mistet, men likevel. Det var faktisk på det berømte "siste kastet" også. Bedre avslutning kan man vel nesten ikke ha. I det vi var ferdige med fiske og satte kursen hjemover så merket jeg plutselig at jeg var fyllesyk, trøtt og sliten med en fin hodepine. Det er rart hvordan dette var totalt fraværende hele dagen mens vi var i fiskemodus. Det ble et lite kurs i hurtig-filetering på kaien, og jeg var så heldig å få med meg all fisken hjem siden de andre har fulle frysere. Nå blir det bakt lange til middag i kveld, og så blir det både brosme og lyr de neste dagene. Jeg har nok ikke helt kommet ned etter opplevelsen i går. Det er faktisk litt sånn tåre i øyekroken for det var så perfekt. Været, selskapet, naturen og opplevelsene. En må ikke ta sånne ting for gitt. Jeg klarte også å lære en ting eller to om fiske som jeg tar med meg videre. Og ikke minst fikk jeg langen jeg drømte om, og fiske-forbannelsen ble opphevet. Og jeg kan vel nesten ikke rose Kristian og Christer nok for at jeg fikk en så enkel, hyggelig og tilrettelagt start på havfiske livet heller. Dette er en dag jeg kommer til å huske veldig veldig lenge! (vurderte å skrive lange)

For rundt to tusen år siden tasset det rundt en fyr som liksom kunne utføre mirakler, men er det noen av disse mirakuluse tingene som gjenstår nå? Å neida, Derimot kulturen han primært tasset rundt i som bestod av vanlige dødelige fant på mye rart, hvor svært mye har overlevd til i dag. De fant f.eks på hvordan man skulle frakte levende fisk over havet og langt inn på land, og dermed kunne servere den fersk mange uker etter at den var fanget. Men som vanlig er det ikke det jeg introduserer med som jeg skal snakke om. Disse romerne hadde sine ideer, og en av dem var at når en hærfører eller keiser kom tilbake til Roma og hadde en triumfmarsj gjennom byen skulle det stå en fyr bak han og hviske Memento Mori inn i ørene på han med jevne mellomrom. Det betyr husk at du skal dø. Tanken var vel at han ikke skulle bli for kjepphøy, og ser man på historien funka ikke dette noe særlig. Men uansett ble nå uttrykket stående. Jeg fylte 27 år nylig, og det var en alder som passet meg, så det har jeg vært i snart 20 år, og hele tiden har jeg vært udødelig, og i mangt et tilfelle, kjepphøy som en romersk imperator. Men plutselig fant kroppen min ut at den ikke ville være 27 lengre. Vel ikke så fryktelig plutselig egentlig, men enden på visa var at jeg skulle teste ut å leve glutenfritt en stund. Til informasjon er gluten den tingen i korn som gjør at bakevarer hever seg og blir smakfulle, og er derfor i all fastfood og sånt. Og det er masse gluten i øl! Ølgylt uten øl? Hvordan skulle dette gå? Joda, det finnes mange typer glutenfrie øl, og felles for dem alle er at de ikke smaker som øl. Etter å ha gått noen dager uten mat var det så jeg både kunne se og høre fyren som stod bak meg og godtet seg mens han sa Memento Mori. Vel, det var bare å bite i det sure eplet, som jeg forøvrig er allergisk mot, og ta veien innom polet og helsehyllene i butikkene, og etter noen feilskjær var jeg glutenfri. Og det hjalp. Neste trinn var da å få dette bekreftet. Hvilket betyr å pakke meg full av gluten igjen i en måned for å så ta en vevsprøve. Jeg kunne ikke helt skjønne hvorfor ikke det kunne vært gjort før uten-glutenperioden. Nå er jeg to dager unna denne prøven, og det har vært en prøvelse å gå en måned og stappe i meg ting jeg vet jeg vil reagere på. Torsdag hadde jeg mage som de gamle afrikabarnportrettene, og verk og lukt overalt, og lot dermed være å dra på jobb. Fredag var det enda verre, men da slo det meg at jeg jo ikke trenger å sitte hjemme og ha det jæv+++. Værmeldingen var nå så som så, og jeg har fisket som en fjott i det siste, så jeg fant ut at her måtte jeg drite i all seriøsitet og dra på en type fisking som bare er gøy. Og helst ikke så slitsom. Jeg tok sykkelen og småstenger fatt og kom meg ut på kvarven. Her ute finnes det store langer, svarthå, ål og mye annet rart, men også en fin leppefisk bestand. Gjett hva jeg er på jakt etter? Sommerstid står leppene klint inni bryggekanten, men nå måtte jeg leite litt for å finne rette dybden. Jeg hadde ventet å finne dem på ca 20 meter, men der var de ikke, derimot på 12-13 begynte det å nappe, og ikke lenge etter kom denne karen opp. 105,6 gram og et gledelig gjensyn. Og endelig en art jeg faktisk fisket etter. Denne fisken var egentlig nok til at turen var vellykket men dette var gøy, og jeg hadde det digg inni fjellduken, så jeg måtte ha flere fisk. og de var villige de. 265 gram 205 gram måkemat (den var ikke rask nok med å komme seg ned i vannet) 665 gram Hvittingen hoppet av i lufta, og bortsett fra at jeg ikke fikk tatt bilde av den var det helt greit. Men så tok vind og strøm seg opp, og det ble vanskelig å legge agnet på rett plass, og da dominerte disse. De er en pest og en plage, men allikavel er de jo kitt vakre når de er i slik flott kondisjon.Den største var 117 gram. Noe som gjorde det morsomt å fiske disse var at det var noe som jevnlig jafset dem i seg mens jeg hadde de på kroken. Typisk lyroppførsel, men de ville ikke opp. Så forsvant plutselig all utsikt, og jeg krøp godt inn i duken med røyk og kaffe og filosoferte litt. Greit nok at jeg ikke er 27 år lengre, og at kroppen skranter litt, og at jeg ikke er udødelig lengre, og er totalt jinxet på havmus og lysing, men moro kan jeg fremdeles ha. Sykkelturen hjem i pøsregnet var ikke så morsom da.

Skulle utpå en tur i dag og reise kjerringa, men ble litt antiklimaks da jeg kom til båten og så at bensinmåleren var 3mm unna tom tank så ble en meget kort tur. Lite fisk på loddet rett ved kaia, men fikk til slutt landet en sprek 3,5 kilos skrei. Godt å ha årets første i båten

Som enhver anstendig superskurk har Mr Igor også en hvit katt, og han sendte den for å spionere på meg. Nå ligger jeg jo greit an til å faktisk redde verden, men for sikkerhets skyld bestemte jeg meg for å bestikke spionen. Den var litt skeptisk først. En skarve sypike var vel litt i minste laget? Men sult overvinner det meste av tvil. Ps Sypike 11 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Røye 6 Lake 7 Bergnebb 1 Berggylt 2 Totalt 33

Plutselig hadde jeg en lørdag helt blottet for familiære forpliktelser. Planen var å jobbe samt kanskje rydde litt i kåken. Men når jeg hadde en hel lørdag «fri» og det var meldt sol og blå himmel, kunne jeg rett og slett ikke tilbringe hele dagen inne. I så fall ville jeg for all fremtid frasi meg retten l å klage over at jeg aldri får tid til tur. Det var imidlertid en åpenbar logistikkutfordring. Kona hadde tatt bilen. Det betydde at turvirksomhet måtte planlegges med kollektivtilbud (og jeg er Inge stor fan av å reise kollektivt …). I tillegg skulle jeg svi av noen timer, og ikke en hel dag. Følgende ble vurdert; Bogstad («stor» abbor og smågjedde), Øyungen (røye) og Malmøya (sjøørret). Til Malmøya var også sykkel et alternativ, men i og med at det ikke var så mange dagene siden jeg leste på nett at folk gikk på skøyter på Paddehavet, droppet jeg Malmøya av is-frykt. Valget ble Øyungen, mitt «nærvann». Dvs buss til Nydalen og Maridalsbussen til Skar. Der ifra på ski opp og inn på vannet. Kort oppsummert så var det 6 varmegrader, nesten vindstille og blå himmel. Jakke og votter kom aldri ut av sekken og lua hang for det meste på boret. Det hadde snødd tett i Oslo før helgen, og jeg fryktet det var mye snø på isen. Men med ski kommer man seg alltids frem uansett. Det lå rundt 40 cm med snø og isen var minst 50 cm. Heldigvis var det intet overvann. Et realistisk mål for slike turer tilsier at alt over null fisk er bra. I går innfridde dette. En røye og en abbor lot seg lure på den tiden jeg satt i sola. Begge ble spist til kvelds.

Om det kan funke som trøstetur for de i nærheten går jeg ut fra vikerøysundet i morgen mot Svenner og kan ha med inntil 2-3 ekstra. Avmarsj ca 1700. ikke noe råflott tur, skal pilke og meite litt matfisk og agn, men er åpen for innfall. Mange muligheter her. Båt er 18 fot med motorguide og solid ekkolodd.

Antar jeg også er en av de gamle traverne, og meg bekjent den eneste aktive, eller i hvert fall raskeste, moderatoren. Innrømmer lett at jeg sjelden er inne, men blir ofte værende igjen etter å ha ordnet med rapportert innhold, og finner stadig noe å lese på. Fortsatt tusen takk til dere som rapporterer spam, reklame og annet som ikke hører hjemme her.

Nei, dra meg nå baklengs inn i fuglekassa; som en tilårskommen ungkar fra Flåklypa ville uttrykt det. Borte i en bitteliten bukt, under noen greiner, hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu… Kjørte forbi Årungen på morgenkvisten - på vei til matbutikken - da jeg så aktivitet og jag i overflata så jeg svingte ut i «grøfta», rasket ut 2 stenger fra bak i bilen og fortet meg ned til vannkanten (ble tutet på også gitt?!). Aktiviteten døde raskt ut uten noe suksess, men byttet til gjeddestanga og sendte ett siste kast inn under noen trær på grunna før planlagt retur til bilen. Nedslaget traff bunn, men et løft, 2 sveivetak og ett knyks - også beit det på noe voldsomt i enden av snøret, og kort etter raste det meter på meter med sene av snella. Stor-gjedde på gang! Igjen!! Dette var ingen slappfisk (pun intended) og det tok litt tid før jeg kunne lande en 109 cm gjedde, og andre +10 kg for året var et faktum!! Da var det ikke fritt for at det kom en tåre i øyekroken.

Tok én time ute med stanga nå som sola var på hell - bedre enn å sitte inne å se på TV, spør du meg. Testet å kaste litt med ulike typer wobblere, men det fungerte heller dårlig med de nye bremsene i snella. Da jeg var lei av "kråkereir" ble det å bytte til jig igjen med samme oppskrift som tidligere; lange kast, langsom(!) skraping avbrutt av små hopp og pauser på bunnen. Denne gangen trodde jeg faktisk at jeg satt fast i bunnen et øyeblikk - til "bunnen" begynte å røre på seg. Samtidig blir jeg stadig overrasket over hvor likt større abbor oppfører seg gjedde, og - for den saks skyld - hvor likt små gjedder oppfører seg abbor. Som forrige gang skar fisken ut til siden med få og kraftige kast på hodet. Etter å ha gått dypt en stund kom den plutselig opp og rett mot meg for så å skjære ut til siden og ned mot bunnen igjen. Vel oppe på land målte vi fisken til +40cm/+1kg - det var nr. 2 i år, og med det er vel lista lagt (i Årungen)!

Fine sluker, og veldig morro å få fisk på hjemmelaget. Jeg lager litt gjennomløpssluker i tinn, i hovedsak til sjøørret. Det er stort sett om vinteren jeg har gjort dette. Veldig lærerikt og ikke helt lett å få de til å gå som man vil i vannet. Disse er rundt 16 gram og har fungert veldig greit: